Alenemor som forventer mye

[AnonymBruker]

Mulig jeg er tidenes drittsekk nå, men jeg må lufte tankene litt. 

Jeg har en venninne som er alenemor for to små jenter. De har ulike fedre, og hun har etter eget valg kuttet ut begge to helt fra sitt og barnas liv, inkludert fedrenes eventuelle søsken og foreldre. Her må jeg også understreke at det ikke er noe galt med disse menneskene, hun bare liker dem ikke. Dette har imidlertid ført til at hun omtrent ikke har noe nettverk. Hennes egen familie bor i tillegg langt unna. 

Jeg har full forståelse for at hun føler seg overveldet til tider, men jeg synes det er slitsomt å kjenne på forventningen om at de få vennene hun har alltid skal stille opp. Det blir mye hinting om hvor mye hun har å gjøre, hist og pist skulle vært vasket, hun trenger barnevakt og/eller skyss for å komme seg hit og dit, hun har fått for lite søvn og hadde trengt en frihelg osv. Jeg skjønner at hun er sliten, men jeg har selv ikke overskudd til å stille opp hver uke når jeg er i full jobb og også har andre ting å gjøre.

Mulig det er kynisk av meg, men jeg forstår ikke hvorfor hun satte seg selv i denne situasjonen. Da hun bare hadde ett barn var det mye av de samme forventningene, og hun klagde mye over hvor slitsomt det var å være alene. Da hun enda en gang ble gravid med en mann hun ikke tålte trynet på, og ifølge henne selv hadde det for travelt til å ta en abort, så blir jeg oppgitt av hele greia. 

Jeg høres sikkert lite fleksibel og hjelpsom ut, men jeg har ikke barn av en grunn. Å bruke frihelgene mine på å vaske ned hennes kjøkken, pludrer med unger og høre på konstant krangling og kjefting mellom mor og eldstebarnet stjeler bare energi fra meg. Er det helt urimelig av meg å ikke stille opp hver gang hun trenger det?

 

 

Anonymkode: 73c15...1f3

[AnonymBruker]

Du bør kutte hennet ut. Er alenemor selv, og det er et lett håndterlig liv.

Anonymkode: e6431...221

[Minitroll]

Har hun ikke annen familie som kan hjelpe. Sine egne foreldre eller søsken? Kan ikke forvente at venner hele tiden stiller opp.. 

[matrobot]

Det er hennes barn - så de er hennes ansvar. Det er også hennes feil som ikke vil ha kontakt med fedrene.

Du får bare si at du gjør så godt du kan, men du har rett på et eget liv utenom hennes familieliv.

[AnonymBruker]

Tips henne om Home Start. Om hun ikke gir seg, tips henne om mulighet for avlastning via barnevernet. Da burde hun ta hintet.

Anonymkode: bb95d...a00

[Gjest O.G.]

Gi henne en beskjed om at det der er hennes eget problem.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg er tidenes drittsekk nå, men jeg må lufte tankene litt. 

Jeg har en venninne som er alenemor for to små jenter. De har ulike fedre, og hun har etter eget valg kuttet ut begge to helt fra sitt og barnas liv, inkludert fedrenes eventuelle søsken og foreldre. Her må jeg også understreke at det ikke er noe galt med disse menneskene, hun bare liker dem ikke. Dette har imidlertid ført til at hun omtrent ikke har noe nettverk. Hennes egen familie bor i tillegg langt unna. 

Jeg har full forståelse for at hun føler seg overveldet til tider, men jeg synes det er slitsomt å kjenne på forventningen om at de få vennene hun har alltid skal stille opp. Det blir mye hinting om hvor mye hun har å gjøre, hist og pist skulle vært vasket, hun trenger barnevakt og/eller skyss for å komme seg hit og dit, hun har fått for lite søvn og hadde trengt en frihelg osv. Jeg skjønner at hun er sliten, men jeg har selv ikke overskudd til å stille opp hver uke når jeg er i full jobb og også har andre ting å gjøre.

Mulig det er kynisk av meg, men jeg forstår ikke hvorfor hun satte seg selv i denne situasjonen. Da hun bare hadde ett barn var det mye av de samme forventningene, og hun klagde mye over hvor slitsomt det var å være alene. Da hun enda en gang ble gravid med en mann hun ikke tålte trynet på, og ifølge henne selv hadde det for travelt til å ta en abort, så blir jeg oppgitt av hele greia. 

Jeg høres sikkert lite fleksibel og hjelpsom ut, men jeg har ikke barn av en grunn. Å bruke frihelgene mine på å vaske ned hennes kjøkken, pludrer med unger og høre på konstant krangling og kjefting mellom mor og eldstebarnet stjeler bare energi fra meg. Er det helt urimelig av meg å ikke stille opp hver gang hun trenger det?

 

 

Anonymkode: 73c15...1f3

Hun kutter ut fedre og deres fam pga hun liker de ikke. Hun velger jaggu tøft for sine barn. Barn har krav på fam. På tide å bli voksen. 

Anonymkode: d21b1...c3c

[AnonymBruker]

Godt å høre at jeg ikke er helt på viddene. Hun er heller ikke i jobb akkurat nå, og ikke studier, så det er ikke sånn at timeplanen flyter over heller.

TS 

 

Anonymkode: 73c15...1f3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun kutter ut fedre og deres fam pga hun liker de ikke. Hun velger jaggu tøft for sine barn. Barn har krav på fam. På tide å bli voksen. 

Anonymkode: d21b1...c3c

Ja, dette er jeg enig i, og det har jeg sagt til henne. 

TS

 

Anonymkode: 73c15...1f3

[AnonymBruker]

Jeg er også alenemor med lite nettverk, men jeg klager ikke. Javel, alt mulig som må vaskes osv, men det er det jo uansett hvilken status man har... Egentid får man ta når barna blir mer selvstendige, det er 'bare' en overgangsperiode som plutselig er over. Ikke forventer jeg at andre skal stille opp som barnevakt eller kjøre med noen steder. Barnet har startet å overnatte hos andre venner nå, men det er minst like hyggelig når andre overnatter her også

Nå er min situasjon som den er, og det må jeg bare håndtere så best jeg kan. Det er faktisk også mer enn godt nok! Løsningsorientert er det greit å være. Det jeg ikke kan, det bruker jeg internett, familie, venner og kollegaer for å lære meg mer om (snakke og lese og se vidoer om det)

Har hun ikke bil? Da får hun ta lappen og fikse seg bil, eller få seg en sykkel!

Anonymkode: 5c5ef...83d

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Minitroll skrev:

Har hun ikke annen familie som kan hjelpe. Sine egne foreldre eller søsken? Kan ikke forvente at venner hele tiden stiller opp.. 

Det kan hin ikke forvente av søsken eller foreldrene sine heller..

Anonymkode: ad92b...615

[AnonymBruker]

Hennes barn, hennes problem. Jeg tviler ikke på at livet som alenemor kan være slitsomt, men da burde hun jo holdt kontakt med barnefedrene og deres familier for å få litt avlastning. 

Anonymkode: 5b489...260

[Gjest Ingrid78]

Enten får hun fikse kontakten med familie som kan stille opp, betale for barnevakt, eller bare lære seg å gjøre ting selv om ungene er i nærheten. Man kan faktisk ikke sette seg i en sånn situasjon, og forvente at alle andre skal ordne opp.