Unge som henger konstant i puppen

[Gjest venn]

Kusina har en unge på tre mnd. Siden fødselen har ungen sovet i foreldrenes seng, får pupp en gang i timen om natta og oftere om dagen, blir båret/sitter på fanget hele tiden.

Følgelig nekter ungen å ligge i bag/egen seng, og protesterer om han blir lagt på gulvet eller i stol.

Ungen må jo være utslitt og overstimulert: Han spiser jo aldri ordentlig; et par sug og sovner han og sover med puppen i munnen til han våkner og tar et par sug til. Han får ikke fred til å sove skikkelig i og med at han har folk rundt seg hele tiden og blir båret rundt kontinuerlig.

Og jeg overdriver ikke i det hele tatt - det er virkelig så ille som det her. Kusina mi er utslitt og vet ikke hva hun skal gjøre. Jeg sier hun skal legge fra seg ungen og la han grine til han sovner, gi han pupp i faste intervaller og til faste tider - kort sagt oppdra han en smule og ikke la ungen ha hele styringa som nå.

Jeg har ikke barn, men dette kan da ikke være normalt?

[Gjest porselen]

Kusinen din trenger hjelp, ikke kritikk. Ut fra det jeg leser minner det mistenkelig om meg og min førstefødte. Jeg var så hardmelket at ungen ble utslitt før han ble mett, og ofte sovnet han ved puppen for å mase etter mat igjen en times tid senere. Urolig hele natten, og det hjalp ikke på mengden melk å amme hyppig heller. Jeg måtte gå over til morsmelkerstatning

og det var som å få et nytt liv og med en unge som endelig var tilfreds.

Men hvor er faren til barnet, kan ikke han ta den verste støyten en periode? For når ungen er sammen med mor hele tiden så lukter den maten og da vil den selvfølgelig ha pupp hele tiden. La far ta seg av leggingen til kvelden en periode, la han ta seg av uroligheten på natten en periode. Argument mot dette er sikkert at han må jobbe, men jeg tror det er verdt slitet i 14 dager både for barnet og foreldrene at han tar seg tid til dette.

Og få henne til å prate med helsesøster, hvis ungen ikke legger på seg og er urolig pga. sult så gi barnet morsmelkserstatning. Det trenger ikke å være et nederlag å ikke klare å amme barnet sitt, hovedsaken er at barnet blir mett og mor avslappet. Og da blir også far fornøyd, for da har mor også ork til han.

Hva som er normalt varierer fra barn til barn, det hjelper ikke en nybakt mor at andre kritiserer henne for å oppdra babyen dårlig osv. Er du en god kusine så kan du kanskje hjelpe henne i stedet for å kritisere?

[Gjest Anonymous]

Jeg kritiserte henne ikke - jeg svarte henne da hun selv sa hun var veldig sliten og svært gjerne skulle hatt tid til seg selv, å gjøre ting på egenhånd.

Såvidt jeg vet har hun masse melk og det er ikke noe problem å få den ut - tror bare ikke ungen har lært å spise seg mett i og med at han får pupp hele tiden.

Faren tror jeg er årsaken til det hele: Han holder ungen når den er blid og fornøyd og så snart ungen viser antydning til misnøye overleverer han ungen til mor med beskjed om at baby vil ha pupp...

Har sagt til henne at jeg kan passe ungen og at det ikke gjør meg noe om den griner kontinuerlig - det blir jo bare for noen timer likevel og så kan hun få litt fri, men hun har enda ikke benyttet seg av det...

Syns det er sørgelig hele greia jeg - føler det er så lite som skal til for at hun kunne hatt det så mye mer hyggelig: En uke med grining og innarbeiding av rutiner for mating og soving så tror jeg det hadde ordnet seg. Tar jeg helt feil?

[Charmina]

Dette høres veldig slitsomt ut ja!

Jeg hadde ikke orket å ha det sånn iallefall. Tror det er viktig at barna får rutiner på ting helt fra de er nyfødt. Såklart må de få mat når de er sultne, men de må også lære seg til å sove andre steder en ved puppen eller i fanget! Jenta mi hyler også når jeg tar henne vekk fra puppen - men etter litt gråting så gir hun seg da. Og hun gråter også når jeg legger henne i egen seng men etter hvert har hun nå skjønt at det er der hun skal sove og gråter nesten ikke i det hele tatt lengre. Tror det er viktig å prøve å holde ut litt hyling - de gir seg som regel etter hvert! Og overstimulerte unger klarer jo pga av det ikke å sovne. Men som førstegangs mamma er det mye å forholde seg til, merker selv at det er mye lettere med andremann. Da vet man liksom at ting ordner seg.

[Polly Ester]

Hei venn

Dette minner veldig om da jeg også hadde nr 1. Han nektet å ta flaske og skulle bare ha pupp hele tiden. Jeg bodde hjemme på den tiden, så det var alltid noen rundt han som kunne bære på han, kose med han, leke med han osv. Og pupp hele tiden - føltes det som...

Jeg lot han holde på, jeg... for det var ingen rundt meg som sa at jeg kunne få skikk på han ved å la han gråte litt, og jeg var livredd for at han skulle gråte sånn at de andre ble lei av barnegråt...

Men, jeg syns du har fått gode råd her. Det virker som du bryr deg, så jeg hadde mast litt mer om å få avlaste moren. Bare ta med deg ungen på tur en dag du er på besøk, f.eks...

Kanskje mor kan pumpe seg slik at pappa kan gi flaske også - så lærer faren at det ikke er "farlig" med baby som ikke ler og smiler hele tiden...

[Gjest Anonymous]

Takk for gode råd! Har tenkt å be henne med på "jentefilmer" på kino og slikt - da slår jeg to fluer i en smekk; hun kommer seg ut uten ungen og faren får tatt sin del av ungestellet (for hun har pumpe og alt det der, men faren får dilla om han blir sittende med den grinende ungen, men det må han bare lære seg). Jeg må bare vente på lønning for jeg er blakk nå...

Inviterte henne til meg i morgen. Da blir vel ungen med, men det så ut som hun kunne trenge å komme seg vekk fra hus og hjem litt.

Hvis hun kommer inn på soving og amming så forsetter jeg å si hva jeg mener om saken - at ungen er alt for bortskjemt (men skal prøve å ordlegge meg litt snillere).

[Polly Ester]

Jeg syns ordet 'bortskjemt' blir feil når det er snakk om en baby på 3 mnd - men det kan være vi har likt syn på det, at det bare er flisespikking av ord her...

Om hun kommmer til deg i morgen, så kan du jo "beordre" henne i seng og så ta med deg ungen en tur - det er visst meldt flottanes vær i hele sør-norge i morgen (hvis du holder til her, da...)

Du får nok ikke oppdratt ungen i løpet av morgendagen, men kanskje moren får slappet av litt i noen timer ihvertfall...

Og det med kino var en god idé... :-)

[Varja]

Har sagt til henne at jeg kan passe ungen og at det ikke gjør meg noe om den griner kontinuerlig - det blir jo bare for noen timer likevel og så kan hun få litt fri, men hun har enda ikke benyttet seg av det...

Syns det er sørgelig hele greia jeg - føler det er så lite som skal til for at hun kunne hatt det så mye mer hyggelig: En uke med grining og innarbeiding av rutiner for mating og soving så tror jeg det hadde ordnet seg. Tar jeg helt feil?

Jeg tror nok du tar feil ja! En unge på 3 måneder skal ikke legges bort til å grine! Absolutt ikke! Det er ikke bra at barnet må ha mat hver time, men det er bedre moren snakker med helsestasjonen og får noen råd. Der vil de sannsynligvis si at det er bedre å gi mat for eksempel hver 3-4 time og så forsøke å trøste ungen på annen måte i mellom måltidene. Kanskje pappaen kan gjøre en ekstra innsats her noen dager. Ikke alltid at gråt betyr at babyen er sulten. En smokk kunne kanskje også være en god ide.

Mødre med bittesmå barn er veldig sårbare. Hvis noen hadde sagt til meg at jeg skulle la barnet mitt ligge og grine eller tilbudt seg å passe henne noen timer mens hun gråt kontinuerlig er jeg redd jeg ville blitt fryktelig lei meg og prøvd å unngå vedkommende mest mulig. Man blir så uendelig glad for den lille og vet ikke hva godt man kan gjøre for ham/henne (og dette har ingenting med å skjemme bort å gjøre) at man rett og slett ikke tåler å høre sånt.

Datteren min er over et år nå, og hun har aldri ligget og grått. Likevel er hun en trygg og glad unge og vi har fine kveldsrutiner. Hun sovner nesten på slaget 19 hver eneste dag. Noen ganger kan hun gråte ca 30 sekunder når jeg går ut av rommet, men varer det mer enn 2 min (det skjer svært sjelden) går jeg alltid inn og tar henne opp igjen. Dette går helt fint.

[Gjest Anonymous]

Mener ikke at hun skal la ungen å grine i evigheter, men at det går an å la den grine litt (det sier du jo selv Varja) - slik det er nå blir ungen, om han mot formodning i øyeblikket ikke blir holdt, plukket opp bare det kommer et lite klynk. Og hun sier jo selv at hun er utslitt og kjempelei.

Og når jeg snakker med henne ordlegger jeg meg temmelig anderledes enn her: Kanskje du kunne prøvd å mate til faste tider slik at han spiser mer om gangen, så trenger han ikke pupp så ofte? Og kanskje det kan gå an å legge han i egen seng og om han griner og protesterer kan man prøve å roe han ved å sitte ved siden av og småprate/synge litt og se om det hjelper?

Først tilbydde jeg bare å passe ungen. Så sa hun at gjerne det, men det var ikke noe morsomt å slite ut andre om han gårt hele tiden - da sa jeg at om han gråt hele tiden så gjorde ikke det noe og at jeg og samboern da kunne bytte på å bære rundt og at det kun er for noen timer uansett og hun kunne hvilt seg/gjort noe uten unge.

Vil føye til at selv om jeg ikke har unger selv så har jeg passet veldig mange småtroll, vi har hatt fosterunger hjemme og vært avlastningshjem for flere unger og jeg har jobbet i barnehage,så jeg tror jeg har bittelitt peiling på unger uten å være noe ekspert.

Jeg vet at nybakte mødre er kjempesårbare - men når hun klager og spør hva hun skal gjøre må man da svare vel? Eller blir det også feil?

[Polly Ester]

Jeg har hatt to unger som har vært veldig grinete. Og faren hørte aldri griningen og jeg var ikke tøff nok til å bare legge ungen i armene hans. Da visste jeg at ungen bare kom til å ligge i armene hans og grine.

Jeg var kjempetakknemlig da farmor kom og avlastet litt. Og hun syntes også at det var veldig koselig å være sammen med barnebarnet, så da slo vi to fluer i en smekk - egentlig tre - for jeg fikk slappe av, hun fikk være sammen med gullungen sin og ungen fikk bysse og kose med en opplagt farmor...

Hvis en sliten småbarnsmor spør om råd, så svarer man selvfølgelig hva man syns er riktig å gjøre. Og et lite barn på tre mnd er for lite til å oppdras, syns jeg - men det tar ikke skade av å grine noen minutter.

[Gjest Anonymous]

Kusina mi kom på besøk i dag - uten ungen - og vi hadde det riktig koselig! Hun var i strålende humør og fortalte at ungen hadde sovet på eget rom for første gang og at hun hadde måttet amme han bare en gang

Så da var jeg ikke helt på viddene likevel! Takk for gode råd!

[Varja]

Mener ikke at hun skal la ungen å grine i evigheter' date=' men at det går an å la den grine litt (det sier du jo selv Varja) - slik det er nå blir ungen, om han mot formodning i øyeblikket ikke blir holdt, plukket opp bare det kommer et lite klynk. [/quote']

Ser at det gikk bra til slutt og debatten egentlig er avsluttet, men kunne ikke la vær å svare på dette. Jeg begynte jo ikke med å legge henne på denne måten før hun var 9-10 måneder (da sluttet jeg å amme). Før det var jeg akkurat som kusina di. Hvorfor jeg skrev dette var for å vise at det kan gå helt fint med leggerutiner seinere når barnet er stort nok, selvom man tillater seg å "skjemme det bort" når det er lite.

[Gjest Anonymous]

Ser at det gikk bra til slutt og debatten egentlig er avsluttet, men kunne ikke la vær å svare på dette. Jeg begynte jo ikke med å legge henne på denne måten før hun var 9-10 måneder (da sluttet jeg å amme). Før det var jeg akkurat som kusina di. Hvorfor jeg skrev dette var for å vise at det kan gå helt fint med leggerutiner seinere når barnet er stort nok, selvom man tillater seg å "skjemme det bort" når det er lite.

Dumt av meg å bruke begrepet bortskjemt, men det er mye kortere å skrive enn "å prøve å bygge opp litt rutiner på mating og soving", hvilke var det jeg rådet henne til - et par netter sov ungen i egen seng inne hos dem, men helsestasjonen rådet henne til å legge han på eget rom pga at han da ikke kjenner lukten av melk og sover roligere. Og hvis det fortsetter å gå like strålende får ungen en opplagt og blid mor og alle sammen får det mye bedre