Er dette kjærlighetssorg? Eller hva faen er det? IKKE MIN TUR NÅ HELLER!

[AnonymBruker]

Det er et lite sjokk i meg, men jeg gråter ikke. Jeg klarer ikke å gråte, jeg føler ikke jeg har rett til å gråte. Jeg var avvisende mot han. Personligheten min ødelegger lett relasjoner. Jeg har gått og drømt om en fremtid med en mann i 1,6 år nå, men fadet ut og fadet ut.Inni meg, så har jeg alltid visst at det kan bli oss. Jeg visste at han følte det samme, på en måte. Han var initiativtakeren.

NÅ som han har blitt opptatt, så lurer jeg egentlig på. "HVORFOR TOK JEG ALDRI INITIATIV?" Det kunne ikke vært så farlig.
Men likevel, jeg holder igjen og holder igjen. Jeg sitter med en følelse inni meg om at jeg ikke er bra nok. At jeg hadde blitt dumpet likevel.
Det er som om min andre halvdel forlater meg, alene. Jeg har ikke hatt fred i sjelen ila denne tiden, fordi jeg har tenkt sånn på han. 
Jeg har ikke helt klart å være tilstede for de jeg er glad i heller, fordi han har opptatt så mye av tankene mine!!
Jeg har nesten kastet opp når jeg har tenkt på han noen ganger.

Jeg bare irriterer meg så helvetes over hvorfor jeg velger å ikke handle hele tiden! Alt ender jo bare kjedelig!

Anonymkode: 09691...708

[AnonymBruker]

Ja huff sånt er litt typisk, og såklart kjipt , men pytt sann, man kan angre på mye man ikke gjorde , men ikke gråt over spilt melk. Lær til neste gang at du må bare ta på deg fallskjermen og hoppe i det

Anonymkode: 5912e...05e

[AnonymBruker]

On 5/31/2018 at 10:39 PM, AnonymBruker said:

Det er et lite sjokk i meg, men jeg gråter ikke. Jeg klarer ikke å gråte, jeg føler ikke jeg har rett til å gråte. Jeg var avvisende mot han. Personligheten min ødelegger lett relasjoner. Jeg har gått og drømt om en fremtid med en mann i 1,6 år nå, men fadet ut og fadet ut.Inni meg, så har jeg alltid visst at det kan bli oss. Jeg visste at han følte det samme, på en måte. Han var initiativtakeren.

NÅ som han har blitt opptatt, så lurer jeg egentlig på. "HVORFOR TOK JEG ALDRI INITIATIV?" Det kunne ikke vært så farlig.
Men likevel, jeg holder igjen og holder igjen. Jeg sitter med en følelse inni meg om at jeg ikke er bra nok. At jeg hadde blitt dumpet likevel.
Det er som om min andre halvdel forlater meg, alene. Jeg har ikke hatt fred i sjelen ila denne tiden, fordi jeg har tenkt sånn på han. 
Jeg har ikke helt klart å være tilstede for de jeg er glad i heller, fordi han har opptatt så mye av tankene mine!!
Jeg har nesten kastet opp når jeg har tenkt på han noen ganger.

Jeg bare irriterer meg så helvetes over hvorfor jeg velger å ikke handle hele tiden! Alt ender jo bare kjedelig!

Anonymkode: 09691...708

Så hvordan går det? Har du snakket med han, eller har du gitt opp?

Anonymkode: 4b137...f8c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvordan går det? Har du snakket med han, eller har du gitt opp?

Anonymkode: 4b137...f8c

Bra og dårlig. Er usikker på om han har dame likevel. Jeg har ikke snakket med han, fordi jeg må tenke på meg selv. Jeg skal til utredning for å kanskje få en enklere hverdag og finne hva det er med meg siden jeg blir innhentet av problemene hele tiden.

jeg velger bare og godta at jeg føler hva jeg føler. Det er litt verre å gå videre når jeg ikke har fått et nei fra han. Jeg snubler også inni alt for forskjellige troer på ting. Noen ganger er jeg for 100% fri vilje og at ting ikke er dypt, så tror jeg man kan be om ting, så tror jeg det er skjebner, så tror jeg man kan møte hverandre flere ganger i livet ved tilfedligheter for det er slik han føles.

men jeg må jo bare kunne og leve der jeg ER. Jeg bare innser at jeg gikk glipp av noe mens jeg hadde sjansen..  

Anonymkode: 09691...708

[Xcase33]

On 5/31/2018 at 10:39 PM, AnonymBruker said:

Det er et lite sjokk i meg, men jeg gråter ikke. Jeg klarer ikke å gråte, jeg føler ikke jeg har rett til å gråte. Jeg var avvisende mot han. Personligheten min ødelegger lett relasjoner. Jeg har gått og drømt om en fremtid med en mann i 1,6 år nå, men fadet ut og fadet ut.Inni meg, så har jeg alltid visst at det kan bli oss. Jeg visste at han følte det samme, på en måte. Han var initiativtakeren.

NÅ som han har blitt opptatt, så lurer jeg egentlig på. "HVORFOR TOK JEG ALDRI INITIATIV?" Det kunne ikke vært så farlig.
Men likevel, jeg holder igjen og holder igjen. Jeg sitter med en følelse inni meg om at jeg ikke er bra nok. At jeg hadde blitt dumpet likevel.
Det er som om min andre halvdel forlater meg, alene. Jeg har ikke hatt fred i sjelen ila denne tiden, fordi jeg har tenkt sånn på han. 
Jeg har ikke helt klart å være tilstede for de jeg er glad i heller, fordi han har opptatt så mye av tankene mine!!
Jeg har nesten kastet opp når jeg har tenkt på han noen ganger.

Jeg bare irriterer meg så helvetes over hvorfor jeg velger å ikke handle hele tiden! Alt ender jo bare kjedelig!

Anonymkode: 09691...708

Du er kvinnfolk ...dere er sånn sett ikke biologisk istand til å ta initiativ ...det er mannen som må ta risiko og initiativ. 

Har heller aldri vært borti et kvinnfolk som var i stand til å ta initiativ ...å spørre om hva klokken er er nok det nærmeste men  vet ikke helt om det kvalifiserer. 

Så tror ikke du skal være så sint på deg selv ...du kan trøste deg med at du har mange flere mannfolk å velge imellom i Norge enn menn har kvinner

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Xcase33 skrev:

Du er kvinnfolk ...dere er sånn sett ikke biologisk istand til å ta initiativ ...det er mannen som må ta risiko og initiativ. 

Har heller aldri vært borti et kvinnfolk som var i stand til å ta initiativ ...å spørre om hva klokken er er nok det nærmeste men  vet ikke helt om det kvalifiserer. 

Så tror ikke du skal være så sint på deg selv ...du kan trøste deg med at du har mange flere mannfolk å velge imellom i Norge enn menn har kvinner

Og hvem har sagt at dette skjedde i Norge? Jeg bor i kofferten litt jeg skjønner du så jeg treffer potensielle partnere over alt  
Norge, Norge her på forumet 😛 

Og du er en mannlig utgave av en kvinnelig bruker her inne, men jeg vil ikke nevne brukernavnet hennes her for det blir jo mobbing. Dere to kommer bare inn i tråder for å spre bitterheten deres, og dere skriver omtrent det samme hele tiden. 

Anonymkode: 09691...708

[Xcase33]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Og hvem har sagt at dette skjedde i Norge? Jeg bor i kofferten litt jeg skjønner du så jeg treffer potensielle partnere over alt  
Norge, Norge her på forumet 😛 

Og du er en mannlig utgave av en kvinnelig bruker her inne, men jeg vil ikke nevne brukernavnet hennes her for det blir jo mobbing. Dere to kommer bare inn i tråder for å spre bitterheten deres, og dere skriver omtrent det samme hele tiden. 

Anonymkode: 09691...708

Vi har #AB for sånne som liker flere identiter vettu   aha men at du bor i kofferten forklarer jo alt ja....ahh logisk at jeg ikke tenkte på det ? herregud....#diskvalifsiert

 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Xcase33 skrev:

Vi har #AB for sånne som liker flere identiter vettu   aha men at du bor i kofferten forklarer jo alt ja....ahh logisk at jeg ikke tenkte på det ? herregud....#diskvalifsiert

 

Irriterende nok blir slike som deg de mest aktive i trådene. Bitterheten din lyser så igjennom. Det er bare å trykke seg inn på nicket ditt så ser man det..

Anonymkode: 09691...708

[Xcase33]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Irriterende nok blir slike som deg de mest aktive i trådene. Bitterheten din lyser så igjennom. Det er bare å trykke seg inn på nicket ditt så ser man det..

Anonymkode: 09691...708

Er ikke jeg som lager disse trådene ....så vet ikke vet som er mest bitter ?  at du ikke eier som mye mer enn en koffert skal være forklaringen på alt vet ikke jeg ...at det er menn som må ta initiativet i 95%+ av tilfellene er da ingen hemmelighet ...men selvsagt hver gang man ikke sier seg enig med et kvinnfolk som deg så må man være en sur bitter mann selvsagt

....jeg er ikke her for å synes synd på deg, jeg sier det jeg mener og hvis du ikke tåler det så er det så bør du kanskje ikke lage disse trådene? 

Endret 10. juni 2018 av Xcase33