Frisører og andre som jobber fysisk tett på kunder

[AnonymBruker]

Min jobb innebærer fysisk nærkontakt med kundene mine, og når de først bruker min tjeneste, tilbringer vi fort en time eller to sammen. Har mange faste kunder, og man blir relativt godt kjent med mange av dem. Stort sett er det veldig hyggelig.

Så har jeg en kunde som har en funksjonshemming som gjør at han ikke har de samme sosiale antennene som andre. Er ellers høytfungerende, det går ikke an å se på ham at han er funksjonshemmet, ham kommer bare over som litt spesiell. Han syns vi ble bestevenner umiddelbart, etter en ti sekunders konsultasjon. Han sendte meg lange brev pr SMS, både relevante spm ift mine tjenester, og helt fjerne ting som føltes invaderende og helt feil å dele med meg. Ikke noe seksuelt, bare ting han tenkte på, hva han hadde gjort den dagen, etc. Jeg prøvde å svare profesjonelt på det som hadde med meg å gjøre, og ignorerte resten. Til slutt skrev han noe om at vi var så gode venner, og at jeg betydde mye for ham. Da skrev jeg en skarp melding tilbake og sa at vi IKKE var venner, og at han måtte holde seg til det som hadde med min jobb å gjøre. Han hadde enda ikke bestilt en eneste time, kun sendt en mengde SMS

Så begynte han å booke avtaler, så jeg kunne ikke holde det mot ham at han aldri opprettet et reelt kundeforhold. Han har vært her tre, fire ganger, over en periode på halvannet år, men det er alltid HAUGEVIS av kommunikasjon i forkant. Svarer jeg ikke på SMS, kommer han innom jobben min. Han "gjør" aldri noe helt galt, men han er en enorm energilekkasje, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Og selv om han aldri går helt over streken, vet jeg at han tenker på "forholdet vårt" på en måte som jeg syns er ubehagelig, dette pga ting han skriver og sier. Jeg møtte ham bl.a tilfeldig en gang da jeg var sammen med mannen min, og da lurte han senere på om jeg hadde "fått noen problemer" på grunn av det. Altså, hva!? Vi passerte hverandre og sa hei, liksom! Han tror jeg gleder meg voldsomt til avtalene våre, og om han må utsette timen sin er det alltid masse forsikringer om "slapp helt av, jeg kommer alltid til deg, du skal ikke miste meg som kunde, du kjenner meg, etc" Blir gal av det!

Jeg vet jo hva jeg må gjøre om jeg ikke vil ha ham som kunde, bare si fra at han ikke får komme mer. Men jeg er usikker på hvor mye jeg skal "tåle" fra en person som ikke kan noe for hvordan han er? Hvordan ville dere taklet en slik situasjon?

Anonymkode: baa25...4c6

[Trikken]

Jeg ville sagt tidlig at han var velkommen til å booke time som kunde. Men kontakt utover kundeforholdet ville være uprofesjonelt. Ville ikke svart på private sms, dere har vel en butikktelefon? 

Når du føler slik du gjør har det gått for langt. Han har vel funnet en kvinne som er hyggelig og viser interesse i hans øyne. Er selvfølgelig synd han ikke har disse antennene, men er typisk kvinnesyndromet. Du må gjøre det som føles rett for deg, om dette gjør at du ikke trives på din arb plass må du gjøre noe. Har du tatt det opp med din leder?

[AnonymBruker]

Jobber med mennesker som er slik. Må ha veldig klare rettningslinjer og aldri bryte de. Helt innafor å si at han ikke lengre kan være kunde hos deg og at han skal slutte med sms. Mest sannsynlig har han tjenester/bor i omsorgsbolig der det er et personal som skal følge han opp. Er også greit å ta en telefon dit slik de også kan ta en prat med han. Har så klart fått mange slike telefoner, og måtte snakke med brukere flere ganger om at de ikke kan holde på slik. Men de går bare videre til neste person/bedrift og får jo det de er ute etter en liten stund. Og har ikke kapasitet til selv å innse de er litt vel mye. 

Blir sjeldent eller aldri såre følelser hos de jeg jobber for, blir de litt såre går det fort over da de jo finner seg ny bestevenn.

Anonymkode: 5e4dc...a1e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Trikken skrev:

Jeg ville sagt tidlig at han var velkommen til å booke time som kunde. Men kontakt utover kundeforholdet ville være uprofesjonelt. Ville ikke svart på private sms, dere har vel en butikktelefon? 

Når du føler slik du gjør har det gått for langt. Han har vel funnet en kvinne som er hyggelig og viser interesse i hans øyne. Er selvfølgelig synd han ikke har disse antennene, men er typisk kvinnesyndromet. Du må gjøre det som føles rett for deg, om dette gjør at du ikke trives på din arb plass må du gjøre noe. Har du tatt det opp med din leder?

Jeg jobber alene, og har bare ett mobilnr. Jeg har aldri svart på de personlige SMSene, og tidlig i leksa sa jeg også at vi ikke var venner. Føler ikke det hjelper, jeg må jo være hyggelig når han er her som kunde. Men har sluttet å spørre hvordan det går, hva han driver med om dagene og sånt som jeg gjør med andre, for han tar jo ALT som et tegn på vårt "nære vennskap". Lar ham bare prate og svarer med smil og enstavelsesord, svarer ordentlig på det som har med tjenesten å gjøre.

Men ja, føler vel at det har fått gå for langt. Heldigvis er det et periodeproblem, han er ikke like på hele tiden.

Anonymkode: baa25...4c6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber med mennesker som er slik. Må ha veldig klare rettningslinjer og aldri bryte de. Helt innafor å si at han ikke lengre kan være kunde hos deg og at han skal slutte med sms. Mest sannsynlig har han tjenester/bor i omsorgsbolig der det er et personal som skal følge han opp. Er også greit å ta en telefon dit slik de også kan ta en prat med han. Har så klart fått mange slike telefoner, og måtte snakke med brukere flere ganger om at de ikke kan holde på slik. Men de går bare videre til neste person/bedrift og får jo det de er ute etter en liten stund. Og har ikke kapasitet til selv å innse de er litt vel mye. 

Blir sjeldent eller aldri såre følelser hos de jeg jobber for, blir de litt såre går det fort over da de jo finner seg ny bestevenn.

Anonymkode: 5e4dc...a1e

Tusen takk for innspill fra den siden, det var veldig hjelpsomt! Han bor i egen leilighet og styrer seg selv, han er som nevnt veldig høytfungerende. Han har en forelder som verge, så jeg har vurdert å ta det opp med vedkommende. Men kvier meg litt for det også, han er en voksen og selvstendig mann, liksom. Føles fryktelig rart å skulle "sladre" til foresatte. Men de har kanskje opplevd det før de også..

Anonymkode: baa25...4c6

[AnonymBruker]

Si at du ikke har lov å sende sms som ikke handler om timeavtale. 

Dersom han bestiller time ofte, hadde jeg sagt at man ikke fikk lov å klippe seg oftere enn 4 ganger i året, fordi det blir for mye klipping. 

Disse menneskene er som små barn i voksne kropper, og om du har vært rundt litt bortskjemte barn som du forsøker sette grenser for, så kan det være veldig vanskelig. Noen ganger må man bruke setninger som "har ikke lov" for at de skal forstå. 

Du kan ikke forvente at han skal forstå som en voksen, så du må forenkle reglene dine litt. Istedetfor å forsøke forklare han at han maser, så er det som regel enklere å si ting som at "du har ikke lov å sende sms som ikke handler om timebestilling" eller "det er ikke lov å klippe seg oftere enn hver tredje måned". 

Smiling fra din side vil for øvrig bli overtolket. I noen tilfeller må man være alvorlig og mutt

Anonymkode: 8f989...d2c

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt å sende ham over til noen andre fordi det var "fullt hos meg  i lang tid fremover". Dette hadde jeg ikke orket. Jeg hadde også sluttet å svare på sms. Det er begrenset hvor mange sms man trenger å sende for å bestille time.

Anonymkode: e39f8...012

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt ts! Og det må være spesielt vanskelig siden han faktisk er en kunde. Får meg til å tenle tilbake til når jeg jobbet i butikk på kjøpesenter, hvor en mann kom innom nærmest daglig. En sånn en som alle butikkene på senteret kjente til og som til tider var umulig å bli kvitt. Av og til kjøpe han noe (kanskje 1 gang per 20.gang han var innom..), men ellers stod han bare å skravlet sånn at vi ikke fikk gjort jobben vår! Han var ubehagelig uten at han strengt tatt gjorde noe galt...men menn uten sosiale antenner kan noen ganger opptre ganske skremmende. De forstår ikke at de går over grenser. Han hadde det feks med å ta på meg, gå inn i rom hvor kunder ikke har adgang og sånt. Og ga seg heller ikke når han fikk beskjed om å stoppe!! Hjalp ikke stort at sjefen vår mente at siden han av og til handlet der så måtte vi bare jatte med og finne oss i at han stod der å bare glodde på oss, og kroppskontakt var da bare koselig i følge min sjef..... Utrolig frustrerende

Anonymkode: 20632...b1f