Realisere seg selv etter man får barn

[AnonymBruker]

Er det mulig?

Jeg bor i sentral, stor by på Østlandet. Livet har servert meg noen utfordringer, jeg fikk barn tidlig og er i midten av tyveårene. Har en fireåring og en seksåring, som bor hos meg 70%.

Jeg vil aldri up and leave my kids. Men det tok meg all min levetid å bli kjent med meg selv, og finne ut hva jeg vil og hvem jeg er. Jeg tar en bachelor med god relevanse og er godt sikret jobb. Men det er ikke dette jeg vil.

Jeg kastet bort barndommen på å rave rundt og utagere (traumatisert som barn🙄), og jeg er klar for å gjøre alle tingene jeg ikke fikk gjort. Og dette vet jeg ikke er helt gjennomførbart. Jeg er ikke bitter, og forstår absolutt at jeg er voksen med ansvar. Men det er så mye jeg ville. Jeg ville inn i militæret. Jeg passer egentlig ikke til å jobbe med mennesker og kultur på et kontor 8-16.

Jeg bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Fullføre bacheloren er selvfølgelig lurt og viktig. Men det er litt vanskelig å slå seg til ro med at «var dette alt?». Har jeg egentlig noen muligheter? Eller er jeg dømt til å bli satt allerede?

Jeg kan ikke få tilbake barndommen, men det er så mye jeg ikke gjorde, som ikke lå der for meg da.

Måtte lufte tankene litt...

Anonymkode: 66683...ae7

[AnonymBruker]

Forstår tankene dine. De sveiper innom alle av og til. Det virker som om du trenger å riste litt løs. Problemet er muligens at du har barna dine 70%. Det er selvfølgelig ikke et egentlig problem, men likevel noe som nå for tiden kan hindre deg i å leve et mer spontant og lekent liv. Du er ung og en reise kunne kanskje gjort deg godt. Backpacking i Australia, for eksempel. Men det krever et lengre fravær fra barna.

 

 

Anonymkode: 47b5f...68f

[duplexx]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår tankene dine. De sveiper innom alle av og til. Det virker som om du trenger å riste litt løs. Problemet er muligens at du har barna dine 70%. Det er selvfølgelig ikke et egentlig problem, men likevel noe som nå for tiden kan hindre deg i å leve et mer spontant og lekent liv. Du er ung og en reise kunne kanskje gjort deg godt. Backpacking i Australia, for eksempel. Men det krever et lengre fravær fra barna.

 

 

Anonymkode: 47b5f...68f

Men disse tankene er vedvarende, da jeg ALDRI gjorde de «normale» tingene som ung, aldri valgte meg. Aldri visste hva jeg ville..

Godt poeng - jeg klarer nok ikke dra fra barna... jeg drømmer å ta de med meg. Jeg er i utgangspunktet helt imot å holde de lenge unna faren. Selv om han ikke er den mest engasjerte og den som stiller opp mest. Men må bare innrømme at jeg er delt!

Hahahaha der røyk den. Jaja. 

Endret 31. mai 2018 av duplexx

[AnonymBruker]

Akkurat å gå i førstegangstjeneste er vel ikke helt forenelig med å ha daglig omsorg for barn. 

Men hva er det du har lyst til da? Hva vil du studere, eller jobbe med? 

Det meste går jo fint an å få til, sammen med barn. 

Anonymkode: 5de8f...32b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner frustrasjonen. Men hvis du har valgt å få barn, så har egentlig toget mer eller mindre kjørt. Da lever du mer for dem enn deg selv. De trenger ro og stabilitet.

Studer litt konspirasjonsteorier eller eldre "fringe" historie, hehe. Finn noe som "blows your mind". Det etablerte A4-livet er ufattelig tomt og kjedelig etter mitt syn. Finn ett eller annet som stimulerer denne rastløsheten du føler. 

Anonymkode: 58ca0...493

[AnonymBruker]

Det er mange måter å realisere seg på, spesielt hvis det ikke må skje akkurat her og nå. Mange ser ut til å være indoktrinert med misforståelsen om at alt de de ikke får gjort før de får barn vil de aldri kunne gjøre. I virkeligheten har du bare barna i en liten del av livet, så prøv heller å sette pris på denne tiden mens den er der. Når den er over kan du risikere å føle at du gikk glipp av den fordi du hadde så mange planer du ville gjennomføre samtidig. Du vil ha mange år igjen etter at barna har blitt voksne også, mange flere enn du har barna hos deg.

Hvis du begynner å spare opp penger nå vil du ha stor frihet til å gjøre det du ønsker seinere. Bruk tiden til å tenke på hva du egentlig ønsker, og prøv å legge opp livet ditt slik at planene blir lettere å gjennomføre når du har frihet til det. Det kan også gi deg en følelse av at den tråkige jobbingen du må gjøre nå har større verdi, siden hver dag du tjener og sparer penger gir deg større frihet seinere.

Anonymkode: ce09d...3b6

[Kjetting]

34 minutter siden, duplexx skrev:

Men disse tankene er vedvarende, da jeg ALDRI gjorde de «normale» tingene som ung, aldri valgte meg. Aldri visste hva jeg ville..

Godt poeng - jeg klarer nok ikke dra fra barna... jeg drømmer å ta de med meg. Jeg er i utgangspunktet helt imot å holde de lenge unna faren. Selv om han ikke er den mest engasjerte og den som stiller opp mest. Men må bare innrømme at jeg er delt!

Hahahaha der røyk den. Jaja. 

Det er klart barna er et vesentlig punkt her. Å ta de med på en reise kan bli vellykket, men ser også for meg et mulig mareritt. Særlig siden de er så små.

Inntil de blir større... hva med å delta i spennende aktiviteter og få deg nye interesser? Kanskje ikke akkurat konspirasjonsteorier som det nevnes lenger opp her  , men hva med trening, friluftsliv, ta opp nye/gamle hobbyer/ aktiviteter...Eller begynne på det studiet du alltid har hatt lyst til. Det er jo mye som kan gjøres for å ruske opp i et kjedelig liv.

[duplexx]

På 31.5.2018 den 13.45, AnonymBruker skrev:

Akkurat å gå i førstegangstjeneste er vel ikke helt forenelig med å ha daglig omsorg for barn. 

Men hva er det du har lyst til da? Hva vil du studere, eller jobbe med? 

Det meste går jo fint an å få til, sammen med barn. 

Anonymkode: 5de8f...32b

 

På 31.5.2018 den 13.59, AnonymBruker skrev:

Det er mange måter å realisere seg på, spesielt hvis det ikke må skje akkurat her og nå. Mange ser ut til å være indoktrinert med misforståelsen om at alt de de ikke får gjort før de får barn vil de aldri kunne gjøre. I virkeligheten har du bare barna i en liten del av livet, så prøv heller å sette pris på denne tiden mens den er der. Når den er over kan du risikere å føle at du gikk glipp av den fordi du hadde så mange planer du ville gjennomføre samtidig. Du vil ha mange år igjen etter at barna har blitt voksne også, mange flere enn du har barna hos deg.

Hvis du begynner å spare opp penger nå vil du ha stor frihet til å gjøre det du ønsker seinere. Bruk tiden til å tenke på hva du egentlig ønsker, og prøv å legge opp livet ditt slik at planene blir lettere å gjennomføre når du har frihet til det. Det kan også gi deg en følelse av at den tråkige jobbingen du må gjøre nå har større verdi, siden hver dag du tjener og sparer penger gir deg større frihet seinere.

Anonymkode: ce09d...3b6

 

På 31.5.2018 den 14.25, Kjetting skrev:

Det er klart barna er et vesentlig punkt her. Å ta de med på en reise kan bli vellykket, men ser også for meg et mulig mareritt. Særlig siden de er så små.

Inntil de blir større... hva med å delta i spennende aktiviteter og få deg nye interesser? Kanskje ikke akkurat konspirasjonsteorier som det nevnes lenger opp her  , men hva med trening, friluftsliv, ta opp nye/gamle hobbyer/ aktiviteter...Eller begynne på det studiet du alltid har hatt lyst til. Det er jo mye som kan gjøres for å ruske opp i et kjedelig liv.

Takk for svar!

Min store kjærlighet i livet (bortsett fra barna, er vel PK...) er ekstremsport og toppturer 🤪 barna og jeg er ofte på en fjelltopp. Hver helg uten barna er jeg avgårde.

Jeg vet ikke om jeg går drømmestudiet, men føler man trenger utdannelse i 2018 og utover. Min store drøm er å leve av å være i aktivitet! Men jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå an. På samme siden ønsker jeg å bidra til samfunnet, så å ha en relevant jobb osv. er viktig for meg. Jeg bare kan ikke se hvordan jeg skal bli «lykkelig» på et kontor 40 timer i uken. Selv om jobben jeg sikter meg inn gir meg påfyll og sosial omgang. 

[AnonymBruker]

On 5/31/2018 at 1:49 PM, AnonymBruker said:

Jeg skjønner frustrasjonen. Men hvis du har valgt å få barn, så har egentlig toget mer eller mindre kjørt. Da lever du mer for dem enn deg selv. De trenger ro og stabilitet.

Studer litt konspirasjonsteorier eller eldre "fringe" historie, hehe. Finn noe som "blows your mind". Det etablerte A4-livet er ufattelig tomt og kjedelig etter mitt syn. Finn ett eller annet som stimulerer denne rastløsheten du føler. 

Anonymkode: 58ca0...493

Hva er ‘eldre fringe historie’? Ble skikkelig nysgjerrig og finner ingenting på Google.

Anonymkode: de298...5e0

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du ønsker å finne deg selv, og gjøre noe mer med livet ditt. Du føler vel litt at "is this it?", og det er en følelse de aller fleste av oss har innimellom. Også vi uten barn. Men for oss er det jo mye enklere å sette oss på et fly og bare dra. Komme tilbake 1-2 uker senere uten at noe drastisk har skjedd hjemme.

Men du har jo valgt livet ditt da. Du har valgt å få barn. Det innebærer vel at du i 9 av 10 tilfeller må prioritere barna før deg selv, fordi det er jo hele poenget med å være småbarnsmor. Etter hvert som barna blir større, mer uavhengige og etter hvert voksne til å ta vare på seg selv, kan du jo utforske verden mer. Starte nye hobbyer, osv. Men i dag har du mange tanker og ønsker som ikke er forenelig med familieliv. Å dra i militæret f.eks. er åpenbart ikke mulig når du har omsorg for 2 barn som er sterkt avhengige av deg som mamma. Det er din livs rolle, i det minste de neste 15-18 årene.

Du tar en utdanning som skal gjøre deg i stand til å forsørge barna dine i mange år fremover. Noe som vil bli dyrere og dyrere etter hvert som de vokser og blir eldre. De koster deg mer og mer penger, og du vil trenge en sikker inntektskilde til å kunne sørge for den økonomiske og praktiske stabiliteten i livet. De har jo ikke bedt om å bli født, du valgte å få de, og de fortjener at de er sikret godt og har det de trenger nå og i fremtiden... Du kan jo godt begynne å spekulere i alternative utdanninger, men å leve av friluft og liknende høres meget risikabelt ut. 

Personlig tenker jeg at du må begynne å inspirere deg selv mentalt til å oppnå større glede av det livet du allerede har. Dette livet som du valgte. Hvorfor valgte du å få det første barnet, og så det andre? Du hadde vel noen tanker om hvordan familielivet kom til å bli. 

Anonymkode: d7517...7d4

[AnonymBruker]

Thats life. Det er mye man skulle gjort eller gjort anderledes ja.

Anonymkode: e5239...5d4

[cilla89]

Barna dine vil jo mest sannsynlig ha flyttet ut innen du er 40, og da et du fremdeles ung nok til å reise på opplevelsesturer. Man reiser ikke utrent opp på Kilimanjaro og gratis er det heller ikke, så det kan jo være en motivasjon for kontorlivet.

Og så klart kan du dra på en slik tur før barna er flyttet ut, men du vil fremdeles være forholdsvis ung når du kan begynne å bruke alle pengene på deg selv igjen 😉 jeg vil til sammenligning være i midten av 50 årene, og det gjelder mange i de store byene 😜

Og nei, der er nok ikke drømmen å jobbe på kontor.  Men jeg tror at flertallet ikke jobber med det de kunne ha drømt om, men velger det som er økonomisk riktig. Og selv om det ikke er drømmen så kan man få utfordrende stillinger som gjør at man trives, selv om man til tider kan lurer på om "dette var alt".