Såret og lei meg, men overreagerer kanskje?

[Gjest hind]

Du sier at det ikke nytter å bli sint og si noe, men jeg tror det er akkurat det du bør gjøre. Du trenger kanskje ikke å bli sint, men du bør få formidlet at du føler deg tatt for gitt og mindre verdsatt enn de andre, for det er ikke ok å oppføre seg som de gjør mot deg. De trenger å få høre det. Du blir jo både holdt utenfor og utnyttet. Å finne seg i sånt over lang tid er ikke bra for noen.

[AnonymBruker]

Altså hvis du føler seg urettferdig behandlet så må du kommunisere det til de andre, si hvordan du føler det og hvorfor, men også lytte til de synspunktene de har. Har du kjøpt et basseng i gave og vil ha det oppstatt og tatt i bruk til en fest hos noen andre, ja da er det DIN jobb, ikke noe å pålegge vertskapet. Der må jeg si meg enig med ab 4c6, du lager en offerrolle for deg selv. For øvrig har jeg en omgangskrets der to av de andre er så slitsomme at vi kun orker dem i små mengder. En skal alltid være "morsom", den andre er alltid negativ og kjefter. De har fått tilbakemelding mange ganger på at nå må du endre oppførsel, men det er vi andre som er idioter Resultatet er bare at de ikke bli invitert med mindre det er mange å spre belastningen på, men de forstår ikke selv hvorfor det er slik. Hvis du går i deg selv, har du noen slike trekk?  

Anonymkode: 61897...d46

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et senario som stadig gjentar seg for meg i ulike varianter.

Siden dette er noe som stadig gjentar seg,så er det kanskje på tide at du titter nærmere på deg selv,for å sjekke om det er noe du kan endre ved deg selv som gjør at du får det bedre med menneskene rundt deg?

Anonymkode: 83188...ee5

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du avslører deg her. Det er du som har kjøpt bassenget. Det er du som insisterer på at det skal være klart til festen (du ikke er vertinne for) det er du som er irritert i ettertid fordi du har gjort det du ville, og vrir det til at du blir brukt. Det er nøyaktig som min venninne. Det skal være på hennes premissser. Dette har neppe noe med om du er pen eller ikke å gjøre (igjen, du setter deg i offerrollen) men heller holdningene dine, at du først tar mye plass (skal bestemme premissene for en fest du ikke er vertinne for) er pågående (insisterer på at din vilje skal skje, du setter opp bassenget samma faen. Du har jo også best hennes gjester gjøre det kvelden før. Når de ikke tar imot din ordre, men attpåtil har kosa seg) - så «ofrer du deg» (martyrrolle) og setter opp bassenget (du ville ha satt opp) selv. Også en du irritert fordi du føler deg brukt. 

Dette er store røde varsellamper i min bok. 

Anonymkode: 22fb1...4c6

Nei, vi hadde spleiset på det, vi fire vennene, og noen fler, og avtalt med vertskapet for hageselskapet at vi skulle sette det opp til selskapet. Det var ikke min idé. 

Jeg spleiset på det, dro og hentet det, men rakk ikke sette det opp som planlagt fordi jeg ble bedt om en annen tjeneste av samme venninne som tok hele dagen.

Kunne selvfølgelig vært med å sette det opp hvis ikke jeg var blitt bedt om noe annet. Følte også at det ikke var urimelig at de andre satte det opp når de alikevel skulle treffes, og jeg ikke var bedt med, og jeg allerede hadde hentet det, noe som tok mye tid, pluss den andre tjenesten, og at jeg med å avtale at de da satte det opp på en måte satte foten ned for hvor mye jeg skulle gjøre.. Følte det var litt mye allerede da, og så toppet det seg når jeg rett før selskapet fikk svar at kjempefint om du kommer litt før og ordner det.. 

Anonymkode: 84a92...e13

[EvaLena]

Hvorfor i allverden spleiser du på ett basseng som skal stå hos henne, attpåtil når det høres ut som de har bedre råd enn deg også?

Du må lære deg å si nei. Finn på unnskyldninger som ikke kan sjekkes ut om så er. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, EvaLena skrev:

Hvorfor i allverden spleiser du på ett basseng som skal stå hos henne, attpåtil når det høres ut som de har bedre råd enn deg også?

Du må lære deg å si nei. Finn på unnskyldninger som ikke kan sjekkes ut om så er. 

Det var en gave til en bursdag, altså hageselskapet, ikke til min venninne 😊 

Anonymkode: 84a92...e13

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som om du rett og slett er for snill, du lar de andre "styre og herske" med deg ,og du godtar, stiller villig opp på det du blir bedt om. Enkelte mennesker utnytter slike snille mennesker. Jeg har selv vært veldig ja-menneske, satt andres behov foran mine, som å sette opp ett basseng fremfor at jeg selv fikk pyntet meg. Så fikk jeg nok!! Nå kjenner jeg etter hva som blir bra for meg og sier ja og nei alt etter som. Virker som om du vil så veldig ha dette vennskapet at du gjør alt. Begynn med å si nei!! Før så omrokkerte jeg så mye i livet mitt for å hjelpe og stille opp, jeg hjelper og stiller opp nå også, men ikke på bekostning av mine ting på samme måte. Før kunne nok jeg også satt opp det bassenget, men idag ville jeg takket, og nei for den tjenesten du nevnte tok hele dagen, fordi jeg ikke var bedt med på kveld bl.a. Og det bassenget hadde jeg tatt null ansvar for. Hun venninnen din sa at de skulle gjøre det, allikevel sjekker du ut om det blir gjort, jeg hadde ikke tatt noe mer ansvar for bassenget da, ja så ble det skuffede barn, men det er ikke ditt ansvar. Tror nok også det er sånn du setter deg mer i respekt, ikke la deg bli utnyttet. Du kan svare nei på forespørseler med ett smil etter."Jeg har dessverre ikke mulighet til å hjelpe deg, beklager! Håper noen andre har mulighet 😊" Og du trenger ikke ha noe gyldig grunn, tror det kan være lurt å sette disse grensene for deg selv. Mulig du er redd for at du da ikke får være venner med dem, men sånn som de behandler deg nå så er de jo ikke noen venner i utgangspunket. Og skulle så skje, let etter noen som verdsetter deg.

Anonymkode: 3ca0b...cdc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er de andre i par og du singel?

Anonymkode: 80210...0e3

Tenker du da at det er vanlig/lettere å behandle en single på denne måten?

Anonymkode: 3ca0b...cdc

[Drakan]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var viktig at bassenget ble satt opp fordi det var gaven fra oss, og barna skulle bade i hageselskapet.. Det var jo kjempevarmt, og det var en del av konseptet... 

Ellers er jeg enig i at det sikkert er noe med meg som gjør at de liker å omgås hverandre bedre. Og det er jo greit. Jeg er klønete sosialt, ikke så pen, og jeg forstår at det er ikke uten grunn at de andre har lykkes bedre enn meg i livet.. Forsøker å gå i meg selv og ikke la de negative følelsene synes, men det skinner kanskje igjennom når de snakker om turer jeg ikke ble bedt med på f.eks..Klager ikke, liker ikke drama og baksnakking, men sprudler nok sikkert ikke alltid heller. Er ganske stille, eller snakker rolig om gladsaker. 

Ts.

Anonymkode: 84a92...e13

TS!!! NEI!
Du er ikke en kløne! De utnytter deg jo! Om du er slitsom eller ikke har jo ingenting å si, om man ikke ønsker så mye kontakt med en person og finner det slitsomt som noen formulerer her, selv da. Selv da driver man ikke å ber dem klippe hekken og sette opp basseng og faenskap. Si nei når de spør fremover, unnskyld det med at du er opptatt. 
Ikke slitt deg ut for folk som gir blaffen i deg. De er ikke ekte venner. Ta hensyn til deg selv.  
Det er trist å lese deg undergrave deg selv.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi hadde spleiset på det, vi fire vennene, og noen fler, og avtalt med vertskapet for hageselskapet at vi skulle sette det opp til selskapet. Det var ikke min idé. 

Jeg spleiset på det, dro og hentet det, men rakk ikke sette det opp som planlagt fordi jeg ble bedt om en annen tjeneste av samme venninne som tok hele dagen.

Kunne selvfølgelig vært med å sette det opp hvis ikke jeg var blitt bedt om noe annet. Følte også at det ikke var urimelig at de andre satte det opp når de alikevel skulle treffes, og jeg ikke var bedt med, og jeg allerede hadde hentet det, noe som tok mye tid, pluss den andre tjenesten, og at jeg med å avtale at de da satte det opp på en måte satte foten ned for hvor mye jeg skulle gjøre.. Følte det var litt mye allerede da, og så toppet det seg når jeg rett før selskapet fikk svar at kjempefint om du kommer litt før og ordner det.. 

Anonymkode: 84a92...e13

Ok, da misforsto jeg. Beklager.

har lest innlegget ditt enda en gang.

Du skriver : « Jegmerker tydelig at de føler at de har lite til felles med meg«.

Kan du si hva du mener her?

Har dere mange ulike interesser? Ser ting på ulike måter? Snakker om ulike ting?

- Jeg tenker at alt det du sier om at du ikke er pen, ikke har så mye penger osv. Det må du legge fra deg. Satt på spissen: Fattige og stygge folk har også venner.

Det er sjeldent veldig relevant i et ekte vennskap. 

Jeg tror du higer veldig etter å bli akseptert i denne gjengen, men føler at du er på utsiden. Om du. blir fryst ut eller om du føler på mindreverdighetskomplekser som gjør ditt forhold til de andre og din rolle i gruppa annerledes, vet jeg ikke, kanskje er det litt av begge dele?

Jeg anbefaler deg uansett fortsatt å snakke med den venninnen det gjelder i utgangspunktet. Også burde du kanskje utvide den sosiale kretsen din. Om du stiller opp slik du beskriver degselv er det mange som hadde vært i ekstase for å få en slik venn   Finn norm du har felles interesser med, og prioriter dem. 

Ps: jeg ble veldig nyskjerrig: hva var det hun ba deg hjelpe til med som tok en hel dag? Du trenger ikke være spesifikk men kan du gi eksempel? 

Anonymkode: 22fb1...4c6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du avslører deg her. Det er du som har kjøpt bassenget. Det er du som insisterer på at det skal være klart til festen (du ikke er vertinne for) det er du som er irritert i ettertid fordi du har gjort det du ville, og vrir det til at du blir brukt. Det er nøyaktig som min venninne. Det skal være på hennes premissser. Dette har neppe noe med om du er pen eller ikke å gjøre (igjen, du setter deg i offerrollen) men heller holdningene dine, at du først tar mye plass (skal bestemme premissene for en fest du ikke er vertinne for) er pågående (insisterer på at din vilje skal skje, du setter opp bassenget samma faen. Du har jo også best hennes gjester gjøre det kvelden før. Når de ikke tar imot din ordre, men attpåtil har kosa seg) - så «ofrer du deg» (martyrrolle) og setter opp bassenget (du ville ha satt opp) selv. Også en du irritert fordi du føler deg brukt. 

Dette er store røde varsellamper i min bok. 

Anonymkode: 22fb1...4c6

Dette er jo helt skivebom. (Som TS opplyste tidligere, ble bassenget spleiset på, og TS ble bedt om å sette opp bassenget i tillegg til en annen tjeneste). Du er vanvittig frekk.

Anonymkode: 1c141...98b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi hadde spleiset på det, vi fire vennene, og noen fler, og avtalt med vertskapet for hageselskapet at vi skulle sette det opp til selskapet. Det var ikke min idé. 

Jeg spleiset på det, dro og hentet det, men rakk ikke sette det opp som planlagt fordi jeg ble bedt om en annen tjeneste av samme venninne som tok hele dagen.

Kunne selvfølgelig vært med å sette det opp hvis ikke jeg var blitt bedt om noe annet. Følte også at det ikke var urimelig at de andre satte det opp når de alikevel skulle treffes, og jeg ikke var bedt med, og jeg allerede hadde hentet det, noe som tok mye tid, pluss den andre tjenesten, og at jeg med å avtale at de da satte det opp på en måte satte foten ned for hvor mye jeg skulle gjøre.. Følte det var litt mye allerede da, og så toppet det seg når jeg rett før selskapet fikk svar at kjempefint om du kommer litt før og ordner det.. 

Anonymkode: 84a92...e13

Jeg har i så mange hendelser opplevd å ikke være bra nok for invitasjoner. Det jeg gjør er å ikke gnage på det, ikke gjøre tjenester og ikke alltid invitere de tilbake. Om jeg inviterer de så er det fordi jeg ønsker å være med de. Om jeg blir invitert så drar jeg ikke kun for å ha venner, men fordi jeg trives med de. Jeg har ikke mange venner, men jeg syns det er greit. 

Selv om de andre trives sammen så lurer jeg på hvorfor du må ha de i ditt liv. Finn noen som er på ditt nivå på alle måter da, spesielt på forventninger og verdier. 

Ikke press frem vennskap ut fra hvilke tjenester du kan gjøre de. Ikke si ja til alt for da blir du alltid spurt. 

Anonymkode: b0679...029

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var viktig at bassenget ble satt opp fordi det var gaven fra oss, og barna skulle bade i hageselskapet.. Det var jo kjempevarmt, og det var en del av konseptet... 

Ellers er jeg enig i at det sikkert er noe med meg som gjør at de liker å omgås hverandre bedre. Og det er jo greit. Jeg er klønete sosialt, ikke så pen, og jeg forstår at det er ikke uten grunn at de andre har lykkes bedre enn meg i livet.. Forsøker å gå i meg selv og ikke la de negative følelsene synes, men det skinner kanskje igjennom når de snakker om turer jeg ikke ble bedt med på f.eks..Klager ikke, liker ikke drama og baksnakking, men sprudler nok sikkert ikke alltid heller. Er ganske stille, eller snakker rolig om gladsaker. 

Ts.

Anonymkode: 84a92...e13

Å kunne reflektere sånn står det respekt av❤️

Anonymkode: d968b...244

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det nesten på samme måte. Jeg følte at jeg ga mye mer enn jeg fikk tilbake. Venninnene mine er morsomme og greie, men vi er på litt forskjellig sted i livet. De er single, har stram økonomi og trenger mye hjelp. Jeg sitter bedre i det og har en mann som er handy. Jeg er rask til å tilby meg å hjelpe, så de har ikke engang trengt å be meg alltid. Etterhvert følte jeg at jeg ble utnyttet, i tillegg til at de stadig fant på ting hvor jeg ikke ble invitert. Jeg ble skikkelig lei meg, samtidig som at jeg ikke har så mange venner og gjerne ville beholde disse

Så skjedde det noe i livet mitt som rystet meg skikkelig. Og da orket jeg ikke det "spillet" lenger. Jeg sa rett ut at nå må dere hjelpe meg, eller så blir vennskapet ødelagt. Jeg forventet faktisk å miste dem da. Men de stilte opp og var helt fantastiske. Og jeg følte at vi kom litt nærmere i tiden etterpå, så jeg fortalte litt om hvordan jeg følte meg når jeg ikke ble invitert eller inkludert. Ting har blitt veldig mye bedre etter dette. De har nok ikke tenkt over hvor utenfor jeg føler meg, for jeg har jo en mann å tilbringe kveldene med og barna bor alltid hos meg. De har vel tenkt at jeg ikke har samme behov og interesse som dem, for jeg er ikke ensom. Vi trengte vel alle en vekker. 

Det kan jo hende at vennene dine er på samme måte? Hvis du er singel og de er i par tenker de kanskje at deres middager ikke er så spennende for deg og at du skal føle deg utenfor. Og hvis de har bedre økonomi enn deg synes de kanskje det er leit å invitere deg med på dyre aktiviteter. Jeg synes du skal fortelle dem hvordan du føler det, enten blir det bedre, eller så er de ikke venner og da har du ikke tapt noen ting.

Anonymkode: 20ac3...ea6

[AnonymBruker]

Dette er ikke gode venninner. Du er løpejenta deres. De bruker deg for det du er verdt.

Kutt dem ut, heng med andre venner. Du er verdt mer enn dette. Hadde de villet ha deg som god og nær venninne så hadde de invitert deg med på middager.

Anonymkode: 56b78...d07

[AnonymBruker]

Tusen takk for støtte og gode svar. Ser at en del av det jeg skrev kunne virke forvirrende, det kom litt fort ut, i frustrasjonen.  Det hjalp virkelig veldig å få sagt dette, har ingen å snakke med om det, og det har som sagt vært mange av disse situasjonene,  hvor jeg liksom har måttet bite det i meg og psyke meg opp etterpå.  Disse er mine barndomsvenniner, og nettverket mitt(og barna sitt) egentlig, så det er ikke bare å dumpe, det blir isåfall meg som taper mest på det. Men skal ta litt avstand, og ha mer respekt for meg selv, har følt meg så mye rettere i ryggen i dag, som om noen har backet meg opp, så tusen takk igjen. 😁

Ts.

Anonymkode: 84a92...e13

[AnonymBruker]

Minner meg litt om folk i familien min, som bare driter i meg, selv om jeg har lyst å snakke med de, høre hvordan det går, fordi jeg er glad i de. 

Du er glad i veninnene dine, men det hørest ut som de tar deg for gitt. Spesielt når de er så frekke at de organiserer grilling etter en dugnad, og ekskluderer deg og poster bildene på nett. Virker nesten som de ikke har noe imot å ekskludere deg.

Jeg hadde tatt litt avstand, og heller prøvd å være sammen med folk som setter pris på deg.

Anonymkode: 22ff0...676

[AnonymBruker]

Jeg synes jo absolutt du blir behandlet dårlig, at de bruker deg som en tjenestejente, og ikke inkluderer deg. Men det er noe med at du har latt dette skje, gjentagende over år, som gjør deg også delaktig i dette. Du lar deg utnytte og bli holdt utenfor. Og du er redd for å si fra nå, sier du, for du mener du er den som vil tape. Jeg ville aldri tenkt slik. Jeg ville blitt provosert av slike "venner". "Ha ha, hva tar de meg for?," ville jeg tenkt, og så ville jeg ikke føyd meg etter dem, men tvert imot gjort det motsatte av hva de forventet. Det ville vært meg en glede å si fra hva jeg mener til slike folk. Jeg ville heller blitt tatt for å være en bitch enn en dørmatte. Det ville føles så utrolig deilig å stå opp for seg selv. Ser du ikke det?

Anonymkode: 1c141...98b

[AnonymBruker]

På 27.5.2018 den 20.21, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet går jeg lyst til å si «dette er drittfolk, dump»! 

En annen del av meg får lyst til å spørre om det kan være andre sider til historien ? Jeg har en venn som gir mye men også krever ekstremt mye. Da iform av oppmerksomhet. I sosiale lag er vedkommende ofte veldig energikrevende, skal snakke høyt og mye. Vedlommende ser ikke dette selv overhodet. Synes selv hun bare et søt og grei. Men fakta er at hun er utrolig slitsom, påståelig, kranglevoren, ofte negativ, snakker ustoppelig om segselv osv osv.

Vedsidenav dette er hun ofte negativ. Når andre har hatt en koselig stund er det ofte sånn ar hun mener Gunnar var ufin, Kari ignorerte henne, Truls var spydig osv. Som vertinne må jeg sitte å høre på alt som var galt/negativ i ettertid. 

Med andre ord er det endel drama, selv om hun selv absolutt ikke oppfatter det sånn. 

Det er kanskje den mest slitsomme delen. At det er meningsløst å forsøke å si noe fordi hun tar ikke til seg kritikken.

Hun vil gjerne være med, tilbyr seg ofte å hjelpe til ogsånn, og da er det ikke uvanlig at vi sier ja.

Jeg er ganske sikker på at hun kunne skrevet et innlegg likt ditt. 

Men faktum er at festene er enklere, mer positiv og hyggelig uten henne. Stygt å si men sant.

Jeg kjenner ikke deg,

men tenker blant annet: hvorfor var det så viktig for deg at bassenget til noen andre ble satt opp? Vertskapet har jo gitt blaffen, og prioritert andre ting. Likevel drar du opp tema og insisterer på å hjelpe. Men i ettertid er du sur, fordi du ikke rakk å være like fin som de andre. Du ble svett og fikk ikke sminket deg.

De andre hadde interne vitser de lo av, det irriterte deg. Selv om det kanskje var en bagatell.

Jeg mistenker at du kanskje er litt lik min venn. Du setter degselv i en martyrrolle, du tilbyr hjelp men er egentlig litt bitter etterpå fordi du kanskje ikke fikk den «payoff’en» du hadde sett for deg. Eller sluttspillet ble ikke slik du ville ha det til.

Kanskje tar jeg fullstendig feil.

Men uansett anbefaler jeg deg først å fremst å snakke rolig med vennen din uten å virke anklagende. Bare si at du føler du er god nok til å hjelpe til men ikke til å delta på festen. Gi eksempler på tilfeller hvor du har følt det ene og det andre. Lytt. Om vennen din sier: «men du trengte ikke hjelpe til med bassenget. Det var du selv som ville det». - så lytt til hva hun sier. Kanskje er det du da, som «byttehandler» hjelp med vennskap (slik du selv foreslår innledningsvis) - og da bør du kanskje tenke på hva annet du kan tilby for å være i et vennskap. Ikke fordi du skal endre personlighet, men fordi det er krevende å være venn med noen, som kanskje har andre utfordringer, aom gjør vennskapet slitsomt. Snakk med henne, og ta ikke bare en gransking av henne, men også degselv. Resultatet er jo enten at hun legger hun seg «paddeflat» og tar selvkritikk, eller argumenterer imot. Så er det opp til deg om de argumentene er noe du mener er riktig eller ikke. Lykke til  

Anonymkode: 22fb1...4c6

Tusen takk for en god beskrivelse av en type "uønsket gjest"! Jeg sier IKKE at HI er slik, men jeg innser (nå som voksen) at denne beskrivelsen kunne passe på meg selv slik jeg var tidligere (da jeg var yngre, tidlig tjueårene). Jeg skjønte ikke selv hvordan jeg fremsto eller påvirket stemningen negativt, for jeg trodde også jeg var sjarmerende, morsom og slagferdig med spot on kommentarer. Sannheten var vel mer at der jeg trodde jeg var morsom og slagferdig heller var høylydt, brautende, ufin og frekk. Ganske flaut å tenke tilbake på 😳

På en måte kunne jeg ønske noen hadde tatt meg til side og forklart hvordan jeg fremsto, men jeg tror jeg på den tiden hadde vært null mottakelig for kritikk og antakeligvis reagert med demonstrativ oppførsel.

Unnskyld for avsporing i tråden din, HI. Men dette var så på kornet beskrivelse av slik jeg var tidligere at jeg bare måtte kommentere på det. 

Anonymkode: 4d9ea...d98

[AnonymBruker]

På 28.5.2018 den 20.05, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for støtte og gode svar. Ser at en del av det jeg skrev kunne virke forvirrende, det kom litt fort ut, i frustrasjonen.  Det hjalp virkelig veldig å få sagt dette, har ingen å snakke med om det, og det har som sagt vært mange av disse situasjonene,  hvor jeg liksom har måttet bite det i meg og psyke meg opp etterpå.  Disse er mine barndomsvenniner, og nettverket mitt(og barna sitt) egentlig, så det er ikke bare å dumpe, det blir isåfall meg som taper mest på det. Men skal ta litt avstand, og ha mer respekt for meg selv, har følt meg så mye rettere i ryggen i dag, som om noen har backet meg opp, så tusen takk igjen. 😁

Ts.

Anonymkode: 84a92...e13

Så flott TS. Jeg tenker det at du trenger ikke kutte dem helt ut, skjønner godt at det ville vært vanskelig siden dette er barndomsveninner, men fade de litt ut og let etter andre du trives med. Vær åpen for nye bekjentskaper, det vil nok være lurt av deg siden de er som de er mot deg, at du har flere venner utenom dem. Jeg er ikke fra stedet jeg bor nå, og skulle veldig gjerne likt at de som er i sine barndomsklikker kunnet vist litt interesse for flere enn bare dem. Jeg synes det er vanskelig å bo her da det er så mye klikker, for det er ikke lett å få seg nye venner her, og jeg har barn, men opplever at mange har sine, og få er interessert i nye venner. Med å fortelle deg dette så mener jeg at hvis du ser deg rundt, i bhg/skolesammenheng er det helt sikkert noen som står litt på utsiden ( som meg) som gjerne ville blitt kjent med deg!  

Anonymkode: 3ca0b...cdc