Lite positive tilbakemeldinger... hvordan takler dere det?

[DrueSmoothie]

Jeg er i ett forhold hvor veldig mye er veldig bra. Vi har vært sammen et par år og bodd sammen ett års tid, og ee begge i slutten av 30 årene

I det daglige er alt helt topp. Han er flink til å lage mat og står ofte for middagen, baker brød til oss og kjøper ofte noe godt fordi vi skal kose oss, vasker klær og det er aldri noe problem at jeg bruker tid på egne ting og interresser. Jeg er vel en av få av mine venner som aldri får klager på at jeg bruker for mye tid i stallen f eks.

Men jeg savner veldig å få høre at han er glad i meg, få et kompliment nå og da og skryt / ros når jeg har gjort noe bra. Men det er helt dødt på den siden. Jeg kan avslutte en melding med "Glad i deg" uten å få det samme tilbake og han sier aldri jeg ser bra ut, har gjort noe han liker etc. Spør jeg svarer han "joda det ble bra det der..."...

Dog hender det han kan si takk om jeg f eks har shina hele huset eller gjort en tjeneste for han. Det skal han ha.

Jeg har jo tenkt mye på om dette er et forhold jeg vil bli værende i eller ikke men har uansett sagt at jeg ikke skal avgjøre noe før etter ferien. For å gi meg litt tid uten å gruble meg ihjel. Jeg har forsøkt å ta det opp med han, lovet bedring, men ikkenoe skjer. Jeg har ingen grunn til å tvile på at han er glad i meg etc for han venter gjerne til jeg kommer hjem for at vi skal spise sammen, og om jeg trenger hjelp til noe så stiller han gjerne opp etc. Så det er ikke et håpløst forhold alt i alt og mye fungerer jo fint.

Jeg vet også at mange andre har menn som er i samme skalaen. Hvordan takler dere det? Har noen klart å få det bedre? Og hva tenker dere?

Jeg har kastet bort et par godt forhold tidligere fordi jeg har vært for kjapp med å tenke "dette gidder jeg ikke" og har gått. Ikkenoe er perfekt og det er "noe" med alle. Men spørsmålet er om jeg kan venne meg til å leve med dette eller ikke, på sikt... Men det er noe som plager meg stadig og jeg blir lei meg når jeg tenker på det, og det er jo ikke noe hyggelig.

Utover det har jeg masse gode venner og er sosialt sett nok kanskje heldigere enn mange. Likevel føler jeg ett stort tomrom på en måte når min samboer alltid er den som aldri kan gi noe positivt i tilbakemeldingene sine...

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke vært lykkelig i et forhold uten komplimenter. At han syntes det er så unaturlig å si du ser flott ut eller at du har vært flink sier jo mye om hans empati og forståelse. Det nytter ikke å lage middag når han uansett må det , om han aldri kan si han er glad i deg. Si til han at du føler det er som å henge med en bror eller kompis og si at om ikke komplimentene og multiorgasmene blir en fast del av hverdagen deres så finner du en annen mann! 

Anonymkode: 10364...91b

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg, Ts. Jeg tror min samboer syns det er ubehagelig og kleint å uttrykke følelser verbalt. Jeg syns situasjonen er veldig vanskelig til tider, men tenker at jeg ikke kan slå opp med en god og snill mann pga dette. Her viser han at han elsker meg gjennom handling, dvs fysisk nærkontakt og vennlige gester, som f.eks at han henter ting til meg når jeg ikke gidder selv. Jeg har blitt flink til å legge merke til når han gjør ting som viser at han er glad i meg/elsker meg, i stedet på å fokusere på alt som ikke blir sagt. Hvis jeg er obs på de tingene han gjør, så føler jeg meg elsket.

Anonymkode: eb2f6...fa5

[AnonymBruker]

Du får aldri alt i samme person. 

Det er vel bedre at han gjør gode handlinger, enn at han sier store ord som aldri manifesterer seg i handling?

Anonymkode: 9f3c5...c19

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ord kan være hule og tomme men hva han gjør for at du skal ha det bra teller mye mer. Er han fysisk kjærlig og raus med kyss og klemmer så er ikke komplimenter så viktige.

Anonymkode: edecc...031

[DrueSmoothie]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det likt som deg, Ts. Jeg tror min samboer syns det er ubehagelig og kleint å uttrykke følelser verbalt. Jeg syns situasjonen er veldig vanskelig til tider, men tenker at jeg ikke kan slå opp med en god og snill mann pga dette. Her viser han at han elsker meg gjennom handling, dvs fysisk nærkontakt og vennlige gester, som f.eks at han henter ting til meg når jeg ikke gidder selv. Jeg har blitt flink til å legge merke til når han gjør ting som viser at han er glad i meg/elsker meg, i stedet på å fokusere på alt som ikke blir sagt. Hvis jeg er obs på de tingene han gjør, så føler jeg meg elsket.

Anonymkode: eb2f6...fa5

Det er AKKURAT sånn det er her også... og jeg tenker samme som deg... han sliter med å snakke om og vise følelser og kleint å gi skryt og komplimenter... det synesjeg selv før også, da var jeg 16 og alt var skummelt 😂

Men ja, han kan laga mat til meg uten at jeg ber om det mens jeg dusjee når jeg har kommet sent hjem, selv om han allerede har spist, han henter meg alltid om jeg er ute med venner, jobb etc og henter like gjerne der jeg er som på togstasjonen selv om det betyr mange mil å kjøre, han var mes og hentet og lempet høy til min hest uten en eneste protest, og det er aldri sure miner om jeg f eks reiser og gjør noe annet om han står og maler terrassen f eks (og ja, jeg pleier så absolutt å delta, men i blandt har man jo andre planer). Aldri sutring om venner kommer på besøk eller om jeg reiser bort en hel helg... så derfor tviler jeg som sagt ikke på at han bryr seg innerst inne... det er bare så fryktelig trist å aldri få noe positivt tilbake!

F eks la jeg ut et bilde hjemmefra på FB for litt siden, fikk en masse skryt og kommentarer fra både mine og hans venner, han skrev ikke ett enste ord... 

Og jo mer man tenker på det, jo tristere blir det! Når noen en sjelden gang sier el skriver "glad i deg" så svarer man samme tilbake, ferdig snakket, i mine øyne... men ikke hans

[DrueSmoothie]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får aldri alt i samme person. 

Det er vel bedre at han gjør gode handlinger, enn at han sier store ord som aldri manifesterer seg i handling?

Anonymkode: 9f3c5...c19

Så absolutt!!!! Og derfor er jeg fortsatt i forholdet

[DrueSmoothie]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ord kan være hule og tomme men hva han gjør for at du skal ha det bra teller mye mer. Er han fysisk kjærlig og raus med kyss og klemmer så er ikke komplimenter så viktige.

Anonymkode: edecc...031

Nei det er han ikke Skal jeg få kyss el klem må jeg som regel ta intitativet selv.... Det er litt av det samme som det andre jeg skriver. 

[AnonymBruker]

Han virker som drømmemannen i teorien, men når jeg tenker gjennom hvordan det hadde vært å bo sammen med en snill og oppofrende kjæreste, men som mangler det verbale "jeg er glad i deg" eller anerkjennelse, så virker det litt tomt, ja. Han virker som en god venn, men så er det akkurat som om kjærestedelen mangler?

Han viser nok gjennom handling at han er glad i deg, men det virker ikke som det er nok. 

Anonymkode: 1be0c...c2e

[AnonymBruker]

Jeg har litt erfaring med samme typen problematikk, ettersom min far er veldig lik det du beskriver. Veldig lite verbalt og fysisk kjærlig, men en typisk handlekraftig fyr som uttrykker seg gjennom handlinger. Det har vanskelig, spesielt da jeg var yngre, ettersom jeg så sjelden fikk den bekreftelsen jeg søkte. 

Over tid så har jeg likevel skjønt at det ligger masse kjærlighet der, gjemt bak maska. Handlingene og tjenestene han gjør for meg, er hans språk for kjærlighet. Jeg vil kanskje aldri få høre ord som "jeg er så stolt av deg" eller "du er det viktigste i livet mitt", men om jeg hadde havnet i en krise på andre siden av kloden så er det han jeg hadde ringt - og han hadde kommet dit på flekken. Jeg har lært meg å akseptere at sånn er relasjonen vår, den er ikke rik på ord og klemmer. Og det vil aldri forandre seg, for han er som han er. Man kan ikke klemme vann ut av en stein, og man kan ikke tvinge folk til å snakke et annet språk enn det som faller dem naturlig.

Til syvende og sist så handler det vel om å sette opp et slags regnestykke - om de gode aspektene ved kjæresten din og forholdet oppveier mangelen på romantiske ord og kjærtegn. Det er det bare du som kan finne svaret på. 

Anonymkode: 5aad1...13b

[DrueSmoothie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han virker som drømmemannen i teorien, men når jeg tenker gjennom hvordan det hadde vært å bo sammen med en snill og oppofrende kjæreste, men som mangler det verbale "jeg er glad i deg" eller anerkjennelse, så virker det litt tomt, ja. Han virker som en god venn, men så er det akkurat som om kjærestedelen mangler?

Han viser nok gjennom handling at han er glad i deg, men det virker ikke som det er nok. 

Anonymkode: 1be0c...c2e

Bingo!!! Så derfor jeg ville lufte her hvordan andre i samme situasjon takler en sånn hverdag. For det er så mye i meg som sier at jeg skal bli samtidig som jeg ikke vil forbli i ett forhold hvor man er mer venner enn kjærester så lenge jeg da savner den biten så mye... så spørsmålet er om jeg kan lære å leve med det som det er el ikke.

Jeg har som skrevet tatt det opp et par ganger og ser ingen hensikt i å ta det opp flere ganger. Han har hørt hva jeg har sagt. Neste gang blir i såfall den siste praten med at jeg vil gå om det ikke bedrer seg. Men da må jeg også være helt innstilt på at jeg evt vil gå og faktisk gjøre det raskt. 

For å true med det uten at jeg kjenner jeg er 100% inn i det føler jeg som dårlig gjort. Ikke noe skaper mer usikkerhet enn å true med å gjøre det slutt om man ikke står for det... det er ikke et "våpen" som bør brukes. Selv om det frister gjentatte ganger 😂

[DrueSmoothie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt erfaring med samme typen problematikk, ettersom min far er veldig lik det du beskriver. Veldig lite verbalt og fysisk kjærlig, men en typisk handlekraftig fyr som uttrykker seg gjennom handlinger. Det har vanskelig, spesielt da jeg var yngre, ettersom jeg så sjelden fikk den bekreftelsen jeg søkte. 

Over tid så har jeg likevel skjønt at det ligger masse kjærlighet der, gjemt bak maska. Handlingene og tjenestene han gjør for meg, er hans språk for kjærlighet. Jeg vil kanskje aldri få høre ord som "jeg er så stolt av deg" eller "du er det viktigste i livet mitt", men om jeg hadde havnet i en krise på andre siden av kloden så er det han jeg hadde ringt - og han hadde kommet dit på flekken. Jeg har lært meg å akseptere at sånn er relasjonen vår, den er ikke rik på ord og klemmer. Og det vil aldri forandre seg, for han er som han er. Man kan ikke klemme vann ut av en stein, og man kan ikke tvinge folk til å snakke et annet språk enn det som faller dem naturlig.

Til syvende og sist så handler det vel om å sette opp et slags regnestykke - om de gode aspektene ved kjæresten din og forholdet oppveier mangelen på romantiske ord og kjærtegn. Det er det bare du som kan finne svaret på. 

Anonymkode: 5aad1...13b

Mye kloke ord her! ❤❤

Min samboer er oppvokst med akkurat samme type far... som i tillegg var flink til å si i fra når ting var galt og ikke bra nok... akkurat som mim samboer. Dog er han blitt bedre på det for det har jeg også tatt opp og der har blitt bedre (puh) og det er nok derfor han er som han er. Men han ser ikke selv hvor lik faren sin han er. Men for meg er det en forklaring, det er ingen unnskyldning. Spes ikke når han flere ganger prater om hvor mye det plaget han som yngre... da burde han vært bevisst på å ikke gå i samme fella selv...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ord kan være hule og tomme men hva han gjør for at du skal ha det bra teller mye mer. Er han fysisk kjærlig og raus med kyss og klemmer så er ikke komplimenter så viktige.

Anonymkode: edecc...031

Snakk for deg sjæl!

Anonymkode: 92172...14e

[AnonymBruker]

Les litt om de ulike "kjærlighetsspråkene". Det kan hende han rett og slett ikke har det i seg å uttrykke kjærlighet akkurat på den måten du ønsker/forventer. Dersom han på andre måter viser kjærlighet (av typen annet enn vennskap, dvs kyss, kos, sex..), så er det jo gode sjanser for at han har de rette følelsene for deg likevel. Da må du nesten finne ut om det holder, eller ikke. Uansett så kan det jo være noe å prate med ham om. Kanskje han har opplevd noe vondt og sårende tidligere, som gjør at han ikke "tør" å uttrykke følelser på denne måten? Et par glass vin først, så kanskje han åpner seg litt?

Har dessverre ikke noen konkrete erfaringer å by på.

Hilsen mann.

Anonymkode: 6f73d...48a

[Raven.Writingdesk]

«Actions speak loader than words»  

[absinthia]

Jeg tenker at han viser at han er glad i deg, gjennom det han gjør. Det er viktig å legge merke til partnerens ytrykksmåter, slik at du ser hans måte å gi tilbakemeldinger på.

Mannen her i huset er flink til å si at han er glad i meg osv, men i situasjoner, der vi har spist et fantastisk måltid, eller gjort noe veldig morsomt, vet jeg at når han sier " Dette var jo greit! ",med et gladlunt, fornøyd ansiktsuttrykk, betyr det samme som når en av mine gamle mannlige venner sier: Wow, dette var helt utrolig, det er det beste jeg har spist i hele mitt liv!!! , eller: - Det var helt legendarisk i går, jeg kommer til å tenke på denne festen resten av livet! ..med et veldig uttrykksfullt og dramatisk kroppsspråk, samt verdens største gladfjes.

[DrueSmoothie]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les litt om de ulike "kjærlighetsspråkene". Det kan hende han rett og slett ikke har det i seg å uttrykke kjærlighet akkurat på den måten du ønsker/forventer. Dersom han på andre måter viser kjærlighet (av typen annet enn vennskap, dvs kyss, kos, sex..), så er det jo gode sjanser for at han har de rette følelsene for deg likevel. Da må du nesten finne ut om det holder, eller ikke. Uansett så kan det jo være noe å prate med ham om. Kanskje han har opplevd noe vondt og sårende tidligere, som gjør at han ikke "tør" å uttrykke følelser på denne måten? Et par glass vin først, så kanskje han åpner seg litt?

Har dessverre ikke noen konkrete erfaringer å by på.

Hilsen mann.

Anonymkode: 6f73d...48a

Om du leser så er det akkurat det jeg skriver. At jeg aldri har tvilt på at følelsene hans er der Heldigvis. Nettopp fordi det er så mange måter å si jeg er glad i deg på. Som å lage mat vaske klær, hente hverandre...

Og ja, har forsøkt å ta det opp... skrev vel litt om det lengre ned... så helt enig i det du skriver 😁

 

[AnonymBruker]

https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Hverdagsliv/De_fem_kjarlighetssprakene/

Anonymkode: 7ba18...2d5

[DrueSmoothie]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Hverdagsliv/De_fem_kjarlighetssprakene/

Anonymkode: 7ba18...2d5

Har lest om de, for mange år siden Men ja et godt poeng og noe som absolutt er viktig å tenke på... men som jeg også skriver... han gjør mye bra som gjør at jeg aldri har hatt grunn til å tvile

Mitt spørsmål er hvordan andre klarer å takle et forhold uten noen form for komplimenter, positiv tilbakemelding eller få høre at han er glad i deg... for jeg vil helst klare å leve med det, fordi de andre kvalitetene er så gode. Men finner det vanskelig og savner mer og mer de gode ordene.... aldri tidligere vært i ett forhold uten noe som helst positiv tilbakemelding uten at jeg må spørre om det er ok for så å få ett kort svar

[Occulta]

Kjæresten min er helt lik. Han gir aldri kompliment, forteller aldri hvor glad han er i meg etc. Han gir heller ikke kjærtegn eller kyss/er ikke kosete... han responderer selvsagt på mitt initiativ. Etter så mange år sammen så har jeg akseptert at det er bare sånn han er. Jeg vet at han elsker meg, og han har definitivt sine måter å vise det på... problemet er vi snakker ikke samme kjærlighetsspråk. Han kan gjøre noe fint for meg som jeg ikke engang tolker som en romantisk gest. Jeg føler heller ikke nødvendigvis at han er ekstra glad i meg når han overrasker meg med superdyre gaver. Noe han ofte gjør. Vi er veldig forskjellige på akkurat dette. Og ofte må jeg minne meg selv på at alle disse tingene han gjør for meg er små kjærlighetserklæringer. 

Jeg savner selvsagt å høre at kjæresten min synes at jeg er vakker, at han elsker meg utrolig høyt, bli overøst med kyss etc. Og jeg blir misunnt når jeg ser andre kjærestepar som har det. Men jeg har også en fantastisk mann som gjør hva som helst for meg, er snill, trofast, morsom, ordentlig, kjekk... jeg elsker hvert minutt vi er sammen og føler 100% at han er min sjelevenn. Så da får man gå uten «klisset» haha