Mi aller bestevennine!

[AnonymBruker]

Jeg har en bestevenninne som tapper meg helt for energi! Å jeg kjenner at jeg er så sliten av det og henne for så vidt...

Er så trist at det skal være sånn. Hun sliter med psyken, det lar hun gå utover meg dersom hun har en dårlig dag, noe som hun har veldig ofte dessverre. Å jeg kjenner det tærer så mye på min energi og humør. Jeg har barn, gravid og jobber fult, så må jeg sitte å høre på hvor sliten/sur/lei/vondt hun har/er hele tiden. Å hvis noe trasi skjer i livet hennes, så må jeg slippe alt jeg har i hendende og dra til henne med engang. De dagene jeg sier at jeg er sliten, så renner det inn meldinger om vi skal finne på noe, om jeg skal komme dit eller hun til meg. Når jeg er sliten så har jeg nok med de i rundt meg, å synes det blir tungt å da sitte og høre på hvor fælt hun har det. 

Alt skal dreie seg om henne! Om det er noen andre sin bursdag så er det henne som tar all oppmerksomheten med å fortelle om seg og sitt.

Jeg skjønner at jeg må snakke med henne, men synes det er litt vanskelig! vet ikke hvordan jeg skal gå frem eller noe..

Noen som har tips? 

Anonymkode: 1ba62...7cd

[duplexx]

Jeg tenker du må enten si noe til henne (på en pen måte), eller fase henne ut litt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, duplexx skrev:

Jeg tenker du må enten si noe til henne (på en pen måte), eller fase henne ut litt.

Ja jo, jeg skjønner det. Men tror det blir tungt til henne da hun nesten bare har meg.. 🙄

Anonymkode: 1ba62...7cd

[AnonymBruker]

Sett grenser for deg selv! Hvis det renner inn med meldinger når dun har sagt at du er sliten, så kan du svare, en gang, at dette har jeg ikke energi til nå, også ignorerer du resten av meldingene. Slutt å slippe det du har i hendene, du kan ikke leve ditt liv etter hennes innfall. Hvis hun ber deg om å slippe alt du har i hendene så sier du at det ikke passer. 

Ikke aksepter at hun lar dårlige dager gå ut over deg. Hvis hun overøser deg med sine problemer kan du si at du skjønner at dette er vanskelig, men du kan ikke påta deg oppgaven som sjelesørger. Så kan du råde henne til å oppsøke profesjonell hjelp.

Ta også en nøye vurdering selv, gir dette vennskapet deg noe? Hvis det ikke gjør det er det kanskje på tide å fase henne ut? Uansett bør du nok redusere kontakten betraktelig. Jeg ville nok også vurdert om det var riktig å klassifisere dette mennesket som bestevenninne. Har du ingen venninner som ikke bruker deg på denne måten?

Anonymkode: 5bc33...ce0

[duplexx]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jo, jeg skjønner det. Men tror det blir tungt til henne da hun nesten bare har meg.. 🙄

Anonymkode: 1ba62...7cd

Men dere er voksne. Man kan ikke ta ansvar for andre. 

[Gent82]

4 minutter siden, duplexx skrev:

Men dere er voksne. Man kan ikke ta ansvar for andre. 

Ooh, thats cold. Youre cold. 

[Gjest lillemy36]

Jeg har en slik veninne selv !!! Og vet ikke selv hvordan jeg skal gjøre det . 

Jeg er konfliktsky og hun tar ikke kritikk bra uansett. Jeg orker nesten ikke svare mer på klage meldingene jeg får av henne daglig... jeg ignorerer dem, og ikke er jeg så mye på besøk hos henne mer heller. Så jeg skjønner godt at du blir sliten og lei.... man vet nesten ikke hvor man skal gjøre av seg til slutt , for inni deg så skriker du hver gang dem begynner og klage og syte... 

spesielt slitsomt når man sliter med ting og tang selv liksom.

det jeg ikke skjønner er at hvorfor skjønner ikke slike folk selv hvor slitsomme de er ... altså når andre sier ting og hinter at nå har du klaget nok om ditt og datt.

Jeg er også den venninna mi går til med ALLE problemene sine ... jeg blir gal snart

[duplexx]

6 minutter siden, Gent82 skrev:

Ooh, thats cold. Youre cold. 

Jaok. 

[Gent82]

Grow some cajones, ts. Du blir overlkjørt. 

Og Ikke ta den feige, trekk deg gradvis tilbake-metoden mange kalde bitches gjør. Først kjører du litt hardere linje og ser hvordan det fungerer.

Om tough love ikke fungerer, da kjører du litt kaldere stil.

Endret 3. juni 2018 av Gent82

[AnonymBruker]

Hva med å begynne å avlaste alle dine problemer på henne også ?

Jeg har en venninne jeg også som bare har meg.  Hun tror jeg er ett helt sterkt og stødig menneske som har det så fint i livet mitt og det er så synd på henne i forhold til meg. Hun er den lidende jeg er søylen. Og jeg skal fikse og ordne og tåle. 

Slik er det ei. Jeg har gått til psykolog i seks år og har en fortid som vonde drømmer lages av. Jeg sliter mye. Mitt forsøk nå er at hun er hun også må yte sin del i ett vennskap. Etter evne. Hun må også støtte meg. Der jeg før tenkte at: jeg ikke skulle belaste henne så gjør jeg det. Jeg overdriver ikke. Men når jeg har det tungt og ting plager meg er jeg ærlig og har da friheten til å si ting som : vet du jeg orker ikke prate på telefon i dag for jeg er helt utslitt pga:... Og fortelle om mine sorger og bekymringer.

jeg vet ikke hvor mitt vennskap går i lengden.. Men for meg har det blitt viktig å vise henne at jeg ikke laget av stein og håpe at det får henne til å skjønne jeg ikke er så sterk som hun tror. Og ved å dele mine sorger med henne kanskje får henne til å skjønne jeg ikke er til for hennes skyld. 

Men jeg har i tillegg tatt "praten". Den besto av at jeg fortalte om ting jeg sliter med og at jeg følte meg lite sett når hun tenkte jeg orker alt, men at hun nok ikke mente det slik.  At det er slik at noen ganger har jeg så mye selv. At noen dager orker jeg f.eks ikke svare på meldinger med det samme. Og da er det fordi jeg har så mye akkurat den dagen. For jeg selv har også ting som sliter. Dette gjør at når hun faller tilbake i gamle spor kan si : men husk hva vi pratet om. jeg er ikke så sterk som du tror og jeg har også  mye. (så ikke en eeeneste setning om hva jeg syns hun gjorde galt eller ei. Så kritikk var det ikke således. men forklarte hvordan livet mitt en nå og hva jeg trenger av henne.)

En kan ikke forandre andre folk. Det må de gjøre selv. Og det skjer sjeldent.  Men jeg kan kreve at hun forholder seg til hvordan jeg  tillater å bli behandlet. Men da må jeg også følge opp med å være konsekvens. 

Vel håper det funker her.. Får se. Vet ikke helt.  Ville bare dele noen tanker om hvordan jeg har gjort det her, i håp om at det kan inspirere til noe på din side av verden.

Anonymkode: 06833...552

[AnonymBruker]

Enkelte mennesker bare er sånn, TS. Deprimerte er spesielt selvopptatte, jeg vet for jeg har vært der selv. Det var en gang jeg var innlagt på psykiatrisk, og da tok mine psykisk syke venner det som en invitasjon til å legge alle plagene sine på meg. Mens jeg selv var innlagt. Du må bare si til henne "Hei, jeg er veldig glad i deg, og jeg vet at du plages, og jeg er glad for at du føler at du kan dele alt med meg. Men jeg blir selv veldig sliten av dette, og dersom vi skal fortsette et vennskapsforhold må det bli mer balanse her. Kan du vær så snill få profesjonell hjelp? Jeg trenger nemlig avlastning."

Anonymkode: dc086...40c