De spør aldri om noen ting....Hvordan får de egentlig venner...?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eller så manglet du en rekke vesentlige opplysninger i hovedinnlegget ditt, slik som at de ofte vil være med dere på sin egen fritid. Folk svarer jo basert på inntrykket de sitter igjen med etter de har lest hovedinnlegget, og det er jo ikke så uvanlig å ikke være interessert i alle mennesker. Det er nok slik de fleste tolket det. 

Anonymkode: 158e1...614

Det kan tenkes. Beklager så mye.

Anonymkode: 730d4...699

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fortsatt undrer jeg meg bare. Vi har hverken takket ja til en invitasjon eller klaget på "vertskapet" i etterkant. Hittil har de kun fått nei. Men jeg syns det er leit at det ikke går an å bli venn med alle. Jeg liker folk og skulle ØNSKE at dem som ønsker bli min venn, også viser litt interesse for livet mitt. 

Anonymkode: 730d4...699

Hvis dere bare sier nei til invitasjoner og ikke har noe med dem å gjøre utover barnas skole og aktiviteter skjønner jeg ikke at dette er et problem. Da har man satt standarden, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal problematisere og dramatisere dette noe videre. 

Anonymkode: 158e1...614

[AnonymBruker]

Kan hende er de veldig selvopptatt ja.. men det kan også henne det er en.. eh vane.

Jeg har i mitt liv fått mange rare spørsmål om mitt liv. Nårgående spørsmål jeg helst ikke ville hatt. Det har gjort at jeg har lagt til meg vanen å ikke spørre. For jeg har tenkt at om folk vil jeg skal vite store viktige ting om dem så forteller de meg det selv.. At jeg har tenkt ubevisst at det var en uting å snoke..

Men jeg ser at det ikke er gjengs å tenke slik i samfunnet og at det kan fungere motsatt for mange : de forteller ikke om jeg ikke spør. Dette har jeg blitt meg bevisst og prøver tenke på det. Men det sitter ennå i ryggmargen : folk forteller meg det om de vil jeg skal vite det. Ellers er det privat,

Skal sies jeg ikke har problemer med å spørre hva folk har gjort i helgen da eller hvordan det går og  slikt og hvor neste ferie går. Og jobber med å skjønne folk også vil en skal spørre mer personlig når det passer

Bare ett innlegg fra ett annet perspektiv på saken..  

 

Anonymkode: 586ff...b89

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vant til å spørre andre spørsmål, fordi hjemme hos oss ble det sett på som noe negativt når andre gjorde det. At man "spør og graver", er ute etter informasjon man kan holde imot en senere eller slarve til andre om. Har med tiden forstått at jeg må spørre litt spørsmål for å ikke fremstå helt tilbakestående, men det kommer ikke akkurat naturlig. Vet ikke hvor vanlig dette er, men det er i alle fall én mulig forklaring.

Anonymkode: 68a75...662

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på om de faktisk er helt uinteressert, eller om de er forsiktig med å spørre. For det er faktisk en del mennesker som anser det for uhøflig å spørre andre mennesker om ting som jobb, unger, familie osv.

Jeg var nok tidligere mye mer spørrende enn jeg er nå, jeg har fått lære at enkelte mener det er å bry seg å spørre. 

Nå vet ikke jeg ts om du er litt for mye, og de litt for lite. Eller om de faktisk er veldig lite opptatt av andre.

Men husk at vi er forskjellig, vi har forskjellige oppdragelser og i noen familier er det ansett som frekt å spørre andre om for mye, og er de oppdratt slik er det ikke så rart om de også har blitt slik. 

Anonymkode: eb71d...74b

[AnonymBruker]

Vi (eller les; jeg) er er slikt par som spør og kanskje graver litt mye.. Men jeg syns mennesker er interessante og kan ikke noe for det. Har selv noen i omgangskretsen som ikke stiller noen spørsmål. DE er jeg ekstra nysgjerrige på 🤣 Når man blir invitert på en kaffekopp - skal vi bare sitte og se på hverandre, eller? 

Anonymkode: 93b39...d4b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi (eller les; jeg) er er slikt par som spør og kanskje graver litt mye.. Men jeg syns mennesker er interessante og kan ikke noe for det. Har selv noen i omgangskretsen som ikke stiller noen spørsmål. DE er jeg ekstra nysgjerrige på 🤣 Når man blir invitert på en kaffekopp - skal vi bare sitte og se på hverandre, eller? 

Anonymkode: 93b39...d4b

He he. Når en har kaffeselskap så er det for å drikke kaffe. Punktum. Nei da. 

Mange av mine sosiale møter funker selv om jeg glemmer jeg kan spørre om det jeg lurer på. Folk flest er veldig selvgående syns jeg når det gjelder å prate om dem selv syns jeg egentlig.  

Anonymkode: 586ff...b89

[AnonymBruker]

Ble noen ord for mange der gitt. Så får jeg lagt til at jeg er en veldig god lytter om folk vil fortelle. Men syns jo det er bra å spørre folk om ting også.

Anonymkode: 586ff...b89

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn. Jeg snakker ikke så mye om meg selv, men spør ganske lite om personlige ting. Ikke fordi jeg er uinteressert eller uhyggelig. Det er ofte jeg lurer på ting jeg ikke får meg til å spørre om, fordi jeg er usikker på relasjonen, og om det vil føles snokete å spørre. I samtale med foreldre til barnas venner blir samtalen ofte handlende omtrent bare om ungene, felles aktiviteter osv. Synd, siden jeg ikke har verdens største nettverk, og godt kunne tenkt med bedre relasjoner med disse folkene. Vil bare ikke oppleves påtrengende... 

vil med dette bare belyse en annen side av det, det er ikke sikkert de er selvsentrerte og kjipe.

Anonymkode: 5010f...27b

[frekvens]

Folk er forskjellige. Jeg får gnagsår av folk som spør om alt mulig hele tiden. 

Jeg er ikke vant til å holde en samtale i gang med å svare på 20 spørsmål og stille tilbake. Jeg har en god tone med mine venner og vi har en god flyt i samtalene. 

Fra tid til annen får jeg nye venner og da er det alltid basert på felles interesser og kjemi og selv etter mange års vennskap er det fremdeles en god del jeg ikke vet. Mange ganger kan det være en fordel det å bli kjent med den personen er i dag og ikke fortiden. 

Når det er sagt så skjønner jeg at du ikke har lyst å bruke så mye tid på det andre paret. Dere passer ikke sammen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, frekvens skrev:

Folk er forskjellige. Jeg får gnagsår av folk som spør om alt mulig hele tiden. 

Jeg er ikke vant til å holde en samtale i gang med å svare på 20 spørsmål og stille tilbake. Jeg har en god tone med mine venner og vi har en god flyt i samtalene. 

Fra tid til annen får jeg nye venner og da er det alltid basert på felles interesser og kjemi og selv etter mange års vennskap er det fremdeles en god del jeg ikke vet. Mange ganger kan det være en fordel det å bli kjent med den personen er i dag og ikke fortiden. 

Når det er sagt så skjønner jeg at du ikke har lyst å bruke så mye tid på det andre paret. Dere passer ikke sammen.

Folk er absolutt forskjellige, og ei over her satt det hele veldig i perspektiv for meg (ab....27b, takk!) Det kan godt tenkes at noen ikke ønsker være til bry eller ikke helt "tør" å stille spørsmål, er usikre osv.

Men det finnes en mellomting mellom å "spørre hele tiden" som du sier. Folk med god sosial intelligens gjør ikke det. De spør i passe doser, man kjører da ikke bare på, det er bare superslitsomt og oppleves som et intervju.

Men at det ikke er interessant å vite noe om fortiden til andre mennesker, er for *meg* (og igjen, ja, vi er forskjellige!) nokså underlig. Hadde det ikke vært interessant å visst om venninnen din f.eks har bodd i et spennende land, studert noe sprøtt eller gjort noe interessant med livet sitt? 

Og du har nok rett i at vi ikke passer sammen, men nå har det seg en gang slik at jeg ønsker å være "venn med alle" og er veldig inkluderende. Så jeg ønsker gi det en sjanse, men skulle så gjerne forstått hva som hindrer dem i å vise noe interesse....

kanskje de er usikre rett og slett. eller oppdratt til å ikke spørre så mye. eller ikke vet om det er ok å spørre. Jeg vet ikke, men prøver unnskylde dem litt, selvom they drive me crazy

Anonymkode: 730d4...699

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere bare sier nei til invitasjoner og ikke har noe med dem å gjøre utover barnas skole og aktiviteter skjønner jeg ikke at dette er et problem. Da har man satt standarden, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal problematisere og dramatisere dette noe videre. 

Anonymkode: 158e1...614

Men det må jo være lov å undre seg? Jeg har også undret meg over den type mennesker, de har rett og slett ikke den minste interesse i andre mennesker, men samtidig kan de snakke med den største naturlighet om seg selv, om seg selv, og om seg selv. Hvis jeg hadde holdt en enetale om mitt liv, og ikke stilt et eneste spørsmål til menneskene rundt meg, så hadde jeg følt meg ekstremt selvopptatt, og da lurer jeg på, de som bare snakker om seg selv ( samtidig som de er helt normalt oppegående, har full jobb, unger etc) , hvorfor får ikke de tanken, "hjelpemeg jeg sitter jo her og krever at alle skal lytte til MEG, men jeg lytter jo aldri til dem? " Det ser ikke ut som de oppfatter selv hvor selvopptatte de er,hvorfor gjør de ikke det når de intelligensmessig er helt på normalen??

Anonymkode: 9cf4b...677

[AnonymBruker]

En tidligere kompis av meg som aldri stilte spørsmål om mitt liv, men selv var veldig glad i å snakke om seg selv, røpet seg engang. Plutselig sa han, uten at jeg hadde spurt, jeg er egentlig ikke interessert i andre mennesker, jeg er opptatt av meg selv og det får holde. Da fikk jeg svaret på hvorfor han var så lite interessert i mitt liv...han var faktisk ikke interessert.

Anonymkode: 9cf4b...677

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det må jo være lov å undre seg? Jeg har også undret meg over den type mennesker, de har rett og slett ikke den minste interesse i andre mennesker, men samtidig kan de snakke med den største naturlighet om seg selv, om seg selv, og om seg selv. Hvis jeg hadde holdt en enetale om mitt liv, og ikke stilt et eneste spørsmål til menneskene rundt meg, så hadde jeg følt meg ekstremt selvopptatt, og da lurer jeg på, de som bare snakker om seg selv ( samtidig som de er helt normalt oppegående, har full jobb, unger etc) , hvorfor får ikke de tanken, "hjelpemeg jeg sitter jo her og krever at alle skal lytte til MEG, men jeg lytter jo aldri til dem? " Det ser ikke ut som de oppfatter selv hvor selvopptatte de er,hvorfor gjør de ikke det når de intelligensmessig er helt på normalen??

Anonymkode: 9cf4b...677

Jeg vil nå si at det er litt spesielt å spekulere i manglende empatiske evner på et internettforum om et par som man unngår å omgås. Ja, de er nok selvopptatte, men TS er nok i overkant opptatt av dem. 

Anonymkode: 158e1...614

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil nå si at det er litt spesielt å spekulere i manglende empatiske evner på et internettforum om et par som man unngår å omgås. Ja, de er nok selvopptatte, men TS er nok i overkant opptatt av dem. 

Anonymkode: 158e1...614

Har du selv hatt svært selvopptatte mennesker tett på?

Anonymkode: 9cf4b...677

[Zenobia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Men for å svare på spørsmålet: de stilner om vi ikke holder samtalen i gang. For de har jo ikke noe å spørre om. Og de har ønsket være sammen med oss både som par (etter at barna er i seng) og med barna. 

 

Anonymkode: 730d4...699

 

Jeg foreslår at du spør: Kanskje som vanlig: "Hva gjorde dere i helgen?" og hører svaret.
Følger opp med: "Har du/dere lyst til å høre hva vi gjorde i helgen?"

Jeg blir veldig overrasket om de sier 'Nei'. Og da får du fortalt.

Eventuelt:
Hvordan går det med dere? og følger opp med "Har du/dere lyst til å høre hvordan jeg/vi egentlig har det?" Eller, egentlig droppe spørsmålet og bare helt uoppfordret fortelle (i begge situasjonene), om det er lettere saker du kan tenke deg å dele med dem.

Siden du nevner at samtalen stopper opp når dere ikke spør, så tolker jeg det dithen at den tilsynelatende mangelen på interesse ikke skyldes at de er selvsentrerte, men at de ikke får til å drive samtalen videre.

Selvsentrerte mennesker trenger ikke å promptes for å fortelle. De legger ut i det vide og brede uten invitasjon, og man må bryte inn for å få sagt sitt. Er min erfaring.

Endret 28. mai 2018 av Zenobia
Innliming + skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med folk som forteller ting om seg selv og sine dager uoppfordret. Jeg har blitt dårlig på å  spørre om andres liv. I tillegg er jeg redd de skal føle at jeg snoker så med litt angst rundt det så blir jeg for usikker i nye relasjoner. Spesielt nå har jeg blitt verre etter å ha opplevd mobbing i voksen alder.

Anonymkode: 7786b...761

[Voksenmann40+]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de er russiske spioner. Vi har en sånn på jobb og. Hun spør aldri noen om noe. Og hvis vi spør henne f.eks gjorde du noe gøy i helgen, sier hun bare nei. Så enten russisk spion eller prostituert. Garantert. De kan ikke si for mye for da kan de avsløre seg selv, og da ryker oppdraget. 

Anonymkode: 2174c...075

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vokst opp med folk som forteller ting om seg selv og sine dager uoppfordret. Jeg har blitt dårlig på å  spørre om andres liv. I tillegg er jeg redd de skal føle at jeg snoker så med litt angst rundt det så blir jeg for usikker i nye relasjoner. Spesielt nå har jeg blitt verre etter å ha opplevd mobbing i voksen alder.

Anonymkode: 7786b...761

Det kommer jo an på hva du stiller spørsmål om og hvordan spørsmålene stilles. Jeg stiller mange spørsmål til mine venner, men har aldri hørt at de opplever det som snoking, de merker nok tydelig at jeg er genuint interessert og ikke er ute etter sladder. Hvis jeg så var ute etter sladder, så hadde jeg nok også sagt det ala " Nå er jeg skikkelig ekkelt nysgjerrig, men har du noe sladder å by på?  " Så lenge folk merker at du er ærlig med dine intensjoner, så går det bra. Har selv møtt folk som er " ekkelt" nysgjerrig og det er lett å merke selv om de prøver å skjule det bak normal interesse. De blir så intens i måten de spør på og gir seg ikke selv om du viser tegn på ubehag pga altfor personlige spørsmål. Har blant annet opplevd at folk jeg nesten ikke kjenner har spurt meg ut om min privatøkonomi og de ga seg ikke, selv om de burde sett på mitt kroppsspråk at dette var jeg absolutt ikke interessert i å dele. Hvis du er normal i forhold til å lese kroppsspråk så vil du tydelig merke når du har gått for langt i dine spørsmål, og da beklager du selvsagt og stopper.

Anonymkode: 9cf4b...677

[louisandsteve]

For meg høres det ut som de mangler normal folkeskikk. 

Jeg ser på det som uhøflig om andre ikke spørr meg tilbake hvordan feks dagen min har vært