Fortell din værste drøm

[AnonymBruker]

Hva slags mareritt har du?. 

Anonymkode: 220c2...296

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mareritt lengre, men før hadde jeg mye vonde drømmer.

Det verste var da jeg drømte at jeg kjørte bilen ut i elva. Dypt. Mørkt. Kaldt. Kjempeskummelt. 

Da jeg våknet var jeg redd veldig lenge etterpå. Hender jeg enda blir redd når jeg tenker på den drømmen. (Men så har jeg vannskrekk da... )

Andre drømmer jeg hadde mye før var at jeg drømte om "noe" som var i nærheten av meg, men det var mørkt så jeg kunne ikke se hva det var, bare fornemme. Det var onde skygger. Ett eller annet som ville meg vondt. Og det var alltid noe galt med lyset, så jeg fikk ikke slått på lyset. Jeg våknet alltid vettskremt og slo på lyset når jeg hadde de drømmene. Det ekleste var at jeg alltid drømte at jeg var på det steder der jeg bodde der og da, eller var på besøk der og da. Det var akkurat som om jeg opplevde det mens jeg sov. 

Etterhvert som jeg ble mer og mer lei av å være redd i de drømmene så prøvde jeg å møte frykten når jeg drømte. En gang drømte jeg at jeg kastet kokende vann på det som var bak meg og våknet vettskremt av det. En annen gang drømte jeg at jeg hadde en kniv under puta og knivstakk det som var i mørket og våknet vettskremt av det. 

Det er heldigvis mange år siden jeg drømte det nå. 

Og mens jeg sitter her og skriver og har en litt uhyggefølelse i magen, så slå aircondition seg av bak meg... herlig. (Ikke at det er noe unaturlig, men det var litt ekkelt siden jeg var litt inne i de ekle skyggedrømmene mine)

Anonymkode: 60de9...0df

[AnonymBruker]

Mange år siden jeg har drømt noe intenst, skulle nesten ønske jeg fikk mareritt igjen.

Verste var kanskje den om hytta.  Jeg "gjenoppdaget" den gamle hytta som ligger på tunet mellom hyttene som finnes i...virkeligheten.  Der er den jo, jeg visste den fantes!  En liten, mørk, eldre hytte.  Redd, vet jeg ikke burde gå inn, samtidig veldig opplivet, på sporet av noe viktig.  Plutselig 8-9 år igjen.  Atmosfæren innenfor - liksom så lukket og uttrykksløs at det er en spøk, anklage - min skyld at det ikke er levende for meg.  Blekt lys inn gjennom små vinduer, en grå, kald jernovn midt i mot.  Åpner kjellerlemmen og går ned i kjelleren, som har varmere toner, trangt og klaustrofobisk.  Går mellom hyllene og plukker opp ting jeg gjenkjenner...og ikke gjenkjenner.  Det er liksom en gammel del av meg som gjenkjenner - og denne delen er ikke så sårbar fordi den er del av hytta og dunkelheten.  Jeg frykter øyeblikket da den andre delen av meg skjønner hva det er jeg holder i hendene.  Det er noe i rommet, noe hevnlystent, eller rettferdig harmt.  Sier til meg at jeg ikke kan jukse denne gangen, ikke kan unnslippe skjebnen.  Sier det er det samme om jeg er for feig til å huske, jeg vil uansett forstå straffen.  Rett før de to delene av meg blir en, trekkes jeg mot et hjørne av kjelleren, alt eksploderer og så våkner jeg.

 

Anonymkode: 1b7c7...5a2