Hvordan bidra som best som "stemor"?

[couscous]

Samboer har et barn fra tidligere, som er hos oss en gang i uka og hver tredje helg - "standard opplegg". Jeg kommer veldig godt overens med barnet, og vi har det mye gøy sammen.

Jeg merker dog at jeg sliter litt med å innfinne meg i rollen som "ekstra", da jeg naturligvis er engasjert og vil det best for kiddo. Jeg har veldig annen bakgrunn enn både sambo og barnets mor, slik at min oppfatning av barnets situasjon er litt annerledes enn deres. Jeg har lenge fått høre at jeg overreagerer og at jeg ser ting som ikke er der, men nå har disse blitt plukket opp av "systemet" og vi må ta dem på alvor og han får endel "tvunget" oppfølging. Nå er utfordringen for meg å finne min plass i det hele, for jeg er ikke mor og hadde gjort en million ting annereledes hadde det bare vært opp til meg - men det er det ikke. samtidig så har mor(og far) endel utfordringer jeg ikke har, slik at jeg definitivt har endel å bidra med, men jeg holder tilbake for å ikke tråkke noen på tærne.

 

Hvor mye plass er det egentlig greit å ta?

[AnonymBruker]

Kiddo?

Anonymkode: 8f976...51c

[AnonymBruker]

Vanskelig, vanskelig -- jeg har det på samme måte. Nå har jeg bodd sammen med min samboer og hans datter i 6-7 mnd (50/50), og har ennå ikke helt funnet min plass. Dog er jeg bestemt på at dette også er mitt hjem, og der gjelder mine (og barnets fars) regler. Jeg gidder ikke sitte å prøve å være mest mulig lik eksen hans, jeg vil jo også føle meg hjemme og komfortabel i mitt eget hjem.

Men ja -- snakk med samboeren din om hans forventninger, da kanskje plukker du opp noen "pin-Points". Men husk at både han og barnet (kanskje?) ikke har noen forutsetninger om hvordan en ekstra skal fungere - så da har du en fordel der

Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: a645b...bc5

[Lycka]

Jeg er selv stemor og skjønner din utfordring. Vi ser gjerne ting litt annerledes enn foreldrene rett og slett fordi vi ikke er blendet av den samme betingelsesløse kjærligheten. 

Hvor engasjert du skal være og hva som er for mye må du og far finne ut av i fellesskap. Det finnes ingen fasit og alle familier er forskjellige.

Selv har jeg inntatt en slags "tanterolle" ovenfor mine stebarn. Jeg trøster, lytter, rettleder, gir råd hvis de spør, setter grenser når det trengs og gir forøvrig masse kjærlighet og oppmerksomhet. Oppdragelsen blander jeg meg fint lite i da jeg mener det er mors og fars oppgave.

Jeg forstår deg så inderlig godt når du sier at du selv ville gjort en million ting annerledes hvis det var opp til deg. Det er akkurat sånn det er å være stemor. Man må svelge kameler nesten hver eneste dag og nettopp derfor er ikke denne rollen for alle. Vi kvinner har en tendens til å ville for mye (selvfølgelig godt ment) og blande oss for mye. Det å kunne ta et skritt tilbake å tenke at dette faktisk ikke er mitt ansvar er veldig, veldig vanskelig og det har tatt meg år å lære.

Når det er sagt, ville jeg selvfølgelig tatt det opp med far hvis jeg mente noe var riv, ruskende galt eller jeg så ting som han ikke så. Hvis jeg var i din situasjon ville jeg selvfølgelig tilbudt min hjelp, men du må også akseptere at mor og far kanskje ikke vil ha den.

Velkommen til "stemorfamilien" og lykke til 😊

[stan]

Jeg vokste opp med to familier og to steforeldre. Begge steforeldrene tok rollen sin på alvor, og våget å være seg selv og overføre sine verdier. 

Som barn var det ikke noe problem å forholde seg til dette. At mye var forskjellig i de to familiene var i liten grad noe problem, det var forutsigbart og gav også et visst perspektiv senere i livet på hvordan foreldrerollen kan håndteres.

Steforeldrene her for meg ofte vært rollemodellen for meg selv som foreldre.

Det som jeg særlig lærte av de to er at man kommer langt med å snakke sammen, skjønne hva som skjer og hva andre tenker.

[couscous]

Tusen takk for gode svar!

Det har aldri vært en annen stemor inne i bildet, og jeg har egentlig ikke tenkt på at det kan være til min fordel - da skal jeg kanskje tørre å forme min egen rolle litt mer selv. Vi har ingen steforeldre i min nære eller utvida familie, så det er ingen rolle jeg har sett under oppveksten. Litt ukjent terreng rett og slett.

Samboer gir meg mye rom til å finne ut av ting med barnet, og jeg og barnet gjør egentlig ganske mange aktiviteter på egenhånd slik at det naturlig blir jeg som får forme landskapet vi går i. Jeg er vel egentlig mest var for å ikke gjøre det vanskelig eller ubekvemt for barnets mor, da vi desverre kom skjevt ut i starten. 

 

Vi får bare prøve oss frem, men tar gjerne i mot flere tips!

 

[Rotemor]

Jeg finner ofte at motivene for å «finne sin rolle» er suspekt. Man skal da bare være seg selv, ikke ha fokus på maktroller.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, couscous skrev:

Tusen takk for gode svar!

Det har aldri vært en annen stemor inne i bildet, og jeg har egentlig ikke tenkt på at det kan være til min fordel - da skal jeg kanskje tørre å forme min egen rolle litt mer selv. Vi har ingen steforeldre i min nære eller utvida familie, så det er ingen rolle jeg har sett under oppveksten. Litt ukjent terreng rett og slett.

Samboer gir meg mye rom til å finne ut av ting med barnet, og jeg og barnet gjør egentlig ganske mange aktiviteter på egenhånd slik at det naturlig blir jeg som får forme landskapet vi går i. Jeg er vel egentlig mest var for å ikke gjøre det vanskelig eller ubekvemt for barnets mor, da vi desverre kom skjevt ut i starten. 

 

Vi får bare prøve oss frem, men tar gjerne i mot flere tips!

 

Regel nr 1 (a) er å aldri si noe negativt om barnets mor til barnet, men prøv også å (b) snakk positivt om barnets mor til barnet. Da får barnet tillitt til deg som en som respekterer at barnet har en mor. Du trenger slett ikke belønne barnets mor med ting du er uenig i, men små små ting fungerer også! "så hyggelig at du og mammaen din dro på shopping sammen", "så snilt gjort av mammaen din å også kjøre *venninnen* din på trening" osv. Jeg har fått mye respons på slike ting, både fra barnets far, barnet, og det virker som jeg får det samme tilbake fra barnets mor nå også (hun snakker positivt om mine små ting til barnet).

Mitt tips er også å bli kjent med barnet, selv om dere ikke har så mye samvær bare dere to sammen. En interesse kan være en fin start - eksempelvis å sitte å male, dra å se på et ridestevne, se en film, kjøre en biltur sammen. En slik alenetid kan være starten på at du føler deg enda mer komfortabel i rollen

 

Anonymkode: a645b...bc5

[couscous]

4 minutter siden, Rotemor skrev:

Jeg finner ofte at motivene for å «finne sin rolle» er suspekt. Man skal da bare være seg selv, ikke ha fokus på maktroller.

Å være seg selv bevisst i en komplisert situasjon har jeg ikke tenkt på som suspekt, men heller en forutsetning for å få ting til å rulle og gå på best mulig måte for alle sammen. Det er jo kjempeflott dersom folk faller inn på riktig plass helt naturlig, men det er desverre ikke vår situasjon - vi må nok legge litt jobb i det.

[couscous]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regel nr 1 (a) er å aldri si noe negativt om barnets mor til barnet, men prøv også å (b) snakk positivt om barnets mor til barnet. Da får barnet tillitt til deg som en som respekterer at barnet har en mor. Du trenger slett ikke belønne barnets mor med ting du er uenig i, men små små ting fungerer også! "så hyggelig at du og mammaen din dro på shopping sammen", "så snilt gjort av mammaen din å også kjøre *venninnen* din på trening" osv. Jeg har fått mye respons på slike ting, både fra barnets far, barnet, og det virker som jeg får det samme tilbake fra barnets mor nå også (hun snakker positivt om mine små ting til barnet).

Mitt tips er også å bli kjent med barnet, selv om dere ikke har så mye samvær bare dere to sammen. En interesse kan være en fin start - eksempelvis å sitte å male, dra å se på et ridestevne, se en film, kjøre en biltur sammen. En slik alenetid kan være starten på at du føler deg enda mer komfortabel i rollen

 

Anonymkode: a645b...bc5

Takk for tips! Jeg har sålangt ungått å snakke om mor på tomannshånd(sikkert fordi jeg er redd for å si noe feil), men vi snakker naturligvis endel om mor og alle øvrige familiemedlemmer når både jeg, sambo og kiddo er sammen. Det føles litt tryggere at han bestemmer retningen på samtalen der enn så lenge, men jeg må kanskje våge meg!

[Lycka]

11 minutter siden, couscous skrev:

Takk for tips! Jeg har sålangt ungått å snakke om mor på tomannshånd(sikkert fordi jeg er redd for å si noe feil), men vi snakker naturligvis endel om mor og alle øvrige familiemedlemmer når både jeg, sambo og kiddo er sammen. Det føles litt tryggere at han bestemmer retningen på samtalen der enn så lenge, men jeg må kanskje våge meg!

Tror ikke du skal være så redd akkurat det. Så lenge du ikke snakker negativt om mor går det helt fint. Mine stebarn snakker til meg om mamma ofte, jeg lytter og spør spørsmål tilbake for å vise at jeg et interessert i den delen av deres liv som foregår hos henne også. Synes ikke at det skal være noe unaturlig eller at de skal føle at de ikke kan snakke om mamma hos oss.

[Rotemor]

35 minutter siden, couscous skrev:

Takk for tips! Jeg har sålangt ungått å snakke om mor på tomannshånd(sikkert fordi jeg er redd for å si noe feil), men vi snakker naturligvis endel om mor og alle øvrige familiemedlemmer når både jeg, sambo og kiddo er sammen. Det føles litt tryggere at han bestemmer retningen på samtalen der enn så lenge, men jeg må kanskje våge meg!

Du må kanskje våge hva? Å snakke om mor? Hvorfor det? Hvilken motiver legger du til grunn for at det er viktig at dere to snakker om mot alene?

Det forrige poenget mitt understrekes her.

Endret 4. juni 2018 av Rotemor

[AnonymBruker]

30 minutter siden, couscous skrev:

Takk for tips! Jeg har sålangt ungått å snakke om mor på tomannshånd(sikkert fordi jeg er redd for å si noe feil), men vi snakker naturligvis endel om mor og alle øvrige familiemedlemmer når både jeg, sambo og kiddo er sammen. Det føles litt tryggere at han bestemmer retningen på samtalen der enn så lenge, men jeg må kanskje våge meg!

Du, bare så du vet det: "Kiddo" er en (eventuell) tiltaleform. Altså: Man omtaler ikke noen som kiddo, man kan eventuelt tiltale dem som det. (Bare nevner det, siden du virker opptatt av å påpeke at du har mer kulturell kapital enn foreldrene). Sorry.

Anonymkode: 8f976...51c

[couscous]

18 minutter siden, Rotemor skrev:

Du må kanskje våge hva? Å snakke om mor? Hvorfor det? Hvilken motiver legger du til grunn for at det er viktig at dere to snakker om mot alene?

Det forrige poenget mitt understrekes her.

Nå pirker du hardt her

Våge å svare på spørsmål om familiesituasjonen på egenhånd, uten å være redd for å trå feil. Det er naturligvis mange sider av denne saken jeg ikke disher ut her, men jeg har til nå trådd veldig forsiktig rundt mor og øvrig familie. Motivet vil jo være at det skal føles trygt for ham å snakke om ting.

 

 

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, bare så du vet det: "Kiddo" er en (eventuell) tiltaleform. Altså: Man omtaler ikke noen som kiddo, man kan eventuelt tiltale dem som det. (Bare nevner det, siden du virker opptatt av å påpeke at du har mer kulturell kapital enn foreldrene). Sorry.

Anonymkode: 8f976...51c

Han har nettopp begynt å lære engelsk, har hengt seg opp at han er et barn/a kid, derav kallenavnet "kiddo" akkurat nå. det har ingenting å gjøre med at noen har mer kulturell kapital enn andre.

[Rotemor]

1 time siden, couscous skrev:

Nå pirker du hardt her

Våge å svare på spørsmål om familiesituasjonen på egenhånd, uten å være redd for å trå feil. Det er naturligvis mange sider av denne saken jeg ikke disher ut her, men jeg har til nå trådd veldig forsiktig rundt mor og øvrig familie. Motivet vil jo være at det skal føles trygt for ham å snakke om ting.

 

 

Han har nettopp begynt å lære engelsk, har hengt seg opp at han er et barn/a kid, derav kallenavnet "kiddo" akkurat nå. det har ingenting å gjøre med at noen har mer kulturell kapital enn andre.

Vanskelige ting ved familiesituasjonen trenger du aldri ta initiativ til. Du må være varsom og diplomatisk i det du henviser tilbake til far og mor. Du skal ikke gi råd og blande deg innni det overfor barnet. Det er utenfor din rolle og det er vel nettopp slikt du lurer på.

Ja, jeg pirker hardt  Jeg gjør det i den hensikt å fremprovosere kritisk tankegang ift situasjonen. Du har, dessverre, understreket mitt viktige poeng i første innlegg. Men jeg er ikke i tvil om at du mener det godt, så du får ha det i bakhode når jeg maler fanden på veggen for deg;) 

Endret 4. juni 2018 av Rotemor