Ble 100% sykemeldt idag og reagerte med å føle meg mislykket

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 35 nå og hadde kun et par uker igjen før jeg skulle ut i permisjon uansett. Har vært 50% sykemeldt siden uke 30 med vonde kynnere, men da jeg i helgen begynte å slite med å puste, så stjerner, kvalme og slet med søvnen så jeg ingen andre råd enn å ringe legen. Ble 100% sykemeldt på dagen ut svangerskapet.

Jeg ble veldig lei meg. Jeg vet jo det er det beste, for jeg tør nesten ikke kjøre bil lengre eller gå rundt alene siden jeg er redd for å svime av. Hadde en episode for litt siden hvor jeg i denne skrekkvarmen begynte å hyperventilere og ble dårlig midt i offentligheten. Ingen hjelp å få fra andre, som bare gikk forbi meg og så rart på meg. 🙄

Uansett.. jeg har aldri vært sykemeldt før jeg ble gravid. Føler et slags nederlag. Sykemeldinger er så stigmatisert og jeg føler de burde vært forbeholdt de som virkelig er syke. Jeg sliter med å godta at jeg ikke klarer å "fullføre" uten problemer, selv om jeg vet at dette ikke handler om meg, men babyens beste. Spesielt når jeg sliter med pusten. Hvorfor føler jeg det slik? Har noen andre følt dette?

Anonymkode: f59cf...d88

[AnonymBruker]

Synes du skal prøve å legge fra deg de tankene, du ER jo dårlig. Det er lege som har sykemeldt deg, fordi det er riktig. Din og babyens helse er viktigere enn at du står i jobb de neste to ukene. Prøv å se hva som er viktig i livet, de to ukene i jobb eller at du tok vare på deg selv den siste tiden før fødsel slik at du og baby har et best mulig utgangspunkt? 

Anonymkode: 72259...4ad

[AnonymBruker]

Jeg hadde neppe følt det sånt. Har vært sykemeldt en uke pga lungebetennelse, og hadde ikke dårlig samvittighet. Er også gravid, og dersom jeg blir sykmeldt i løpet av svangerskapet så er det jo bare fint at man har en slik mulighet. Har betalt skatt i mange år, og dersom det blir min tur til å trenge noen velferdsordninger så kommer jeg til å ta det i mot med god samvittighet. 

Anonymkode: abd11...508

[AnonymBruker]

Begynner bli litt lei disse jeg-har-blitt-sykemeldt-men-bare-MÅ-poengtere-at-jeg-liker-det-ikke-trådene..

De fleste av oss synes det er kjipt å være sykemeldt, man ønsker å heller være frisk. Det er ikke noe unikt ved deg at du tenker slik.

Anonymkode: e0720...668

[Mnjah]

Javel, så føler du det slik. Så kommer ungen og det går over. 

[Mnjah]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynner bli litt lei disse jeg-har-blitt-sykemeldt-men-bare-MÅ-poengtere-at-jeg-liker-det-ikke-trådene..

De fleste av oss synes det er kjipt å være sykemeldt, man ønsker å heller være frisk. Det er ikke noe unikt ved deg at du tenker slik.

Anonymkode: e0720...668

Enig. Som om man egentlig har et behov for å skrive det til hele jobben sin, men heller tar det ut på KG. 

[Tøytigern]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i uke 35 nå og hadde kun et par uker igjen før jeg skulle ut i permisjon uansett. Har vært 50% sykemeldt siden uke 30 med vonde kynnere, men da jeg i helgen begynte å slite med å puste, så stjerner, kvalme og slet med søvnen så jeg ingen andre råd enn å ringe legen. Ble 100% sykemeldt på dagen ut svangerskapet.

Jeg ble veldig lei meg. Jeg vet jo det er det beste, for jeg tør nesten ikke kjøre bil lengre eller gå rundt alene siden jeg er redd for å svime av. Hadde en episode for litt siden hvor jeg i denne skrekkvarmen begynte å hyperventilere og ble dårlig midt i offentligheten. Ingen hjelp å få fra andre, som bare gikk forbi meg og så rart på meg. 🙄

 

Anonymkode: f59cf...d88

Da er det jo ikke noe å tenke på. Du trenger å være i sykemelding.

[Puny]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynner bli litt lei disse jeg-har-blitt-sykemeldt-men-bare-MÅ-poengtere-at-jeg-liker-det-ikke-trådene..

De fleste av oss synes det er kjipt å være sykemeldt, man ønsker å heller være frisk. Det er ikke noe unikt ved deg at du tenker slik.

Anonymkode: e0720...668

Tja, de fleste sykemeldte blir jo ikke uthengt slik gravide blir.  Man sier ikke til folk som har slått seg at ‘hjernerystelse er ingen sykdom’ eller ‘du har jo ikke hjernerystelse i hendene, så hvorfor er du sykemeldt?’

sykemeldte gravide blir ofte mistenkeliggjort. 

Endret 4. juni 2018 av Puny

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Puny skrev:

Tja, de fleste sykemeldte blir jo ikke uthengt slik gravide blir.  Man sier ikke til folk som har slått seg at ‘hjernerystelse er ingen sykdom’ eller ‘du har jo ikke hjernerystelse i hendene, så hvorfor er du sykemeldt?’

sykemeldte gravide blir ofte mistenkeliggjort. 

 

Aldri opplevd å bli mistenkeliggjort ved gravidplager. Men så overdriver jeg ikke plagene mine heller, da. 

Anonymkode: f373f...97a

[AnonymBruker]

Jeg begynte å grine da jeg fikk beskjed om at legen ville gi sykemelding. Mye fordi jeg følte det både som lettelse og som at det ville gjøre det tøffere å komme inn i (et tøft og konkurransepreget) arbeidsmiljø igjen etter endt permisjon. 

Anonymkode: 48f97...26a

[Puny]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Aldri opplevd å bli mistenkeliggjort ved gravidplager. Men så overdriver jeg ikke plagene mine heller, da. 

Anonymkode: f373f...97a

Det er jo bare å ta en titt i tråder på KG det, mye mistenkeliggjøring av gravidplager.

De fleste gravidplager er ikke synlige så man aner jo aldri om noen overdriver eller ikke, men man kan  jo velge å stole på folk da. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Aldri opplevd å bli mistenkeliggjort ved gravidplager. Men så overdriver jeg ikke plagene mine heller, da. 

Anonymkode: f373f...97a

Mener du jeg gjør det? Det er jo akkurat slike utsagn som gjør det vanskelig å være sykemeldt som gravid.

TS

Anonymkode: f59cf...d88

[Mnjah]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Aldri opplevd å bli mistenkeliggjort ved gravidplager. Men så overdriver jeg ikke plagene mine heller, da. 

Anonymkode: f373f...97a

🙄 Og der mistenkeliggjorde du alle andre gravide. Gratulerer. Sånne som deg er vel årsaker til at slike tråder finnes.

Vi vet alle hvor tøft det er å være gravid - med unntak av de som hadde det lett som en plett i svangerskapet. Slutt å mistenkeliggjøre andre gravide. Når arbeidsgivere skuler på fruktbare kvinner eller mener ekstrem oppkast ikke er grunn til å bli hjemme fra jobb (se annen tråd), så er det VI kvinner som må ta kampen og si «hør nå her!» på vegne av alle andre som er gravide eller vil bli gravide. 

På lik linje som at TS mener det er et nederlag å bli sykemeldt - det er der ypperste eksempel på hjernevasking fra et mannsdominerende samfunn. Menn tror de dør bare de blir forkjøla, liksom. Mens vi skal komme oss gjennom graviditeten med flagget til topps? Trokke det ass.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begynner bli litt lei disse jeg-har-blitt-sykemeldt-men-bare-MÅ-poengtere-at-jeg-liker-det-ikke-trådene..

De fleste av oss synes det er kjipt å være sykemeldt, man ønsker å heller være frisk. Det er ikke noe unikt ved deg at du tenker slik.

Anonymkode: e0720...668

Du har misforstått hva jeg mener. Selvfølgelig vil alle syke være friske, men jeg sliter med dårlig samvittighet for det. Ikke på grunn av jobben, for de klarer seg fint. De har vikar for meg nå.

Jeg sliter med at jeg ikke hadde et feilfritt svangerskap. Jeg sliter med at jeg tanker om at hvis jeg bare gjorde ting litt annerledes, så hadde jeg kanskje ikke trengt sykemeldingen. Hvis jeg bare ikke belastet bekkenet den gangen, hvis jeg bare hadde holdt meg hjemme den gangen, hvis jeg bare hadde spist sunnere, hvis jeg bare tok heisen osv. 

 

Anonymkode: f59cf...d88

[Mnjah]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med at jeg ikke hadde et feilfritt svangerskap. Jeg sliter med at jeg tanker om at hvis jeg bare gjorde ting litt annerledes, så hadde jeg kanskje ikke trengt sykemeldingen. Hvis jeg bare ikke belastet bekkenet den gangen, hvis jeg bare hadde holdt meg hjemme den gangen, hvis jeg bare hadde spist sunnere, hvis jeg bare tok heisen osv. 

Hvorfor er det et mål i seg selv å ha er feilfritt svangerskap? Jeg bare lurer altså, siden du sliter med tanken. Hvor har du fått idéen fra at det er det optimale?

(Ønsker bare at både du og jeg forstår mekanismene bak det, hvor det kommer fra.)

Om det er noen trøst så tror jeg du kommer til å tenke de første ukene med ungen: om jeg ikke hadde vært sykemeldt på slutten der, herregud jeg hadde vært enda mer ødelagt nå

Husk at du skal løpe maraton (fødsel) med påfølgende intervalltrening (amming) og søvnløse netter. Man varmer ikke opp til noe slikt med å kjøre seg ut. Leser ut fra det du skriver at du har kjørt på litt hardt i svangerskapet også (burde blitt hjemme/tatt heisen), så kanskje en full stopp er det du trengte. Kroppen din har prøvd å si ifra for lenge siden i alle fall  

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Mnjah skrev:

Hvorfor er det et mål i seg selv å ha er feilfritt svangerskap? Jeg bare lurer altså, siden du sliter med tanken. Hvor har du fått idéen fra at det er det optimale?

(Ønsker bare at både du og jeg forstår mekanismene bak det, hvor det kommer fra.)

Om det er noen trøst så tror jeg du kommer til å tenke de første ukene med ungen: om jeg ikke hadde vært sykemeldt på slutten der, herregud jeg hadde vært enda mer ødelagt nå

Husk at du skal løpe maraton (fødsel) med påfølgende intervalltrening (amming) og søvnløse netter. Man varmer ikke opp til noe slikt med å kjøre seg ut. Leser ut fra det du skriver at du har kjørt på litt hardt i svangerskapet også (burde blitt hjemme/tatt heisen), så kanskje en full stopp er det du trengte. Kroppen din har prøvd å si ifra for lenge siden i alle fall  

Ikke noe annen grunn enn at jeg gir 100% i jobben jeg gjør. Liker ikke levere middelmådig. Har på en måte sett på graviditeten som en jobb også. Noe jeg skulle gjøre ordentlig fra første sekund. Ble derfor svært lei meg når jeg møtte hindringer på veien og merket at jeg ikke kunne levere 100% overalt. Jeg fikk dårlig samvittighet for jobben, dårlig samvittighet for meg selv og dårlig samvittighet for babyen. Ble gradert sykemeldt og det funket kjempebra, helt til nå. Nå sa det stopp og selv om jeg vet at det er det beste, så fikk jeg dårlig samvittighet. Litt flink pike kanskje 

TS

Anonymkode: f59cf...d88

[Mnjah]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke noe annen grunn enn at jeg gir 100% i jobben jeg gjør. Liker ikke levere middelmådig. Har på en måte sett på graviditeten som en jobb også. Noe jeg skulle gjøre ordentlig fra første sekund. Ble derfor svært lei meg når jeg møtte hindringer på veien og merket at jeg ikke kunne levere 100% overalt. Jeg fikk dårlig samvittighet for jobben, dårlig samvittighet for meg selv og dårlig samvittighet for babyen. Ble gradert sykemeldt og det funket kjempebra, helt til nå. Nå sa det stopp og selv om jeg vet at det er det beste, så fikk jeg dårlig samvittighet. Litt flink pike kanskje 

TS

Anonymkode: f59cf...d88

Ja, men da har du tydeligvis ikke lest jobb-beskrivelsen nøye nok. Å være gravid handler ikke om å gi alt  «litt» flink pike ja.

Kos deg med å hvile fremover!

[Gjest Dævendøtte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mener du jeg gjør det? Det er jo akkurat slike utsagn som gjør det vanskelig å være sykemeldt som gravid.

TS

Anonymkode: f59cf...d88

Herregud, du har aldri vært sykmeldt før og du er høygravid og dårlig. Slutt å bry deg om hva andre skriver på KG og tenk på deg selv og ungen din! Høres mer ut som du er en av de som stigmatiserer andre, siden du tror andre gjør det mot deg. 

[filifjonka]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er i uke 35 nå og hadde kun et par uker igjen før jeg skulle ut i permisjon uansett. Har vært 50% sykemeldt siden uke 30 med vonde kynnere, men da jeg i helgen begynte å slite med å puste, så stjerner, kvalme og slet med søvnen så jeg ingen andre råd enn å ringe legen. Ble 100% sykemeldt på dagen ut svangerskapet.

Jeg ble veldig lei meg. Jeg vet jo det er det beste, for jeg tør nesten ikke kjøre bil lengre eller gå rundt alene siden jeg er redd for å svime av. Hadde en episode for litt siden hvor jeg i denne skrekkvarmen begynte å hyperventilere og ble dårlig midt i offentligheten. Ingen hjelp å få fra andre, som bare gikk forbi meg og så rart på meg. 🙄

Uansett.. jeg har aldri vært sykemeldt før jeg ble gravid. Føler et slags nederlag. Sykemeldinger er så stigmatisert og jeg føler de burde vært forbeholdt de som virkelig er syke. Jeg sliter med å godta at jeg ikke klarer å "fullføre" uten problemer, selv om jeg vet at dette ikke handler om meg, men babyens beste. Spesielt når jeg sliter med pusten. Hvorfor føler jeg det slik? Har noen andre følt dette?

Anonymkode: f59cf...d88

For noe tull. Slutt å kokettere...

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har misforstått hva jeg mener. Selvfølgelig vil alle syke være friske, men jeg sliter med dårlig samvittighet for det. Ikke på grunn av jobben, for de klarer seg fint. De har vikar for meg nå.

Jeg sliter med at jeg ikke hadde et feilfritt svangerskap. Jeg sliter med at jeg tanker om at hvis jeg bare gjorde ting litt annerledes, så hadde jeg kanskje ikke trengt sykemeldingen. Hvis jeg bare ikke belastet bekkenet den gangen, hvis jeg bare hadde holdt meg hjemme den gangen, hvis jeg bare hadde spist sunnere, hvis jeg bare tok heisen osv. 

 

Anonymkode: f59cf...d88

Du det er ikke noe mål i seg selv å ha et "perfekt" svangerskap.  Det finnes ikke. Er dette din første? Etter noen runder med graviditeter og fødsler er jeg glad bare en kommer seg igjennom det. Usunn tankegang du har, slipp tak i det. Om få uker sitter du med en nyfødt i armene og graviditeten er et vagt minne. 

Anonymkode: 8cc76...11d