Venninne på NAV og jeg blir irritert

[Timseh]

24 minutter siden, Peonjenta skrev:

Hvordan er det mulig for et friskt menneske å nave i mange år?  Blir det ikke stilt krav?   Kan jeg bare slutte i jobben min og kreve penger fra staten fordi jeg ikke gidder å stå opp kl 06.05 om morgenen?

Ja, er ikke vanskelig å lage her jeg bor, I hvert fall. 

Endret 29. mai 2018 av Timseh

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da går hun vel til behandling. Da kan du feie for din egen dør og vise henne og andre i hennes situasjon respekt.  Blir kvalmt at du har så nedlatende holdninger til folk som sliter.  Tror du hun ønsker å slite?  Tror om igjen og tro ikke at hun blir feit på nav,  man får akkurat så man får tak over hodet og first price matvarer. 

Anonymkode: 464ce...fb1

Hun vil ikke snakke med noen av psykologene i NAV fordi hun mener de er dårlige. Jeg har prøvd. Jeg har til og med ringt rundt til psykologer for å høre. Jeg har også ringt NAV. 

Jeg vet alt dette. Jeg vet at det er tungt å gå der. Men hun har jo hjernen og alt med seg. SÅ jeg bare vil hjelpe henne. Men jeg vet ikke hvordan.. Ikke vil hun gå til psykolog, ikke vil hun jobbe.. 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som mor og venninne. Og jeg vet ikke hvordan jeg fikse dette. 
Jeg trenger råd. Jeg vil ikke kutte kontakt. 

 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[Ullvott]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Holder henne for narr? Hva søren er det for noe? Jeg prøver jo bare å hjelpe henne ved å få råd fra dere. Tror du virkelig jeg hadde skrevet en tråd her hvis jeg ikke brydde meg? Da hadde jeg jo bare kuttet ut kontakten. Jeg er bare lei av å måtte fikse alt og være hennes personlige psykolog som aldri dreier seg om virkelig problemer, men hverdagslige ting som en hver person går igjennom. 
 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

Ja, du holder henne for narr. Hovedinnlegget ditt lyser kun av nedlatenhet, som jeg mener er over grensen til forakt for den hun er og hva hun gjør. Det du ber om «råd» til er hvordan du skal forandre henne, på dine premisser, slik at hun framstår på en måte som du synes er aktverdig. Det er verken hjelpsomt eller snilt. Du later som om du er hennes venn, samtidig som du snakker stygt om henne her.

Én ting er jeg enig med deg i, og det er at hun burde få opp øynene og forstå at det er den norske staten, som hun misliker så sterkt, som bidrar til at hun kan leve som hun gjør. Vi har et godt velferdssystem i Norge, og uansett hvor i verden hun skulle finne på å reise, ville livskvaliteten hennes bli redusert hvis hun skulle levd på andre lands vilkår. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil ikke snakke med noen av psykologene i NAV fordi hun mener de er dårlige. Jeg har prøvd. Jeg har til og med ringt rundt til psykologer for å høre. Jeg har også ringt NAV. 

Jeg vet alt dette. Jeg vet at det er tungt å gå der. Men hun har jo hjernen og alt med seg. SÅ jeg bare vil hjelpe henne. Men jeg vet ikke hvordan.. Ikke vil hun gå til psykolog, ikke vil hun jobbe.. 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

Hun forteller nok ikke alt.. Og ingen bare får penger fra nav.  Alle har gode grunner og dokumentasjon på det.  Tror du bare er misunnelig.  

Anonymkode: 464ce...fb1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Ullvott skrev:

Ja, du holder henne for narr. Hovedinnlegget ditt lyser kun av nedlatenhet, som jeg mener er over grensen til forakt for den hun er og hva hun gjør. Det du ber om «råd» til er hvordan du skal forandre henne, på dine premisser, slik at hun framstår på en måte som du synes er aktverdig. Det er verken hjelpsomt eller snilt. Du later som om du er hennes venn, samtidig som du snakker stygt om henne her.

 

Enig i dette 

Anonymkode: 464ce...fb1

[Tibbie]

Til de som lurer på hvordan det er mulig å leve som venninnen til TS:

Jeg kjenner flere som gjør og har levd på Nav i lengre perioder uten å ha hatt noe problemer. Broren min levde på Nav et par år for mange år siden, og alle pengene gikk til snus, kebab og festing. Hadde også en venninne som gjorde dette enda noen år lengre, bare at pengene gikk til interiør, klær og godteri.

Det har ikke vært noe galt med noen av dem, men gratis penger er jo veldig greit. Spesielt når alternativet er å ta en jobb de ikke liker.

Jeg gikk selv på Nav noen måneder uten noe som helst problem, og kunne nok fortsatt i "evigheten" (selv slutta jeg fordi jeg syntes at det var pinlig).

Grunnlaget for at Nav gir pengene, er at man er "arbeidsløs". Man trenger ikke være syk.

[AnonymBruker]

Ts. Du må sette grenser for deg selv. Venninnen din er voksen og ansvarlig for eget liv.  Det er ikke din jobb å coache henne eller ringe rundt til psykologene hennes. Folk som det vil ikke ta ansvar for seg selv så de prøver å få noen andre til å gjøre det. Vil du hjelpe henne må du sette grenser og kun være der som en venn, ikke hobbypsykolog. Når hun forteller deg saker du reagerer på så vær ærlig og si hva du mener. Det er ikke attråverdig å ha slike holdninger og du bør fortelle henne det når hun tar tema opp. Kan være hun blir sur men en venn er ikke bare noen som jatter med. Hun vil ikke ut av komfortsonen sin men en må det for å vokse. 

Anonymkode: ea3aa...982

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ullvott skrev:

Ja, du holder henne for narr. Hovedinnlegget ditt lyser kun av nedlatenhet, som jeg mener er over grensen til forakt for den hun er og hva hun gjør. Det du ber om «råd» til er hvordan du skal forandre henne, på dine premisser, slik at hun framstår på en måte som du synes er aktverdig. Det er verken hjelpsomt eller snilt. Du later som om du er hennes venn, samtidig som du snakker stygt om henne her.

Én ting er jeg enig med deg i, og det er at hun burde få opp øynene og forstå at det er den norske staten, som hun misliker så sterkt, som bidrar til at hun kan leve som hun gjør. Vi har et godt velferdssystem i Norge, og uansett hvor i verden hun skulle finne på å reise, ville livskvaliteten hennes bli redusert hvis hun skulle levd på andre lands vilkår. 

Men da har du misforstått meg. Jeg skjønner at det kunne virke som at jeg har forakt. Men jeg blir bare skuffet. Og jeg føler meg hjelpesløs ifh hva jeg kan gjøre. Som sagt, jeg har prøvd det meste for å være der på alle mulige måter, har også skaffet henne jobb tidligere, har snakket med psykologer for henne, hørt på henne i timesvis uten å få spørsmål om hvordan det jeg har det. Det har vært slik i lang tid nå. Til tider har jeg det utrolig vodnt, men jeg kan ikke snakke med henne, fordi det blir med en gang vinklet over til den andre personen, så jeg har helt gitt opp å fortelle henne hvordan jeg har det. Jeg skjønner hun har et stort behov for oppmerksomhet, men jeg klarer ikke å være alt på en gang. Så hva kan gjøre? Jeg er alt for glad i henne til å ikke være hennes venninne. Jeg vil jo at hun skal ha det bra.

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg som mor og venninne. Og jeg vet ikke hvordan jeg fikse dette. 
Jeg trenger råd. Jeg vil ikke kutte kontakt. 

 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

Ok. Hør her. Slutt med å tro at du kan hjelpe henne. Slutt med å gjøre ting for henne. Og når hun klager, si at du har hørt dette tusen ganger før, at du dessverre ikke kan eller vil hjelpe henne mer. At nå må hun styre skuta selv. 

Si at dere gjerne kan treffes, men at du da forventer at dere prater om alt annet enn hennes problemer i en god stund framover.

Du kan nemlig ikke gjøre en dritt for å hjelpe eg negativt fokuserende menneske til å se positivt på ting og til å finne positive løsninger.

Det har hun lege, nav og psykolog tilgjengelig til.

Anonymkode: 48b9a...277

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Tibbie skrev:

Til de som lurer på hvordan det er mulig å leve som venninnen til TS:

Jeg kjenner flere som gjør og har levd på Nav i lengre perioder uten å ha hatt noe problemer. Broren min levde på Nav et par år for mange år siden, og alle pengene gikk til snus, kebab og festing. Hadde også en venninne som gjorde dette enda noen år lengre, bare at pengene gikk til interiør, klær og godteri.

Det har ikke vært noe galt med noen av dem, men gratis penger er jo veldig greit. Spesielt når alternativet er å ta en jobb de ikke liker.

Jeg gikk selv på Nav noen måneder uten noe som helst problem, og kunne nok fortsatt i "evigheten" (selv slutta jeg fordi jeg syntes at det var pinlig).

Grunnlaget for at Nav gir pengene, er at man er "arbeidsløs". Man trenger ikke være syk.

AAP og uføre handler om sykdom jo. Slutt å skriv ting som ikke er sant!

Anonymkode: e0ceb...2aa

[Tibbie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AAP og uføre handler om sykdom jo. Slutt å skriv ting som ikke er sant!

Anonymkode: e0ceb...2aa

...Men jeg snakker om navere som ikke er ufør eller går på AAP. Jeg snakker om folk som er der fordi de er registrert som arbeidløs. Skjønner ikke hva du påstår ikke er sant.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en liknende venninne, TS. Hun var EKSTREMT god til å lyve, og jeg så med egne øyne hvordan hun kunne gråte og stakkarsliggjøre seg selv for å få ting som hun ville. Hun har til og med innrømmet å være så flink til å lyve, fordi det er noe hun har gjort gjennom hele oppveksten for å få oppmerksomhet, sa hun. Dette har også fått henne innlagt på sykehus (hun gjorde seg til, var helt frisk)

Da hun plutselig havnet på NAV fikk jeg nok. Dette er forresten ikke noe jeg tenker om andre jeg ikke kjenner, men denne personen her kjente jeg SÅ godt, og jeg vet så utrolig godt hvordan hun er og når hun lyver eller er oppriktig. Og tro meg, historien hun fortalte meg var ikke sann, men noen på NAV må ha trodd henne.

Jeg vet at dette ikke er situasjonen for de fleste, men det eksisterer faktisk mennesker som er så gode til å lyve at det å skrøne på seg en depresjon o.l. ikke er så veldig krevende. Derfor kan jeg også tro på TS når hun sier at venninnen er frisk nok til å kunne være i jobb, men rett og slett ikke vil.

For min del hjalp det å kutte kontakten. Venninnen min snakket ikke bare mye om seg selv, men hun var i tillegg manipulerende og kunne være ganske ubehagelig hvis noen sa i mot henne etc. 

 

Anonymkode: c0fea...dd4

[Hadley]

NAV er uduglige. Jeg måtte vente over en måned bare på å LEVERE et ark med signatur. Og når timen endelig var der, hadde ikke saksarbeideren dukket opp på jobb den dagen. 😑 Kunne noen av de andre folkene som jobbet der kanskje gi henne arket? Nei, selvsagt ikke. Jeg måtte gå hjem og ringe NAV kontoret jeg sto i og få en time. 😑 

Er det rart at psykisk syke folk bare gir opp etterhvert? NAV er bare rot. 

Til TS: Slutt å være så ambisiøs på din venninnes vegne. Du har høyere ambisjoner til henne enn hun har. La henne bestemme selv hva hun vil gjøre med livet sitt. Hvis hun har det greit som Naver, ikke tenk på jobbene du mener hun burde hatt og du mener hun kan klare. Hun kan søke på dem selv hvis hun vil eller ønsker mer penger.

Du får rett og slett sette ned forventningene dine. Hun kjenner nok sin egen helse og psyke bedre enn du gjør. Ikke alle i Norge greier å få seg en god utdannelse, god jobb, flott hus og et perfekt liv, selv om mulighetene er lik for alle. Forventningspress fra venner og familie man ikke greier å leve opp til gjør bare ting verre.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde også en liknende venninne, TS. Hun var EKSTREMT god til å lyve, og jeg så med egne øyne hvordan hun kunne gråte og stakkarsliggjøre seg selv for å få ting som hun ville. Hun har til og med innrømmet å være så flink til å lyve, fordi det er noe hun har gjort gjennom hele oppveksten for å få oppmerksomhet, sa hun. Dette har også fått henne innlagt på sykehus (hun gjorde seg til, var helt frisk)

Da hun plutselig havnet på NAV fikk jeg nok. Dette er forresten ikke noe jeg tenker om andre jeg ikke kjenner, men denne personen her kjente jeg SÅ godt, og jeg vet så utrolig godt hvordan hun er og når hun lyver eller er oppriktig. Og tro meg, historien hun fortalte meg var ikke sann, men noen på NAV må ha trodd henne.

Jeg vet at dette ikke er situasjonen for de fleste, men det eksisterer faktisk mennesker som er så gode til å lyve at det å skrøne på seg en depresjon o.l. ikke er så veldig krevende. Derfor kan jeg også tro på TS når hun sier at venninnen er frisk nok til å kunne være i jobb, men rett og slett ikke vil.

For min del hjalp det å kutte kontakten. Venninnen min snakket ikke bare mye om seg selv, men hun var i tillegg manipulerende og kunne være ganske ubehagelig hvis noen sa i mot henne etc. 

 

Anonymkode: c0fea...dd4

Det er ikke så lett å være venninne i en slik situasjon. 

Jeg må legge til at min venninne lyver ikke, og hun er veldig god, snill, kreativ og smart. Så jeg beundrer henne også på så mange måter, og noen ganger kunne jeg ønske jeg tok livet like "lett" som henne. I den forstanden at hun ikke har lyst til å leve et A4 og er mer enn rebell og kunstner. Jeg uendelig glad i henne. Må bare undertreket dette i innlegget, slik at det ikke misforstått da mitt hovedinnlegg var litt kvasst. Men som sagt. Jeg har lyst til å hjelpe, og jeg tror den beste hjelpen jeg kan gi, er å gi mindre av meg selv og sette grenser, slik at hun må komme frem til hva hun vil selv. Dette innlegge kom ut av en diskusjon vi hadde i går ifh til jobb og jeg fikk inntrykk av at det var fordi hun rett og slett ikke gadd. Jeg vet at det er en hel verden for henne ut der hvor hun kan leve ut siden drømmer, og sine talenter.. Og det gjør bare litt vondt å se på. Samtidig som jeg føler hun er vanskelig å ha vanlige samtaler med.. Men jeg får prøve å snakke med henne om dette.. Det er litt vanskelig fordi jeg vet hun blir veldig lett såret. Men det er kanskje det beste. 

Takk for svar, både sure og ikke sure. 

 

 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[AnonymBruker]

 

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Det virker som det har vært en rullende ball da hun ikke fikk fulført videregående og må ta opp fag. Hun forteller meg absolutt alt så det kan faktisk ikke være mulig. Hun er ekstremt åpen. Nå som hun er inne i systemet er ting liksom greit. Jeg kan forstå dette siste året hvor hun har hatt det tøft, her har hun hatt en veldig god grunn til å ikke jobbe.. Men det som er kjipt nå er at jeg redd denne vanskelige perioden alltid kommer til å være en unnskyldning for at hun ikke skal jobbe eller få seg et bedre liv. Jeg elsker henne som min beste venninne.. Men jeg blir bare så innmarri irritert.. Jeg har så lyst til at hun skal oppnå det hun kan, men jeg er redd hun aldri kommer til fordi hun er det konfortabelt slik det er. 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

Hvordan er familien hennes? Det høres ut som hun kanskje er smart og kreativ, men at hun aldri har lært å bli selvstendig- at hun kanskje ikke vet hvordan man gjør det/ blir det. For deg er det kanskje logisk og fornuftig at man går ut og jobber, får penger osv. Men for henne kan det virke komplisert og skummelt, fordi hun vet ikke hva hun går til og hun føler kanskje at hun må gjøre noe på egen hånd som er langt fra det hun har vokst opp med. 

Det er veldig lett å leve i en verden der man ser for seg at man fint klarer leve som kunstner eller hva det skulle være, men det er ikke alltid det fungerer så fint i praksis. Jeg tenker at det er stor forskjell på å snakke om hvordan leve den type liv vs å faktisk klare det. 

Kanskje er det enda sårere for mennesker som blir fotalt at de er smarte og talentfulle fra en ung alder, som ender opp med å føle de alltid underleverer og aldri gjør det bra nok. 

Skal også sies at for de som er veldig smarte, så er en hvilken som helst jobb gjerne mer drepende for "sjelen" enn å ikke jobbe. Mange mennesker snakker om hvordan de mister selvtillit uten jobb, og hvor gjerne de har lyst å jobbe uansett hvilken jobb det er. Jeg tror veldig smarte mennesker føler det som et nederlag, og føler seg fanget når de må gjøre noe som ikke utfordrer dem intellektuelt. Det minner dem bare på at de aldri klarte oppnå det de ville. Så jeg tenker at en helgejobb for henne ville brutt henne mer ned enn hun allerede er

Anonymkode: 2afce...c0b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan er familien hennes? Det høres ut som hun kanskje er smart og kreativ, men at hun aldri har lært å bli selvstendig- at hun kanskje ikke vet hvordan man gjør det/ blir det. For deg er det kanskje logisk og fornuftig at man går ut og jobber, får penger osv. Men for henne kan det virke komplisert og skummelt, fordi hun vet ikke hva hun går til og hun føler kanskje at hun må gjøre noe på egen hånd som er langt fra det hun har vokst opp med. 

Det er veldig lett å leve i en verden der man ser for seg at man fint klarer leve som kunstner eller hva det skulle være, men det er ikke alltid det fungerer så fint i praksis. Jeg tenker at det er stor forskjell på å snakke om hvordan leve den type liv vs å faktisk klare det. 

Kanskje er det enda sårere for mennesker som blir fotalt at de er smarte og talentfulle fra en ung alder, som ender opp med å føle de alltid underleverer og aldri gjør det bra nok. 

Skal også sies at for de som er veldig smarte, så er en hvilken som helst jobb gjerne mer drepende for "sjelen" enn å ikke jobbe. Mange mennesker snakker om hvordan de mister selvtillit uten jobb, og hvor gjerne de har lyst å jobbe uansett hvilken jobb det er. Jeg tror veldig smarte mennesker føler det som et nederlag, og føler seg fanget når de må gjøre noe som ikke utfordrer dem intellektuelt. Det minner dem bare på at de aldri klarte oppnå det de ville. Så jeg tenker at en helgejobb for henne ville brutt henne mer ned enn hun allerede er

Anonymkode: 2afce...c0b

Ja, nettopp! Hun er kjempe smart og kreativ. Jeg tenker liksom ikke at man nødvendigvis må jobbe og leve det vanlige A4 livet, absolutt ikke. Jeg gjør kunsterisk arbeid selv, men i veldig forskjellige kategorier. Men jeg tenker mer på å gjøre kunsten til virkelighet. Det litt det jeg tenker. 

Du har mange gode poeng. Det kan nok stemme, men jeg tenker at noen ganger må man kanskje ta disse helgjobbene for å gjøre det man liker også, ikke sant? Jeg hadde aldri kunne jobbe med det jeg jobber med om jeg ikke hadde tatt litt drittjobber først. Men ja, du har nok veldig rett. 

TS

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min ene venninne er aldri på NaV. Kun når hun skal forlenge stønaden. Da er det grining, pusteproblemer, angst, smerter, ME, fibromyalgi med legebesøk for å stadfeste osv. Med en gang stønaden for ny periode er igang, lever hun livet igjen  OG jo, jeg har kjent henne i hele mitt liv, og vet at hun ikke har lyst å jobbe, ikke takler forpliktelser. Denne damen er godt voksen. 

Anonymkode: 60ba8...c42

"Å ikke ha lyst til å jobbe" og å "ikke takle forpliktelser" kan jo være et symptom på at vedkommende sliter psykisk. At vedkommende rett og slett ikke takler livet sitt. Ikke får til det som "alle andre" får til. Det er ikke alle som fungerer i arbeidslivet, rett og slett. 

Men fortsatt er det vel slik at det finnes flere arbeidsføre jobbsøkende mennesker enn det finnes ledige stillinger. Så jeg skjønner ikke dette med å på død og liv å skulle tvinge folk som ikke fungerer i arbeidslivet ut i jobb. 

Anonymkode: a9e03...8b9

[Thyra]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan er familien hennes? Det høres ut som hun kanskje er smart og kreativ, men at hun aldri har lært å bli selvstendig- at hun kanskje ikke vet hvordan man gjør det/ blir det. For deg er det kanskje logisk og fornuftig at man går ut og jobber, får penger osv. Men for henne kan det virke komplisert og skummelt, fordi hun vet ikke hva hun går til og hun føler kanskje at hun må gjøre noe på egen hånd som er langt fra det hun har vokst opp med. 

Det er veldig lett å leve i en verden der man ser for seg at man fint klarer leve som kunstner eller hva det skulle være, men det er ikke alltid det fungerer så fint i praksis. Jeg tenker at det er stor forskjell på å snakke om hvordan leve den type liv vs å faktisk klare det. 

Kanskje er det enda sårere for mennesker som blir fotalt at de er smarte og talentfulle fra en ung alder, som ender opp med å føle de alltid underleverer og aldri gjør det bra nok. 

Skal også sies at for de som er veldig smarte, så er en hvilken som helst jobb gjerne mer drepende for "sjelen" enn å ikke jobbe. Mange mennesker snakker om hvordan de mister selvtillit uten jobb, og hvor gjerne de har lyst å jobbe uansett hvilken jobb det er. Jeg tror veldig smarte mennesker føler det som et nederlag, og føler seg fanget når de må gjøre noe som ikke utfordrer dem intellektuelt. Det minner dem bare på at de aldri klarte oppnå det de ville. Så jeg tenker at en helgejobb for henne ville brutt henne mer ned enn hun allerede er

Anonymkode: 2afce...c0b

Da tenker jeg litt at de har feil holdning. Det går an å jobbe i en lite utfordrende jobb kun pga man trenger pengene, og så utvikle seg på andre måter. Husker jeg en fang leste om en som var nedlem av MENSA, men jobbet som selger (av bilstereoer, tror jeg det var). Så veldig smarte mennesker må ikke nødvendigvis ha en ekstraordinært flott jobb.

[AnonymBruker]

Naver familien? Hvis ja så arver ofte ungene det og. Det er bare trist. Nav må bli strengere.

Anonymkode: 3e272...298