Beste/verste venninnehistorie

[Gjest Pernice]

Hva er din verste/beste hendelse med ei venninne? Er dere fortsatt venner i dag?

spør kun ut av nysgjerrighet, har lest litt forskjellige historier i andre tråder her

[KittenOfDoom]

Min beste venninne historie er definitivt da min venninne hentet meg i en uber midt på natta en fredagskveld for å kjøre meg til akuttmottaket med nyrebetennelse! Jeg bodde så nære sykehuset at jeg liksom skulle gå dit selv, fordi jeg ikke hadde bil eller penger til taxi. Skjønte raskt at det gjorde dritvondt og at å ta meg selv til sykehuset til fots var en dårlig idé. Akkurat da jeg begynte å gi opp ser jeg min venninne hengende ut av vinduet på en uber, ropende til sjåføren: «She’s there!!!!» 😄 Hun satt med meg hele natten og jeg er evig takknemlig for min reddende engel ❤️ Best friend ever! 

[Gjest Pernice]

1 time siden, KittenOfDoom skrev:

Min beste venninne historie er definitivt da min venninne hentet meg i en uber midt på natta en fredagskveld for å kjøre meg til akuttmottaket med nyrebetennelse! Jeg bodde så nære sykehuset at jeg liksom skulle gå dit selv, fordi jeg ikke hadde bil eller penger til taxi. Skjønte raskt at det gjorde dritvondt og at å ta meg selv til sykehuset til fots var en dårlig idé. Akkurat da jeg begynte å gi opp ser jeg min venninne hengende ut av vinduet på en uber, ropende til sjåføren: «She’s there!!!!» 😄 Hun satt med meg hele natten og jeg er evig takknemlig for min reddende engel ❤️ Best friend ever! 

Ååå for en god venninne!! Det er det man kaller ekte venner, du er heldig som har henne

[Gjest O.G.]

Ei venninne satte meg i fysisk fare en gang fordi hun ikke våget å si nei til kjæreste hun hadde hatt i seks uker.

[AnonymBruker]

En tidligere venninne gikk vekk så fort hun kunne engang jeg ble overfalt av en overstadig beruset fyr på vei til byn..han holdt hendene mine fast som en skrustikke...en fremmed jente som tilfeldigvis så det deljet løs på han med veska si for å få han til å slippe meg noe som gikk relativt fort. Venninna mi fortalte meg at ho gikk fordi hun ikke ville bli blandet inn i noe...

Altså...Ring politiet eller rop da i det minste. Vennskapet kom seg aldri over det og vi har ikke kontakt i dag. 

Anonymkode: 3ab59...282

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En tidligere venninne gikk vekk så fort hun kunne engang jeg ble overfalt av en overstadig beruset fyr på vei til byn..han holdt hendene mine fast som en skrustikke...en fremmed jente som tilfeldigvis så det deljet løs på han med veska si for å få han til å slippe meg noe som gikk relativt fort. Venninna mi fortalte meg at ho gikk fordi hun ikke ville bli blandet inn i noe...

Altså...Ring politiet eller rop da i det minste. Vennskapet kom seg aldri over det og vi har ikke kontakt i dag. 

Anonymkode: 3ab59...282

   Sånne folk burde vært straffet.

Anonymkode: edfc8...785

[Puffin]

Jeg hadde en venninne som stjal fra meg og de andre studentene i kollektivet jeg bodde i. Hver gang hun var på besøk! Ting som var borte begynte å dukke opp rundt henne, pussig nok. Vi har ikke kontakt i dag.

[AnonymBruker]

Beste venninnehistorie er da en venninne kjøpte seg 4 roms leilighet for å gi plass til å huse også meg og mitt lille barn, for å hjelpe meg bort fra et forhold som brøt meg ned. Hun var singel og barnløs, og hadde ikke behov for mer enn en toroms, men kun for at jeg og barnet skulle slippe ut av det destruktive forholdet, og ha en plass å bo, så kjøpte hun leilighet med tre soverom. 

Vi bodde der et år, før jeg var trygg og sterk nok til å våge å bo alene. 

Hun reddet oss! Reddet meg! 

Anonymkode: ba17c...8dc

[Drakan]

Hadde en venninne som baksnakket og brukte meg hele livet, inkludert at hun misbrukte meg seksuelt. 
I barndommen startet jeg å distansere meg fra henne, hun prøvde å kle seg som meg, og kjøpte ting som var identisk til det jeg brukte. Hun stjal leker og lignende av meg i påstander om at det var hennes. 
Hun sørget for å skille meg fra andre, og baksnakket meg til andre. 

Hun var fattig så familien min kjøpte ting for henne, og prøvde å hjelpe familien hennes. 
Hun fortalte meg ofte at jeg ikke var hennes beste venn, mens hun også fortalte at hun så på spor i snøen hver dag når jeg var bortreist en periode. Helt ærlig følte jeg ofte at ting skurret med henne, spesielt når vi ble eldre, så jeg sluttet å kjøpe ting, for hun snyltet. Hun sluttet å henge med meg når jeg ikke kjøpte ting, men holdt kontakt i håp om "mer". 

Jeg prøvde å rette meg til henne når jeg falt sammen psykisk, prøvde å holde kontakt igjennom brev. 
Etter noe om og menn, hvor hun bodde med en slektning av meg, snyltet hun nav for pengene hun hadde til boforhold og brukte det på spill, tv, osv. Hun har gjort slik flere ganger (både nav og andre og hun er veldig ung). Hun brukte f.eks typen kun for penger, og han ga henne opp også, og jeg forsto hvorfor. Hun bruker mennesker omkring seg, og hun er selvsentrert. Jeg prøvde å se forbi det og være en venn for henne som andre ikke var, men hun bruker mennesker. 
Etter at hun "bodde" med slektningen min (hun flyttet ikke engang inn), så har hun ikke svart meg, og jeg prøvde å gi henne julegave en siste gang, men hadde ikke mulighet til å levere det selv. Fikk beskjed av den som hadde levert gaven at jeg ikke burde ha kontakt med henne igjen (dette var da en person som satte denne personen høyt). 

Tror hun klandrer problemene sine på andre, og problemene hun hadde med slektningen min er ikke akkurat noe mellom oss.
Hun har alltid vært fordomsfull, men det ble ekstremt tydelig sist jeg prøvde. Sannsynligvis giddet hun ikke være venn mer siden jeg har nektet å betale og sponse ting for henne. Familie av meg har sponset reise og penger til henne flere ganger, og hun har ofte brukt dette opp og prøvd å få meg til å sponse alt. (noe jeg ikke godtok). 

Venn? Var vel kun jeg som anså oss som venner. 😕 
Jeg har prøvd å være der hele livet, men det virker som noen mennesker er grådige og gir blaffen i andre.

Endret 2. juni 2018 av Drakan

[Lalala123]

På 1.6.2018 den 16.18, O.G. skrev:

Ei venninne satte meg i fysisk fare en gang fordi hun ikke våget å si nei til kjæreste hun hadde hatt i seks uker.

Har hatt noen sånne jeg også...spesielt én..where to begin.....

[Gjest O.G.]

11 timer siden, Lalala123 skrev:

Har hatt noen sånne jeg også...spesielt én..where to begin.....

Denne venninnnen jeg snakker om har egentlig alltid vært en veik skit, ikke noe å bli sint for, hun er bare sånn, men nu er jeg ikke i skole og trenger ikke å ha noe med henne å gjøre.

[AnonymBruker]

Venninna mi var forloveren min, utdrikningslag ønsket jeg ikke, men hun lovte vi skulle noe koselig uansett, dette så jeg aldri noe til, hun var ganske full allerede før middagen, skulle holde tale, men sa bare «hahahaha jeg klarer ikke snakke når du ser på meg». Da vi skulle skrive takkekort stod ikke navnet hennes på den oversikten, så jeg spurte om det hadde skjedd noe feil (var andre som noterte ned navn osv) men nei, hun hadde glemt gaven, og denne gaven har vi fremdeles ikke sett noe til. Ellers kommer hun på besøk og er her i mange, mange timer og forventer å få servert middag og annet. 

Har fremdeles kontakt med henne, men ønsker å være minst mulig med henne da hun krever og tar så mye av meg. Har to barn og selv på de mest hektiske dagene er jeg ikke i nærheten sv så sliten som jeg er etter at hun har vært på besøk. 

Anonymkode: 15ed7...6be

[AnonymBruker]

Da bestevenninna mi som jeg tok vare på  og beskyttet fra mobbere, plutselig begynte  henge med ei annen venninne, bare kvittet seg med meg når hun selv begynte å bli trygg og få venner. I begynnelsen spurte hun bare om den andre jenta fikk henge med oss. Ja sa jeg da men etterhvert byttet hun meg ut med denne jenta. Husker at det var så sårt for vi hadde hengt sammen siden 4 klasse og plutselig var jeg valgt bort.

Kjenner at det enda sitter i , enda jeg er voksen nå . Vet jo at folk vokser fra hverandre , men er enda sårt å tenke på at jeg mistet bestevenninna mi 

Anonymkode: 1b89d...b31

[AnonymBruker]

Jeg gir mye av meg selv, forventer ingenting tilbake og får sjeldent noe tilbake. Det syns jeg er helt ok, men jeg forventer å bli behandlet med normal respekt. Jeg har vel omtrent bare negative historier med venninner.

Ble kjent med ei jente i en jentegjeng med at hun ofte forsvarte meg. I en situasjon hvor jeg ble fysisk fryst ut så var hun den eneste som satte seg for å prate med meg. Men plutselig noen måneder senere så begynte hun å sette ut rykter om meg for å bli bedre venn med disse jentene selv. Vi er 26 og 29 år gamle! 

Anonymkode: 366ab...4e1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gir mye av meg selv, forventer ingenting tilbake og får sjeldent noe tilbake. Det syns jeg er helt ok, men jeg forventer å bli behandlet med normal respekt. Jeg har vel omtrent bare negative historier med venninner.

Ble kjent med ei jente i en jentegjeng med at hun ofte forsvarte meg. I en situasjon hvor jeg ble fysisk fryst ut så var hun den eneste som satte seg for å prate med meg. Men plutselig noen måneder senere så begynte hun å sette ut rykter om meg for å bli bedre venn med disse jentene selv. Vi er 26 og 29 år gamle! 

Anonymkode: 366ab...4e1

Små drittunger finnes i alle aldersgrupper, dessverre... 

Anonymkode: ee76e...498

[AnonymBruker]

Mannen min innledet et forhold til bestevenninna mi og gjorde det etterhvert slutt med meg. Vi hadde to små barn og var helt i startfasen av å skulle etablere oss. 

Verken hun eller ham innrømte noe som helst, og jeg ble beskyldt for å være både gal og sjalu. Det verste var at jeg skjønte at noe var galt i mange mnd før det ble slutt, og det var henne jeg betrodde meg til. Ingen av våre felles venner viste noe, og jeg mistet kontakten med mange siden jeg trakk meg unna fordi jeg ikke ville blande dem inn i konflikten (jeg var jo tross alt "sjalu og gal"). 

Etter to år forteller ene barnet om overnattingsbesøk (uoppfordret) og slik fikk jeg det bekreftet. Har ikke vekslet ett eneste ord  med henne siden. Etter fem år forsnakket barnefar seg og innrømmet da forholdet. 

Det er det j... Jeg noensinne har opplevd, jeg hadde det fryktelig vondt de siste mnd før det ble slutt, og vi snakket mye om hva jeg kunne gjøre for å redde forholdet. Tiden etterpå var egentlig værst, tilslutt følte jeg meg jo klin sprø selv, siden de benektet alt som foregikk. 

15 år senere møtte jeg vår felles bestevenninne, visste seg at hun ikke hadde ide om hva som foregikk, men syntes det var vanskelig å forholde seg til meg fordi jeg var sint og de ante ikke hvorfor (så mye for å ville unngå splittelse og drama) 

Dette var helt i starten av voksenlivet, og har preget både meg og livet mitt sterkt på alle områder, økonomi, tillit til andre mennesker, familedrømmen som brast tidlig i 20 åra. Jeg ble faktisk syk, og var helt ødelagt i mange år. Klarte heldigvis å ta meg av barna og skape et godt liv for oss. Er ikke bitter i dag, men det var hardt. 

Værste er at de ikke en gang ble kjærester. Hadde det vært den store kjærligheten kunne jeg forstått det, men kun for en liten forelskelse? 

Anonymkode: c26bc...74f

[AnonymBruker]

Beste øyeblikk: en jentegjeng i mediaklassen på vgs plaga meg da jeg nekta å betale for skolebildene de hadde tatt for de var pissdårlige. De oppsøkte meg i friminuttene for å få meg til å betale, kalte meg stygge ting, skrev dritt på bloggen min, og der verste var når de kom inn i klasserommet midt i en time og brølte meg i tryne. Læreren måtte jage dem ut. Min gode venninne som også gikk i den medieklassen sa i fra til læreren sin, det resulterte i at jentene hadde blitt kjefta huden full foran hele sin klasse og nektet å ha kontakt med meg videre. Flink venninne, jeg hadde ikke tenkt tanken å sladre selv da jeg egentlig syntes det var morsomt hvordan de systematisk gikk etter meg sånn. 

Verste vennine: jeg bodde i kollektiv med min eks, vi hadde vært ungdomskjærester og han var min fjerde sexpartner i livet, men på dette tidspunktet var vi bare gode venner og begge trengte sted å bo i byen vi studerte i. Vi bodde med en tredjeperson. Min bestevennine på den tida kom på besøk og flørta vilt med eksen min hele kvelden, det var ubehagelig. Altså, eksen min drog damer med seg hjem hele tida og det gjorde meg ingenting, men det var bare noe med venninna mi og han som jeg ikke taklet tanken på. Jeg og hu gikk på byen, ble drita, kom hjem, han er fremdeles på byen men med noen andre. Hun legger seg i senga hans med ingenting annet enn en tskjorte på seg for å vente til han kommer hjem. Jeg ber henne legge seg i stua og sier det ee ukomfortabelt, og om å være så snill og IKKE ha sex med han. Hun sier "okei, alt for deg". 3 timer senere puler hun han når hun tror jeg sover. Jeg var i rommet ved siden av og sov IKKE. Neste dag kasta jeg hu ut og vi pratet ikke på 7 år, før jeg sendte en meldong og sa at jeg har tilgitt henne. Vi har ikke hatt kontakt etter den meldingen.

Anonymkode: 4226e...9a7