Kjærlighet betyr plutselig alt for meg!

[AnonymBruker]

Og det sliter så på meg, men jeg orker ikke å kjempe imot lenger. Da jeg var barn var jeg den som aldri skulle ha kjæreste. Helt til jeg ble tenåring var jeg slik. Kjærlighet var bare tull. 

Men jeg har blitt så romantisk. Jeg har lyst til å kunne forelske meg, men jeg skyver de unna hele tiden. Grunnen til at jeg ikke tør noe forhold er fordi jeg ser med skrekk og gru på straffen for det. Jeg har inntrykk av at de stort sett er kvinnen som straffes. Jeg har slitt i så mange år nå. Jeg tør ikke og slippe til noen mann. Jeg vil rett og slett ikke gi opp håpet på han her heller! Hvis jeg kunnet spolet tiden tilbake 1 år, hadde det vært enkelt. Men det går ikke. 

Anonymkode: 9ac19...59a

[Ardenus]

De fleste kids tenker ikke på kjærlighet osv, før de havner i puberteten og hormoner tar over

Hva er det som er så farlig? Du har vel en stemme og velger jo selv hva du godtar når man velger å være i et forhold. Liker du det ikke, gå.

[AnonymBruker]

Hehe ja sånn var jeg også. Men man lærer og utvikler seg så lenge man lever. Det kan ta tid for mange å bli klar for kjærligheten. Siden du fortsetter å ikke tørre å satse på den så er du ikke følelsesmessig klar. Du må jobbe med ditt indre og løse dine emosjonelle traumer og frykter. Fokusere på det og knyte opp knuta og ikke fantasere om romantikk og prøve å fange noen med knute på tråden. Da når du aldri helt bort, hverken til dem eller til ditt eget indre. 

 

Anonymkode: a8e13...593