Besteforeldres støtte ved sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk og har slitt mye de siste årene. Jeg har to barn, mann og foreldre/svigerforeldre og ellers en stor familie rundt. 

Jeg har aldri krevd mye av mine foreldre, da jeg er av oppfattningen at de skal få være besreforeldre på sine premisser, ikke en barnevaktordning for oss. Vi har klart oss greit og barna mine har vært med besteforeldrene en og annen gang iblandt.

Nå er sykdommen min blomstret kraftig opp, samtidig som et av barna mine har brukket foten.... det vil si at hverdagen er for tiden mye mer krevende enn før, med mye legebesøk (komplisert brudd), en unge som ikke kommer seg rundt sammen med kompiser, og jeg er i ferd med å knekke helt sammen. Min mann jobber mye men prøver å trø til der han kan. 

Uansett, jeg har nå ved flere anledninger sagt at ting er tøffe og at barna hadde trengt å lufte seg litt og være litt med andre enn oss, særlig siden jeg er utrolig sliten for tiden og ene barnet trenger litt mer omsorg... så bestiller de tur til syden og drar.... Besteforeldrene alene altså.. i den værste uka jeg har hatt på lenge, der jeg for første gang faktisk har bedt om hjelp... En time eller to et par dager med å ta ungene på båttur eller kino eller bare hatt dem hjemme i stua si og spist pizza ville hjulpet liksom!!

Så nå sitter ungene inne, jeg ligger på sofaen og faren er på jobb....

Kjenner jeg er utrolig trist nå...

Noen oppmuntrende ord? 😓

Anonymkode: c2f7a...c62

[Gjest Dævendøtte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kronisk syk og har slitt mye de siste årene. Jeg har to barn, mann og foreldre/svigerforeldre og ellers en stor familie rundt. 

Jeg har aldri krevd mye av mine foreldre, da jeg er av oppfattningen at de skal få være besreforeldre på sine premisser, ikke en barnevaktordning for oss. Vi har klart oss greit og barna mine har vært med besteforeldrene en og annen gang iblandt.

Nå er sykdommen min blomstret kraftig opp, samtidig som et av barna mine har brukket foten.... det vil si at hverdagen er for tiden mye mer krevende enn før, med mye legebesøk (komplisert brudd), en unge som ikke kommer seg rundt sammen med kompiser, og jeg er i ferd med å knekke helt sammen. Min mann jobber mye men prøver å trø til der han kan. 

Uansett, jeg har nå ved flere anledninger sagt at ting er tøffe og at barna hadde trengt å lufte seg litt og være litt med andre enn oss, særlig siden jeg er utrolig sliten for tiden og ene barnet trenger litt mer omsorg... så bestiller de tur til syden og drar.... Besteforeldrene alene altså.. i den værste uka jeg har hatt på lenge, der jeg for første gang faktisk har bedt om hjelp... En time eller to et par dager med å ta ungene på båttur eller kino eller bare hatt dem hjemme i stua si og spist pizza ville hjulpet liksom!!

Så nå sitter ungene inne, jeg ligger på sofaen og faren er på jobb....

Kjenner jeg er utrolig trist nå...

Noen oppmuntrende ord? 😓

Anonymkode: c2f7a...c62

Har du spurt dem direkte om de kan hjelpe deg? Noen mennesker må ha ting inn med teskje og ikke alle klarer å lese tankene til andre, selv om de er dine foreldre. 

Er kanskje ikke så oppmuntrende, men jeg ønsker både deg og ungen god bedring  

[AnonymBruker]

Du begynner med at de skal få være besteforeldre på sine premisser, men fortsetter med å si at de ikke skal få lov likevel? 

Anonymkode: d6686...3de

[AnonymBruker]

Åhr, føler virkelig med deg! Skjønner godt at det svir når de gjør prioriteringene sine så åpenbare.

Men vet du hva, du må lete etter andre alternativer. Jeg har også foreldre som har vist liten interesse for ungene mine siden dag én. Jeg gikk noen runder med dem og vi snakket om hva som lå bak, men vet du - de er ganske enkelt just not that into them. Dette ville de jo ikke innrømme, men etter at jeg sluttet å håpe på involvering fra dem er alt mye bedre.

Det fordrer derimot at du skaffer hjelp fra andre steder, så nå må du tenke alternativt og se om du kan komme opp med noen som kan ta den plassen du hadde tiltenkt dem. Hvis du har anledning til å betale noen (barnevakt?) så er det også en løsning. Jeg tenker en ansvarlig tenåringsjente som kan ta de uten brukne bein på tur/på stranda eller lignende. Du trenger at noen gir dem opplevelser når du selv ikke kan. Det skal du ikke være lei deg for, sånn er det bare. Så får du dem forhåpentligvis hjem slitne og lykkelige.

Ikke vær redd for å tenke litt utenfor boksen. Lykke til!

Anonymkode: a0a04...e7a

[AnonymBruker]

Hvorfor betaler du ikke bare noen for å være barnevakt? Når man velger å få barn må man faktisk planlegge at man kan ta seg av dem uansett hvilken retning livet tar. 

Anonymkode: b2bf4...05b

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du begynner med at de skal få være besteforeldre på sine premisser, men fortsetter med å si at de ikke skal få lov likevel? 

Anonymkode: d6686...3de

Du ser ikke at situasjonen er litt ekstraordinær? De har fått være besteforeldre på egne premisser i alle år, og det har vært hel greit. Nå er vi i en krisesituasjon og de reagerer med å dra til syden.... synes faktisk at jeg har  litt rett til å føle meg litt lei jeg....

Anonymkode: c2f7a...c62

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åhr, føler virkelig med deg! Skjønner godt at det svir når de gjør prioriteringene sine så åpenbare.

Men vet du hva, du må lete etter andre alternativer. Jeg har også foreldre som har vist liten interesse for ungene mine siden dag én. Jeg gikk noen runder med dem og vi snakket om hva som lå bak, men vet du - de er ganske enkelt just not that into them. Dette ville de jo ikke innrømme, men etter at jeg sluttet å håpe på involvering fra dem er alt mye bedre.

Det fordrer derimot at du skaffer hjelp fra andre steder, så nå må du tenke alternativt og se om du kan komme opp med noen som kan ta den plassen du hadde tiltenkt dem. Hvis du har anledning til å betale noen (barnevakt?) så er det også en løsning. Jeg tenker en ansvarlig tenåringsjente som kan ta de uten brukne bein på tur/på stranda eller lignende. Du trenger at noen gir dem opplevelser når du selv ikke kan. Det skal du ikke være lei deg for, sånn er det bare. Så får du dem forhåpentligvis hjem slitne og lykkelige.

Ikke vær redd for å tenke litt utenfor boksen. Lykke til!

Anonymkode: a0a04...e7a

Nå har jeg ikke skrevet alderen på barna, men de er såpass store at en barnevakt muligens blir litt rart.. men takk for tipset, det vurderes ☺

Anonymkode: c2f7a...c62

[AnonymBruker]

Så du sa: nå er det virkelig krise hos oss og vi trenger litt hjelp med ungene noen dager. Har dere mulighet til å hjelpe oss?

Også bestilte de tur til Syden i stede?

Anonymkode: 70b3e...5f1

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor betaler du ikke bare noen for å være barnevakt? Når man velger å få barn må man faktisk planlegge at man kan ta seg av dem uansett hvilken retning livet tar. 

Anonymkode: b2bf4...05b

Jeg har aldri regnet med at andre skulke ta ansvaret. Men i en slik situasjon ER det faktisk spesielt at besteforeldre hiver seg rundt og drar til syden. Jeg er rett og slett såret... men klare oss skal vi nok.... 

Anonymkode: c2f7a...c62

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så du sa: nå er det virkelig krise hos oss og vi trenger litt hjelp med ungene noen dager. Har dere mulighet til å hjelpe oss?

Også bestilte de tur til Syden i stede?

Anonymkode: 70b3e...5f1

Jeg sa at nå var det utrolig slitsomt og tøft og at jeg var i ferd med å slite meg fullstendig ut ja.... 

Anonymkode: c2f7a...c62

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri regnet med at andre skulke ta ansvaret. Men i en slik situasjon ER det faktisk spesielt at besteforeldre hiver seg rundt og drar til syden. Jeg er rett og slett såret... men klare oss skal vi nok.... 

Anonymkode: c2f7a...c62

Vet du at de ikke hadde bestilt turen fra før av. 

Hvis barna er for store til barnevakt, så kan de vel kanskje klare å finne på ting selv? 

Anonymkode: d6686...3de

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg sa at nå var det utrolig slitsomt og tøft og at jeg var i ferd med å slite meg fullstendig ut ja.... 

Anonymkode: c2f7a...c62

Og spurte samtidig, kan dere være snille og hjelpe oss litt i denne tøffe tiden? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg sa at nå var det utrolig slitsomt og tøft og at jeg var i ferd med å slite meg fullstendig ut ja.... 

Anonymkode: c2f7a...c62

Så du spurte de direkte om de kunne være bbarnevakt? For om du ikke spurte direkte så kan du jo ikke klandre de for at de ikke stiller opp heller. 

Anonymkode: 70b3e...5f1

[Gjest chisandra]

Besteforeldrene på den andre siden da? Øvrig familie?

Skjønner at det er en ekstraordinær og vanskelig situasjon nå, det spørs om du ikke må spørre mer direkte om hjelp.

 

[AnonymBruker]

Nei, de hadde ikke bestilt på forhånd, ja jeg kunne nok være mer direkte men naive meg trodde faktisk at en slik situasjon var så spesiell at litt hjelp eller støtte ble gitt. Særlig etter at jeg ikke hsr spurt om hjelp på mange år, nettopp fordi jeg synes de skal få styre selv.. 

Men som sagt er jeg forundret og lei meg over at mine egne foreldre ikke ville når jeg nå faktisk trengte hjelp. 

Og jeg var egentlig bare ute etter litt trøstende ord her inne...😓

Anonymkode: c2f7a...c62

[AnonymBruker]

Var litt spesielt av besteforeldrene ja med tanke på situasjonen. Kan mannen din steppe mer inn på banen ?

Anonymkode: f5cfa...4d8

[AnonymBruker]

Jeg tipper at de ikke skjønte helt hvor tøft du faktisk har det, og at de sikkert hadde stilt opp om du spurte direkte. Kanskje de har tenkt på denne turen en stund, og så passet det nå. Når du da ikke tydeliggjør at du trenger hjelp, så kan du ikke klandre dem for å leve sine egne liv. 

Anonymkode: 30a9f...c10

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er kronisk syk og har slitt mye de siste årene. Jeg har to barn, mann og foreldre/svigerforeldre og ellers en stor familie rundt. 

Jeg har aldri krevd mye av mine foreldre, da jeg er av oppfattningen at de skal få være besreforeldre på sine premisser, ikke en barnevaktordning for oss. Vi har klart oss greit og barna mine har vært med besteforeldrene en og annen gang iblandt.

Nå er sykdommen min blomstret kraftig opp, samtidig som et av barna mine har brukket foten.... det vil si at hverdagen er for tiden mye mer krevende enn før, med mye legebesøk (komplisert brudd), en unge som ikke kommer seg rundt sammen med kompiser, og jeg er i ferd med å knekke helt sammen. Min mann jobber mye men prøver å trø til der han kan. 

Uansett, jeg har nå ved flere anledninger sagt at ting er tøffe og at barna hadde trengt å lufte seg litt og være litt med andre enn oss, særlig siden jeg er utrolig sliten for tiden og ene barnet trenger litt mer omsorg... så bestiller de tur til syden og drar.... Besteforeldrene alene altså.. i den værste uka jeg har hatt på lenge, der jeg for første gang faktisk har bedt om hjelp... En time eller to et par dager med å ta ungene på båttur eller kino eller bare hatt dem hjemme i stua si og spist pizza ville hjulpet liksom!!

Så nå sitter ungene inne, jeg ligger på sofaen og faren er på jobb....

Kjenner jeg er utrolig trist nå...

Noen oppmuntrende ord? 😓

Anonymkode: c2f7a...c62

Da får far benytte seg av syk barnepasser dag!

Anonymkode: 796bf...a4c

[AnonymBruker]

Hør med de andre i familien, skaff en tenåring som vil tjene litt penger, hør med barnas venners familie om de kan hjelpe med litt avlastning som å bli med hjem fra skolen, være med å bade eller lignende. Eventuelt kan mannen bli sykemeldt, det ene barnet har jo tross alt brukket foten og trenger mer hjelp, omsorg, trøst, oppfølgning osv.!

Anonymkode: 1295a...1a4

[Gjest BearMama]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hør med de andre i familien, skaff en tenåring som vil tjene litt penger, hør med barnas venners familie om de kan hjelpe med litt avlastning som å bli med hjem fra skolen, være med å bade eller lignende. Eventuelt kan mannen bli sykemeldt, det ene barnet har jo tross alt brukket foten og trenger mer hjelp, omsorg, trøst, oppfølgning osv.!

Anonymkode: 1295a...1a4

Mannen kan ta sykt barn dager. Ikke sykemelde seg.