anyvold Skrevet 28. februar 2005 #1 Skrevet 28. februar 2005 Jeg har bestemt meg for å holde tale. Men jeg har et lite problem... Min mor er skilt to ganger, gift for tredje gang nå. Min far kommer i bryllupet. Min eks-stefar over 14 år er ikke velkommen av verken besteforeldre eller foreldre. Min mors nåværende mann kommer. Problemet mitt er at i talen min så takker jeg svigerforeldre og foreldre. Svigerforeldrene mine er sammen fortsatt. Mamma takker jeg for seg, og drar inn hennes nye mann der det passer seg... Men når jeg kom til avsnittet der jeg takker min far finner jeg ut at jeg ikke har noe å skrive om ham!!!! *hjelp* Jeg kjenner ikke min far spesielt godt.. Han flyttet da jeg var 4 år. Vi hadde kontakt noen år etter, men så dabbet det av og vi hadde minimalt med kontakt. Det siste året har vi fått litt mer kontakt igjen. Mer kontakt som i "ringer 2 ganger i mnd, møtes 1 gang hver 2.mnd". HVA SKAL JEG TAKKE HAM FOR??? Jeg kan ikke huske ham! Han har verken vært der under min oppvekst, han har aldri hjulpet til økonomisk når det har vært behov, han har stilt opp minimalt de gangene jeg har vært syk og han har generelt sett ikke vist spesiell interesse. Han har hjulpet til med penger til bryllupet, og det takker jeg jo selvfølgelig for, men det virker så snevert og bittert.... "Pappa, tusen takk for hjelpen med bryllupet! Og.. ehh... takk for.... at du var med å skape meg! Jeg er glad i deg. Ehem... hm.... Ja, du er veldig snill og grei! Jeg setter stor pris på at vi har fått litt bedre kontakt i det siste....!" Herregud... jeg står litt fast for å si det sånn.. Noen som er i samme situasjon og har noen tips? Noen klisjeer jeg kan dra for å dekke over manglende takke-grunner om min far..!?
Gjest Vigdis_brud05 Skrevet 28. februar 2005 #2 Skrevet 28. februar 2005 Beklager, men jeg aner ikke! Ville bare si: LYKKE TIL!!! og... det er vel du og din tilkommende som bestemmer hvem som er velkommen i deres bryllup??? Ikke foreldre, svigerforeldre og besteforeldre...
Coria Skrevet 28. februar 2005 #3 Skrevet 28. februar 2005 Hmmm, jeg hadde tenkte til å fokusere på min kjære i talen min, jeg. All annen takking kommer til å gå ganske fort. Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 28. februar 2005 #4 Skrevet 28. februar 2005 Hva med å takke ham for at han kom inn i livet ditt igjen???
Gjest Melk Skrevet 28. februar 2005 #5 Skrevet 28. februar 2005 Takk han for at dere har hatt mer kontakt de senere årene.
anyvold Skrevet 28. februar 2005 Forfatter #6 Skrevet 28. februar 2005 Hehe.. ja, det er jo det eneste jeg har kommet på hittil, da.... Eks-stefaren min er ikke velkommen av diverse personlige årsaker.. bl.a fordi min mor synes det er litt ubehagelig å ha tre menn der.. Han var ikke spesielt snill de årene de var gift heller, ++ Så den er jeg ok med. Men jeg liker ikke at jeg ikke har mer å takke min far for......
Lille smurf Skrevet 28. februar 2005 #7 Skrevet 28. februar 2005 Hva med å takke ham for at han kom inn i livet ditt igjen??? Enig! Pluss noe om at du håper bryllupet nå kan være med å gi dere en ny start..(ett eller annet sånt, hvis det er det du ønsker) Men det er klart man har mer å takke nære mennesker, enn noen som man ikke har særlig kontakt med, og det tror jeg de fleste har forståelse for...
Gjest Anonymous Skrevet 28. februar 2005 #8 Skrevet 28. februar 2005 Det er jo absolutt ikke din skyld at du ikke har mer å takke ham for! Du var et barn. Han og din mor var voksne...
anyvold Skrevet 28. februar 2005 Forfatter #9 Skrevet 28. februar 2005 Enig! Pluss noe om at du håper bryllupet nå kan være med å gi dere en ny start..(ett eller annet sånt, hvis det er det du ønsker) Men det er klart man har mer å takke nære mennesker, enn noen som man ikke har særlig kontakt med, og det tror jeg de fleste har forståelse for... Veldig gode tips. Tusen takk begge to!
Martha Stewart Skrevet 1. mars 2005 #10 Skrevet 1. mars 2005 Hmmm, jeg hadde tenkte til å fokusere på min kjære i talen min, jeg. All annen takking kommer til å gå ganske fort. Lykke til! Jeg har litt samme problemstilling som Anyvold... Men løser dette ved å gjøre som Coria. Jeg har lyst å takke mine svigerforeldre - som er utrolig flotte mennesker, det passer naturlig inn i talen å komme inn på dem når jeg snakker om min kjære, å si at han er blitt den han er pga dem. Min far er skilt for andre gang og jeg føler ikke at jeg har mye å takke ham for - selv om vi har ok kontakt... Forholdet vårt er blitt litt mer anstrengt igjen etter at han nok en gang ble skilt. Jeg har ikke lyst å stå der og si masse falske ting på min egen bryllupsdag, men blir vel nødt å nevne noe til min far også. Ønsker heller ikke å rippe opp i alt som har vært ved å si at "vi har fått bedre kontakt med årene" eller noe slikt, det føles ikke riktig for meg. Så jeg velger heller å fokusere mest på min kjære. Har faktisk forklart problemstillingen for min mor også, slik at hun ikke skal bli såret hvis jeg ikke snakker så mye om foreldrene mine i talen. I en tid der mange av oss har skilte foreldre, regner jeg med at denne problemstillingen ikke er helt uvanlig.
Gjest Anonymous Skrevet 1. mars 2005 #11 Skrevet 1. mars 2005 Mine foreldre er også skilt. Jeg velger å takke dem sammen. Dette er en del av 1. utkastet: Mamma og pappa, Vil bare si at jeg er utrolig glad i dere. Ikke mange kan si at de har hatt en bedre oppvekst enn meg. Dere har alltid vært til stede på sidelinjen og heiet meg frem. Enten det gjaldt fotball, utdannelse eller andre ting som var og er viktig i mitt liv. Dere har bidratt med stabilitet, trygghet, støtte og kjærlighet. Jeg er blitt en ærlig, snill, kjærlig jente med høy integritet og moral. Takket være dere.
Martha Stewart Skrevet 1. mars 2005 #12 Skrevet 1. mars 2005 Mine foreldre er også skilt. Jeg velger å takke dem sammen. Dette er en del av 1. utkastet: Heldig er du som har et nært og godt forhold til begge foreldre, Hannemor! :-) Man trenger jo ikke ha et dårlig forhold til noen av foreldrene selv om de er skilt. Likeledes er det jo ikke alle som har gifte foreldre som har like godt forhold til begge heller...
Mex Skrevet 1. mars 2005 #13 Skrevet 1. mars 2005 Har noenlunde samme problem som innlegger her. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal skrive i talen. Men skal jeg takke mine foreldre, så tja.. Det er ikke lett. Mamma har jeg god kontakt med og alltid hatt, men det er først de 2 siste årene at kontakten med min far har tatt seg opp. Jeg kan ikke takke han for at han har stilt opp, eller hjulpet til, eller vært der for meg.. for det har han ikke. Så da tror jeg at jeg heller vil fokusere på nåtid og fremtid. Og så la fortid være fortid. Legge vekt på hvor bra jeg har det nå, og hvor godt det er at alle jeg er glad i er der for å dele den store dagen min.
Gjest Anonymous Skrevet 1. mars 2005 #14 Skrevet 1. mars 2005 Syns ikke du trenger å finne på noe å takke han for jeg. Det holder vel med takk for "bidraget" til bryllupet og at vi har mer kontakt e.l? Jeg var i et bryllup for noen år siden hvor brudgommen takket faren sin i det vide og det brede og sa ting som: takk for at du alltid har vært der og stilt opp, for en fin barndom osv....og ALLE visste i dette bryllupet at det ikke var sant, mange reagerte på det og det så nesten ut som faren var overrasket selv..Ingen vits i å takke "for mye" syns jeg om man må "finne" på ting å takke for. Lykke til :-)
Gjest Gjesta Skrevet 1. mars 2005 #15 Skrevet 1. mars 2005 "Pappa, tusen takk for hjelpen med bryllupet! Og.. ehh... takk for.... at du var med å skape meg! Jeg er glad i deg. Ehem... hm.... Ja, du er veldig snill og grei! Jeg setter stor pris på at vi har fått litt bedre kontakt i det siste....!" En kompis av meg sa noe a'la det du skrev der,.. de fleste hadde forståelse for at han ikke dro inn noen klisjeer
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå