Å skrive CV uten utdanning eller særlig til erfaring...

[AnonymBruker]

Det med å skrive CV og søknad er noe jeg kvier meg for å gjøre, og det er fordi jeg føler meg fullstendig håpløs og nytteløs hver gang. Jeg ser ikke selv hva som kan få meg gjennom nåløyet blant alle andre søkere for å få jobben. Jeg føler at livet mitt er ett eneste stort rot, og det gjenspeiler seg selvsagt når jeg skriver en CV. 

Jeg er 21 år og har hatt én liten ringevikarjobb i løpet av mitt voksne liv. Da var jeg heldig og fikk jobben via kontakter, og jeg trengte kun å levere vitnemål og politiattest (jobbet med barn). Jeg gikk ut av videregående som 19 åring, og gikk rett videre på et studie som var ganske langt unna. Men, jeg fikk en ordentlig psykisk nedtur, og da ble det for tungt å være så langt vekk fra alt jeg kjente til. Flyttet derfor hjem igjen samme skoleår, og fullførte heller ikke noen eksamener der. Så søkte jeg og kom inn på universitet, og kunne da bo på hjemstedet mitt mens jeg studerte det året her. Bor med en nær venninne, og har foreldrene mine i gåavstand unna. Startet semesteret med masse håp og motivasjon om at nå skulle jeg få det til, nå skulle alt bli bra. Men fortvilelse, håpløshet, selvforakt, og masse vonde tanker og følelser gjorde at jeg mistet både konsentrasjonen og motivasjonen. Når jeg først har lest så har jeg liksom ikke oppfattet noe som helst av det som har stått, samme hvor mange ganger jeg leser en setning eller et avsnitt om igjen. Så nå har jeg gitt opp dette studiet også. Så nå går jeg enda et år hvor jeg tilsynelatende (CV-messig) ikke har gjort noe som helst. 

I tillegg hadde jeg en hel haug med fravær på videregående. Ikke fordi jeg var rebelsk, det var jeg på ingen måte. Det var ikke sånn at jeg droppet skole fordi jeg hadde noe kulere å gjøre. Men jeg hadde mange dager der jeg ikke maktet å stå opp, eller å gå ut døra. Dager hvor tanker og følelser føltes for tunge for meg å bære. På disse dagene stengte jeg meg stort sett inne på rommet mitt og leste en bok. Mobilen stod på lydløs så ingen kunne få tak i meg. Hele verden ble stengt ute fra min lille boble, mens tanker og følelser spiste meg opp innenfra (bøkene var flukten fra tankene og følelsene, men de snek seg selvsagt frem innimellom likevel). 

Heldigvis var jeg flink nok i de fleste fagene til å klare meg ganske bra likevel. Kom meg så vidt igjennom det siste året (gikk 4 år pga. omvalg), og det var takket være en fantastisk kontaktlærer som viste så mye støtte og forståelse gjennom hele året. Gikk ut av påbygg med 5 i norsk og sosiologi, og 2 i matte og gym. Med andre ord viser vitnemålene mine ganske store kontraster. 

Alle disse tingene gjør at jeg sliter enormt med å skulle skrive CV, da jeg jo ser at jeg ikke har noe særlig å stille opp med rent skriftlig. Jeg kan påstå så mye jeg vil at jeg er en pålitelig arbeidstaker og at jeg har de kvalifikasjonene som trengs personlighetsmessig, men jeg føler at CV-en min (og fraværet mitt) vil motsi meg. Og da kvier jeg meg selvsagt mot å skulle skrive den i det hele tatt. Det samme gjelder vel egentlig søknaden, men CV er det største problemet. Jeg syns at det er generelt skummelt å skulle søke. For jeg er litt redd for å få bekreftet at det er håpløst. 

Har søkt meg inn på nytt studie til høsten, ved samme universitet. Jeg forstår selv at jeg må jobbe med psyken min ved siden av. Men jeg trenger også sårt en betalt jobb, først og fremst for den økonomiske biten, men også fordi jeg tenker at det vil være bra for meg å føle at jeg gjør noe nytte av meg i samfunnet. Jeg føler liksom at det er på tide. Men jeg er så redd for at ingen vil gi meg sjansen, på grunn av hva det ser ut til at jeg kan tilby ut fra CV og søknad...

Det her ble en lang tekst, beklager det! Visste ikke selv at den kom til å bli så lang da jeg startet å skrive. Tror jeg trengte å få ut litt tanker rundt dette. Om du har giddet å lese så langt, har du noen råd til meg? Er det flere her som har slitt med lignende, og som kanskje vil dele litt av sin erfaring om hvordan det var å komme seg inn på arbeidsmarkedet? Jeg vil iallfall sette stor pris på innspill og råd

Hilsen fortvilet 21åring. 

Anonymkode: 26443...43b

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt den følelsen du sitter med. Jeg har vært der selv. Det er uansett ikke noe annet man kan gjøre enn å lage en CV med det du har gjennomført så langt, og forsøke så godt man kan med å finne jobb. Den ringevikarjobben du har er jo uansett noe å vise til. Jeg håper at du har en referanse herfra. Jeg hadde ikke noe jobberfaring da jeg var 21 år, og jeg fikk min første jobb som 22/23 år.

Ellers er verv og annet frivillig engasjement også noe man kan fylle CV'en med, men jeg vil egentlig ikke råde deg til å dette før du har kommet godt i gang med studiene. Det er imidlertid noen studentverv som er betalt. 

Det går også an å se på Finn.no etter småjobber. Kanskje kan du starte med barnevakt (her er ringevikarjobben du hadde sikkert en fordel) eller dyrepass hvis det er veldig vanskelig å få napp et sted. Ellers finnes det mange utradisjonelle jobber som ikke blir lagt ut på vanlig vis, slik som fasadearbeid på universitetsområder, gressklipping på gravplasser etc. I tillegg er det flere jobber som utlyses for studenter. På mitt studium/utdanningsinstitusjon har blitt utlyst både stillinger innen IT-brukerstøtte, studenttjenester (informasjon og bl. a. utskriving av karakterer/semesterkort), undervisningsassistent, forskningsassistent, jobber tilknyttet eksamen, sommerjobber i utlandet etc. Så det går an å lete på egen utdanningsinstitusjon, og som en bonus er det langt færre søkere. I tillegg er det flere medstudenter som har tipset om stillinger som gjerne er relevant til det vi utdanner oss til, og disse blir ikke blir lyst ut. Dette skjedde imidlertid ikke før fra 2. året ca. 

Hva skal du studere innenfor? Av og til kan det være greiere å få en jobb hvis man studerer som har en relevans til jobben. 

Anonymkode: 06c04...adf

[AnonymBruker]

Sjekk ut cvnerden.no. Les ALT og tilspiss din søknad/CV til jobben du søker.

Husk å ta med alt av evt. realkompetanse/hobbyer/personlige egenskaper osv. som er relevant for jobben/arbeidsoppgavene. Husk: Når du ser en stilligsutlysning så er det arbeidsgiver som har et problem. Han/hun mangler en ansatt. Det er DIN oppgave å betrygge arbeidsgiver om at du kan løse problemet. 

 Det kan hende du har større sjans på jobb når du er i gang med studiene/og evt. verv. Da har du mer å vise til og du er i aktivitet. 

Jeg er frisk, har mastergrad osv. MEN jeg måtte sende ca 50 søknader før jeg fikk min første gode/relevant jobb. Søkte iherdig i 6 mnd som nyutdannet mens jeg hadde ringevikarstilling. Så IKKE gi opp ved avslag. Behold troen på deg selv. Jobbsøk er for tøffinger 😎 Da jeg først fikk en relevant jobb har jeg enkelt kommet meg opp og fram. Har i dag en jobb jeg er svært fornøyd med og meget stolt av. Heier på deg og ta vare på helsa. Ikke mer "drop out" nå 😉🌞

Anonymkode: edbf2...17e