Gå til innhold

Barnefar velger rus fremfor barna.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en sambo på 6 året. Har 1 barn sammen. Før vi ble sammen røkte han hasj i ny og ne. Etter barnet ble født har han slitt en del, begynt å røyke litt igjen og jeg mistenker sterkere ting da han er veldig ukritisk. Det er heller ikke viktig å være sammen med oss lenger. Hele helgen var stappfull av planer i finværet, plutselig sier han at skal bort. Skal være sammen med kompiser, sier han er drittlei av å henge med meg. Helt ok å være med kompiser, men greit å avklare det på forhånd, iallefall når vi har planer. 

Anonymkode: 37945...629

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Da flytter du for deg selv. Barn og rus passer ikke sammen. 

Anonymkode: d2914...23d

  • Liker 14
Skrevet

Hvorfor valgte du å få barn med han? Hvilke kriterier hadde du?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, Gent82 said:

Hvorfor valgte du å få barn med han? Hvilke kriterier hadde du?

Dum kommentar som forsøker å gi TS skyldfølelse og snakke hun ned. Det handler om at livet skjer og at ting ikke er svart/hvitt.

TS, ville tatt en prat med han og spurt han om hvorfor han velger å ruse seg fremfor å søke hjelp for problemene sine med tanke på at han har et barn som er avhengig av han og ser opp til han. Selv om han har det så vanskelig at han må ty til rusmidler for å håndtere hverdagen er det fortsatt egoistisk og han kan påføre barnet store og kanskje livsvarige skader ved å ikke søke hjelp for sine problemer. Du skal heller ikke finne deg i å bli behandlet dårlig fordi han har et problem. Ville satt en grense tidligst mulig og hvis han ikke responderer på god snakk eller innspill om barnet så må det nok desverre strekere lut til.

Anonymkode: f4a9f...109

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sambo på 6 året. Har 1 barn sammen. Før vi ble sammen røkte han hasj i ny og ne. Etter barnet ble født har han slitt en del, begynt å røyke litt igjen og jeg mistenker sterkere ting da han er veldig ukritisk. Det er heller ikke viktig å være sammen med oss lenger. Hele helgen var stappfull av planer i finværet, plutselig sier han at skal bort. Skal være sammen med kompiser, sier han er drittlei av å henge med meg. Helt ok å være med kompiser, men greit å avklare det på forhånd, iallefall når vi har planer. 

Anonymkode: 37945...629

Ok.

Hva lurer du på da? Kan ikke se at det er noen spørsmål her...

Det jeg derimot lurer på: Hvorfor er du sammen med han??? Og hvorfor er han sammen med deg dersom du er så ille å være med??

Anonymkode: dfc8e...513

  • Liker 1
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dum kommentar som forsøker å gi TS skyldfølelse og snakke hun ned. Det handler om at livet skjer og at ting ikke er svart/hvitt.

Anonymkode: f4a9f...109

Mente ikke å gi skyldfølelse eller noe sånn. Men i første innlegget skriver hun at han var et dophue før de ble sammen også.

Var det I det heletatt noen kriterier? Jeg ble nysgjerrig...

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Rusmisbruk er notorisk vanskelig. Det kommer selvsagt i forskjellige grader, men når det blir et problem, er det oftest grunn til å skygge banen. Det samme gjelder alvorlige spill- og pengeproblemer. Dette er ting som det er svært vanskelig å få gjort noe med. Unntakstilfellene finnes, men de er veldig sjeldne.

Anonymkode: ef3cf...ea3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Bare det at du og barnet blir bortprioritert er ille nok. Når det i tillegg er rus i bildet, er dette ganske alvorlig.

Jeg har selv en mor som prioriterte rus foran oss. Har andre rusmisbrukere i familien også. Det nytter ikke å "snakke de til fornuft". Ja, det kan hende de selv skjønner at de egentlig prioriterer feil osv., men straks man er blitt avhengig så er det ikke bare å slutte å ruse seg. Selv blandt de som får behandling, er sjansen for tilbakefall stor. Min mor er nå rusfri etter 30 år, men det er bare fordi hun ble syk og pleietrengende. Hun eier nesten ikke noe. Noen klær og gamle møbler. Pengene har hun ruset bort.

Barn er sårbare. Det er ekstremt ødeleggende å vokse opp med foreldre som ruser seg. Som mor er det din plikt å beskytte barnet mot dette. Du er nødt å fjerne deg selv og barnet fra denne situasjonen. 

Anonymkode: f5a2b...c8f

  • Liker 1
Skrevet

Her er det bare å pakke sakene og flytte. Han her kan du ikke bygge noe familieliv med - det må du skjønne og ikke når ungen allerede er psykisk skadet av fars rusmisbruk. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, Gent82 said:

Mente ikke å gi skyldfølelse eller noe sånn. Men i første innlegget skriver hun at han var et dophue før de ble sammen også.

Var det I det heletatt noen kriterier? Jeg ble nysgjerrig...

Var muligens litt brå der...

Kriterier er etter min mening litt fånyttes å snakke om. Jeg kjenner ikke TS så dette blir på generelt grunnlag, men folk kan ha en psykologisk make up som gjør at man bevisst eller ubevisst ser bort fra varselsignaler om rusmisbruk, eller at man tenker det beste om folk og at slikt ikke vil bli et problem i fremtiden. Det kan bunne i selvfølelsen uten at jeg sier at TS har lav selvfølelse.  Poenget mitt er at det kan være mer komplektst enn bare manglende "kriterier".

Anonymkode: f4a9f...109

AnonymBruker
Skrevet

Husker jeg datet en fyr jeg likte godt, så fikk jeg vite at han var rusmisbruker for 6 år siden. Jeg tenkte at han har da lært og er en fin fyr nå, snakket med ei venninne om det. Hennes bror var ren i 8 år før han havnet utpå igjen og denne gangen tok han overdose. Så det er jo alltid en mulighet for at en havner utpå igjen. Jeg droppet han faktisk etter den samtalen med venninna mi. 

Nå vet jo du at han har rusa seg før og at han ikke prioriterer deg selv etter han fikk barn. Du er alene helg etter helg kan jeg tenke meg, å være alene når man egentlig er to er mer ensomt enn å faktisk være aleneforelder. 

Anbefaler deg sterkt å reise fra han, stå på egne bein, du blir jo alene i helger og kvelder uansett så hva er den store forskjellen. Forskjellen blir jo da at barnet ditt har mindre sjanse for å se faren sin rusa. 

Man tanker at barn husker lite, de er jo så små. Jeg husker fremdeles da min onkel satt å holdt seg fast i en lyktestolpe og spydde den tiden han prøvde å bli rusfri. Jeg var 5 år! Senere spurte jeg moren min hvorfor han ikke var med tante med og fikk svar at han drev med stoff. Jeg husker samtalen, men i mitt hodet kunne jeg ikke skjønne hvorfor silke (stoff) kunne ha denne effekten. Jeg ler litt når jeg tenker på det, men jeg var for ung til å se sånt. Det er et syn jeg aldri blir kvitt.

Anonymkode: cda0e...9ba

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har sett at rusen er viktigere enn sønnen.

Og så vokste sønnen min opp uten faren sin fordi faren tok en overdose da gutten var 7 år. 

Jeg hadde aldri holdt sammen med en som valgte rusen over sin egen unge, og rusmisbrukere gjør det. Faren til sønnen min hadde røyka hasj i mange år sånn nå og da, da vi ble sammen, men det var etter at jeg gikk fra han at han startet med tyngre stoffer. 

TS, jeg mener at det beste for deg og ungen din er at du drar fra denne mannen. Han vil ikke ha dere, og da vil ikke dere ha han heller. 

Anonymkode: 80f27...20e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...