Religiøse grublerier

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er offesielt medlem av statskirken, men ikke personlig kristen. Men jeg tenker mye på Gud. Lengter, og tviler. Noen ganger føker jeg at jeg ikke tror, men jeg ber ofte. Ber om hjelp med alt som er vanskelig, om tilgivekse, og om hjelp til å bli et bedre menneske.

Jeg ønsker å være et gidt menneske, men føler ikje jeg lykkes. Jeg får ofte dårlig samvittighet for mine tanker. At jeg ofte tenker på meg selv og mine bekymringer først, selv om det er så mye lidelse i verden. At jeg har seksuelle fantasier, ofte litt kinky. At jeg synes enkelte menn er tiltrekkende, selv om de ikke er mine. Osv.

I det siste har det skjedd mye vanskelig i livet mitt, og jeg føler ofte at Gud straffer meg fordi jeg ikke er så godt menneske som jeg burde. Noen ganger føler jeg at Gud er strengere mot meg enn mot andre. Og så får jeg dårlig samvittighet for å tenke slik. Jeg burde forsøke å bli et så godt nenneske som mulig firdi det er riktig, ikke fordi jeg er redd for straff ... Er det flere som tenker på samme måte som meg? Hvor streng tror dere Gud er ovenfor våre tanker, når vi ikke setter dem ut i livet? De skader jo ingen, men ...

Anonymkode: 33bb2...4ea

[Thyra]

.

Endret 27. mai 2018 av Thyra

[omarel]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er offesielt medlem av statskirken, men ikke personlig kristen. Men jeg tenker mye på Gud. Lengter, og tviler. Noen ganger føker jeg at jeg ikke tror, men jeg ber ofte. Ber om hjelp med alt som er vanskelig, om tilgivekse, og om hjelp til å bli et bedre menneske.

Jeg ønsker å være et gidt menneske, men føler ikje jeg lykkes. Jeg får ofte dårlig samvittighet for mine tanker. At jeg ofte tenker på meg selv og mine bekymringer først, selv om det er så mye lidelse i verden. At jeg har seksuelle fantasier, ofte litt kinky. At jeg synes enkelte menn er tiltrekkende, selv om de ikke er mine. Osv.

I det siste har det skjedd mye vanskelig i livet mitt, og jeg føler ofte at Gud straffer meg fordi jeg ikke er så godt menneske som jeg burde. Noen ganger føler jeg at Gud er strengere mot meg enn mot andre. Og så får jeg dårlig samvittighet for å tenke slik. Jeg burde forsøke å bli et så godt nenneske som mulig firdi det er riktig, ikke fordi jeg er redd for straff ... Er det flere som tenker på samme måte som meg? Hvor streng tror dere Gud er ovenfor våre tanker, når vi ikke setter dem ut i livet? De skader jo ingen, men ...

Anonymkode: 33bb2...4ea

Det du beskriver virker som er problem mange kristne har. Har jeg forstått kristendommen rett så er man frelst bed å tro på treningehet, så da er det ikke noe problem.

For muslimer og ihht til islamske tekster så tas man ikke for dårlige eller skitne tanker, men man belønnes av gode tanker og intensjoner.

Det er en hadith hvor Guds profet Mohammed sier at Gud har skrevet "god belønning og dårlig belønning og det som er i mellom". Så den som tenker å gjøre en god dåd og ikke gjennomfører det, blir belønnet, men kun med en god belønning. Hvis han/hun gjennomfører det, blir så belønnet ti ganger og helt opp til 70 00 ganger og det dobelte og mye mer. 

Så sier Guds profet videre at den som tenker på en udåd og ikke gjennomfører det, blir belønnet kun med en god belønning og den som gjennomfører det blir da belønnet med kun en dårlig belønning.

God belønning er en pluss belønning og en dårlig belønning er en minus belønning. 

Gud sier i Koranen: 

(42:30) Whatever misfortune befalls you is a consequence of your own deeds. But much of it He forgives. 

Hvorfor ikke be Gud om veiledelse og tegn på det som behager Han i Hans vei?

Endret 28. mai 2018 av omarel

[AnonymBruker]

Be heller om styrke i det du står oppi,vanskelige ting må de fleste igjennom uavhengig av tro.det er ikke straff, gud straffer ikke,det er bare livet som er sånn,opp og nedturer.

Anonymkode: f7d81...72e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Be heller om styrke i det du står oppi,vanskelige ting må de fleste igjennom uavhengig av tro.det er ikke straff, gud straffer ikke,det er bare livet som er sånn,opp og nedturer.

Anonymkode: f7d81...72e

Jeg tenker noen ganger at om jeg har "urene" tanker, så er det mindre sjanse for at det jeg sliter med skal gå bra. Jeg ber til Gud om at ting skal ordne seg, og føler da at jeg må prøve så godt jeg kan å ha "riktige" tanker. Jeg pleier også ofte å love Gud, og meg selv at om dette går bra, så skal jeg gi litt penger til et godt formål. Flere som tenker slik?

Anonymkode: 33bb2...4ea

[AnonymBruker]

11 timer siden, omarel skrev:

Det du beskriver virker som er problem mange kristne har. Har jeg forstått kristendommen rett så er man frelst bed å tro på treningehet, så da er det ikke noe problem.

For muslimer og ihht til islamske tekster så tas man ikke for dårlige eller skitne tanker, men man belønnes av gode tanker og intensjoner.

Det er en hadith hvor Guds profet Mohammed sier at Gud har skrevet "god belønning og dårlig belønning og det som er i mellom". Så den som tenker å gjøre en god dåd og ikke gjennomfører det, blir belønnet, men kun med en god belønning. Hvis han/hun gjennomfører det, blir så belønnet ti ganger og helt opp til 70 00 ganger og det dobelte og mye mer. 

Så sier Guds profet videre at den som tenker på en udåd og ikke gjennomfører det, blir belønnet kun med en god belønning og den som gjennomfører det blir da belønnet med kun en dårlig belønning.

God belønning er en pluss belønning og en dårlig belønning er en minus belønning. 

Gud sier i Koranen: 

(42:30) Whatever misfortune befalls you is a consequence of your own deeds. But much of it He forgives. 

Hvorfor ikke be Gud om veiledelse og tegn på det som behager Han i Hans vei?

Jeg prøver å be Gud om veiledning. At Han skal gi meg visdom til å ta riktige avgjørelser, og styrke til å fullføre. 

Anonymkode: 33bb2...4ea

[abc123detvardet]

Ikke bruk tid på Gud, bortkastet tid.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, abc123detvardet skrev:

Ikke bruk tid på Gud, bortkastet tid.

Det var ikke det jeg spurte om.

Anonymkode: 33bb2...4ea

[omarel]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å be Gud om veiledning. At Han skal gi meg visdom til å ta riktige avgjørelser, og styrke til å fullføre. 

Anonymkode: 33bb2...4ea

Kanskje dette vil inspisere deg i bønn:

 

Endret 28. mai 2018 av omarel

[omarel]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker noen ganger at om jeg har "urene" tanker, så er det mindre sjanse for at det jeg sliter med skal gå bra. Jeg ber til Gud om at ting skal ordne seg, og føler da at jeg må prøve så godt jeg kan å ha "riktige" tanker. Jeg pleier også ofte å love Gud, og meg selv at om dette går bra, så skal jeg gi litt penger til et godt formål. Flere som tenker slik?

Anonymkode: 33bb2...4ea

Jeg tenker også sånn, men gjennomfører det sjeldent. Når jeg er i utlandet og møter på fattige gir jeg penger. Blir min iman/tro sterk så ber jeg ekstra i form av rituell bønn eller så faster jeg. Det er mye godt man kan gjøre. Men slik jeg forstår deg så har du sterk tro til tross for tvil.

Men å henge deg opp så mye i urene tanker og la det påvirke deg i så stor grad virker usunt. 

Det vi er oppfordrt til å gjøre er å si: "jeg søker tilflukt og hjelp fra Gud mot satanen den forkastede". Bruk heller kreftene på å å komme Gud ihu gjennom nevnelse av Han. Som å gjenta flere:"ære være min Herre Den opphøyde". Dette hjelper mye hvis man skal åpne indre fred og harmoni, og spesielt hvis det sies med innlevelse og tilstedeværelse med hjerte og sinn.

Lykke til.

Endret 29. mai 2018 av omarel

[AnonymBruker]

2 timer siden, omarel skrev:

Jeg tenker også sånn, men gjennomfører det sjeldent. Når jeg er i utlandet og møter på fattige gir jeg penger. Blir min iman/tro sterk så ber jeg ekstra i form av rituell bønn eller så faster jeg. Det er mye godt man kan gjøre. Men slik jeg forstår deg så har du sterk tro til tross for tvil.

Men å henge deg opp så mye i urene tanker og la det påvirke deg i så stor grad virker usunt. 

Det vi er oppfordrt til å gjøre er å si: "jeg søker tilflukt og hjelp fra Gud mot satanen den forkastede". Bruk heller kreftene på å å komme Gud ihu gjennom nevnelse av Han. Som å gjenta flere:"ære være min Herre Den opphøyde". Dette hjelper mye hvis man skal åpne indre fred og harmoni, og spesielt hvis det sies med innlevelse og tilstedeværelse med hjerte og sinn.

Lykke til.

De gangene jeg har gitt til vekdedife formål eller til tiggere får jeg ofte dårligere samvittighet. For jeg gir jo egentlig en veldig liten sum i forhold til hva jeg kunne/burde? Kanskje gir jeg egentlig mest for å føle meg bedre. Men har jeg grunn til det om jeg gir bort noen hundrelapper og så bruker jeg i neste øyeblikk like mye eller mer på meg selv, på noe jeg egentlig ikke trenger... Det er vanskelig å være helt uselvisk.

Anonymkode: 33bb2...4ea

[LuxLucet]

På 27.5.2018 den 22.04, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er offesielt medlem av statskirken, men ikke personlig kristen. Men jeg tenker mye på Gud. Lengter, og tviler. Noen ganger føker jeg at jeg ikke tror, men jeg ber ofte. Ber om hjelp med alt som er vanskelig, om tilgivekse, og om hjelp til å bli et bedre menneske.

Jeg ønsker å være et gidt menneske, men føler ikje jeg lykkes. Jeg får ofte dårlig samvittighet for mine tanker. At jeg ofte tenker på meg selv og mine bekymringer først, selv om det er så mye lidelse i verden. At jeg har seksuelle fantasier, ofte litt kinky. At jeg synes enkelte menn er tiltrekkende, selv om de ikke er mine. Osv.

I det siste har det skjedd mye vanskelig i livet mitt, og jeg føler ofte at Gud straffer meg fordi jeg ikke er så godt menneske som jeg burde. Noen ganger føler jeg at Gud er strengere mot meg enn mot andre. Og så får jeg dårlig samvittighet for å tenke slik. Jeg burde forsøke å bli et så godt nenneske som mulig firdi det er riktig, ikke fordi jeg er redd for straff ... Er det flere som tenker på samme måte som meg? Hvor streng tror dere Gud er ovenfor våre tanker, når vi ikke setter dem ut i livet? De skader jo ingen, men ...

Anonymkode: 33bb2...4ea

Jeg synes det er fint du tør å være såpass ærlig med deg selv, og at du på en måte innser din egen (falne) tilstand. Men vit at du er langt ifra alene – ifølge Bibelen er hele menneskeslekten fallen, og det inkluderer oss alle. Slik jeg leser det, så har du også et bevisst forhold til å heller burde sette andre foran deg selv, og en uselvisk tjeneste er av kjærlighet og viser at Gud jobber i livet ditt.

Når det gjelder det du føler at Gud straffer deg, så har det seg slik at de valgene vi gjør innebærer også konsekvenser. Om jeg kutter meg med kniv, så vil jeg naturligvis få smerter og begynne å blø. Men selve straffen for det uriktige vi gjør skjer ikke i dag, selv om jeg kan forstå at man kan føle diverse hendelser som en straff. Det er ikke slik at dersom du tenker seksuelt om en person, så tenker Gud at nå skal Han straffe deg ved å feks. bli ranet på gaten.
Tanker kan være vanskelig å kontrollere, og noen ganger kommer de raskere enn brøkdelen av et sekund, men husk at Herren kjenner oss og ser våre skrøpeligheter. Siden Han Selv kom som menneske, så har Han blitt fristet slik som oss (og langt mer enn oss) og kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter (Heb. 4:15).

Jeg sier ikke dette for å gi en "license to sin" - Det er sant at "ut fra hjertet kommer onde tanker, (..) Disse ting er det som gjør mennesket urent" (Matt. 15:19-20), så det gagner oss ikke å gjøre noe galt. Men det er "lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort" (Rom. 2:13). Dette betyr ikke at vi er frelst av gjerninger, men at de som elsker Gud gjør det de kan for å ikke gjøre Han vondt (Joh. 14:15). Det er forskjell på en som med forsett gjør urett, og den som oppriktig forsøker å ikke gjøre urett, men å heller gjøre det gode.

Jeg kjenner ikke deg og din historie eller tro, men du har i motsetning til mange andre ikke forherdet ditt hjerte, og du har forstått noe som mange (inkl. noen kristne) ikke har forstått – du vil gjøre det rette fordi det er riktig, ikke fordi du er redd for straff. Og dette er begynnelse på sann tillit og tro på Gud (såfremt du tror på Ham), for Han ønsker ikke at folk skal tilbe Han av frykt, men av kjærlighet. Og derfor står det skrevet "la oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det." (Heb. 4:16).
Gud er nådig og mer enn villig til å gi tilgivelse for det angrende og oppriktige hjertet. Om mye vondt har skjedd i livet ditt, så ikke tro at det er Gud som straffer deg. Hele Bibelen forteller at Gud er øm, nådig, kjærlig og dypt interessert i deg og ditt liv, og beskytter deg mer enn du er klar over. Bibelen forteller også om en mann, kalt Job, som hadde alt han trengte, men Djevelen førte ulykke over han og forårsaket bl.a at barna hans døde, fordi han (Djevelen) mente Job kun var lydig mot Gud fordi han ble så rikt velsignet og beskyttet. Men djevelen tok feil. Job mistet alt, men han forble trofast.

Ikke gi opp. Du kan be Herren om hva du vil, enten det er beskyttelse eller veiledning, eller begge deler. Gjør rett og frykt intet, for Han (Jesus) ble "opphavsmann til evig frelse for alle dem som lyder Ham" (Heb. 5:9). Og den som består prøven "skal få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham" (Jak.1:12), så hold ut og kjemp den gode strid, og du skal selv på den Dagen bli kronet av selveste Gud som skal "tørke bort hver tåre" fra dine øyne, og fordrive all sorg, gråt og smerte (Åp. 21:4) 😊