Når bare mor tar ansvar for aktiviteter?

[AnonymBruker]

Jeg er gift og vi har 2 barn sammen. Alt fungerer greit, men det er ALLTID jeg som tar initiativ til å finne på noe sammen som familie. I tillegg tar jeg barna med på ting uten far. Far tar aldri initiativ! 

Utrolig frustrerende! Barna er 10 og 12, gutt og jente. 

Hva er normalen? Hvor mye bør far ta tak og gjøre ting sammen med barna på eget initiativ?

Anonymkode: 6fc8c...804

[Gjest BearMama]

Hva med å sette dere ned sammen og lage en aktivitetsplan? Hva liker far? Er det noe han synes er morro som barna kan få glede av?

[AnonymBruker]

Her er ikke far særlig oppfinnsom, han hadde rett og slett ikke de opplevelsene som barn selv, så han er ikke vant med dette. Derfor tar jeg ansvaret. Også for aktiviteter for far og barn på egenhånd  

Jeg foreslår at han og barna feks. kan pakke med seg mat og ta en piknik, så jeg får vasket huset. Eller når de klager over lite å finne på (inkludert mannen) kan jeg komme med forslag for både felles aktivitet og mannen og barn alene. 

Vi har snakket om dette, og det er rett og slett forskjell på kreativiteten vår, og at det for mannen ikke faller han inn å dra ut på noe selv eller foreslå det. Det ligger ikke i hodet hans rett og slett. Jeg er god på sånne ting, liker å lage små gleder ut av hverdagen. Så vi tenker vi utfyller hverandre der  

Anonymkode: b8f2a...946

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er ikke far særlig oppfinnsom, han hadde rett og slett ikke de opplevelsene som barn selv, så han er ikke vant med dette. Derfor tar jeg ansvaret. Også for aktiviteter for far og barn på egenhånd  

Jeg foreslår at han og barna feks. kan pakke med seg mat og ta en piknik, så jeg får vasket huset. Eller når de klager over lite å finne på (inkludert mannen) kan jeg komme med forslag for både felles aktivitet og mannen og barn alene. 

Vi har snakket om dette, og det er rett og slett forskjell på kreativiteten vår, og at det for mannen ikke faller han inn å dra ut på noe selv eller foreslå det. Det ligger ikke i hodet hans rett og slett. Jeg er god på sånne ting, liker å lage små gleder ut av hverdagen. Så vi tenker vi utfyller hverandre der  

Anonymkode: b8f2a...946

Men dette blir så slitsomt i lengden! Som om man har et ekstra barn man må oppdra liksom 🙈 Det kan da ikke være normalt med så lite initiativ!!

Anonymkode: 6fc8c...804

[AnonymBruker]

Vi har ulike interesser, ulik kreativitet, og med det ulike ansvarsområder. 

Jeg planlegger, organiserer og finner på gøye ting, handler klær og bestiller ferieturer. Han fikser gode og sunne måltider og lunsjbokser, sniker seg ut av huset med ungene om han vet jeg er sliten en helgemorgen (og setter på kaffetrakteren for meg før han drar) og er ute med snøskuffa før klokka mi ringer om morgenen.

Han er aldri negativ, og alltid med på det jeg finner på. Og totalt gjør vi akkurat like mye i forholdet. Blir svett av venninnene som krever 50-50 på absolutt alle områder i forholdet i stedet for å se på totalen, det er jo bare å be om konflikt. 

Anonymkode: 90bb5...395

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men dette blir så slitsomt i lengden! Som om man har et ekstra barn man må oppdra liksom 🙈 Det kan da ikke være normalt med så lite initiativ!!

Anonymkode: 6fc8c...804

Noen er bedre på visse ting enn andre. Sånn er det bare  Er vel noe han er bedre på enn deg også? Husker du feks på når takrennene bør renses? Eller når det må dreneres på nytt utenfor huset? 

Min mann har blitt utrolig mye flinkere etterhvert, men det er ukjent terreng for han å finne på ting selv. Det er faktisk helt greit, det er ikke alle som har hatt en barndom med slike aktiviteter. Hvor skal de da ha lært dette som både jeg og du er flinke til? Med tiden så lærer de hva de kan foreslå, uansett bør man akseptere partneren man har valgt for den de er. 

Jeg er feks. ikke glad i å leke med barna, det er noe av det kjedeligste jeg gjør. Jeg finner gjerne på aktiviteter, tar de med på husarbeid, spiller spill osv. Men jeg leker ikke. Det er ikke "meg". Mannen min derimot kan bli med på trampolina, sitte en time og leke butikk, kjøre biler på gulvet og bygge veier i sandkassen. (Hvis han først får et lite hint av meg om at barna kanskje vil ha han med på lek). 

Prøv å ikke konkurrer med mannen din om hvem som er best til ting. Aksepter at dere har hver deres egenskaper, og tenk heller at det vil utfylle dere som foreldre. Og kanskje må du faktisk først vise han og lære han dette, fordi det ikke faller seg naturlig for han fra før.

Anonymkode: b8f2a...946

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at han ikke tenker så mye på det siden du alltid tar tak og tar med ungene? Hvordan er han ellers i forhold til ungene? Fraværende eller deltakende på en positiv måte? Ville kanskje tatt en prat med han om situasjonen. Ikke bare for din del, men for ungene også og at han viser gjennom handling at han bryr seg også utenfor husets fire vegger. Hvis han aldri er med på noe eller stiller opp på de dagene som er viktige for ungene kan det kanskje føre til at forholdet blir distansert etterhvert.

Anonymkode: 000cf...b3a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ulike interesser, ulik kreativitet, og med det ulike ansvarsområder. 

Jeg planlegger, organiserer og finner på gøye ting, handler klær og bestiller ferieturer. Han fikser gode og sunne måltider og lunsjbokser, sniker seg ut av huset med ungene om han vet jeg er sliten en helgemorgen (og setter på kaffetrakteren for meg før han drar) og er ute med snøskuffa før klokka mi ringer om morgenen.

Han er aldri negativ, og alltid med på det jeg finner på. Og totalt gjør vi akkurat like mye i forholdet. Blir svett av venninnene som krever 50-50 på absolutt alle områder i forholdet i stedet for å se på totalen, det er jo bare å be om konflikt. 

Anonymkode: 90bb5...395

Det er jo lett for deg å si det, da din mann bidrar med mye av eget intinativ😊

Anonymkode: 76718...d07

[AnonymBruker]

Jeg støtter forslaget om å lage en plan, eller kanskje heller en liste.

Hva kunne far tenke seg å gjøre med ungene? Er det noe han har lyst til som bare aldri skjer (min far snakket stadig om å ta meg med på konserter og fotballkamper. Skjedde aldri!)? Hvilke interesser har barna som far kan finne på noe i forbindelse med? Og så henge den på kjøleskapsdøra (eller på soverommet hvis det ikke skal være synlig for barna), så kan han plukke ut noe når det er dager dere ikke skal noe spesielt og det passer sånn. Krysse av, rett og slett, og ha som mål å være gjennom lista innen da-og-da. Det virker firkantet og litt barnslig, men er i alle fall konkret! Skal ikke se bort fra at det fungerer bedre enn alskens lange samtaler og klaging og "Jada, jeg skal skjerpe meg" som sklir tilbake til gamle vaner etter tre dager...

Skjønner at det kan virke smålig og pirkete å forlange innsats, men man kan faktisk bli innmari lei av å dra lasset alene. Særlig når man ikke "utfyller hverandre", men den ene blir sittende med gjennomgående mer ansvar enn den andre. Da kan man snakke om å bli svett, og det er faktisk ikke sammenlignbart med forhold der den ene er sønnens fotballtrener og den andre organiserer turer og friluftsliv, eller der den ene tar all kommunikasjon og ansvar rundt skole og tannlege, mens den andre holder styr på bursdager og bestiller ferier. Tar et forbehold her for at det ikke er TS som er uvanlig storforlangende, i så fall er det kanskje justering av forventningene hos begge som må til. Men det er ikke akkurat det inntrykket jeg sitter igjen med etter HI.

 Mine foreldre skilte seg faktisk på dette grunnlaget. Ikke bare derfor, selvfølgelig, men gud bedre hvilket konfliktnivå det var omkring fritid, der mor sto klar med ski eller soppkurv og ville ut på tur, mens far ville sitte på rumpa og lese avis i fred på søndagene. Hver. Jævla. Helg.

Anonymkode: 904b1...4bf

[SesameStreet]

På 30.5.2018 den 16.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift og vi har 2 barn sammen. Alt fungerer greit, men det er ALLTID jeg som tar initiativ til å finne på noe sammen som familie. I tillegg tar jeg barna med på ting uten far. Far tar aldri initiativ! 

Utrolig frustrerende! Barna er 10 og 12, gutt og jente. 

Hva er normalen? Hvor mye bør far ta tak og gjøre ting sammen med barna på eget initiativ?

Anonymkode: 6fc8c...804

Normalen er at man gjør det som er normalt innad i familien. Det betyr at folk må løse det på sin egen måte. Når det er sagt så er mitt inntrykk at det er hovedsaklig er kvinnene som holder styr på barnas fritidsaktiviteter, tar med barna på turer og ordner med dem. Hvorfor? Tja, som noen av dem sier, mennene også, er at de er rett og slett ikke noe flink til det. De er veldig åpne om det.  

Endret 1. juni 2018 av SesameStreet