Er jeg virkelig så utrolig kjip?

[AnonymBruker]

Svigerinnen nevnte nettopp at hun ikke synes at jeg viser nok interesse for hennes og svogers barn, utenom når de henvender seg til meg eller vi sitter på gulvet og leker sammen med mine minste barn. Jeg hilser selvfølgelig når vi kommer og sier farvel, når vi går..Hun synes altså at dette er for lite og er veldig skuffet. Hun var også skuffet over at jeg ikke har skiftet bleier og bært rundt på hennes barn, fordi hun gjorde det på våre to minste, ved et par anledninger, da de var babyer. Jeg har aldri bedt henne om dette.Hun fikk også barn etter oss,

Deres barn blir passet ofte av min manns foreldre og de tar del i den daglige omsorgen. Våre barn ser besteforeldrene ca en gang pr måned og vi ber dem ikke om pass, annet enn om det er helt krise, fordi de tar seg så mye av hennes barn.

Jeg svarte at jeg må få slippe å være noen supertante, da jeg har fire barn selv, samt jobber med barn på fulltid og at familiesammenkomster nesten er det eneste stedet der jeg har mulighet for å snakke med voksne, siden mannen min jobber to uker av og to uker på.

Kjenner at jeg ble ganske matt, for selv er jeg faktisk fornøyd med at barna mine får såpass interesse fra onkler og tanter, som jeg viser hennes barn og at jeg kjenner at jeg ikke får lyst til å være i nærheten av barna deres, pga dette "kravet".

Jeg ville ikke ønsket at noen skulle se på kontakt mine barn som en plikt, utover normal høflighet.

Så...er jeg virkelig så sær som hun skal ha det til?

Anonymkode: 55a55...c18

[AnonymBruker]

Jeg var altså helt ærlig og sa til henne at jeg rett og slett ikke har overskudd til å være så veldig engasjert i barna deres, pga at jeg har ansvar for barn både hjemme og på jobb og at dette utgjør hele dagen min. Jeg har altså ansvar for at 15 barn i barnehagealder, får det de trenger av oppmerksomhet, samt mine to tenåringsbarn. 

Anonymkode: 55a55...c18

[AnonymBruker]

Syns ikke du er sær. Og du svarte godt for deg! 

Anonymkode: cbe2a...32f

[Duckie]

Er du ikke glad i de da? Jeg er ikke så begeistret for barn, men de jeg er i slekt med jo tross alt slekt, da synes jeg det er greit å ha litt mer enn et hei-og-hade forhold. Hun forventer mye når hun mener at du skal ta iniativ til å skifte bleie og sånt, men at dere danner et forhold er vel ikke så merkelig når dere er i slekt?

[AnonymBruker]

Hun kan selvsagt ikke kreve noe som helst. Og jeg hadde nok ikke tatt det opp heller om jeg var henne. 

Men, jeg hvis mine barn sin tante kun henvendte seg til dem for å si hei og hade (og evt svare på henvendelser) så hadde jeg også blitt skuffet. Dette er jo et minimum av vanlig folkeskikk som man bør vise alle man møter, og det er milevis mellom dette og å være supertante. Mange ønsker at barna sine skal vokse opp med et nært forhold til familien, noe hennes barn ikke får med deg. Det må være lov å bli skuffet over det. Jeg er for konfliktsky til å ta opp noe slikt, men jeg synes egentlig det er litt tøft gjort (avhengig av hvordan det ble lagt frem selvsagt. Det burde vel helst blitt gjort som et ønske om at hun så gjerne ville at de skulle få et nært forhold til deg, og ikke som et angrep på hva du ikke gjør pt)

Det skal jo ikke nødvendigvis så mye til heller. Å vise litt interesse for barna, stille dem noen spørsmål og kanskje tøyse litt krever hverken mye tid eller energi. Å forvente at du oppfordret skal skifte bleier høres helt søkt ut. Å holde/bære tantebarn litt når de er baby er vel ganske vanlig å gjøre, så om du aldri har holdt tantebarna dine kan jeg skjønne at hun synes det er litt pussig. 

Anonymkode: 66a6f...6f8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Duckie skrev:

Er du ikke glad i de da? Jeg er ikke så begeistret for barn, men de jeg er i slekt med jo tross alt slekt, da synes jeg det er greit å ha litt mer enn et hei-og-hade forhold. Hun forventer mye når hun mener at du skal ta iniativ til å skifte bleie og sånt, men at dere danner et forhold er vel ikke så merkelig når dere er i slekt?

Jeg er jo glad i dem. Som sagt, jeg snakker med dem når vi møtes, men stort sett er de jo mer  opptatt med å leke med mine minste.som er jevngamle med dem, enn av oss voksne.Jeg snakker med dem om hva de gjør og er interesserte i, men neppe mer i to minutter i gangen.

Det er forøvrig ikke slik at de løper etter våre barn for å skape kontakt, men våre barn tar oftere kontakt med folk på eget initiativ og er rett og slett mer sosialt bevisste. 

Jeg har mange gang tenkt i mitt stille sinn, at om ikke foreldre og besteforeldre var så opptatt av å gjøre alt for tantebarna og passe på at de aldri opplever noen form for hindringer, så ville nok de også fått øvd opp evnen til å ta kontakt med andre. De mangler ikke akkurat oppmerksomhet fra voksne, for å si det sånn. 

Anonymkode: 55a55...c18

[Ulla Ullsokk]

Jeg skjønner deg og det burde hun også gjøre. Hun har sikkert ikke tenk på det, så bra du fikk forklart deg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun kan selvsagt ikke kreve noe som helst. Og jeg hadde nok ikke tatt det opp heller om jeg var henne. 

Men, jeg hvis mine barn sin tante kun henvendte seg til dem for å si hei og hade (og evt svare på henvendelser) så hadde jeg også blitt skuffet. Dette er jo et minimum av vanlig folkeskikk som man bør vise alle man møter, og det er milevis mellom dette og å være supertante. Mange ønsker at barna sine skal vokse opp med et nært forhold til familien, noe hennes barn ikke får med deg. Det må være lov å bli skuffet over det. Jeg er for konfliktsky til å ta opp noe slikt, men jeg synes egentlig det er litt tøft gjort (avhengig av hvordan det ble lagt frem selvsagt. Det burde vel helst blitt gjort som et ønske om at hun så gjerne ville at de skulle få et nært forhold til deg, og ikke som et angrep på hva du ikke gjør pt)

Det skal jo ikke nødvendigvis så mye til heller. Å vise litt interesse for barna, stille dem noen spørsmål og kanskje tøyse litt krever hverken mye tid eller energi. Å forvente at du oppfordret skal skifte bleier høres helt søkt ut. Å holde/bære tantebarn litt når de er baby er vel ganske vanlig å gjøre, så om du aldri har holdt tantebarna dine kan jeg skjønne at hun synes det er litt pussig. 

Anonymkode: 66a6f...6f8

Jeg hadde babyer selv, når de ble født, altså. Skjønner ikke hvorfor jeg skal legge fra meg min baby, for å bære rundt på svigerdøtre barn, som daglig ble vært rundt av foreldre og besteforeldrene som bor i samme hus som dem.

Anonymkode: 55a55...c18

[AnonymBruker]

Bare for å gjøre en greie klar, jeg har holdt dem altså, men jeg har ikke båret rundt på dem.

Anonymkode: 55a55...c18

[AnonymBruker]

Jeg synes at du er utrolig kjip ja. 

Anonymkode: 3a5e4...019

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er noe sær i alle fall

Anonymkode: f08af...15f

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg kjenner at jeg fortsatt er litt matt, jeg blir rett og slett sliten av å tenke på tantebarna, siden det nå har blitt et "krav" om at de må få mer oppmerksomhet. Mannen er ikke så fryktelig glad i å være sammen med familien sin, dvs søster og foreldre, mye på grunn av at barna våre blir forskjellsbehandlet av besteforeldre, samt ting som har med hvordan foreldre er mot ham, så han synes bare dette var enda en gyllen anledning til å begrense omgang. 

Hittil har jeg vært den som har overtalt ham til å bli med til sin egen familie på familiebesøk, men nå tror jeg at jeg ikke orker å stå på. 

Barna våre merker besteforeldres forskjellsbehandling, så det har uansett blitt mer og mer vanskelig å svare på hvorfor det er slik. 

Det ligger altså mer gruff i bånn her, dette var bare en dråpe til fra den familien. 

Anonymkode: 55a55...c18

[Gjest hind]

Jeg synes det er hun som virker mest sær av dere, som forventer at du skal være superengasjert i hennes barn til tross for at du har så mange å ta deg av til daglig. Jeg har i alle fall stor forståelse for at min svigerinne som jobber med barn ikke orker å ta seg av mine når hun kommer hjem fra jobb. 

[AnonymBruker]

Du er jo ganske uinteressert og det sier du jo også, så det er vel i fremtiden ingen tvil om hva de kan forvente fra din kant.

MEN når det er sagt, bør du kanskje vurdere om du ikke er vel negativt innstilt og kanskje en anelse misunnelig fordi hennes barn får mer oppmerksomhet enn dine? Det skinner godt igjennom at du er litt bitter, så det farger nok også forholdet ditt til disse barna. 

Anonymkode: 5dac9...0e3

[Gjest making.a.mess]

Jeg kjenner også på det at familiesammenkomster er en av få muligheter til å snakke med voksne om man er så heldig at egne barn er opptatt av å leke med de andre barna. Glad i barn jeg altså, men kvoten blir fyllt i motsetningen til kvoten med voksentid som er litt skrapet. 

[AnonymBruker]

Noen er supertanter, andre ikke. Sånn er det bare. Man kan faktisk ikke kreve at alle skal være like engasjert. Med 4 egne barn og en jobb med barn, så tror jeg kanske jeg ikke hadde vært intressert i å være supertante heller. Nå er jeg supertante, det fordi jeg rett og slett digger barn, voksne derimot er jeg ikke særdeles glad i😂

Anonymkode: 6cb49...1c2

[heipådegsann]

Jeg er den eneste av mine søsken med barn. De både snakker og tuller med barnet mitt, men de går heller ikke å bærer rundt på han. Har egentlig ikke tenkt på det før, men ungen min er snart 3år, og ingen andre enn jeg og pappaen har skiftet bleie på han. Synes ikke det er noe rart i det heletatt. Når jeg var yngre kunne jeg skifte bleie på mine søskenbarn, og jeg kan enda gjøre det på min attpåklatt av en lillesøster, men jeg forventer ikke at folk skal skifte på barnet mitt, og da særlig ikke folk som har egne barn å tenke på. Hadde blitt veldig positivt overrasket om noen gjorde det da 😂

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo ganske uinteressert og det sier du jo også, så det er vel i fremtiden ingen tvil om hva de kan forvente fra din kant.

MEN når det er sagt, bør du kanskje vurdere om du ikke er vel negativt innstilt og kanskje en anelse misunnelig fordi hennes barn får mer oppmerksomhet enn dine? Det skinner godt igjennom at du er litt bitter, så det farger nok også forholdet ditt til disse barna. 

Anonymkode: 5dac9...0e3

Neida, det er bare nå at jeg kjenner at det ble nok. Hittil er det mest mannen som har reagert. Han har også tatt dette opp med sine foreldre, men de tror at så lenge alle barnebarna får like mange gaver, så er alt rettferdig. Vi har huset fullt av dyre leker, som de har kjøpt, men vi synes nok at det er viktigere at ibesteforeldre klarer å dele litt oppmerksomhet, mellom barnebarna,de timene barna har mulighet til å se dem.

Jeg har syntes at de var litt snåle hele gjengen og syntes egentlig litt synd på svigersøster, fordi hun tror at hun ikke kan f.eks gå å handle på butikken med sine to barn, uten hjelp, eller at regner synd på barna som alltid har noen voksne som skal henge over dem og passe på at de ikke skader seg når de gjør ting som mine jevnaldrende har gjort i et par år før. Jeg kan ikke ha barna med på vaffelsteking, for da kan de brenne seg, de kan ikke være med å skjære grønnsaker, for da kan de skjære seg osv...strengt tatt så har jeg nok gitt litt opp å gjøre ting som jeg synes er ok å gjøre med barn, fordi alle blir så oppkavet over alt som kan medføre at noen skader seg, at noen ser at noen andre kan noe bedre enn dem selv, og mye mer. 

Jeg har ærlig talt ikke særlig mer energi til min søsters barn, men der er det ikke så mange  krav og jeg har aldri hørt noe om at de ikke får oppmerksomhet nok fra oss.

Min søster bor nørmere mine foreldre og får også mer pass, fra foreldrene, men når vi er der, så vil alle bare henge sammen og lage mat sammen, barna er med på det vi gjør og jobber sammen med oss, de store leker med de små og vi voksne koser oss med kaffen. Besteforeldre finner iblant på noe enkelt og koselig. Mannen min, vil heller dra til min slekt, fordi han føler at man får være seg selv der.

Anonymkode: 55a55...c18

[AnonymBruker]

Ikke " regner synd på" men " er synd på" 

Hører ikke til noen obskur sekt...;)

Anonymkode: 55a55...c18