AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #1 Skrevet 28. mai 2018 Det verste er nesten de forholdene som ikke blir noe av, fordi jeg ikke tør å finne ut av det. I 1,5 år har jeg gått og tenkt på en mann. Selv om vi ikke var sammen så følte jeg at nesten at det hadde kommet en kjæreste inn i livet mitt. Men jeg ville ikke ta sjansen på noe mer. Jeg har vært så selvhøytidelig. Jeg tok ALT i verste mening. Så skjer det jeg frykter mest. Han blir opptatt. Og jeg får en blanding av befrielse og sorg/sjokk i meg. Jeg tenker jo på en måte at han ikke var villig til og vente på meg, at jeg ville blitt valgt bort, er hun en slags rebound?, hva hadde skjedd om jeg var ærlig om følelsene osv? Har på så mange måter følt at han kom inn i livet mitt for en grunn. men så blir alt ødelagt fordi han går videre. Jeg er bare så lei av at det samme kjedelige gjentar seg og gjentar seg 😕 Jeg har fått høre det av ærlig folk også. Jeg er liksom aldri glad. Jeg tør ikke å slippe inn lykkefølelsen, og det er sant. Gjør jeg det, føler jeg meg naiv. Anonymkode: 4bf57...56a
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #2 Skrevet 28. mai 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det verste er nesten de forholdene som ikke blir noe av, fordi jeg ikke tør å finne ut av det. I 1,5 år har jeg gått og tenkt på en mann. Selv om vi ikke var sammen så følte jeg at nesten at det hadde kommet en kjæreste inn i livet mitt. Men jeg ville ikke ta sjansen på noe mer. Jeg har vært så selvhøytidelig. Jeg tok ALT i verste mening. Så skjer det jeg frykter mest. Han blir opptatt. Og jeg får en blanding av befrielse og sorg/sjokk i meg. Jeg tenker jo på en måte at han ikke var villig til og vente på meg, at jeg ville blitt valgt bort, er hun en slags rebound?, hva hadde skjedd om jeg var ærlig om følelsene osv? Har på så mange måter følt at han kom inn i livet mitt for en grunn. men så blir alt ødelagt fordi han går videre. Jeg er bare så lei av at det samme kjedelige gjentar seg og gjentar seg 😕 Jeg har fått høre det av ærlig folk også. Jeg er liksom aldri glad. Jeg tør ikke å slippe inn lykkefølelsen, og det er sant. Gjør jeg det, føler jeg meg naiv. Anonymkode: 4bf57...56a Har du blitt såret i tidligere forhold ts? Og/eller opplevd grove brudd på tillit? Anonymkode: 233a8...204
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #3 Skrevet 28. mai 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du blitt såret i tidligere forhold ts? Og/eller opplevd grove brudd på tillit? Anonymkode: 233a8...204 Hvorfor spør du om det? Jeg har ikke vært sammen med noen. Valgt å stå på siden i stedet, fordi det er tryggere. Brudd på tillit har jeg nok ikke opplevd, for jeg har hatt foreldre der hele tiden. Men kanskje brudd på den måten at jeg kunne bli mobbet av mammas nåværende eks. Anonymkode: 4bf57...56a
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #4 Skrevet 28. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor spør du om det? Jeg har ikke vært sammen med noen. Valgt å stå på siden i stedet, fordi det er tryggere. Brudd på tillit har jeg nok ikke opplevd, for jeg har hatt foreldre der hele tiden. Men kanskje brudd på den måten at jeg kunne bli mobbet av mammas nåværende eks. Anonymkode: 4bf57...56a Forventer ikke at du skal brette ut alt her, men det kan virke som du er redd for å åpne deg og ha tillit til andre. Som du sier så er det tryggere å stå på sidelinjen, for da blir man ikke såret. Da tenkte jeg kanskje at dersom du har blitt såret før så kunne det ha en sammenheng. Jeg skal ikke lyve; kjærligheten kan være brutal og nådeløs. Men, den også være noe av det beste som skjer et menneske. Er i enden av dagen ditt valg om du våger å stole på en du treffer 😊 Anonymkode: 233a8...204
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2018 #5 Skrevet 28. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Forventer ikke at du skal brette ut alt her, men det kan virke som du er redd for å åpne deg og ha tillit til andre. Som du sier så er det tryggere å stå på sidelinjen, for da blir man ikke såret. Da tenkte jeg kanskje at dersom du har blitt såret før så kunne det ha en sammenheng. Jeg skal ikke lyve; kjærligheten kan være brutal og nådeløs. Men, den også være noe av det beste som skjer et menneske. Er i enden av dagen ditt valg om du våger å stole på en du treffer 😊 Anonymkode: 233a8...204 Jeg har aldri helt klart å åpne meg. Tillit til andre har vært vanskelig, pga opplevelser før. Men dette er i ferd med å forsvinne siden jeg har valgt å gi folk tilliten, og fått oppleve gode mennesker igjen. når det gjelder forhold, har jeg aldri turt. Og jo, jeg blir såret selv om jeg står på sidelinjen. For det ender med at den jeg liker finner en annen. Så fikk de aldri vite om mine følelser! dette er nesten verre enn å virkelig bli avvist, da jeg på en måte ser at dette kunne vært meg. Som var sammen med han altså. Jeg følte på mange mange måter at han kunne vært en riktig mann for meg, men jeg har så innmari lav en selvfølelse at jeg var for redd for utfallet av det. I stedet valgt jeg og gå i fremtidsbobla. Jeg har faktisk vært bestemt på at dette er han jeg skal ha. Men så kommer en annen og "ødelegger" spenningen. Verste er jo nesten at jeg ikke kan være sint på henne. Jeg er ikke det, for hun vet ingenting om meg. Så håper jeg nesten likevel at det ikke skal fungere mellom de. Ikke slik at hun skal få sorg osv, men at de bare blir enige om å skille lag. Anonymkode: 4bf57...56a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå