En tid som har satt seg i meg

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med å "glemme" denne tiden, fordi jeg følte ikke at jeg satte pris på den.

jeg vil ikke skrive eksagt, for anonymitet og slik.

men la oss si at jeg bodde i Oslo, med jobb, date og fremtidsplaner. Der har jeg en ok jobb, men som jeg ikke ser en fremtid i. 

denne jobben gjør meg sliten i lengden, og betalingen er ok. 

Men så får jeg tilbud om drømmejobben, i Tromsø. Men må gjennom en test først. Jeg vil absolutt ikke til Tromsø på noen som helst måte. Nå var jeg forberedt på en fremtid i Oslo. Plutselig så må daten min, mannen jeg hadde sett en fremtid med flytte til Stavanger. Jeg kunne fått meg noe lignende den jobben jeg allerede hadde der, og flyttet sammen med ham. Men det ville blitt å legge livet mitt i hans hender, hvis dere skjønner. Utrolig lei meg var jeg selvfølgelig. Kjempe redd for at han skulle finne en annen dame der, for at vi skulle gli fra hverandre osv. Vel, denne bekymringen var bortkastet. 

jeg så ikke så frem til og være der. En mann jobbet i en annen avdeling, men kjente godt kollegaene jeg skulle begynne med. Jeg følte meg hjemme allerede etter en dag. Men av forskjellige grunner fikk jeg ikke fortsette der, og måtte tilbake til Oslo. Jeg gledet meg plutselig ikke til å komme tilbake til Oslo. Alt jeg tenkte på var denne mannen, og jeg tenker på han fremdeles etter 3 år. Jeg følte så på meg at jeg hadde funnet mannen i mitt liv, og kommer på en måte ikke over hvor lite jeg satte pris på tiden jeg hadde der. 

Nå er jeg faktisk snart 28 år. Jeg stresser ikke med barn og familie. MEN, jeg begynner og savne en kjæreste.  men jeg vet at toget har gått her, jeg tror det i hvertfall. Jeg treffer jo menn hele tiden, men jeg får ikke disse følelsene for de. 

Anonymkode: 57a4a...3c5

[AnonymBruker]

Du kan jo ringe han? 

Anonymkode: 0bdb5...3fa