Lykkelig forelsket, men nervøs og redd for å miste han

[AnonymBruker]

Jeg er lykkelig forelsket, men pga erfaringer så er jeg så redd for at han plutselig bare vil miste interessen for meg. Jeg slapper ikke helt av pga det i selskapet hans. Jeg elsker å være med han, men fortiden slår meg inn på en måte. Kjenner en angst. Hjerte hamrer rundt han, og jeg sliter litt med redsel for å måtte gå gjennom brudd igjen.

Noen som har råd å gi i en slik situasjon? Noen som har kjent det på samme måte? 

Anonymkode: 4376d...a55

[AnonymBruker]

Snakk med kjæresten om det på en litt forsiktig måte.

Anonymkode: 4d789...871

[BiancaWhite]

Jepp. Jeg innleder enkelt og greit ikke noe med dem, og ender opp med "hva hvis jeg faktisk turte" spørsmål inni meg som gnager meg opp innvendig. 

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, men vi er ikke kjærester enda. Han gir alle tegn på at det går den veien, men jeg tør ikke helt å tro på det. Er så forelsket at jeg klarer ikke å tenke klart heller.

Anonymkode: 0570a...156

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snakk med kjæresten om det på en litt forsiktig måte.

Anonymkode: 4d789...871

Han sier veldig mye fint til meg. Sier at han ser for seg resten av livet sitt med meg, og at jeg er alt han drømmer om. Men fortiden biter meg på en måte. Jeg har unngått å prate noe som helst om fortiden min med han, for det hører jo fortiden der. Men "skadene" sitter i. Jeg er nervøs hele tiden når jeg er rundt han. Redd for at han plutselig  vil si at han har gått lei av meg ,eller mistet følelsene. Det har ikke med han å gjøre. Det har med meg og fortiden å gjøre.

Anonymkode: 4376d...a55

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier veldig mye fint til meg. Sier at han ser for seg resten av livet sitt med meg, og at jeg er alt han drømmer om. Men fortiden biter meg på en måte. Jeg har unngått å prate noe som helst om fortiden min med han, for det hører jo fortiden der. Men "skadene" sitter i. Jeg er nervøs hele tiden når jeg er rundt han. Redd for at han plutselig  vil si at han har gått lei av meg ,eller mistet følelsene. Det har ikke med han å gjøre. Det har med meg og fortiden å gjøre.

Anonymkode: 4376d...a55

Forstår det har med fortiden å gjøre,men siden det preger deg slik burde du sagt ifra,han tåler nok det.da kan han gi deg ekstra trygghet og kjærlighet i forhold til det du har opplevd.💗

Anonymkode: 4d789...871

[BiancaWhite]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det på samme måte, men vi er ikke kjærester enda. Han gir alle tegn på at det går den veien, men jeg tør ikke helt å tro på det. Er så forelsket at jeg klarer ikke å tenke klart heller.

Anonymkode: 0570a...156

du er slik som meg altså. Men du tør kanskje å date de i det minste? Jeg gjemmer meg bak skjermen, og de gir opp til slutt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BiancaWhite skrev:

du er slik som meg altså. Men du tør kanskje å date de i det minste? Jeg gjemmer meg bak skjermen, og de gir opp til slutt.

Sånn gjorde jeg tidligere,men fant ut at man m å åpne seg og stole på kjæresten, de er viktig. 

Anonymkode: 4d789...871

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BiancaWhite skrev:

du er slik som meg altså. Men du tør kanskje å date de i det minste? Jeg gjemmer meg bak skjermen, og de gir opp til slutt.

Jeg kunne ikke helt unngå han, da vi møttes gjennom venner og felles aktiviteter. Så der har vært bare sykt intenst. Han initierer selvfølgelig mest, det er også noe av grunnen til at jeg er redd han blir lei. Men han har vært veldig standhaftig hittil. Jeg skjønner ikke helt greia. 

Taktikken min nå er bare å prøve å utfordre meg selv og åpne meg. Jeg vil ikke miste han, så jeg må bare prøve å la angsten være angst, anerkjenne den og prøve å gå videre. Det føles så sykt bra når vi er sammen så jeg prøver å fokusere på det. Eller på hvor nydelig han er når han smiler. 

Så jeg tror vel egentlig man burde prøve å hoppe i det.

Anonymkode: 0570a...156

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår det har med fortiden å gjøre,men siden det preger deg slik burde du sagt ifra,han tåler nok det.da kan han gi deg ekstra trygghet og kjærlighet i forhold til det du har opplevd.💗

Anonymkode: 4d789...871

Det preger meg tydeligvis mye. Jeg har fortalt han at planen var egentlig å bare leve alene fordi  jeg orket ikke å begi  meg ut i det igjen. Men at da  jeg traff han så ble alt annerledes. Jeg klarte å bli forelsket. Jeg ble virkelig sjarmert. Og jeg fikk lyst til å satse. 

Tror at han forstår at jeg er stresset med å våge meg ut i det. Han har sagt til meg at han liker meg som den jeg er, og at jeg må bare være avslappet rundt han. Jeg kjenner at hjertet mitt bare hamrer fort. Jeg er konstant ute etter signaler på om han har tenkt å forlate meg. Men han har overhodet  ikke vist tegn til det. Han er veldig grei med meg. 

Jeg vil ikke prate for mye om fortid. Har ikke fortalt han noe som helst om min fortid når det gjelder relasjoner til menn. Eneste han vet er at jeg egentlig hadde gitt opp kjærligheten men så traff jeg han og ble forelsket. 

Jeg må forsøke å ta en dag av gangen og heller tro på han inntil det motsatte er bevist. Jeg tror han forstår at jeg har følelser for han. For han fortalte meg det. Han sa at han merker på meg at jeg er veldig forelsket i han. Godt at han merker det. For jeg er så redd for å vise det. Men det kommer automatisk frem av seg selv. Jeg er tøffere når jeg skriver meldinger til han enn når jeg skal si ting muntlig. 

Jeg er også redd for at han kan endre oppfatning av meg. Altså se på meg som et dårlig menneske. Noe  jeg fikk servert at jeg var fra tidligere relasjon, men jeg er full i kjærlighet og jeg er ikke et dårlig menneske. Jeg må bare stole på meg selv. Jobbe med det. Hvis det blir for vanskelig så må jeg si det til han. Men regner med at tryggheten kan komme etterhvert. 

Setter pris på råd og innspill fra dere. Og takker for de råd jeg har fått  

Anonymkode: 4376d...a55

[Isambard]

Jeg synes du bør holde tankene litt for deg selv. I alle fall ikke gå for voldsomt ut med det. Det er ødeleggende for forholdet hvis en part hele tiden vil ha bekreftelse, og ingen bekreftelse er bra nok.

Du har ingen rasjonell grunn til å frykte at han skal forlate deg. Du bør senke skuldrene og tro på at han vil ha deg når han sier det. Ta det for gitt at du er bra nok, og nyt livet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Isambard skrev:

Jeg synes du bør holde tankene litt for deg selv. I alle fall ikke gå for voldsomt ut med det. Det er ødeleggende for forholdet hvis en part hele tiden vil ha bekreftelse, og ingen bekreftelse er bra nok.

Du har ingen rasjonell grunn til å frykte at han skal forlate deg. Du bør senke skuldrene og tro på at han vil ha deg når han sier det. Ta det for gitt at du er bra nok, og nyt livet. 

Jeg mener det samme. Jeg bør ikke utdype noe som helst fra fortiden. Han prater aldri om eksene sine, og jeg kommer heller ikke til å prate om dem. Det tilhørte fortiden. Nå er det han og meg. En ny situasjon. Jeg skal gjøre som du sier: veldge å stole på at han liker meg, og vil ha meg, og forsøke å senke skuldrene, og roe mer ned, og nyte livet. 

Jeg har møtt en mann som jeg synes er for fin for meg. Men han sier jo han liker meg, og jeg skal velge å tro det. Det er viktig. Han er veldig god på å gi meg bekreftelser hele tiden. Det kommer av seg selv. Og jeg skal forsøke å stole på de. 

Har lært mye. Og en sak er sikker: fortidens forhold er noe jeg ikke vil ta inn i forholdet. I vårt forhold skal det være han og jeg.  

Anonymkode: 4376d...a55