Arbeidsledig, bor hos foreldre. Noe vits å prøve seg på dating da?

[AnonymBruker]

Har vært arbeidsløs i ett år etter studiene, har nå begynt å søke jobber som man ikke trenger utdanning til. Jeg bor hjemme hos mor og far enda. Er det noe vits at jeg prøver meg på dating i det hele tatt? Vil gutter ha ei i min situasjon?

 

 

Anonymkode: 8343e...250

[AnonymBruker]

Fokuser på å få livet på stell før du inkluderer andre!

Anonymkode: 0a35e...b95

[AnonymBruker]

Kan ikke skjønne hvorfor du ikke skal nettdate. Det at du nå i en periode av livet bor hos dine foreldre , definerer deg jo ikke som person. 

Anonymkode: 65973...ad0

[AnonymBruker]

Ingen jobb og bor hos foreldre. Det er en veldig dårlig kombinasjon. Tenker at de to faktorene hver for seg kunne muligens gått. Sammen gir det dessverre  et for dårlig førsteinntrykk. 

Anonymkode: 0a35e...b95

[Hårstrikk79]

Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Synest det blir helt snålt om en ikke skal kunne søke etter kjærligheten selv om situasjonen er som den er. Livet vil gå opp og ned i perioder, men skal en bare date når "alt er på stell"?

Anonymkode: 65973...ad0

[L'amie]

Du får gjøre som du selv vil. Personlig holdt jeg meg unna dating før jeg hadde fått fast jobb. Som singel har man en enorm frihet til å flytte hvor som helst. Det var veldig deilig at jeg ikke måtte innskrenke jobbsøket geografisk på grunn av en mann. 

[AnonymBruker]

Enig i at man bør ha ting på stell om man skal hive seg ut i jakten på kjærligheten. Men ser ikke noe i veien for å være åpen for å bli bedre kjent med noen om du treffer noen du kan passe med.

Det hadde vært kjipt, men ikke en dealbreaker at du ikke har jobb så lenge du får en snart og aktivt søker, da mener jeg på alt mulig bare så du har en jobb og inntekt og ikke at du er så kresen at du kun søker på de jobbene du vil ha og syntes er gøy for det er helt vanlig å "begynne på bunnen" så det må du ha akseptert og ikke sitte hjemme på vent bare fordi du ikke finner ledig stilling i drømmejobben din.

Det hadde vært kjipt men ikke en dealbreaker at du bodde hjemme så lenge du var på vei ut, men om du er over 30 og fortsatt aldri har bodd for deg selv så er det et stort minus i seg selv, da ville jeg revurdert deg og tenkt du var merkelig og at noe måtte være "galt" med deg (psykisk eller personlighetsmessig) og da hadde det vært ekstra viktig at du beviser at du er i stand til å ta vare på deg selv og ha et ryddig og rent hjem og gjør det til et voksent hjem med innredning og pynt og ikke bare lar det se ut som en guttebule til en fattig 20 åring sin førstegangsbolig, når du først får flyttet for deg selv. Jeg kunne gjerne ha hjulpet deg med innredning og pynt om vi skulle fortsette å date, men du må vaske dassen din og støvsuge selv.
Legger veldig godt merke til om det er skitten eller rent hos menn når jeg er på besøk og syntes det sier mye om deres prioriteringer. Da mener jeg ikke at det til enhver tid skal være klinisk rent men at hybelkaninene ikke skal ligge strødd, gul kalk i do og i vaskeservant med skjeggstubbe hår rundt, og stinkende kjøkken...

Anonymkode: ed619...c58

[AnonymBruker]

Tror du trygt kan hive deg på dating, mange menn/gutter der ute som ikke ville sett på situasjonen din som et stort problem. Hadde du derimot vært en mann, ville det kanskje vært litt vanskeligere.

Anonymkode: 05830...83a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært arbeidsløs i ett år etter studiene, har nå begynt å søke jobber som man ikke trenger utdanning til. Jeg bor hjemme hos mor og far enda. Er det noe vits at jeg prøver meg på dating i det hele tatt? Vil gutter ha ei i min situasjon?

 

 

Anonymkode: 8343e...250

Jobb, økonomi og bolig spiller ingen rolle for meg. Det er deg som person jeg eventuelt faller for. Så får man jobbet seg rundt det meningsløse rundt, men jeg hadde foretrukket at du flyttet inn hos meg

Anonymkode: 0ddcf...df7

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon akkurat nå, men blir ofte bedt på date. Opplever at ingen bryr seg, de har forståelse at det er midlertidig og har ofte vært i samme situasjon selv, at de har måttet få hjelp av foreldre. 

Anonymkode: 4a320...6c0

[AnonymBruker]

Du er kvinne. Det spiller ingen rolle om du bor hos foreldrene dine. Dette er bare avtennende når gjelder gutter.

Anonymkode: 8524a...13a

[AnonymBruker]

Du skal være glad du er ei jente, fleste menn bryr seg ikke.. Så kjør på!

Hadde du vært en mann, så burde du ventet, sosial status er viktig for jenter.

Anonymkode: 68739...04b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skal være glad du er ei jente, fleste menn bryr seg ikke.. Så kjør på!

Hadde du vært en mann, så burde du ventet, sosial status er viktig for jenter.

Anonymkode: 68739...04b

Det er IKKE sosial status som er viktig, men at man har en ansvarlig livsstil og ordenssans, altså har orden på livet sitt og viser at man tar ansvar for seg selv og for å tilrettelegge for en trygg og stabil fremtid, hvis ikke er man jo ikke egnet som noe samboer eller forelder.

Anonymkode: ed619...c58

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som er i akkurat den situasjonen, og hun er ei av de flotteste jentene jeg vet om. Det er synd å holde seg unna dating kun fordi man ikke har alt på stell, når det er midlertidig og man aktivt gjør noe med det.

Anonymkode: dac24...d13

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er IKKE sosial status som er viktig, men at man har en ansvarlig livsstil og ordenssans, altså har orden på livet sitt og viser at man tar ansvar for seg selv og for å tilrettelegge for en trygg og stabil fremtid, hvis ikke er man jo ikke egnet som noe samboer eller forelder.

Anonymkode: ed619...c58

Det er jeg enig i.

Ts når du først bor hjemme vil ditt bidrag mtp å hjelpe foreldrene dine være ett stort pluss. Mal huset, vask gulvene og stell hagen. Gjør ting som viser at du tar ansvar og er pålitelig, det kommer du langt med. Gjør ting som viser at du kan ta vare på tingene du bryr deg om. Vær litt Farmen Oddvar. 

Anonymkode: 4437a...9ef

[AnonymBruker]

På 3.6.2018 den 23.19, AnonymBruker skrev:

Har vært arbeidsløs i ett år etter studiene, har nå begynt å søke jobber som man ikke trenger utdanning til. Jeg bor hjemme hos mor og far enda. Er det noe vits at jeg prøver meg på dating i det hele tatt? Vil gutter ha ei i min situasjon?

 

 

Anonymkode: 8343e...250

Du vil ihvertfall ha det lettere å finne en date enn du ville gjort som mann. Er helt klart menn som har en vis standard til hvem de dater seriøst, men jeg har en mannlig venn som jeg har kjent siden jeg var 2år som har datet 3 jenter, hvor de var 22 eller over og bodde hjemme for å så flytte inn til han. Han har det du kan kalle ganske høy standard, men for han kommer det mer ned til om de har lik personlighet, skulle jeg beskrevet det han vil ha med bare 2 ord ville jeg sagt ansvarsfull men uhøytidelig. Tar de seg selv for seriøse mister han interessen. Han liker å ha en partner han kan trene, dra til fjells eller reise til et nytt sted rundt verden med. Hvilken type menn bruker du å gå etter? Hadde du akseptert en mann i samme eller verre situasjon? Det vil også ha noe å si, for aksepterer du andres, det som blir sett på som sosialt unormalt, "problemer", vil antall menn du kan date bestige betraktelig. Er nå ca 20-30.000 norske menn som er over 20 som aldri har vært i jobb en gang. De kanskje har gått skole, men de fikk et eller annet problem av ulik variasjon, og de flyttet aldri hjemme ifra for å spare penger, eller de bodde på en liten hybel og så rett tilbake. Kvinner sliter med å finne seg menn de passer sammen med som varer lengre en forelskelsen, mens de 20-30.000 og flere og flere menn sliter med å komme seg til første date en gang. De gir også dårligere og dårligere første inntrykk fordi så mye av dating fasen er nå gjort via melding. Som jeg både delvis er takknemlig for men jeg merker at vi også kutter beina av oss. Sjenerte menn spesielt føler seg så mye mer komfortabel med å snakke med deg fordi de kan skjule det nervøse kroppsspråket, og de kan redigere en tanke. Mens de forsatt er samme personen når man da møtes så opplever jeg at mange av dem aldri har vært på en date før, og de aner ikke hva de bør si. De blir så redde for å si noe galt at selv om man har fått bort formalitetene og kanskje har hatt noen dype samtaler via messenger så blir mye av samtalen overfladisk. Jeg har lært å takle det nå, så nå sier jeg som regel om det er noen jeg har begynt å like at de bare kan slappe av. Ville ikke gått ut på date med dem om jeg ikke likte dem etter vi har pratet såpass mye. Merker da at de slipper seg mer løs, og har faktisk hatt flere bra første dater etter det. Ikke alle endte opp med forhold, ikke at jeg ser etter en permanent partner for øyeblikket, skulle rett mann dukke opp så vil jeg nok slutte å hoppe fra forhold til forhold. Men akkurat nå har det vært en lang periode av livet mitt hvor jeg har fått møt mye interessante menn, og har vært noen med vaskebrett som var kjedelig å måtte avslutte. Jeg bare vet etter mitt mest seriøse forhold hva jeg vil ha med mannen jeg slår meg ned med, så jeg gir de ihvertfall sjansen til å se om de kan passe seg inn i det om de får lære. Og jeg har blitt gode venner med 2 av dem hvor jeg var deres første, hvor de faktisk har vokst utrolig mye. Av ulike årsaker ble det slutt men ikke noe hat i mellom oss, og har faktisk satt mer pris på vennskapet deres i ettertid når jeg ser tilbake. De sa jeg hjalp dem med å forstå hva de selv burde gjøre når de fant sine rette partnere, så jeg vil anbefale sterkt å gi selv "særingene" en sjanse. Du skal ikke tvinge deg selv til å date noen du ikke liker, mer at du får inntrykk om de har noen av de tingene du ser etter og heller prøve å lære dem det som de mangler. 

Anonymkode: 3be13...d92

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er IKKE sosial status som er viktig, men at man har en ansvarlig livsstil og ordenssans, altså har orden på livet sitt og viser at man tar ansvar for seg selv og for å tilrettelegge for en trygg og stabil fremtid, hvis ikke er man jo ikke egnet som noe samboer eller forelder.

Anonymkode: ed619...c58

Men nå er det slik at mange menn idag ikke har lyst å bli foreldre, noen kvinner også men der er det flertall av menn som ikke vil bli foreldre. De vil jo selvfølgelig være egnet som samboer selv om de bor hjemme, hvorfor skulle det være en forskjell om hun flytter fra hybelen sin eller foreldrene når de blir sammen? 

Ansvar for seg selv er en ting, men la oss samtidig være ærlige at kvinner vil ha en "ferdig mann" og ikke Peter Pan. Mens menn er mer aksepterende hos kvinner som er mer Peter Pan da det gir dem en unnskyldning til å gå tilbake. Generaliserer selvsagt litt men det er ganske sant også. 

Anonymkode: 3be13...d92

[Cbunke90z]

Er i samme situasjon fordi jeg er syk, så hadde du akseptert det så.