Hvordan har deres forhold til svigerdatter blitt etter hun og sønnen din fikk egne barn?

[AnonymBruker]

Vi hadde et ganske godt vennskap vi, de har i 2.5 år vært kjempe fornøyde med meg. Jeg har hjulpet kjæresten veldig mye og han har stabilisert seg og fått et godt forhold til familien sin. Bare skryt over hvor trygg og stabil han har blitt.

Så får vi barn og alt snur til et helvette. Jeg får små stikk hele tiden hvis jeg blir pratet til. Jeg oppdaterer om barnet i ny og ne og sender bilder, vekt ++. De har sett barnet hver uke siden hn kom til verden. 

Likevel fortsetter den dårlige stemningen og surere kommentarer flyr min retning. Hva skjedde siden det forandret seg så mye?? Hva gjorde jeg galt? Hun har ønsket seg barnebarn så kan jo ikke være der heller..

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

Det er jo vanskelig å si hva som har skjedd i akkurat din situasjon. Kanskje kjæresten din bør ta det opp med henne? 

Anonymkode: 1d2e8...9bb

[AnonymBruker]

Jeg svarer på overskriften.

Jeg er svigerdatteren, og jeg må si at forholdet til svigermor gjennomgående har vært godt gjennom alle 27 år, også etter at vi fikk barn.

Vi har bodd nær hverandre i alle år, har hatt daglig kontakt, og svigerforeldrene (i senere år svigermor, etter at svigerfar gikk bort) har vært en god støtte gjennom både gode og tyngre tider, akkurat som at vi har prøvd å være en god støtte for dem/hun i alle år.

Svigermor har flere ganger fleipet med at hvis sønnen vil finne seg en annen må han vente til hun er borte, for hun gir seg ikke uten kamp. 

Jeg er også "svigermor", men ikke bestemor ennå, og jeg kan ikke se for meg at forholdet til "svigerdatteren" blir dårligere etter at de får barn.

 

Det jeg ofte ser når forholdet mellom svigermor og svigerdatter surner, er todelt.
Det ene er at sønnen ofte "glemmer" storfamilien, og holder alt fokus på kjernefamilien.  Hvis svigerdatteren da fremdeles holder nær kontakt med storfamilien på sin side, kan det være veldig lett å klandre henne for at det ikke blir lagt til rette for at han skal ha like nær kontakt med sin side av storfamilien som hun har med sin.
Jeg forsvarer ikke at det er slik, men det er en forklaring.

Det andre jeg har observert, og også erfart selv, er at en av partene misforstår ting som blir sagt eller gjort, og forholdet havner i en vondt sirkel.
i vårt tilfelle var det mannen min som sa noe til sine foreldre som ble misforstått, det ballet skikkelig på seg, og jeg ble "lagt for hat" for en periode.
Til slutt tok svigerfar affære, kalte inn til familiemøte der misforståelsen ble oppklart, og vi fikk lagt noen enkle kjøreregler.
Etter den episoden har det gått veldig bra.
 

Hva som er tilfellet hos dere vet jeg ikke, men jeg håper dere får ordnet opp, for et godt forhold til svigerfamlien er gull verd gjennom et langt liv og samliv. 

Anonymkode: 5983e...15f

[Bambi1995]

Nå er det jeg som er svigerdatter da, men har kommet mye bedre inn på foreldrene til samboeren nå enn før

[AnonymBruker]

kanskje fordi dere fikk barn selv.

Anonymkode: d052d...1d9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

kanskje fordi dere fikk barn selv.

Anonymkode: d052d...1d9

Hva med at hun har mast om barnebarn og gleda seg til vi skal få?

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

Jeg fikk et enda bedre forhold til svigermor. Hun er uvurderlig god å ha 

Anonymkode: 07443...15f

[AnonymBruker]

Svarer som svigerdatter jeg da, men forholdet til min svigermor har bare blitt bedre etter jeg og mannen fikk barn. Vi har vært sammen i 15 år, fikk barn for fire år siden. Vi hadde en god tone og god kontakt før barn kom inn i bildet, og enda mer etter barna kom.

Vi er alle opptatte av at døra går begge veier, vi inviterer til besøk og drar på besøk stadig vekk, sender sms, snap og sånne hverdagslige greier, deltar i hverandres liv og støtter opp når det trengs. Vi prøver også å samles med både min og mannens familie innimellom, synes det er viktig at begge sider går overens.

Om du opplever et problem så ta det opp direkte, på en saklig og vennlig måte. Bedre det enn å surre rundt og lure.

Anonymkode: 731f5...4b8

[AnonymBruker]

Vi har gjort veldig mye for de hele veien sånn som er naturlig. Alt har vært veldig bra, snudde etter fødsel.

På sykehuset sa hun at jeg så jo veldig bra ut selv om jeg nettopp hadde født så jeg takket for det. Orket å ha besøk et par timer første dagen der, satt stille og var på smertestillende. Så dagen etter skulle jeg ha besøk av min familie, problemer i min familie så det var noe jeg var veldig nervøs for. Trengte at de hadde en egen dag og trengte støtte fra samboer for dette. 

Plutselig kom svigermor inn døra fordi hun bare måtte. Prøvde å si at vi må gå for noen venter på oss og jeg vet ikke hvor lenge de venter. Det varte og det rakk, hun skulle bysse i armene osv. Så tilslutt tok jeg ungen fra henne og gikk, jeg hadde en avtale. Hvis min familie hadde måttet vente noe lengre hadde de gått. Bort til de gikk samboer langt bak meg og så jeg fikk ikke den støtta jeg trengte. 

Så begynte hun å mase om alle vi måtte besøke dag 4 etter fødsel. Hun sier at vi må og spiller på samvittigheten vår. Så sa jeg at jeg er sliten, fikk til svar "jaså så du er ikke i så god form som du sa likevel, latet du som da." Med et lurt smil. Jeg ble satt ut, hun var jo den som kommenterte at jeg var i god form og nå dette.

Hun fikk en gang lov til å måte baby, men da baby tullet med flasken en gang la hun den bort og prøvde ikke mer. Likevel var hun overrasket over at baby bare gråt. Så måtte ta over for å få i baby mat, noe som gikk lett og gråten sluttet.

Så har hun ikke en eneste gang omtalt meg som babyens mor. Det er hun som har blitt farmor og hennes sønn som har blitt pappa. Jeg og min rolle er bare luft, baby ligner også kun på de (i hennes øyne.) 

Så når jeg nå sender oppdateringer på meldinger så får jeg enten ikke svar eller en tommel opp bare. Fikk en melding ut av det blå i går om en ting jeg hadde kjøpt til baby. For når de hadde ordnet noe til baby (hentet hos annet familiemedlem) så var det den leken som skulle brukes, det var rart for de at jeg hadde kjøpt noe annet. Den jeg kjøpte var bedre for trening av finmotorikk, flere aktiviteter på for de små. Men da var det galt også!

Så maser hun hele tiden om at hun aldri ser baby, hun er innom hver uke! Men de drar på hytteturer i helgene og er mye opptatt kvelder i uka. Når de først var hjemme en helg så sa de ikke ifra heller, selv om de vet at samboer jobber veldig mye i uka og helgene er best for oss. 

Før jul så hadde vi avtalt å besøke svigerfar for en tradisjon svigerfar har med sine barn. Vi var bare innom svigermor for å levere gaver og sa at vi måtte reise pga dette. Når vi kom til svigerfar fikk samboer en tlf av svigermor hvor hun gråt og kjefta "Jeg ser hvor prioriteringene deres er, de er ikke hos oss." Nå var det jo en avtale og fast tradisjon, hun inviterte oss ikke til henne tidligere denne dagen, men det var galt at vi skulle til svigerfar.

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

Det er også feil i hennes øyne at jeg ikke ammer. Alle hennes barn hadde blitt ammet og hun mente at alle barnebarn også skulle ammes. Hun fikk med seg andre svigerinna på å diskutere om denne ammingen var eneste mulighet. 

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har gjort veldig mye for de hele veien sånn som er naturlig. Alt har vært veldig bra, snudde etter fødsel.

På sykehuset sa hun at jeg så jo veldig bra ut selv om jeg nettopp hadde født så jeg takket for det. Orket å ha besøk et par timer første dagen der, satt stille og var på smertestillende. Så dagen etter skulle jeg ha besøk av min familie, problemer i min familie så det var noe jeg var veldig nervøs for. Trengte at de hadde en egen dag og trengte støtte fra samboer for dette. 

Plutselig kom svigermor inn døra fordi hun bare måtte. Prøvde å si at vi må gå for noen venter på oss og jeg vet ikke hvor lenge de venter. Det varte og det rakk, hun skulle bysse i armene osv. Så tilslutt tok jeg ungen fra henne og gikk, jeg hadde en avtale. Hvis min familie hadde måttet vente noe lengre hadde de gått. Bort til de gikk samboer langt bak meg og så jeg fikk ikke den støtta jeg trengte. 

Så begynte hun å mase om alle vi måtte besøke dag 4 etter fødsel. Hun sier at vi må og spiller på samvittigheten vår. Så sa jeg at jeg er sliten, fikk til svar "jaså så du er ikke i så god form som du sa likevel, latet du som da." Med et lurt smil. Jeg ble satt ut, hun var jo den som kommenterte at jeg var i god form og nå dette.

Hun fikk en gang lov til å måte baby, men da baby tullet med flasken en gang la hun den bort og prøvde ikke mer. Likevel var hun overrasket over at baby bare gråt. Så måtte ta over for å få i baby mat, noe som gikk lett og gråten sluttet.

Så har hun ikke en eneste gang omtalt meg som babyens mor. Det er hun som har blitt farmor og hennes sønn som har blitt pappa. Jeg og min rolle er bare luft, baby ligner også kun på de (i hennes øyne.) 

Så når jeg nå sender oppdateringer på meldinger så får jeg enten ikke svar eller en tommel opp bare. Fikk en melding ut av det blå i går om en ting jeg hadde kjøpt til baby. For når de hadde ordnet noe til baby (hentet hos annet familiemedlem) så var det den leken som skulle brukes, det var rart for de at jeg hadde kjøpt noe annet. Den jeg kjøpte var bedre for trening av finmotorikk, flere aktiviteter på for de små. Men da var det galt også!

Så maser hun hele tiden om at hun aldri ser baby, hun er innom hver uke! Men de drar på hytteturer i helgene og er mye opptatt kvelder i uka. Når de først var hjemme en helg så sa de ikke ifra heller, selv om de vet at samboer jobber veldig mye i uka og helgene er best for oss. 

Før jul så hadde vi avtalt å besøke svigerfar for en tradisjon svigerfar har med sine barn. Vi var bare innom svigermor for å levere gaver og sa at vi måtte reise pga dette. Når vi kom til svigerfar fikk samboer en tlf av svigermor hvor hun gråt og kjefta "Jeg ser hvor prioriteringene deres er, de er ikke hos oss." Nå var det jo en avtale og fast tradisjon, hun inviterte oss ikke til henne tidligere denne dagen, men det var galt at vi skulle til svigerfar.

Anonymkode: 5cd5a...7d8

Jeg husker en tråd om akkurat det samme for et par uker siden.  Er du samme trådstarter?

Da jeg leste den tråden fikk jeg inntrykk av at her var det en mor og bestemor som føler at hun holder på å miste familien sin.  Hun har ikke fått en svigerdatter og et barnebarn, men hun har mistet en sønn.

Dette innlegget endrer ikke den oppfatningen. 
Jeg har fremdeles inntrykket av at hun føler at hun mister dere, eller i det minste er redd for at det skal skje, og håndterer det feil.
Tenk på en ballong, klemmer du den for hardt flyr den avgårde, men hvis hun holder den varsomt blir den hos dere.
Dere er ballongen, og hun "klemmer for hardt", slik at hun driver dere fra henne.

Dette er noe dere bør snakke med henne om, og forhåpentligvis blir forholdet bedre.

Anonymkode: 5983e...15f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker en tråd om akkurat det samme for et par uker siden.  Er du samme trådstarter?

Da jeg leste den tråden fikk jeg inntrykk av at her var det en mor og bestemor som føler at hun holder på å miste familien sin.  Hun har ikke fått en svigerdatter og et barnebarn, men hun har mistet en sønn.

Dette innlegget endrer ikke den oppfatningen. 
Jeg har fremdeles inntrykket av at hun føler at hun mister dere, eller i det minste er redd for at det skal skje, og håndterer det feil.
Tenk på en ballong, klemmer du den for hardt flyr den avgårde, men hvis hun holder den varsomt blir den hos dere.
Dere er ballongen, og hun "klemmer for hardt", slik at hun driver dere fra henne.

Dette er noe dere bør snakke med henne om, og forhåpentligvis blir forholdet bedre.

Anonymkode: 5983e...15f

Hvordan mister hun noen når hun får meldinger fra begge sider et par ganger i uken og er på besøk en gang i uken. I tillegg besøker samboer henne en gang i uken. Jeg ser bare ikke hvordan det betyr at hun mister noen.

Før svangerskapet var hun her kanskje en gang i måneden. 

Vi kommenterer aldri negativt tilbake fordi vi prøver å bli kvitt dramaet. 

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

Tror det bunner i usikkerhet, frykt for å bli glemt og utelatt, og at svigerdatter prioriterer egen familie. Kan være at svigermor sliter med noe du ikke vet om. Det er mye styr her også, noe som er vanskelig å håndtere når man er mye hormoner som er i farta rett etter barnet kom. Nå som jeg er "normal" igjen og virkelig trenger avlastningen ( når de er baby så vil man gjerne ikke sende babyen vekk på overnatting) så er besteforeldre virkelig gode å ha. Men ja det er mye konflikter. Best å velge sine kamper og heller prøve å komme inn på svigermor.

Anonymkode: 25885...828

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror det bunner i usikkerhet, frykt for å bli glemt og utelatt, og at svigerdatter prioriterer egen familie. Kan være at svigermor sliter med noe du ikke vet om. Det er mye styr her også, noe som er vanskelig å håndtere når man er mye hormoner som er i farta rett etter barnet kom. Nå som jeg er "normal" igjen og virkelig trenger avlastningen ( når de er baby så vil man gjerne ikke sende babyen vekk på overnatting) så er besteforeldre virkelig gode å ha. Men ja det er mye konflikter. Best å velge sine kamper og heller prøve å komme inn på svigermor.

Anonymkode: 25885...828

Jeg har veldig lite egen familie. Skulle gjerne kunne brukt henne som avlastning vi, men hittil så ser samboer like mye som meg at det ikke går. Mulig hun er flinkere med større barn.

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig lite egen familie. Skulle gjerne kunne brukt henne som avlastning vi, men hittil så ser samboer like mye som meg at det ikke går. Mulig hun er flinkere med større barn.

Anonymkode: 5cd5a...7d8

Forstår frustrasjonen din. Som sagt, sliter med mitt her og. Men det beste er å komme inn på henne og prøve å tilgi stikk og fakter, fordi hun er bestemor, og hun er glad i barnet, og vil hjelpe, og er sikkert redd for å ikke få komme til eller få det til. Det er klart at hun ikek greier å lese barnet like bra som du gjør. Det beste er å være litt omsorgsfull, komme deg inn på henne.

Svigermoren min er en stiv dame som ikke sier noen et varmt ord. Men hun er helt tussete etter babyer. Jeg sleit sånn! Og stikk kom hun med, her og der!

Det som funker er å vise henne oppmerksomheter. blomster. kaker. et stryk på skulderen. Hei, se henne i øynene. vis at du er glad for å se henne. prøv så skal du se at hun forandrer seg. 

i stedet for å ta fra henne barnet når hun ikke får til å gi flaske hjelp henne. Ikke bare ta fra henne alt. Si at oi, nå er hun sulten. Her. La henne holde og hjelp til med å holde riktig. Det er bare den ene gangen, resten av uka gir du flaske.. 

Kansje det ikke er så mye behov for avlastning nå som barnet er lite, men hun vil så gjerne, så klart.

Anonymkode: 25885...828

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår frustrasjonen din. Som sagt, sliter med mitt her og. Men det beste er å komme inn på henne og prøve å tilgi stikk og fakter, fordi hun er bestemor, og hun er glad i barnet, og vil hjelpe, og er sikkert redd for å ikke få komme til eller få det til. Det er klart at hun ikek greier å lese barnet like bra som du gjør. Det beste er å være litt omsorgsfull, komme deg inn på henne.

Svigermoren min er en stiv dame som ikke sier noen et varmt ord. Men hun er helt tussete etter babyer. Jeg sleit sånn! Og stikk kom hun med, her og der!

Det som funker er å vise henne oppmerksomheter. blomster. kaker. et stryk på skulderen. Hei, se henne i øynene. vis at du er glad for å se henne. prøv så skal du se at hun forandrer seg. 

i stedet for å ta fra henne barnet når hun ikke får til å gi flaske hjelp henne. Ikke bare ta fra henne alt. Si at oi, nå er hun sulten. Her. La henne holde og hjelp til med å holde riktig. Det er bare den ene gangen, resten av uka gir du flaske.. 

Kansje det ikke er så mye behov for avlastning nå som barnet er lite, men hun vil så gjerne, så klart.

Anonymkode: 25885...828

Hun tar ikke i mot beskjeder, akkurat som om det bare flyr gjennom ørene hennes når jeg prøver å rettlede. Så sitter mannen hennes å kommenterer at de har da oppdratt så mange barn så de kan dette. 

Anonymkode: 5cd5a...7d8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan mister hun noen når hun får meldinger fra begge sider et par ganger i uken og er på besøk en gang i uken. I tillegg besøker samboer henne en gang i uken. Jeg ser bare ikke hvordan det betyr at hun mister noen.

Før svangerskapet var hun her kanskje en gang i måneden. 

Vi kommenterer aldri negativt tilbake fordi vi prøver å bli kvitt dramaet. 

Anonymkode: 5cd5a...7d8

Følelser som redsel, frykt, usikkerhet osv er ikke alltid rasjonelle, og jeg beklager å si det, men i det du skriver virker du veldig fokusert på alt hun gjør galt etter at dere fikk barn, jeg har ikke lest noe positivt om hva hun har å bidra med.
Det er ikke umulig at hun fanger opp disse følelsene fra deg, og "klamrer" seg enda sterkere til "ballongen", noe som igjen får en forsterket negativ effekt.

Prøv å se det litt fra hennes side også, at hun virker å ha en irrasjonell frykt for å bli holdt på utsiden, og finne løsninger ut i fra det.

Anonymkode: 5983e...15f

[Trikken]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan mister hun noen når hun får meldinger fra begge sider et par ganger i uken og er på besøk en gang i uken. I tillegg besøker samboer henne en gang i uken. Jeg ser bare ikke hvordan det betyr at hun mister noen.

Før svangerskapet var hun her kanskje en gang i måneden. 

Vi kommenterer aldri negativt tilbake fordi vi prøver å bli kvitt dramaet. 

Anonymkode: 5cd5a...7d8

Hadde jeg aldri orket.om hun vil skape splid og konflikter i en slik tid for deg får hun kjerpe seg. Hun har ingenting med å kommentere verken amming eller leker. Det er ditt barn og hun hadde mulighetene til å gjøre så hun ville med sine. Jeg hadde sagt rett ut at slik som forholdet vårt har utartet seg blir for mye for meg. Dette er mitt første barn og jeg vil gjøre det på min måte. Sport henne hva problemet var,og om hun ikke ser hva denne negative oppførselen hennes fører til. 

Hadde den fortsatt hadde det vært veldig trist for samboeren min, for jeg er ikke interessert svelge kameler på fritiden min. Vil ha fred og harmoni og en åpen ærlig tone. Hvis dette ikke er mulig ville denne svigermoren ha fått seg et sjokk. Har hun så problemer med å innrette seg etter situasjonen eller angst for minste det ene eller det andre fins det mange distanser hun kan oppsøke for hjelp. 

[AnonymBruker]

Beklager ts- men jeg skjønner absolutt INGENTING av det du skriver.  

Anonymkode: c91ab...4f9

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følelser som redsel, frykt, usikkerhet osv er ikke alltid rasjonelle, og jeg beklager å si det, men i det du skriver virker du veldig fokusert på alt hun gjør galt etter at dere fikk barn, jeg har ikke lest noe positivt om hva hun har å bidra med.
Det er ikke umulig at hun fanger opp disse følelsene fra deg, og "klamrer" seg enda sterkere til "ballongen", noe som igjen får en forsterket negativ effekt.

Prøv å se det litt fra hennes side også, at hun virker å ha en irrasjonell frykt for å bli holdt på utsiden, og finne løsninger ut i fra det.

Anonymkode: 5983e...15f

Det er jo råd for det jeg søker så hadde vært merkelig om jeg skrev om andre ting. Men ja, etter at vi gikk barn har hele hennes holdning endret seg totalt. 

Anonymkode: 5cd5a...7d8