Gammeldagse besteforeldre...

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i en typisk "bohem"-familie med mange søsken. Vi hadde en veldig god barndom med fine minner. Mye ute i naturen og mye ute på reiser. Foreldrene mine prioriterte turer og opplevelser fremfor huslige og overfladiske ting, uten at vi bodde i noe rønne. Og vi hadde det topp. Dette har jeg også tatt med meg videre i livet. 

Så traff jeg mannen min som er veldig lik meg på mange områder, og jeg ble gravid etter å ha vært sammen med han i litt over ett år. I dag har vi tre barn, hvorpå minstemann kun er 11 mnd. 

Jeg har brukt mye krefter på å bli godt likt av svigers. Merket fort at de var veldig skeptisk til meg. Mange kritiske spørsmål og et anspent forhold til mine foreldre da de enda levde. Mine foreldre og hans foreldre er som olje og vann, kan man si. Nå er det sånn at jeg har bare bitt i det sure eplet og tenkt at svigers er svigers, jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen. 

I fjor når de ble pensjonister flyttet de til samme by som oss, da min manns bror også bor her og de ønsket å bo i nærheten av oss alle. Noe som jo er koselig og praktisk. De er her veldig mye og det er fint mtp avlastning. Men de er av den gamle skolen, og jeg har sagt til mannen min at jeg føler jeg trer inn i en rolle hver gang de er her, fordi jeg ikke greier å være meg selv. 

Mannen min er som sagt likedan som meg. Litt sånn hippie free spirit, vi drar heller å camper uti skogen eller på fjellet når andre reiser til Malaga. Men vi er også i utlandet, vi er opptatt av at ungene skal få oppleve ulike kulturer og de to eldste er allerede veldig intr i forskjellige språk. 

Hans foreldre, når de er her, fnyser ofte av turene våre. Moren syns vi har det rotete og skittent hos oss og drar ofte frem vaskebøtta. Dét ofte samme dag som jeg har ryddet og vasket i timesvis før de kommer. Ungene våre er flinke til å hjelpe til hjemme, og gjør det de skal for å få ukepengene sine. Likevel drar svigers de opp grytidlig på morgenen i helgene, for da skal det vaskes. Mannen min blir irritert og forteller de at det er vi som bor her og vi som bestemmer, men de bryr seg ikke. 

Det skal vaskes opp RETT etter middag, og hvis jeg ikke setter i gang med det med det samme så begynner de selv. Måltidene har faste tidspunkt, middag alltid klokken ett når de er her. Dette er ting jeg aldri har vært vant til så det er stressende og ungene blir sutrete for de er ofte ute å leker med naboungene på dette tidspunktet. 

De legger på alt for store middagsporsjoner til barna og blir strenge om de ikke klarer spise opp alt. Det skal spises opp, og maten skal falle i smak. Datteren min som er pliktoppfyllende ligger og er kvalm fordi hun har overspist seg. Vi har foreslått at de kan få forsyne seg selv, men nei. "De er så tynne", hører vi ofte. Får meg til å føle meg som verdens verste mor. Men både jeg og mannen min er tynne og lange, de forstår ikke at vi mennesker er forskjellige og at noen er skapt tynne normalt. Maten anrettes pent på tallerken av svigermor, og man prater helst ikke under måltidene.....

Nå har de gått til mannen min og uttrykt sin bekymring for at jeg skal bli gravid igjen. De mener vi har nok barn nå og at vi ikke har råd. Følte meg så umyndiggjort og dum når jeg fikk vite dette, og mannen min er heldigvis på min side. Han har fortalt de at dette har de ikke noe med. 

Men for å oppsummere så er det tungt å ha svigerforeldre som er så ulik en selv. Det skinner veldig igjennom at de helst skulle sett at mannen min endte opp med ei med skikkelig utdannelse og trygt og stabilt liv. Jeg greier aldri å slappe av når jeg er med de, og de har det med å invitere seg selv hit på besøk uten forvarsel og er da flinke til å bemerke at her må det ryddes. 

Får også dårlig samvittighet ovenfor barna som må gjøre så mye når de allerede er flinke til å hjelpe til hjemme. Dette har jeg sagt til svigers men de lukker ørene. Eldstemann sier han syns det er urettferdig at kompiser får sove lenge i helgene mens han må opp før fuglene når besteforeldrene er her. 

Jeg har nå for lengst skjønt at jeg ikke er svigerdattera de ønsket seg. Jeg sier ifra når jeg syns det er nok, og det gjør mannen min også. Men jeg bare føler meg så elendig og drittsekk! Føler midlykkethet.. 

 

 

Anonymkode: b9d3b...685

[AnonymBruker]

Sier ikke du og mannen deres i mot da? Hver eneste gang de begynner å si at nå skal det vaskes, eller at de tar mat på tallerken til barna osv så sier dere i mot. Hver eneste gang. 

Virker som om man må ta dette litt hardt. På den måten så vil de nok også være mindre hos dere, for de kan ikke gjøre som de vil. Altså de er på besøk. Hadde min svigermor eller mor begynt å vaske hos meg så hadde jeg blitt sur og sagt klart i fra. Det er deres barn, ikke la noen tråkke over deres regler og grenser. 

Sett ned foten! 

Anonymkode: a0905...454

[AnonymBruker]

Det går han å vaske & rydde skikkelig selv om dere er "hippier" såfremt dere ikke er sånne folk som koker sin egen såpe som lukter dritt og ikke vasker rent.

Vaske opp rett etter middag? Har dere ikke oppvaskmaskin?

3 barn er mer enn nok, her er jeg enig med svigers.

Lange tånegler og masse kroppshår virker ustelt på mange. 

Anonymkode: 8a898...e5f

[AnonymBruker]

Er overrasket over hva du finner deg i hjemme hos deg selv. Du legger alt for mye i at dere er "bohemske" og de er "gammeldagse". Det virker jo nesten som om selv du ser på dem som normale og dere som utradisjonelle, og derfor prøver å tilpasse deg dem. 

Det finnes knapt et hjem der foreldrene på den ene eller andre siden har prøvd å innføre "sin måte", i større eller mindre grad. Da må man si fra tydelig, med en gang. Jada, svigermor begynner å gnåle om barneoppdragelse, da får hun beskjed med en gang om at det er våre barn, ikke hennes. Min mor begynner å vaske, og får da beskjed om at vi vasker vårt hus, hun vasker sitt. Kommenterer hun da at det er møkkete, spør jeg rett ut om hun er like frekk hjemme hos andre. 

Du finner deg i fast middagstidspunkt? Det må de gjerne ha hjemme hos seg selv, men hos dere gjelder deres regler. Er de sure og furtne på det får de heller spise alene, eller dra hjem. Og tvangsforing av barn? Det er gammeldags tankemønster, her må dere bare si i fra, tydelig. 

Anonymkode: 40170...733

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager lar dere svigers 'overta' huset når dem er der? Si klart i fra at hos dere gjelder deres regler, hos svigers kan svigers ha sine regler.

På tide at dere står opp for dere og barna deres.

Anonymkode: 445ef...b9c

[Biloba]

Her må dere sette foten ettertrykkelig ned!

Ikke "forsvare dere" forsiktig hver gang de tramper over grensene deres, som de ikke engang respekterer der og da.

Det spiller ingen rolle at dere ikke lever helt opp til deres forventninger, for de har ingenting med å prøve å styre dere og velge deres standard for dere.

Lag et mentalt manus og snakk skikkelig til dem, enten kun mannen din eller dere begge.

"Kjære Kari og Ola. Vi har noe vi må snakke alvorlig med dere om. Vi er veldig glade i dere og for at dere engasjerer dere i familien vår.

MEN når dere er her, så er dere våre gjester. Over tid så har det blitt veldig mange episoder der dere oppfører dere som om dere fortsatt er foreldre til Per og bestemmer over ham og familien som om Per fortsatt var barn. 

Dere overstyrer våre valg angående våre barn og vårt hjem, og dette må slutte øyeblikkelig.

VI bestemmer over barna våre. Vi tar kanskje litt andre valg enn dere ville gjort, men det er vår rett å velge når det er måltid, hvor mye barna skal serveres, hvor mye de skal spise. Når de skal stå opp, og hvilke oppgaver de skal ha i huset. Ingen andre får bestemme det for oss.

VI bestemmer også standarden i vårt hjem, hvordan vi vil feriere og andre livsvalg.

Vi vet at dere mener alt godt og vil hjelpe og veilede, men dette går altfor langt. Det gode forholdet mellom oss holder på å bli ødelagt. Hvis dere ikke respekterer at vi styrer  vårt liv og vårt hjem selv, som alle andre dere kjenner, så kan vi ikke ha like mye kontakt lengre, rett og slett."

[Sirah]

Her må du/dere sette ned foten TS. "Hos oss spiser vi middag klokken 16", "Nå har Trine fått nok mat på tallerkenen sin, hun kan forsyne seg to ganger om hun ikke blir mett", "Nå skal barna få sove ut og vi vasker huset selv".

Stå opp for barna deres! Og ikke minst dere selv!

[regine]

Jeg reagerer på at dere lar svigerforeldre ta over i deres hjem. Er dere på besøk hos svigerforeldre= dere følger svigerforeldres regler for mattider, at det ryddes umiddelbart etter middag etc.

Men hjemme hos dere selv? Og hvorfor i allverden har dere svigers på overnatting så ofte når de bor i samme by? I deres hjem gjelder deres regler. At dere tillater at de bestemmer både når det skal spises, hvor mye det skal spises, når det skal vaskes og at barna skal gjøre som de sier, det skjønner jeg ikke. Både du og mannen høres direkte uselvstendige ut, dere greier jo åpenbart ikke å gi beskjed om hvordan dere vil ha det. Og nei, man trenger ikke bli sint, men det er faktisk dere som bestemmer over barnas matporsjoner feks.

Men - jeg reagerer også på din framstilling av deg = bohem, "free spirit", "vi-er-så-annerledes" eller for å si det sånn: vi og særlig min oppvekst er det perfekte, mens andre måter å gjøre ting på er "bundet" og "gammeldags". Lev gjerne som du vil, men ikke tro at det gjør deg/dere så mye bedre enn andre. Det skinner også klart gjennom at du mener.

[AnonymBruker]

Dere bohemene er så sære. Jeg hadde ikke orket å vært hjemme hos noen sånne, det virker rett og slett møkkete både hjemme og klesveien. Hvorfor gi folk utenfor inntrykk av at dere er grisete, fattige, ja det virker som lus og lopper er noe som florerer hos sånne som dere.

Anonymkode: 49369...7bf

[Lumos]

Hvis de bor i samme by som dere, hvorfor er de der tidlig om morgenen OG til middag? Jeg hadde blitt fullstendig gal! Du måå si fra. I deres hus gjelder deres regler, hjemme hos besteforeldrene er det de som bestemmer. Middag, vasking og rydding gjør du/dere når du har tenkt. Jeg hadde ikke orket å leve slik. Stå i mot

[Gjest BearMama]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vokst opp i en typisk "bohem"-familie med mange søsken. Vi hadde en veldig god barndom med fine minner. Mye ute i naturen og mye ute på reiser. Foreldrene mine prioriterte turer og opplevelser fremfor huslige og overfladiske ting, uten at vi bodde i noe rønne. Og vi hadde det topp. Dette har jeg også tatt med meg videre i livet. 

Så traff jeg mannen min som er veldig lik meg på mange områder, og jeg ble gravid etter å ha vært sammen med han i litt over ett år. I dag har vi tre barn, hvorpå minstemann kun er 11 mnd. 

Jeg har brukt mye krefter på å bli godt likt av svigers. Merket fort at de var veldig skeptisk til meg. Mange kritiske spørsmål og et anspent forhold til mine foreldre da de enda levde. Mine foreldre og hans foreldre er som olje og vann, kan man si. Nå er det sånn at jeg har bare bitt i det sure eplet og tenkt at svigers er svigers, jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen. 

I fjor når de ble pensjonister flyttet de til samme by som oss, da min manns bror også bor her og de ønsket å bo i nærheten av oss alle. Noe som jo er koselig og praktisk. De er her veldig mye og det er fint mtp avlastning. Men de er av den gamle skolen, og jeg har sagt til mannen min at jeg føler jeg trer inn i en rolle hver gang de er her, fordi jeg ikke greier å være meg selv. 

Mannen min er som sagt likedan som meg. Litt sånn hippie free spirit, vi drar heller å camper uti skogen eller på fjellet når andre reiser til Malaga. Men vi er også i utlandet, vi er opptatt av at ungene skal få oppleve ulike kulturer og de to eldste er allerede veldig intr i forskjellige språk. 

Hans foreldre, når de er her, fnyser ofte av turene våre. Moren syns vi har det rotete og skittent hos oss og drar ofte frem vaskebøtta. Dét ofte samme dag som jeg har ryddet og vasket i timesvis før de kommer. Ungene våre er flinke til å hjelpe til hjemme, og gjør det de skal for å få ukepengene sine. Likevel drar svigers de opp grytidlig på morgenen i helgene, for da skal det vaskes. Mannen min blir irritert og forteller de at det er vi som bor her og vi som bestemmer, men de bryr seg ikke. 

Det skal vaskes opp RETT etter middag, og hvis jeg ikke setter i gang med det med det samme så begynner de selv. Måltidene har faste tidspunkt, middag alltid klokken ett når de er her. Dette er ting jeg aldri har vært vant til så det er stressende og ungene blir sutrete for de er ofte ute å leker med naboungene på dette tidspunktet. 

De legger på alt for store middagsporsjoner til barna og blir strenge om de ikke klarer spise opp alt. Det skal spises opp, og maten skal falle i smak. Datteren min som er pliktoppfyllende ligger og er kvalm fordi hun har overspist seg. Vi har foreslått at de kan få forsyne seg selv, men nei. "De er så tynne", hører vi ofte. Får meg til å føle meg som verdens verste mor. Men både jeg og mannen min er tynne og lange, de forstår ikke at vi mennesker er forskjellige og at noen er skapt tynne normalt. Maten anrettes pent på tallerken av svigermor, og man prater helst ikke under måltidene.....

Nå har de gått til mannen min og uttrykt sin bekymring for at jeg skal bli gravid igjen. De mener vi har nok barn nå og at vi ikke har råd. Følte meg så umyndiggjort og dum når jeg fikk vite dette, og mannen min er heldigvis på min side. Han har fortalt de at dette har de ikke noe med. 

Men for å oppsummere så er det tungt å ha svigerforeldre som er så ulik en selv. Det skinner veldig igjennom at de helst skulle sett at mannen min endte opp med ei med skikkelig utdannelse og trygt og stabilt liv. Jeg greier aldri å slappe av når jeg er med de, og de har det med å invitere seg selv hit på besøk uten forvarsel og er da flinke til å bemerke at her må det ryddes. 

Får også dårlig samvittighet ovenfor barna som må gjøre så mye når de allerede er flinke til å hjelpe til hjemme. Dette har jeg sagt til svigers men de lukker ørene. Eldstemann sier han syns det er urettferdig at kompiser får sove lenge i helgene mens han må opp før fuglene når besteforeldrene er her. 

Jeg har nå for lengst skjønt at jeg ikke er svigerdattera de ønsket seg. Jeg sier ifra når jeg syns det er nok, og det gjør mannen min også. Men jeg bare føler meg så elendig og drittsekk! Føler midlykkethet.. 

 

 

Anonymkode: b9d3b...685

Om hun vil vaske og rydde så hadde jeg bare lent meg tilbake i sofaen med et glis. 

Alt det andre hadde jeg stoppet asap. 

Ikke faen om noen, svigers eller ei, får komme inn i mitt hjem og bestemme at barna skal opp tidlig i helger, skal spise til deres tider eller spise mer enn de orker.

Her må dere stå sammen og være sjef i eget hjem.

Nei, vi spiser når vi vil.

Nei, barna spiser akkurat så mye som de vil.

Om dere ikke kan respektere det så må dere gå.

Hvorfor i alle dager lar dere dem dure på på den måten?!? 

Dere virker kuet. 

Har de nøkler til huset, krev dem tilbake. So at de må avtale besøk på forhånd og at besøk i helgene må skje etter 12. De får komne til låste dører om de ikke klarer å forholde seg til regler.

De liker deg ikke uansett. Så da skal du iallefall ikke la dem overkjøre deg. 

[Gjest making.a.mess]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går han å vaske & rydde skikkelig selv om dere er "hippier" såfremt dere ikke er sånne folk som koker sin egen såpe som lukter dritt og ikke vasker rent.

Vaske opp rett etter middag? Har dere ikke oppvaskmaskin?

3 barn er mer enn nok, her er jeg enig med svigers.

Lange tånegler og masse kroppshår virker ustelt på mange. 

Anonymkode: 8a898...e5f

DU Har bestemt at tre barn ernok for ts??

Tre barn er nok for meg, men hverken jeg eller du kan avgjøre om det er nok for ts og hva hun besitter av ekstra energi og ressurser. 

 Ts bør ignorere svigerforeldrenes regler og forventninger. Det er hennes hus og hennes barn. Den som kommer på besøk føyer seg etter husets regler. det er ikke sånn at besøkende skal ha eget regime straks det trår over dørstokken. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere bohemene er så sære. Jeg hadde ikke orket å vært hjemme hos noen sånne, det virker rett og slett møkkete både hjemme og klesveien. Hvorfor gi folk utenfor inntrykk av at dere er grisete, fattige, ja det virker som lus og lopper er noe som florerer hos sånne som dere.

Anonymkode: 49369...7bf

Har du kognitive utfordringer eller? 

Så flott med familier som går motstrøms, og som ikke må følge steamen med fisk som fadermeg svømmer den samme veien i flokk, samtidig som de hevder sin individualisme. Hele tiden iført de samme merkeklær, og den samme kjipe mainstream nordiske interiørstilen.

Bohem=skitten? Nok en kognitiv brist hos deg. 

 

Stå sterk og si dine egne meninger. Det er et kort og greit svar. 

 

Ellers er det bare kult med bohem-livsstil! Jeg skulle ønske jeg også var mer «avslappa». 

Lykke til med svigers. Bare forestill deg at de har minni-mus pipestemme når de kjefter/klager/kommanderer. Da blir det hele komisk. Så sier du hvordan du vil ha det i DERES hus. Dette fungerer for meg når mannens bitre ex kommer innom og lekser opp for meg;) 

Anonymkode: 8bc8a...e91

[SesameStreet]

Her må du bare sette ned foten og si: Enten så må dere oppføre dere, eller så må dere slutte å komme besøk. 
Du kan ikke godta at dere og deres barn blir behandlet på den måten. Dessuten, om dere bor i samme by så trenger de faktisk ikke å overnatte. De kan gå hjem på kvelden og legge seg i sin egen seng. Evt. om de kommer og ringer på når det er morgen hos dere og derfor vekker dere, så hadde jeg koblet ut ringeklokken i helgene. 😀

Jeg er selv litt av den hippie typen med foreldre som er helt allergisk mot all som er rot og møkk. Alt skal være pent, pyntelig, vinduene skal ha blomster og gardinene skal være i sesongens farger, sengetøyet også for såvidt. Føler med deg.  Det er utrolig vanskelig å si i fra noen ganger fordi at du føler at du alltid er under det kritiske øye og det alltid kommer til å komme noen sure, ekle, motbydelige kommentarer om et eller annet. Tja, alt jeg kan si, er at det er veldig vanskelig i starten å si i fra, men det blir enklere og enklere for hver gang! 

[Ulrikke]

Hvis de bor i samme by trenger de ihvertfall ikke være hos dere på overnatting i helgene!

Og her må nok du og mannen bli enige, ta en prat om at dere skal være VELDIG tydelige. Og når dere har blitt enige, også om hvor stor konflikt dere tåler før dere sender dem hjem feks, så gjennomfører dere. Gjerne si fra til dem på forhånd, noe ala det Biloba sier over her. 

Bohem eller ei, ulik oppfatning eller ei - man oppfører seg ikke sånn som de gjør, enkelt og greit. At dere tilpasser dere dem hvis dere er på besøk? Så klart, da er det middag kl 13. Sånn vokste jeg opp med at det var hos min farmor og farfar, og det var helt ok. Men hjemme hos oss var det fortsatt ikke middag før 17-18, fordi pappa jobbet såpass seint.... Og aldri i verden om farmor ville kjeftet om det...

Si fra på en respektfull måte, men bestemt. Fortell at dere skjønner at de mener det godt, men at det har gått for langt. Beklag gjerne at dere ikke har sagt fra før, for det burde dere ha gjort. 

Hvis mamma eller svigermor hadde dratt fram vaskebøtta når de kom (svigermor bor 50 mil unna, så de ER her når de er her, for  si det sånn) hadde jeg klikket i vinkel. Ihvertfall om det var uoppfordret, type "jeg orker ikke være her for det er så møkkete".... Hadde vi vært syke, sengeliggende og de kom for å hjelpe og jeg BA om det blir det selvfølgelig noe annet... 

Nei, du og mannen må bli enige, og så gir dere dem beskjed. Klart og tydelig. Null slingringsmonn.

Er de sånn mot broren til mannen din også, dersom han har kone og barn?

[AnonymBruker]

Ser mange har hengt seg opp i bohem. Ordla meg vel kanskje litt feil. Vi er ikke hippier som går rundt i fillete klær, unngår kles- og husvask for å spare miljøet osv.. Men vi er ikke særlig materalistiske av oss, vi kjøper endel brukt og litt ikea. Prøver å spare der vi kan. Huset er rent og pent. Men kaotisk til tider, med barn og leker. Derfor er det kjedelig når besteforeldre dukker opp uanmeldt og ikke er fornøyd med hvordan det ser ut. 

Det er ikke så enkelt å plutselig skulle snu helt om og ikke godta "regimet" deres, når jeg i mange år har prøvd så intenst å leve opp til forventningene deres. Være nyforelsket og skulle selge seg inn i en evnt fremtidig svigerfamilie er ikke bare enkelt. At jeg i tillegg er en sjenert og beskjeden person hjelper ikke stort... 

Takk for at dere svarte

Anonymkode: b9d3b...685

[Ulrikke]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ser mange har hengt seg opp i bohem. Ordla meg vel kanskje litt feil. Vi er ikke hippier som går rundt i fillete klær, unngår kles- og husvask for å spare miljøet osv.. Men vi er ikke særlig materalistiske av oss, vi kjøper endel brukt og litt ikea. Prøver å spare der vi kan. Huset er rent og pent. Men kaotisk til tider, med barn og leker. Derfor er det kjedelig når besteforeldre dukker opp uanmeldt og ikke er fornøyd med hvordan det ser ut. 

Det er ikke så enkelt å plutselig skulle snu helt om og ikke godta "regimet" deres, når jeg i mange år har prøvd så intenst å leve opp til forventningene deres. Være nyforelsket og skulle selge seg inn i en evnt fremtidig svigerfamilie er ikke bare enkelt. At jeg i tillegg er en sjenert og beskjeden person hjelper ikke stort... 

Takk for at dere svarte

Anonymkode: b9d3b...685

Selv om du er sjenert OG forståelig nok gjerne ville "tekkes" svigerfamilien i starten, så er det barna dine som trenger deg mer nå! De skal ikke trenge å liste seg rundt på tærne og bli kommandert rundt i sitt eget hjem på den måten.... Så jeg holder fast ved at du og mannen må bli enige om hva dere kan godta og hva dere MÅ sette ned foten om! Og du - du dør ikke om de blir sinte på deg! Det overlever du helt fint!  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ser mange har hengt seg opp i bohem. Ordla meg vel kanskje litt feil. Vi er ikke hippier som går rundt i fillete klær, unngår kles- og husvask for å spare miljøet osv.. Men vi er ikke særlig materalistiske av oss, vi kjøper endel brukt og litt ikea. Prøver å spare der vi kan. Huset er rent og pent. Men kaotisk til tider, med barn og leker. Derfor er det kjedelig når besteforeldre dukker opp uanmeldt og ikke er fornøyd med hvordan det ser ut. 

Det er ikke så enkelt å plutselig skulle snu helt om og ikke godta "regimet" deres, når jeg i mange år har prøvd så intenst å leve opp til forventningene deres. Være nyforelsket og skulle selge seg inn i en evnt fremtidig svigerfamilie er ikke bare enkelt. At jeg i tillegg er en sjenert og beskjeden person hjelper ikke stort... 

Takk for at dere svarte

Anonymkode: b9d3b...685

Men det er det dere må.

Jeg gjorde også sånn med min svigermor, som er veldig dominerende. Jeg godtok alt og bare nikket og smilte slik at hun skulle like meg. Det endte med at hun tok over alt og sa akkurat det hun ville. Til slutt så innså jeg at jeg måtte begynne å si i mot henne, ellers så ville det ikke bli levelig. Og vet du hva? Det er helt nydelig å ikke ta i mot dritt lenger. Og hun holder munn når jeg sier henne i mot eller ikke er enig! Det er en helt ny verden. Så nå er det jeg som har "overtaket" ved at jeg ikke finner meg i dritten hennes lenger.

Du har ikke så mange valg. Stå i mot eller ta i mot dritten. 

Anonymkode: a0905...454

[AnonymBruker]

6 timer siden, Ulrikke skrev:

Hvis de bor i samme by trenger de ihvertfall ikke være hos dere på overnatting i helgene!

Og her må nok du og mannen bli enige, ta en prat om at dere skal være VELDIG tydelige. Og når dere har blitt enige, også om hvor stor konflikt dere tåler før dere sender dem hjem feks, så gjennomfører dere. Gjerne si fra til dem på forhånd, noe ala det Biloba sier over her. 

Bohem eller ei, ulik oppfatning eller ei - man oppfører seg ikke sånn som de gjør, enkelt og greit. At dere tilpasser dere dem hvis dere er på besøk? Så klart, da er det middag kl 13. Sånn vokste jeg opp med at det var hos min farmor og farfar, og det var helt ok. Men hjemme hos oss var det fortsatt ikke middag før 17-18, fordi pappa jobbet såpass seint.... Og aldri i verden om farmor ville kjeftet om det...

Si fra på en respektfull måte, men bestemt. Fortell at dere skjønner at de mener det godt, men at det har gått for langt. Beklag gjerne at dere ikke har sagt fra før, for det burde dere ha gjort. 

Hvis mamma eller svigermor hadde dratt fram vaskebøtta når de kom (svigermor bor 50 mil unna, så de ER her når de er her, for  si det sånn) hadde jeg klikket i vinkel. Ihvertfall om det var uoppfordret, type "jeg orker ikke være her for det er så møkkete".... Hadde vi vært syke, sengeliggende og de kom for å hjelpe og jeg BA om det blir det selvfølgelig noe annet... 

Nei, du og mannen må bli enige, og så gir dere dem beskjed. Klart og tydelig. Null slingringsmonn.

Er de sånn mot broren til mannen din også, dersom han har kone og barn?

Broren er gullgutten i familien. Tjener godt i gode jobber både han og kona. Trust me, vi får høre det. Og det viktigste: barna spiller fotball. Det er visst en selvfølge, sier svigerfar. Han har prøvd å overtale sønnen min til å starte med fotball, men han ønsker ikke det. Så han er skuffet over barnebarnet sitt, og mest av alt skuffet over oss som ikke har oppmuntret han til å starte. Skal vi liksom tvinge barnet vårt til å drive med noe han ikke ønsker? 🙁

Anonymkode: b9d3b...685

[Ulrikke]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Broren er gullgutten i familien. Tjener godt i gode jobber både han og kona. Trust me, vi får høre det. Og det viktigste: barna spiller fotball. Det er visst en selvfølge, sier svigerfar. Han har prøvd å overtale sønnen min til å starte med fotball, men han ønsker ikke det. Så han er skuffet over barnebarnet sitt, og mest av alt skuffet over oss som ikke har oppmuntret han til å starte. Skal vi liksom tvinge barnet vårt til å drive med noe han ikke ønsker? 🙁

Anonymkode: b9d3b...685

"Vi skjønner at det er viktig for dere hvem som tjener hva eller at barnet spiller fotball. For oss er det ikke det som er viktig her i verden. Han skulle selvfølgelig gjerne fått spille fotball hvis han ønsket det, men han gjør ikke det. Vi har hørt dette fra dere så mange ganger nå at vi må be dere la være å sammenligne oss med dem hele tiden. Vi kommer aldri til å bli som dem, og vi har forsåvidt ikke noe ønske om det heller. Hvis dere ikke aksepterer det er vi lei oss for det, men allikevel må vi si tydelig fra om at det holder nå. Sønnen skal slippe å føle seg sammenlignet med fetteren hele tiden og høre at de er bedre enn oss".

Eller noe i den duren.

Og NEI, selvfølgelig skal han ikke presse ungen til å spille fotball fordi besteforeldrene vil det! ABSOLUTT ikke!

Jo mer jeg hører, jo mer tydelig blir det at dere må sette grenser for dere selv. Du vil ikke at barna dine skal vokse opp og tro og føle at farmor og farfar mener de er mindre verdt enn andre?