Venninne på NAV og jeg blir irritert

[AnonymBruker]

Hun er en av mine bestevenner og har vært det i en del år. Men jeg har nå gått litt i meg selv 
og lurer på om egentlig vårt vennskap er så bra for meg. Jeg alltid den hun ringer om det 
er problemer som hun sliter med. Hun har hatt det tøft den siste tiden noe jeg ikke kan utdype.. 
Jeg bruker så mye av min tid på å få henne til å være postiv i denne perioden og pushe henne til 
å gå videre. Og veldig mye av samtalene er sentrert mot henne, og jeg ser mer og mer 
hvor selvsentrert og egentlig (egoistisk) hun er. Men ved siden av dette er hun 
også en utrolig god og snill person som alltid er blid (hvis dere skjønner?), hun 
er veldig sterk, kreativ og smart. 

Problemet mitt nå er at hun har gått på nav i flere år.. Selv om hun fint kan jobbe. Hun 
har energi til å dra ut hver helg, møte venner, dra på ferier, men jobbe.. det kan hun ikke. 
Det er nok søster delen i meg som bare blir irritert når jeg jobber livet av meg både 
på skole og med jobb ved siden av for å skape en fremtid for meg selv, mens hun gidder ikke 
fordi hun får "nok" penger av Nav og hun vil ikke jobbe i helger.. Og hun må ha en
jobb hvor hun kan stå og sitte. Herregud, jeg målte olje på bensinstasjon klokken 05.00
hver morgen i mange måneder for å klare meg i en alder av 18år. Likte jeg det? NEI. 

Dette gjør meg frustert, ikke fordi hun får penger, men 
fordi hun kaster bort så mange år av livet sitt på bare "tull". Hun er så talentfull 
og smart og det er kjipt å stå på sidelinjen og se at kanskje alltid kommer til å "nave"? 

Misforstå meg rett, jeg skjønner veldig godt at folk trenger å gå på nav i perioder 
de ikke er i stand til å jobbe ved psykisk eller fysisk sykdom. Fullstendig forståelse. 

Vi er veldig forskjellige når det kommer til syn på f.eks norge, jeg er utrolig 
stolt av å være norsk og syntes vi er bortskjemte hele gjengen. Vi kan ta hvilken som 
helst utdannelse så lenge vi har karakterene til det.. Jeg er veldig målrettet og vet hva 
jeg vil med den utdannelsen jeg tar. Hun syntes Norge er dritt. Jeg tenker: Du får 
betalt husleia di av den norske stat og du får penger hver eneste måned, du 
burde seriøst være den personen som faktisk liker landet ditt.. Jeg sier jo 
ikke dette, men jeg er på nippet hver eneste gang. Jeg føler hun 
er utakknemelig og forventer at ting skal komme av seg selv uten 
noe arbeid. Hva kan gjøre? 

Jeg orker ikke å være personlig assistent og coach for noen som 
aldri følger råd eller gidder å høre. Å kutte henne helt ut er ikke et alternativ. 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[Djungelvrål]

Hvordan er det mulig for et friskt menneske å nave i mange år?  Blir det ikke stilt krav?   Kan jeg bare slutte i jobben min og kreve penger fra staten fordi jeg ikke gidder å stå opp kl 06.05 om morgenen?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Peonjenta skrev:

Hvordan er det mulig for et friskt menneske å nave i mange år?  Blir det ikke stilt krav?   Kan jeg bare slutte i jobben min og kreve penger fra staten fordi jeg ikke gidder å stå opp kl 06.05 om morgenen?

På Kvinneguiden er alt mulig mulig. 

Anonymkode: 6b214...4af

[AnonymBruker]

Om du ikke vil være personlig assistent og coach så slutter du med det, om du ikke vil kutte henne. Du får ta henne for den hun er - ei som er veldig ulik deg selv. 

Jeg hadde ei slik venninne - i over 35 år - men etter å ha hørt samme regla i alle disse årene kutta jeg henne ut. 

Anonymkode: 74d97...669

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Peonjenta skrev:

Hvordan er det mulig for et friskt menneske å nave i mange år?  Blir det ikke stilt krav?   Kan jeg bare slutte i jobben min og kreve penger fra staten fordi jeg ikke gidder å stå opp kl 06.05 om morgenen?

Det er ikke så mye krav som skal til slik jeg har skjønt det. Fordi jeg snakker med henne nesten hver dag, og det er sjeldent hun må på møter med nav, kanskje 1 gang i måneden + noen papirer som blir sendt inn. Hun sier det er ganske lett, men samtidig så får hun for lite, dette klager hun på.  Hun påstår at hun sliter psykisk, og jeg vet hun er trist til tider, men det går fort over. Jeg vet at hun kunne jobbet. Jeg også sliter psykisk innimellom med mye bagasje, men det gjør meg ikke noe bedre å ikke gjøre noen ting.

Hva skal jeg gjøre? Stille krav? Som en mor? 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[Rhyth]

Kan det hende at hun sliter psykisk, men ikke tør å fortelle dette og da heller later som om hun ikke gidder å jobbe? For jeg har vanskelige å skjønne hvordan hun har klart å lure til seg penger fra nav i flere år hvis hun kan jobbe🤔

[Rosatoast]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok "konfrontert" hun, med tankemønster og hvordan hun blir sett utenfra. Hvis hun blir sur så er det pga det treffer hun, er du en god venn gjør du hun bevisst på dette. Hvis hun ikke tar det til seg så er det ikke noe håp.

Virker ikke som at hun er så selvbevisst. Hun har vel vært litt for bortskjemt hjemme og ikke lært seg de verdiene, da er det vanskelig å komme seg ut i det når ingen pusher deg, eller man pusher seg selv. 

[Ullvott]

Det BLIR stilt krav til folk som går på NAV. Går man på AAP, har man aktivitetsplikt tilpasset den funksjonsevnen man har. Og er man ufør, så er det en grunn til det. Det er bare her på KG at en overveldende andel av de uføretrygdede egentlig er arbeidsføre latsabber som har helårsferie og et luksus-slaraffenliv på statens regning. Det at venninnen orker å gjøre ting når det er lystbetont og hun kan styre det selv, både hva hun gjør og når hun gjør det, betyr IKKE det samme som at hun er arbeidsfør til å utføre bestemte oppgaver, i en viss hastighet, til bestemte tider.  

Vær takknemlig for at du er arbeidsfør, TS. Du aner ikke hvordan det føles å ha tapt arbeidsevnen! Hvis du ikke liker å høre på henne, og ikke vil være behjelpelig, er det mye mer fair overfor henne at du kutter ned på samværet med henne enn at du holder henne for narr ved at hun tror du er der for henne mens du egentlig baksnakker henne og, som her, utviser en forakt over den hun framstår som. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rhyth skrev:

Kan det hende at hun sliter psykisk, men ikke tør å fortelle dette og da heller later som om hun ikke gidder å jobbe? For jeg har vanskelige å skjønne hvordan hun har klart å lure til seg penger fra nav i flere år hvis hun kan jobbe🤔

Vet om mange som spiller en helt annen rolle his NAV og lege, og fint klarer å pynte på virkeligheten for å få goder! Mange av dem er unge.. 😕

Anonymkode: 60ba8...c42

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rhyth skrev:

Kan det hende at hun sliter psykisk, men ikke tør å fortelle dette og da heller later som om hun ikke gidder å jobbe? For jeg har vanskelige å skjønne hvordan hun har klart å lure til seg penger fra nav i flere år hvis hun kan jobbe🤔

Det virker som det har vært en rullende ball da hun ikke fikk fulført videregående og må ta opp fag. Hun forteller meg absolutt alt så det kan faktisk ikke være mulig. Hun er ekstremt åpen. Nå som hun er inne i systemet er ting liksom greit. Jeg kan forstå dette siste året hvor hun har hatt det tøft, her har hun hatt en veldig god grunn til å ikke jobbe.. Men det som er kjipt nå er at jeg redd denne vanskelige perioden alltid kommer til å være en unnskyldning for at hun ikke skal jobbe eller få seg et bedre liv. Jeg elsker henne som min beste venninne.. Men jeg blir bare så innmarri irritert.. Jeg har så lyst til at hun skal oppnå det hun kan, men jeg er redd hun aldri kommer til fordi hun er det konfortabelt slik det er. 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[Ullvott]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet om mange som spiller en helt annen rolle his NAV og lege, og fint klarer å pynte på virkeligheten for å få goder! Mange av dem er unge.. 😕

Anonymkode: 60ba8...c42

Har det slått deg at mange spiller en rolle overfor venner, også? 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du påstår at det ikke er aktuelt å kutte kontakten? Seriøst? Jeg er ufør og hadde jeg hatt en så negativ person rundt meg så hadde jeg virkelig kuttet den kontakten. Det får være måte på.

Anonymkode: 48b9a...277

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Ullvott skrev:

Det BLIR stilt krav til folk som går på NAV. Går man på AAP, har man aktivitetsplikt tilpasset den funksjonsevnen man har. Og er man ufør, så er det en grunn til det. Det er bare her på KG at en overveldende andel av de uføretrygdede egentlig er arbeidsføre latsabber som har helårsferie og et luksus-slaraffenliv på statens regning. Det at venninnen orker å gjøre ting når det er lystbetont og hun kan styre det selv, både hva hun gjør og når hun gjør det, betyr IKKE det samme som at hun er arbeidsfør til å utføre bestemte oppgaver, i en viss hastighet, til bestemte tider.  

Vær takknemlig for at du er arbeidsfør, TS. Du aner ikke hvordan det føles å ha tapt arbeidsevnen! Hvis du ikke liker å høre på henne, og ikke vil være behjelpelig, er det mye mer fair overfor henne at du kutter ned på samværet med henne enn at du holder henne for narr ved at hun tror du er der for henne mens du egentlig baksnakker henne og, som her, utviser en forakt over den hun framstår som. 

Min ene venninne er aldri på NaV. Kun når hun skal forlenge stønaden. Da er det grining, pusteproblemer, angst, smerter, ME, fibromyalgi med legebesøk for å stadfeste osv. Med en gang stønaden for ny periode er igang, lever hun livet igjen  OG jo, jeg har kjent henne i hele mitt liv, og vet at hun ikke har lyst å jobbe, ikke takler forpliktelser. Denne damen er godt voksen. 

Anonymkode: 60ba8...c42

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ullvott skrev:

Har det slått deg at mange spiller en rolle overfor venner, også? 

Jeg kjenner som sagt personer jeg VET spiller en rolle overfor NAV.... Dette er folk jeg kjenner godt, mange i samme miljø, smitteeeffekt osv.

Anonymkode: 60ba8...c42

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ullvott skrev:

Det BLIR stilt krav til folk som går på NAV. Går man på AAP, har man aktivitetsplikt tilpasset den funksjonsevnen man har. Og er man ufør, så er det en grunn til det. Det er bare her på KG at en overveldende andel av de uføretrygdede egentlig er arbeidsføre latsabber som har helårsferie og et luksus-slaraffenliv på statens regning. Det at venninnen orker å gjøre ting når det er lystbetont og hun kan styre det selv, både hva hun gjør og når hun gjør det, betyr IKKE det samme som at hun er arbeidsfør til å utføre bestemte oppgaver, i en viss hastighet, til bestemte tider.  

Vær takknemlig for at du er arbeidsfør, TS. Du aner ikke hvordan det føles å ha tapt arbeidsevnen! Hvis du ikke liker å høre på henne, og ikke vil være behjelpelig, er det mye mer fair overfor henne at du kutter ned på samværet med henne enn at du holder henne for narr ved at hun tror du er der for henne mens du egentlig baksnakker henne og, som her, utviser en forakt over den hun framstår som. 

Men hvorfor gjør ikke nav en dritt for å få hun ut i jobb da? Det er jo helt utrolig etter min mening. Og du har nok rett i visse sammenhenger her.. Men da kan jo like så godt jeg også søke meg inn på NAV? Jeg har også ting jeg sliter med både psykisk og fyskisk. At det skal være så lett? At de ikke pusher de ut i jobb?

Må også legge til at mange av hennes venner også går på nav , og det er det sånn : "jaa, haha.. kompisen min skal begynne å nave nå da, så han kan lage kunst..Så det kult!" Og jeg tenker bare. HALLO, det er folk som virkelig trenger de pengene. Det er ikke noe fuckings stipend. 

TS

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[Ullvott]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min ene venninne er aldri på NaV. Kun når hun skal forlenge stønaden. Da er det grining, pusteproblemer, angst, smerter, ME, fibromyalgi med legebesøk for å stadfeste osv. Med en gang stønaden for ny periode er igang, lever hun livet igjen  OG jo, jeg har kjent henne i hele mitt liv, og vet at hun ikke har lyst å jobbe, ikke takler forpliktelser. Denne damen er godt voksen. 

Anonymkode: 60ba8...c42

Jeg går på AAP og er heller aldri på nav. Heller ikke i forbindelse med forlengelse av stønaden. Aktivitetsplikten gjennomføres likevel, og jeg rapporterer digitalt. Det er sikkert flere som snakker slik om meg, også. Jeg ser frisk og sterk ut når folk ser meg. Når jeg er på mitt sykeste ser de meg nemlig ikke. De ser meg heller ikke når jeg må hvile. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor gjør ikke nav en dritt for å få hun ut i jobb da? Det er jo helt utrolig etter min mening. Og du har nok rett i visse sammenhenger her.. Men da kan jo like så godt jeg også søke meg inn på NAV? Jeg har også ting jeg sliter med både psykisk og fyskisk. At det skal være så lett? At de ikke pusher de ut i jobb?

Må også legge til at mange av hennes venner også går på nav , og det er det sånn : "jaa, haha.. kompisen min skal begynne å nave nå da, så han kan lage kunst..Så det kult!" Og jeg tenker bare. HALLO, det er folk som virkelig trenger de pengene. Det er ikke noe fuckings stipend. 

TS

Anonymkode: 5bfb1...3fd

Hvilke penger er du snakker om? Arbeidsledighetspenger, sosialpenger, aap, uføretrygd eller hva? Man får ikke penger av Nav med mindre man har rett på det. Ingen som bare får penger fordi de ikke gidder jobbe. 

Anonymkode: b70e4...144

[Gjest Jegskulleønskeat]

Om man er psykisk syk så er det ikke nødvendigvis sånn at man får til å jobbe, hvertfall ikke fullt. Det er ikke nødvendigvis sånn at selvom man kan være sosial og dra ut med venner, så kan man ha en jobb. Å være sosial er noe man i stor grad kan styre selv (gå hjem når det blir for mye), mens man kan ikke bare dra fra jobben ørten ganger. Da blir man sparket. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Ullvott skrev:

 

Vær takknemlig for at du er arbeidsfør, TS. Du aner ikke hvordan det føles å ha tapt arbeidsevnen! Hvis du ikke liker å høre på henne, og ikke vil være behjelpelig, er det mye mer fair overfor henne at du kutter ned på samværet med henne enn at du holder henne for narr ved at hun tror du er der for henne mens du egentlig baksnakker henne og, som her, utviser en forakt over den hun framstår som. 

 

Holder henne for narr? Hva søren er det for noe? Jeg prøver jo bare å hjelpe henne ved å få råd fra dere. Tror du virkelig jeg hadde skrevet en tråd her hvis jeg ikke brydde meg? Da hadde jeg jo bare kuttet ut kontakten. Jeg er bare lei av å måtte fikse alt og være hennes personlige psykolog som aldri dreier seg om virkelig problemer, men hverdagslige ting som en hver person går igjennom. 
 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så mye krav som skal til slik jeg har skjønt det. Fordi jeg snakker med henne nesten hver dag, og det er sjeldent hun må på møter med nav, kanskje 1 gang i måneden + noen papirer som blir sendt inn. Hun sier det er ganske lett, men samtidig så får hun for lite, dette klager hun på.  Hun påstår at hun sliter psykisk, og jeg vet hun er trist til tider, men det går fort over. Jeg vet at hun kunne jobbet. Jeg også sliter psykisk innimellom med mye bagasje, men det gjør meg ikke noe bedre å ikke gjøre noen ting.

Hva skal jeg gjøre? Stille krav? Som en mor? 

Anonymkode: 5bfb1...3fd

Da går hun vel til behandling. Da kan du feie for din egen dør og vise henne og andre i hennes situasjon respekt.  Blir kvalmt at du har så nedlatende holdninger til folk som sliter.  Tror du hun ønsker å slite?  Tror om igjen og tro ikke at hun blir feit på nav,  man får akkurat så man får tak over hodet og first price matvarer. 

Anonymkode: 464ce...fb1