Er jeg en dårlig venninne?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne. Eller det er bestevenninnen min. Har vært venner i 14 år. Veldig like på mange måter og ulike på mange måter. Venninnen min liker teater og sang. Hun spiller i en teatergruppe og har tatt et par sangtimer. For en stud tilbake snakket hun om at hun snart kom til å bli uføretrygdet. Jeg spurte henne om hvorfor, men hun var ikke helt sikker. Hun har fagbrev som helsefagarbeider og jobber noen 2-3 dager i uken. Hun begynte i tillegg å snakke om at hun gledet seg til å bli uføretrygdet for da kunne hun drive med noe hun virkelig elsker. Teater og sang og da skulle hun slutte i jobben sin for å prøve å bli skuespiller og sanger. Jeg prøver å være støttende, men det er veldig vanskelig for jeg tror helt ærlig ikke at hun vet hva det innebærer og at "drømmene" hennes er vannvittig urelistiske. På ungdomskolen fikk hun alt servert og alt hun pekte på. Hun liker heller ikke om jeg er uenig med henne for da sier hun bare at hun skal spørre søstra si og at hun kommer til å si det er fint eller bra det hun gjør.

 

Jeg vil jo ikke at hun skal bli skuffet når hun ikke kommer til å oppnå det hun vil. Men jeg har virkelig ingen anelse om hvordan jeg kan svare henne eller snakke med henne om det når hun sier til meg at hun skal spille "amatør"teater resten av livet. Burde jeg som hennes bestevenninne bare jatte med eller forsiktig si til henne at det er en fin hobby og at hun ikke kan leve av det? Jeg selv jobber og hun tror ikke det er hardt i det hele tatt. Hun tror jobben min også er en hobby for meg. På en måte er det det, men det er en realistisk jobb da.

 

Huff, føler meg så slem som tenker sånn som dette. Men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke at hun skal bli skuffet når hun ikke kan leve av det hun vil.

Anonymkode: 9d67d...b7a

[Gjest Bella_belle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne. Eller det er bestevenninnen min. Har vært venner i 14 år. Veldig like på mange måter og ulike på mange måter. Venninnen min liker teater og sang. Hun spiller i en teatergruppe og har tatt et par sangtimer. For en stud tilbake snakket hun om at hun snart kom til å bli uføretrygdet. Jeg spurte henne om hvorfor, men hun var ikke helt sikker. Hun har fagbrev som helsefagarbeider og jobber noen 2-3 dager i uken. Hun begynte i tillegg å snakke om at hun gledet seg til å bli uføretrygdet for da kunne hun drive med noe hun virkelig elsker. Teater og sang og da skulle hun slutte i jobben sin for å prøve å bli skuespiller og sanger. Jeg prøver å være støttende, men det er veldig vanskelig for jeg tror helt ærlig ikke at hun vet hva det innebærer og at "drømmene" hennes er vannvittig urelistiske. På ungdomskolen fikk hun alt servert og alt hun pekte på. Hun liker heller ikke om jeg er uenig med henne for da sier hun bare at hun skal spørre søstra si og at hun kommer til å si det er fint eller bra det hun gjør.

 

Jeg vil jo ikke at hun skal bli skuffet når hun ikke kommer til å oppnå det hun vil. Men jeg har virkelig ingen anelse om hvordan jeg kan svare henne eller snakke med henne om det når hun sier til meg at hun skal spille "amatør"teater resten av livet. Burde jeg som hennes bestevenninne bare jatte med eller forsiktig si til henne at det er en fin hobby og at hun ikke kan leve av det? Jeg selv jobber og hun tror ikke det er hardt i det hele tatt. Hun tror jobben min også er en hobby for meg. På en måte er det det, men det er en realistisk jobb da.

 

Huff, føler meg så slem som tenker sånn som dette. Men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke at hun skal bli skuffet når hun ikke kan leve av det hun vil.

Anonymkode: 9d67d...b7a

 

Må bare få legge til at hun er 25 år.

[Gjest Bella_belle]

Akkurat nå, Bella_belle skrev:

Må bare få legge til at hun er 25 år.

Mente 26... herreguuud. Hun har jo akuratt hatt bursdag!! 😂

[moroklompen]

3 minutter siden, Bella_belle skrev:

Må bare få legge til at hun er 25 år.

Hun prøver jo tydeligvis ikke å leve av det hvis hun prøver å bli uføretrygdet?! For meg virker det vel kanskje som at du innerst inne kanskje syntes det er vel tafatt at hun prøver å bli uføretrygdet og at du innerst inne tenker at det er mer fordi hun ikke «gidder» å jobbe enn at hun ikke kan når hun utrykker hva hun egentlig vil drive med. Om det er amatørteater hun vil drive med så sier det jo seg selv at dette ikke er en jobb men en hobby. Hadde hun ønsket å leve av det hadde hun jo ikke sagt at hun kommer til å bli uføretrygdet. Jeg hadde nok heller oppfordret henne til å ikke bli ufør og at hun aldri vil komme videre i livet på den måten pg heller prøve å studere noe eller finne en jobb hun brenner for. Med mindre hun er typen som har mange drømmer og ønsker men ingen ønsker om å jobbe for det.

Endret 4. juni 2018 av moroklompen

[Gjest Ingrid78]

Det virker på meg som hun skjuler den egentlige årsaken for å bli ufør når hun sier hun ikke vet riktig. Og fokus på teater osv er nok et skalkeskjul for å framstå som friskere enn hun er. Og alle har godt av en hobby, også de uføre

[Gjest Bella_belle]

1 minutt siden, Ingrid78 skrev:

Det virker på meg som hun skjuler den egentlige årsaken for å bli ufør når hun sier hun ikke vet riktig. Og fokus på teater osv er nok et skalkeskjul for å framstå som friskere enn hun er. Og alle har godt av en hobby, også de uføre

Nå vet jeg jo at hun har en diagnose. Hun har fortalt meg det. Men at hun kan si at hun gleder seg til å bli uføretrygdet.... tror ikke hun vet hva det innebærer egentlig

[I Grosny]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne. Eller det er bestevenninnen min. Har vært venner i 14 år. Veldig like på mange måter og ulike på mange måter. Venninnen min liker teater og sang. Hun spiller i en teatergruppe og har tatt et par sangtimer. For en stud tilbake snakket hun om at hun snart kom til å bli uføretrygdet. Jeg spurte henne om hvorfor, men hun var ikke helt sikker. Hun har fagbrev som helsefagarbeider og jobber noen 2-3 dager i uken.     Teater og sang og da skulle hun slutte i jobben sin for å prøve å bli skuespiller og sanger. Jeg prøver å være støttende, men det er veldig vanskelig for jeg tror helt ærlig ikke at hun vet hva det innebærer og at "drømmene" hennes er vannvittig urelistiske. På ungdomskolen fikk hun alt servert og alt hun pekte på. Hun liker heller ikke om jeg er uenig med henne for da sier hun bare at hun skal spørre søstra si og at hun kommer til å si det er fint eller bra det hun gjør.

  

Jeg vil jo ikke at hun skal bli skuffet når hun ikke kommer til å oppnå det hun vil. Men jeg har virkelig ingen anelse om hvordan jeg kan svare henne eller snakke med henne om det når hun sier til meg at hun skal spille "amatør"teater resten av livet. Burde jeg som hennes bestevenninne bare jatte med eller forsiktig si til henne at det er en fin hobby og at hun ikke kan leve av det? Jeg selv jobber og hun tror ikke det er hardt i det hele tatt. Hun tror jobben min også er en hobby for meg. På en måte er det det, men det er en realistisk jobb da.

 

Huff, føler meg så slem som tenker sånn som dette. Men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke at hun skal bli skuffet når hun ikke kan leve av det hun vil.

Anonymkode: 9d67d...b7a

  Det høres ut som om hun er ung, yngre enn 30. Å bli ufør såpass ung er tragisk, og hun velger å fokusere på det positive , nemlig å få full tid til sin hobby. Bra!  Hobbyen hennes er hobby, ikke levebrød. Hun lever av helsefag nå, og muligens uføretrygd snart. Gå og se på teaterstykkene, og fortsett med å være fullt ut på laget hennes. Hun trenger deg. 

[Gjest Ingrid78]

1 minutt siden, Bella_belle skrev:

Nå vet jeg jo at hun har en diagnose. Hun har fortalt meg det. Men at hun kan si at hun gleder seg til å bli uføretrygdet.... tror ikke hun vet hva det innebærer egentlig

Det kan være en måte å takle det på. En mestringsmekanisme. Og for en del så er det å endelig få ufør, en god ting fordi man da får ro og fred og energi til å overleve hverdagen 

[AnonymBruker]

Hvis hun er kronisk syk eller skadey og arbeidsufør er det jo bare fint hvis hun klarer å være med på amatør teater så hun har noe å drive med i livet et par timer i uka istedet for å sitte å råtne hjemme eller ende opp på puben fordi man kjeder seg sånn som ufør. 

Anonymkode: b6bdf...655

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Ingrid78 skrev:

Det kan være en måte å takle det på. En mestringsmekanisme. Og for en del så er det å endelig få ufør, en god ting fordi man da får ro og fred og energi til å overleve hverdagen 

This

Anonymkode: a3944...a3d