Redd for å miste kontakt med 11-åring

[AnonymBruker]

Jeg er mor til ei jente på 11 år. Jeg føler at vi alltid har hatt en fin, god og sunn kontakt, og jeg har alltid strekt meg etter å være en sånn foreldrer som er trygg og god og passe mye venn, men ikke for mye, og en forelder hun vil komme til når/hvis det er noe. 

Men nå merker jeg at noe er i endring, hun har litt plutselig blitt så mye eldre. Er mer på rommet sitt, mer på mobilen, «kjeder» seg mer og det virker ikke som det enkle samværet med meg som mor gir henne like mye lenger.

Jeg skjønner at dette er del av en naturlig prossess der hun nærmer seg ungdoms- og etterhvert voksenlivet og blir mer og mer selstendig, men jeg er så redd for å miste den fine kontakten jeg har følt vi har hatt, at hun skal skli fra meg og ikke oppleve meg som den hun kan komme til. For når hun trekker seg mer unna meg (blir mer selstendig), så blir jo jeg kanskje jeg også mer forsiktig med å «presse meg på» fordi jeg frykter at det vil presse henne lenger unna. 

Jeg klarer liksom ikke helt å finne min plass som gryende tenåringsmamma (enda noen år til, men). Hvordan ER jeg  for å være passe mye tilstede, så mye at hun skjønner at jeg er der uansett, men ikke så mye at jeg virker påtrengende og behandler henne som en femåring?? Gode råd tas i mot med TAKK ❤️

Anonymkode: e6854...d88

[Ulrikke]

Jeg har ei som blir 13 i år. Og ja, hun er opptatt av venner, mobil og alt det der. Men hun trenger mamma fortsatt, sier hun er glad vi kan snakke om alt selv om det innimellom er kleint, og er ikke så stor som hun av og til kan ønske. 

Jeg har hittil passet på å høre ordentlig på henne når hun først kommer. Ta henne på alvor, snakke med henne på en moden måte. Grensene jeg setter må holdes. Vil hun justere dem må hun snakke om det på en annen måte enn som en sutrete femåring. Vil hun ha tillit må hun oppføre seg som om hun fortjener det... Fortjener hun det, får hun mer... Men mest av alt, være tilstede når hun er med meg. Legge vekk mobil osv og faktisk høre på henne. 

Det funket med stedatter, og jeg håper det vil funke med denne her også. Men at det snart er noen år man overhodet ikke prioriteres, det må man godta. Så får man være der når man trengs. Og når de blir litt eldre igjen er mamma ok allikevel 😉

[AnonymBruker]

Ja, det er vel rett og slett det som er oppstkriften. Så enkelt, men så vanskelig. Jeg syns bare perioden/fasen hun er på vei inn i nå er så skremmende. 

 

Takk for gode råd ❤️

Anonymkode: e6854...d88

[AnonymBruker]

Har en 11 åring i hus selv, og merker at hormonene starter å komme selv om ikke puberteten ikke er i blomst. Noe skjer med kroppen og hodet som skal forberede kroppen på å bli moden, og i dette kommer "selvstendigheten" inn og lekenheten og behovet for mammakos litt ut. Det er en naturlig fase fra å gå fra barn til ung  

Hva med å blir med på noe på hennes premisser og være litt mor og datter der? Dra på shopping sammen? Ut på kafé, kino, eller bare last ned et spill på hver deres telefon hvor dere kan spille mot hverandre en kveld? Kanskje, dersom dere har mulighet for det - dra bort ei helg? London, Barcelona eller bare nabobyen hvor dere bor? 

Jeg tok helt "fri" kvelden 16.mai, og tok med jentungen til byen nært hvor vi bor, slik at hun kunne få sanke russekort. Ikke veldig givende for meg i utgangspunktet, men sammen hadde vi en fantastisk kveld, kjøretur og ikke minst hun satte veldig pris på at jeg ble med på noe bare hun, og ikke jeg, hadde interesse for. Vi har også avtalt å ta med oss campingvogna en onkel eier å kjøre på måfå neste helg, når pappa i hus må jobbe  

Anonymkode: 6656d...5c2

[Wit]

Jeg har en datter på snart 15 år nå. Og de aller fineste samtalene har vi når vi kjører tur sammen med bare oss to i bilen. Da kan vi prate og prate og jeg får høre mye om hvordan hun har det

Ellers så setter jeg av tid til henne når hun ønsker å prate. Jeg prøver å ikke "mase" samtidig som jeg selvsagt spør henne hver ettermiddag ved middagsbordet hvordan dagen hennes har vært.

Jeg opplever at hun fortsatt selvsagt har mye bruk for mamma-tid, og jeg prøver å sette av tid til å gjøre ting bare jeg og henne. Blant annet skal vi på konsert sammen i morgen, og vi skal på shopping-tur til London neste helg bare oss to.

Det å balansere mellom å virke masete så hun lukker seg og det å være der for at hun kan snakke om ting som opptar henne kan være hårfin innimellom. MEN, ikke gi opp. Ofte setter de pris på det at vi bryr oss selv om de kanskje ikke gir uttrykk for det akkurat der og da. Perioden hennes fra 10-11 og frem til ca 13 var en periode der hun lukket seg litt, men nå etterpå har vi funnet tilbake til en fin kontakt som går litt på hennes premisser også.

Hun utvikler seg til å bli en herlig og ærlig ungdom som liker å være mamman sin når hun føler hun har "tid". Hun tar selvstendige avgjørelser og må ikke følge alt vennene hennes gjør hele tiden. Mobilen er superviktig for henne, men hun kan også legge denne bort hvis vi skal gjøre noe sammen.

Det viktigste er å være der og la barna vite at de kan komme med alle problemer de har uten at vi virker fordømmende. Du virker å være en oppegående og flott mor, så dette kommer til å gå seg fint til  

[AnonymBruker]

Skjønner tankegangen, men hun kommer tilbake om noen år, bare vent og se! Alle tenåringsjenter "zoomer" litt ut i hverdagen. De er fokusert på sitt. De er i den alderen der alt er mye mer interessant enn å henge med mamma og pappa. Mobilen og vennene er første prioritet. Så går det noen år da, og så kommer vi krypende tilbake til mamma for mammas selskap igjen... that's the circle of life.

Har ikke barn selv, men har nylig i mine tidlige 20-år, innsett hvor viktig mammas selskap er og hvor mye jeg setter pris på å tilbringe tid med henne.

Anonymkode: 2f53f...a14

[Rhyth]

Kan gi deg noen tips til hva du IKKE bør gjøre 😉

 

Ikke stå utenfor døra til rommet hennes i påskudd av å gjøre husarbeid for å prøve og lytte til samtaler når hun har besøk eller snakker i tlf. 

Ikke bagatelliser problemene hennes bare fordi du ikke skjønner det hvis hun kommer til deg og trenger råd. 

Ikke fortell det hun betror seg til deg videre til andre familiemedlemmer, venninner postmannen osv uten at du VET at det er greit for henne. 

Ikke snok i tingene hennes, respekter at hun trenger et privatliv. 

Ikke bland deg inn for å løse konflikter hun har med venner for henne uten at hun ber om hjelp. 

Ikke anta at alle gutter hun snakker med/om er kjæresten hennes for så og fortelle til alle du snakker med at "Ja, nå har Lise fått seg ny kjærste igjen" 

 

Dette er eksempler på ting min mor gjorde som skapte et dårlig forhold mellom oss da jeg var i samme alderen og det varte helt til jeg flyttet ut. Vi har fortsatt ikke noe nært forhold, men vi krangler ikke like mye lengre. 

Jeg syns det høres ut som om du har lagt et godt grunnlag 😊 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Rhyth skrev:

Kan gi deg noen tips til hva du IKKE bør gjøre 😉

 

Ikke stå utenfor døra til rommet hennes i påskudd av å gjøre husarbeid for å prøve og lytte til samtaler når hun har besøk eller snakker i tlf. 

Ikke bagatelliser problemene hennes bare fordi du ikke skjønner det hvis hun kommer til deg og trenger råd. 

Ikke fortell det hun betror seg til deg videre til andre familiemedlemmer, venninner postmannen osv uten at du VET at det er greit for henne. 

Ikke snok i tingene hennes, respekter at hun trenger et privatliv. 

Ikke bland deg inn for å løse konflikter hun har med venner for henne uten at hun ber om hjelp. 

Ikke anta at alle gutter hun snakker med/om er kjæresten hennes for så og fortelle til alle du snakker med at "Ja, nå har Lise fått seg ny kjærste igjen" 

 

Dette er eksempler på ting min mor gjorde som skapte et dårlig forhold mellom oss da jeg var i samme alderen og det varte helt til jeg flyttet ut. Vi har fortsatt ikke noe nært forhold, men vi krangler ikke like mye lengre. 

Jeg syns det høres ut som om du har lagt et godt grunnlag 😊 

 

Takk for smørbrødlista! Skjønner at oppførselen hos moren din ble vanskelig for deg! Hadde også en pappa som oppfordre seg litt likt, særlig det med å bagatellisere problemene mine; det gjør han vel ennå når jeg tenker meg om 🤔

TS

Anonymkode: e6854...d88

[AnonymBruker]

17 timer siden, Wit skrev:

Jeg har en datter på snart 15 år nå. Og de aller fineste samtalene har vi når vi kjører tur sammen med bare oss to i bilen. Da kan vi prate og prate og jeg får høre mye om hvordan hun har det

Ellers så setter jeg av tid til henne når hun ønsker å prate. Jeg prøver å ikke "mase" samtidig som jeg selvsagt spør henne hver ettermiddag ved middagsbordet hvordan dagen hennes har vært.

Jeg opplever at hun fortsatt selvsagt har mye bruk for mamma-tid, og jeg prøver å sette av tid til å gjøre ting bare jeg og henne. Blant annet skal vi på konsert sammen i morgen, og vi skal på shopping-tur til London neste helg bare oss to.

Det å balansere mellom å virke masete så hun lukker seg og det å være der for at hun kan snakke om ting som opptar henne kan være hårfin innimellom. MEN, ikke gi opp. Ofte setter de pris på det at vi bryr oss selv om de kanskje ikke gir uttrykk for det akkurat der og da. Perioden hennes fra 10-11 og frem til ca 13 var en periode der hun lukket seg litt, men nå etterpå har vi funnet tilbake til en fin kontakt som går litt på hennes premisser også.

Hun utvikler seg til å bli en herlig og ærlig ungdom som liker å være mamman sin når hun føler hun har "tid". Hun tar selvstendige avgjørelser og må ikke følge alt vennene hennes gjør hele tiden. Mobilen er superviktig for henne, men hun kan også legge denne bort hvis vi skal gjøre noe sammen.

Det viktigste er å være der og la barna vite at de kan komme med alle problemer de har uten at vi virker fordømmende. Du virker å være en oppegående og flott mor, så dette kommer til å gå seg fint til  

Takk for gode råd og ord. Det er denne balansen ja. Det kan være fryktelig vanskelig, for noen ganger får jeg jo høre at jeg maser første gang jeg spør om noe 😅 Men det kan jo være så mye: tonefall, at hun er lei av temaet, at mange andre har spurt om det samme.... Man må vel bare akseptere at man vil bli kalt masete, men fortsatt stå der last og brast. 

Anonymkode: e6854...d88

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en 11 åring i hus selv, og merker at hormonene starter å komme selv om ikke puberteten ikke er i blomst. Noe skjer med kroppen og hodet som skal forberede kroppen på å bli moden, og i dette kommer "selvstendigheten" inn og lekenheten og behovet for mammakos litt ut. Det er en naturlig fase fra å gå fra barn til ung  

Hva med å blir med på noe på hennes premisser og være litt mor og datter der? Dra på shopping sammen? Ut på kafé, kino, eller bare last ned et spill på hver deres telefon hvor dere kan spille mot hverandre en kveld? Kanskje, dersom dere har mulighet for det - dra bort ei helg? London, Barcelona eller bare nabobyen hvor dere bor? 

Jeg tok helt "fri" kvelden 16.mai, og tok med jentungen til byen nært hvor vi bor, slik at hun kunne få sanke russekort. Ikke veldig givende for meg i utgangspunktet, men sammen hadde vi en fantastisk kveld, kjøretur og ikke minst hun satte veldig pris på at jeg ble med på noe bare hun, og ikke jeg, hadde interesse for. Vi har også avtalt å ta med oss campingvogna en onkel eier å kjøre på måfå neste helg, når pappa i hus må jobbe  

Anonymkode: 6656d...5c2

Ja, har prøvd å tenke i de baner. Må jo legge til at vi har to bitte små i hus også, som så klart begrenser meg litt. Så blir det jo da desto viktigere å sette av tid til 11-åringen. Så herlig kjøretur det høres ut som dere hadde 😄 Skal la meg inspirere! 

 

Anonymkode: e6854...d88

[Rhyth]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for smørbrødlista! Skjønner at oppførselen hos moren din ble vanskelig for deg! Hadde også en pappa som oppfordre seg litt likt, særlig det med å bagatellisere problemene mine; det gjør han vel ennå når jeg tenker meg om 🤔

TS

Anonymkode: e6854...d88

Poenget med den lista var at er du en oppegåendene person går det i de aller fleste tilfeller bra De fleste  foreldrene skjønner at det ikke er veien og gå, og svaret ditt forteller meg at du ikke er i samme kategori som mamma 😉 Hun ser nemlig ikke noe problem med den oppførselen der i det hele tatt.  🙄

Jeg har ei smart Bestemor. Hun er den alle barnebarna kan komme til å snakke om alt og uansett hva tar hun deg på alvor. Hun var en av få voksne i familien som oppriktig sa Gratulerer! Så koselig Da jeg som stolt 16 åring fortalte at jeg og kjærsten hadde vært sammen i 5 mnd i dag. 

For ei stund sia var vi i famileselskap langt ute i gokk og med dårlig mobildekning. 15 åringen som var der ble etterhvert litt stressa fordi hun hadde noen snapstreaks som snart gikk ut. De voksne bare himla med øya og svarte "herregud, du må da kunne klare deg uten mobilen noen timer.. Dagens ungdom osv osv.. Bestemor svarte: Dette skjønner jeg meg ikke noe på, men jeg skjønner at det er viktig for deg. Kom så å ser om vi får løst problemet ditt. Bestemor kom til meg å spurte om vi kunne kjøre en tur. 15 åringen fortalte nok mer til Bestemor på den lille kjøreturen vi hadde da, enn hun pleier å gjøre til foreldrene sine i løpet av en mnd.

Jeg ser at flere tenåringsforeldre i familien min ikke skjønner hvor mye av det sosiale til tenåringene som foregår på nettet og at avtaler om å "møtes" der er likestilt med å møtes i virkeligheten.

F.eks hadde fetteren min en avtale om å spille med kompisene sine en lørdag kl 20. Han fortalte dette til foreldrene sine tidligere i uka. Lørdagen kom og de var hos bestemor. Da klokka begynte å nærme seg 19:30 sa han til foreldrene sine at han måtte hjem fordi han skulle spille med kompisene sine kl 20. De bare avfeide han med at og sitte på pc'n kunne han da gjøre senere. Det er så fint vær så nå kunne han heller være ute. Han prøvde å forklare at han hadde en avtale med venner, at de spiller på lag med 4 og da må alle være der for at de andre skal få spille, men det gikk ikke inn. Såå viktig var da ikke denna pc'n mente de. 

Også denne gangen var det bestemor som fikk ordnet opp. Hun spurte foreldrene til fetteren min om de ikke hadde syns det var så viktig å dra hjem hvis "Petter, Marius og Kim" skulle komme på besøk til dem til kl 20. Jo, selvfølgelig svare foreldrene hans. En avtale må holdes. Ja, er ikke dette også en avtale da? spurte bestemor.  Etter litt om og men, måtte foreldrene hans innrømme at jo det var vel en avtale dette også.

Uansett om kusina mi snakker om jobben sin, fettern min om pc-spill eller et oldebarn forteller at han sykla kjempefort i barnehagen i dag lytter hun like innteresert. Er det noe hun ikke skjønner ber hun oss forklare hva det er i stedet for å bare jatte med. Denne åpenheten og nysgjerrigheten hun viser for det barnebarna inntreserer seg for er med på å skape et godt forhold.

Endret 1. juni 2018 av Rhyth

[Zinatara]

Sånn et det jo bare, det er jo en periode av livet der venner er veldig viktig og foreldre skal løsrives fra. 

Jeg tenker at min jobb som forelder er å sette grenser, samtidig som jeg ikke gir for lite frihet. Og å takle at jeg noen ganger er verdens teiteste og mest masete. Men man kan også ha gode samtaler med ungdommer og på en måte blir det litt ekstra mye verdt når de tar seg tid til deg. 

Det jeg er klar på overfor min tenåring er at hun alltid kan bruke meg som unnskyldning dersom venner presser henne til å gjøre noe hun ikke vil. Jeg kan godt være en kjipe som setter kjepper i hjulene, er bare å gi meg et lite hint. Og dersom hun er i trøbbel skal hun ringe og jeg skal gjøre mitt beste for å ikke bli veldig sint. Jeg ønsker ikke at hun skal drikke, men hun skal kunne ringe meg dersom hun er full og ikke kommer seg hjem. Dette er ting jeg gjentar med visse mellomrom slik at det skal sitte.