Sønn på 22 med stor gjeld som bor hjemme.

[Førtifeitogferdig]

Jeg har en sønn på 22 som har kommet i store, økonomiske problemer. Startet med et kredittkort, så ordnet han nytt for å betale ned på det første også har det bare blitt verre og verre. Er redd for at det nærmer seg 150 000 i gjeld. Han har bare gitt opp nå. Er flyttet hjem til meg, sover nesten døgnet rundt. Har bestilt time til fastlege og imorgen tar jeg med sønnen på NAV. Her snakker vi skikkelig luxusfellen. Og alt tyder på at han er deprimert. Jeg er alenemor for to små og har ikke mulighet til å hjelpe gutten økonomisk. Vil at han skal ordne opp i elendigheten selv. Men han trenger hjelp for å komme seg i gang. Hva kan jeg forvente av NAV? Kan de hjelpe han med leilighet? Sønnen trenger sosionom og samtaler til psykiater. Har han rett til hjelp? Hilsen en sliten og redd mamma.. 

[AnonymBruker]

Om sønnen din er i stor økonomisk gjeld og deprimert ville jeg tatt det alvorlig. Kanskje ikke fokusere på at nav skal hjelpe han med en leilighet med det første men heller å finne en jobb sånn at han kan begynne å nedbetale lån... 

Anonymkode: 2e8ef...1a5

[AnonymBruker]

Dette er jo kjempe alvorlig, 150 000 i gjeld på en 22 åring og depresjoner? I verstefall kan dette gå veldig feil vei.

Prat med han slik at han i første omgang kan få en jobb, hvis han får bo hos deg en stund er det det beste, da kan han betale deg en liten slant penger for mat og opphold, og resten av mnd lønna i gjeld. Nå må du tenke litt her. 

Anonymkode: 018ef...479

[Førtifeitogferdig]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo kjempe alvorlig, 150 000 i gjeld på en 22 åring og depresjoner? I verstefall kan dette gå veldig feil vei.

Prat med han slik at han i første omgang kan få en jobb, hvis han får bo hos deg en stund er det det beste, da kan han betale deg en liten slant penger for mat og opphold, og resten av mnd lønna i gjeld. Nå må du tenke litt her. 

Anonymkode: 018ef...479

Har ikke gjort annet enn å prate om viktigheten med jobb. Han har tatt opp fag på sonas dette skoleåret, tror ikke han har fullført skolen.. Ja jeg tenker så det knaker! Jeg prøver å hjelpe men får det ikke til! Derfor jeg skriver her.. Lurer vel mest på om han har rett på hjelp? Han trenger hjelp for å komme seg igang! 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Førtifeitogferdig skrev:

Jeg har en sønn på 22 som har kommet i store, økonomiske problemer. Startet med et kredittkort, så ordnet han nytt for å betale ned på det første også har det bare blitt verre og verre. Er redd for at det nærmer seg 150 000 i gjeld. Han har bare gitt opp nå. Er flyttet hjem til meg, sover nesten døgnet rundt. Har bestilt time til fastlege og imorgen tar jeg med sønnen på NAV. Her snakker vi skikkelig luxusfellen. Og alt tyder på at han er deprimert. Jeg er alenemor for to små og har ikke mulighet til å hjelpe gutten økonomisk. Vil at han skal ordne opp i elendigheten selv. Men han trenger hjelp for å komme seg i gang. Hva kan jeg forvente av NAV? Kan de hjelpe han med leilighet? Sønnen trenger sosionom og samtaler til psykiater. Har han rett til hjelp? Hilsen en sliten og redd mamma.. 

Jeg hadde samme gjeld og lik situasjon i den alderen, gjelden er nå over 1 mill og det går ikke en dag uten at jeg har kraftige selvmordsimpulser. Psykolog og sosionom er en veldig god idé, 150.000kr i gjeld er ingenting i forhold til hvor ille det faktisk kan bli, så det er håp. 

Anonymkode: 54057...cd5

[SnoopyBoy]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo kjempe alvorlig, 150 000 i gjeld på en 22 åring og depresjoner? I verstefall kan dette gå veldig feil vei.

Prat med han slik at han i første omgang kan få en jobb, hvis han får bo hos deg en stund er det det beste, da kan han betale deg en liten slant penger for mat og opphold, og resten av mnd lønna i gjeld. Nå må du tenke litt her. 

Anonymkode: 018ef...479

Jeg har mer og er 20 år, det er vel ikke så uvanlig?..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SnoopyBoy skrev:

Jeg har mer og er 20 år, det er vel ikke så uvanlig?..

Det kommer vel an på hva slags type gjeld det er.. Mange har studiegjeld, men det er ikke så vanlig med kredittkortgjeld i den størrelsen. 

Anonymkode: 76280...e9b

[mjauritz]

Snakk med NAV og be om gjeldsrådgivning og bistand i å få arbeid. Dette er løsningen på gjeldsproblemene og (mulig) på depresjonen også. Hvis han kommer seg ut og ser at det begynner å løse seg med gjelden så er det fort gjort at depresjonen også vil avta.

Ville også ha tatt en tur til fastlegen for å få en henvisning til en psykolog (eventuelt andre lignende tilbud i området ditt) for å kunne snakke med sønnen din. Det kan være med på å rette fokuset fremover og å jobbe med en løsning.

Sosionomer vil dere finne både på NAV og i helsevesenet  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SnoopyBoy skrev:

Jeg har mer og er 20 år, det er vel ikke så uvanlig?..

Kredittgjeld er litt annerledes enn studielån eller boliglån da. 150 000 i kredittgjeld når man er 22 er uvanlig og bør tas veldig alvorlig. 

Anonymkode: 8be64...a68

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Førtifeitogferdig skrev:

Har ikke gjort annet enn å prate om viktigheten med jobb. Han har tatt opp fag på sonas dette skoleåret, tror ikke han har fullført skolen.. Ja jeg tenker så det knaker! Jeg prøver å hjelpe men får det ikke til! Derfor jeg skriver her.. Lurer vel mest på om han har rett på hjelp? Han trenger hjelp for å komme seg igang! 

Du vet ikke om han er ferdig med skolen? Snakker dere ikke om ting? Sett dere ned og få ham til å åpne seg om hva han vil og hva han mangler av fag. La ham bo gratis hjemme mens han tar opp fag og kanskje har en jobb ved siden av for å nedbetale gjelden. Ring inkassoselskapene og reforhandle renten. Kanskje kan renten settes til null mens han betaler så mye han kan. Hva slags gjeld er det? Er det kun brukt på festing og reising eller ting som kan selges?

Anonymkode: caf9b...d4d

[AnonymBruker]

Jeg hadde problemer med gjeld, og det påvirket psyken min veldig. Anbefaler absolutt psykolog. Men jeg fikk god hjelp hos gjeldsrådgiver på NAV. Det er sikkert litt personavhengig, men hun jeg traff var veldig snill og dyktig og hjalp meg til å få nok oversikt til at jeg klarte å ta tak i ting selv. Hun hjalp meg med å sette opp alle regninger, og ringte rundt (med min fullmakt) til diverse inkassoselskap for å kartlegge. Det gikk ikke helt knirkefritt, men de gangene jeg strevde/mista kontrollen visste jeg hvem jeg kunne få hjelp av. Det hjalp VELDIG psykisk. Og nå har jeg ikke forbruksgjeld mer. Lege og psykiater har hjulpet meg med selve sykdommen, men gjeldsrådgiveren hos NAV hjalp meg til å bli kvitt en stor trigger. 

Anonymkode: aa1cf...d7f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, SnoopyBoy skrev:

Jeg har mer og er 20 år, det er vel ikke så uvanlig?..

Som 20-åring bør du vel forstå at studielån er i en helt annen kategori. 

Anonymkode: ac47f...395

[AnonymBruker]

1 time siden, Førtifeitogferdig skrev:

Jeg har en sønn på 22 som har kommet i store, økonomiske problemer. Startet med et kredittkort, så ordnet han nytt for å betale ned på det første også har det bare blitt verre og verre. Er redd for at det nærmer seg 150 000 i gjeld. Han har bare gitt opp nå. Er flyttet hjem til meg, sover nesten døgnet rundt. Har bestilt time til fastlege og imorgen tar jeg med sønnen på NAV. Her snakker vi skikkelig luxusfellen. Og alt tyder på at han er deprimert. Jeg er alenemor for to små og har ikke mulighet til å hjelpe gutten økonomisk. Vil at han skal ordne opp i elendigheten selv. Men han trenger hjelp for å komme seg i gang. Hva kan jeg forvente av NAV? Kan de hjelpe han med leilighet? Sønnen trenger sosionom og samtaler til psykiater. Har han rett til hjelp? Hilsen en sliten og redd mamma.. 

Han trenger tverrfaglig hjelp, måde medisinsk og økonomisk. DPS er nok det beste stedet. 

Anonymkode: 3b100...843

[AnonymBruker]

1 time siden, SnoopyBoy skrev:

Jeg har mer og er 20 år, det er vel ikke så uvanlig?..

Hvis du har mer enn 150.000 i kredittgjeld og forbrukslån så er det meget, meget alvorlig. Det er faktisk ikke vanlig for noen og spesielt ikke mennesker som er 20 år. Du burde søke økonomisk veiledning med en eneste gang.

Anonymkode: 1007c...8a5

[AnonymBruker]

Hei TS. Synes det er viktig å vite hvordan gjelden har oppstått og hva pengene har blitt brukt på. Altså, ikke så viktig for meg/KG, men viktig for deg med tanke på hvordan du best kan hjelpe han videre. F.eks om pengene er brukt på spill så er det et helt annet hjelpeapparat som behøves enn om han rett og slett har dårlig økonomisk sans. Finn ut så mye du kan via sønnen din, så tar du det videre med fastlege, NAV, eventuelt også psykolog/terapeut ved for eksempel avhengighetsklinikker om det er tilfellet, osv. Det finnes hjelp der ute, det MÅ sønnen din forstå. Det kan fort ende galt om han ikke ser et lys i tunnelen. 

Anonymkode: 7f4b6...ac0

[AnonymBruker]

Fortvilende situasjon! Jeg er litt i samme situasjon, om enn ikke så mye gjeld. 

For vel to år siden oppdaget vi at vår sønn ikke hadde betalt skoleavgift og diverse annet, og hadde pådratt seg vel 50000 kr inkassogjeld + noe kredittkort. Han var så nedfor, deprimert og lei seg. Far betalte etter en stund ut, mot nedbetaling. 

Han betalte ned, og vi trodde han hadde lært. Depresjon forsvant i det far betalte alt, men han synes det var surt å måtte betale ned gjeld til far, så ja, vi trodde virkelig han hadde lært en lekse.

Så  tok han seg en pause fra studier, jobbet 100%, bodde gratis, og vi trodde han sparte. Satte seg tvert i mot i ny gjeld. Brukte all lønn +++

Nå er han deprimert igjen. 

Kjenner jeg rett og slett er litt forbanna. Alle kan gjøre en feil, men da snur man seg for pokker ikke rundt og gjør akkurat det samme en gang til! Man lærer, man blir voksen! Dette er ikke det vi har lært ham! Tvert i imot går dette strikt imot alt vi har forsøkt å lære ham, og hvordan vi lever.

Anonymkode: 3d335...196

[Førtifeitogferdig]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ikke om han er ferdig med skolen? Snakker dere ikke om ting? Sett dere ned og få ham til å åpne seg om hva han vil og hva han mangler av fag. La ham bo gratis hjemme mens han tar opp fag og kanskje har en jobb ved siden av for å nedbetale gjelden. Ring inkassoselskapene og reforhandle renten. Kanskje kan renten settes til null mens han betaler så mye han kan. Hva slags gjeld er det? Er det kun brukt på festing og reising eller ting som kan selges?

Anonymkode: caf9b...d4d

Vi snakker og snakker, han sier han har klart alle fagene, men tror ikke på han. Det er ofte han lyver til meg for å pynte på sannheten. Han kom flyttende hjem tidlig i mai, sier han er ferdig på skolen. Har selv ringt sonans for å høre hvordan det egentlig står til, men de kan selvfølgelig ikke gi meg informasjon siden sønnen er myndig. Jeg skal selvfølgelig la gutten få bo gratis hjemme, men slik som forholdene er nå blir det uholdbart i lengden. Jeg jobber 120%, og det er fortvilende å se på sønnen som ikke gjør en dritt, og heller ikke prøver å gjøre en dritt!! Har kjefta, grått, tryglet, prøvd alt! Har begynt å tenke tanken på å kaste han ut, men hva skjer da? Han har bare meg... I morgen blir det NAV, neste uke fastlege. Og jeg skal bli med. 

[Eneri]

Du er allerede i gang med å hjelpe sønnen din: han bor hjemme, du har bestilt time hos fastlege og skal få time hos NAV sammen med ham. Du engasjerer deg og hjelper ham å få oversikt over situasjonen. 

Som en over påpeker bør man finne ut om gjelda skyldes 'luksusliv' eller spilleavhengighet og om noe evt kan selges for å få ned gjelda. Hvis mulig, la ham bo hjemme til han er over kneika:litt orden på psyken og har fått jobb/inntekt. Han kan ha rett på sosialstønad for mat fex, så han kan betale sin del av matbudsjettet. 

Syns du har begynt i riktig ende med lege og nav:sistnevnte kan bidra både med gjeldsrådgivning, bistand til å skaffe jobb/praksisplass. Kanskje kan han klare å få seg en sommerjobb og dermed klare å snu triste depressive dager. 

[AnonymBruker]

Er far i live? Har han søsken?

Anonymkode: c475f...62a

[Førtifeitogferdig]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortvilende situasjon! Jeg er litt i samme situasjon, om enn ikke så mye gjeld. 

For vel to år siden oppdaget vi at vår sønn ikke hadde betalt skoleavgift og diverse annet, og hadde pådratt seg vel 50000 kr inkassogjeld + noe kredittkort. Han var så nedfor, deprimert og lei seg. Far betalte etter en stund ut, mot nedbetaling. 

Han betalte ned, og vi trodde han hadde lært. Depresjon forsvant i det far betalte alt, men han synes det var surt å måtte betale ned gjeld til far, så ja, vi trodde virkelig han hadde lært en lekse.

Så  tok han seg en pause fra studier, jobbet 100%, bodde gratis, og vi trodde han sparte. Satte seg tvert i mot i ny gjeld. Brukte all lønn +++

Nå er han deprimert igjen. 

Kjenner jeg rett og slett er litt forbanna. Alle kan gjøre en feil, men da snur man seg for pokker ikke rundt og gjør akkurat det samme en gang til! Man lærer, man blir voksen! Dette er ikke det vi har lært ham! Tvert i imot går dette strikt imot alt vi har forsøkt å lære ham, og hvordan vi lever.

Anonymkode: 3d335...196

Jeg blir også forbanna.. betalte ned kredittgjeld i 20-årsgave, men like etterpå hadde han tatt opp nytt lån. Tenker at kanskje gjeldsordning hadde vært tingen. For jeg kan ikke hjelpe han mer. Han bor og spiser gratis, men syns det er for jævlig at han kaster bort livet sitt. Jeg ser at gutten sliter, og det sliter på meg også.