Såret og lei meg, men overreagerer kanskje?

[AnonymBruker]

Dette er et senario som stadig gjentar seg for meg i ulike varianter. Vi er en liten gruppe venner som har kjent hverandre fra vi var små. De andre har vel hatt mer suksess i livet enn meg, de er penere, tjener bedre og har det travelt på hver sin kant. Jeg merker tydelig at de føler at de har lite til felles med meg. Når jeg inviterer er det skjelden de kan, og de blir aldri lenge.  Men treffes stadig, og de er vel sant og si mine eneste venner, så de betyr mye for meg. Og de er sympatiske, karismatiske og morsomme mennesker som jeg ønsker å ha i livet mitt. 

Min ene venninne spør meg stadig om hjelp til diverse, og vi omgås endel fordi barna våre er like gamle. Og jeg stiller opp fordi vi da treffes, og jeg føler meg inkludert (patetisk, ja..)  Det er imidlertid de to andre, med partnere, som hun inviterer på middager og reiser på turer med. Jeg blir så og si aldri inkludert, kun hvis de inviterer mange. Nå i går fikk jeg litt nok. Jeg hadde ikke sett de to andre på lang tid, men nå var vi alle invitert i et hageselskap. I den forbindelse skulle det settes opp et basseng. Jeg var med å spleise på bassenget, og dro og hentet det for min venninne. Deretter bad hun meg om en annen tjeneste som tok hele neste dag. Jeg sa at jeg da pga den andre tjenesten ikke ville få tid til å sette opp bassenget, og at de måtte gjøre det selv neste dag, ettersom jeg allerede hadde noe annet jeg måtte gjøre. Hun foreslo at jeg kunne komme dagen før selskapet og hjelpe til med det, og nevnte i den forbindelse at de skulle ut og spise med de andre to venneparene den dagen.  Spurte altså ikke om jeg ville være med, foreslo bare at jeg kunne komme og hjelpe til.. Jeg sa at det desverre ikke passet, og vi fant ut at de andre vennene da kunne hjelpe til med det. Jeg sendte en melding og spurte hvordan det gikk med bassenget, men fikk aldri noe svar. Spurte igjen før selskapet, da vi holdt på å pynte oss hjemme, barna og jeg. Fikk da svar at de ikke hadde fått satt det opp, kjempefint om jeg kunne komme litt før og gjøre det. Det var masse jobb, tung jobb. Måtte skifte, droppe å sminke meg og gjøre meg klar, ankom selskapet stygg, svett og irritert, mens de andre finere vennene tydelig hadde hatt det svært så hyggelig kvelden før, så hyggelig at de hadde glemt bassenget, og så hyggelig at det var en intern greie dem imellom som vi andre ikke forsto.. 

Det nytter jo ikke å bli sint og si noe om det, da virker jeg jo bare bitter og teit og mister de eneste vennene jeg har, men det er liksom så sårt...klarte nok ikke å skjule det heller i dag... Så har kanskje ødelagt alt allerede.. Og ser nå når jeg skriver dette at det sikkert er like greit..  De kan for eksempel be mange folk til dugnad, jeg kommer hver gang, og så når jeg har gått hjem får jeg se på facebook at de koser seg med grilling på terrassen etterpå...  Eller spørre om jeg kan passe barna fordi de skal på fest, istedetfor å spørre om jeg vil være med på fest....

 

Anonymkode: 84a92...e13

[Ulven]

Disse vennene er ikke venner! Du må opparbeide deg selvrespekt nok til å si at nok er nok, og kutte dem helt ut.

Det er bedre å være uten venner, enn å ha venner som utnytter deg, er min mening.

Endret 27. mai 2018 av Ulven

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulven skrev:

Disse vennene er ikke venner! Du må opparbeide deg selvrespekt nok til å si at nok er nok, og kutte dem helt ut.

Det er bedre å være uten venner, enn å ha venner som utnytter deg, er min mening.

Enig! Venner som utnytter er ikke venner! 

Anonymkode: db2f5...4c6

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke behandlingen du får er grei. Om noen vier mye tid og energi på å hjelpe, så gir man tilbake. Enten i tjenester senere eller for eksempel middag som eksempelet ditt med grilling. Blir du aldri invitert på noe som ikke innebærer at du må gjøre noe? 

Anonymkode: 11388...cc0

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke. Vennene dine suger. Få deg noen andre.

Anonymkode: 8685f...921

[GammelKaktus]

Enig med Ulven, dette er ikke venner. Bedre å være venneløs enn å bli utnyttet på denne måten.

[Gjest Bøff Eløff]

Herregud, de er ikke venner! Få deg litt selvrespekt jente!

[AnonymBruker]

Beklager språket, men fy faen altså, for noen "venner"! Jeg forstår at du ikke ønsker å miste de vennene du har, men du må vurdere hvor mye de gir kontra hvor mye de tar. Et vennskap er basert på at begge gir og tar like mye, i hvert fall i det store og hele bildet. Her virker det som om det stort sett kun går en vei, og det er ikke greit. Jeg kjenner deg ikke, men jeg antar at du er et godt og ordentlig menneske, og du fortjener å bli behandla bedre av vennene dine enn dette her.

Anonymkode: 6cbad...41f

[vothesen]

Men kjære deg, dette her er folk som ikke har noe respekt for deg overhodet, og som kun er ute etter å utnytte deg. Det at de ikke inkluderer deg i hyggelige, sosiale sammenkomster uten at det er noen tjenester du skal utføre, er ikke greit i det hele tatt. Håper du har andre venner du kan lene deg på, eller finner nye mennesker å omgås. 

[AnonymBruker]

Dette er så absolutt ikke greit! 

Jeg er som deg.. Hjelper til og styrer på uten å føle at jeg får noe igjen for det. Men jeg gjør det, fordi jeg tenker at "det jeg gir får jeg vel tilbake på en annen måte". Det er desverre ikke alltid det er sant

Tror du at du klarer å gi beskjed? Si hva du føler og gi eksempler til dem? Hadde vert så bra hvis de faktisk fikk øynene opp og skikkelig dårlig samvittighet for oppførselen deres. 

Stor klem til deg! 

Anonymkode: 0e97d...fc7

[AnonymBruker]

Vennene dine er kanskje karismatiske og morsomme men definitivt ikke sympatiske. Ghost dem og finn deg hyggelige venner. 

Anonymkode: b339a...e57

[AnonymBruker]

Jeg tror du havnet i den samme fella som jeg. Du ønsker vennskapet og ser på de som oppriktig dine venner men unnskylder alt de gjør der du faktisk blir utestengt og de legger ikke skjul på det engang.

Jeg er enig med de andre her at dine venner ikke er virkelige venner. Dessverre. Virkelige venner ville ikke utnyttet deg slik.

Anonymkode: 0c531...388

[AnonymBruker]

I utgangspunktet går jeg lyst til å si «dette er drittfolk, dump»! 

En annen del av meg får lyst til å spørre om det kan være andre sider til historien ? Jeg har en venn som gir mye men også krever ekstremt mye. Da iform av oppmerksomhet. I sosiale lag er vedkommende ofte veldig energikrevende, skal snakke høyt og mye. Vedlommende ser ikke dette selv overhodet. Synes selv hun bare et søt og grei. Men fakta er at hun er utrolig slitsom, påståelig, kranglevoren, ofte negativ, snakker ustoppelig om segselv osv osv.

Vedsidenav dette er hun ofte negativ. Når andre har hatt en koselig stund er det ofte sånn ar hun mener Gunnar var ufin, Kari ignorerte henne, Truls var spydig osv. Som vertinne må jeg sitte å høre på alt som var galt/negativ i ettertid. 

Med andre ord er det endel drama, selv om hun selv absolutt ikke oppfatter det sånn. 

Det er kanskje den mest slitsomme delen. At det er meningsløst å forsøke å si noe fordi hun tar ikke til seg kritikken.

Hun vil gjerne være med, tilbyr seg ofte å hjelpe til ogsånn, og da er det ikke uvanlig at vi sier ja.

Jeg er ganske sikker på at hun kunne skrevet et innlegg likt ditt. 

Men faktum er at festene er enklere, mer positiv og hyggelig uten henne. Stygt å si men sant.

Jeg kjenner ikke deg,

men tenker blant annet: hvorfor var det så viktig for deg at bassenget til noen andre ble satt opp? Vertskapet har jo gitt blaffen, og prioritert andre ting. Likevel drar du opp tema og insisterer på å hjelpe. Men i ettertid er du sur, fordi du ikke rakk å være like fin som de andre. Du ble svett og fikk ikke sminket deg.

De andre hadde interne vitser de lo av, det irriterte deg. Selv om det kanskje var en bagatell.

Jeg mistenker at du kanskje er litt lik min venn. Du setter degselv i en martyrrolle, du tilbyr hjelp men er egentlig litt bitter etterpå fordi du kanskje ikke fikk den «payoff’en» du hadde sett for deg. Eller sluttspillet ble ikke slik du ville ha det til.

Kanskje tar jeg fullstendig feil.

Men uansett anbefaler jeg deg først å fremst å snakke rolig med vennen din uten å virke anklagende. Bare si at du føler du er god nok til å hjelpe til men ikke til å delta på festen. Gi eksempler på tilfeller hvor du har følt det ene og det andre. Lytt. Om vennen din sier: «men du trengte ikke hjelpe til med bassenget. Det var du selv som ville det». - så lytt til hva hun sier. Kanskje er det du da, som «byttehandler» hjelp med vennskap (slik du selv foreslår innledningsvis) - og da bør du kanskje tenke på hva annet du kan tilby for å være i et vennskap. Ikke fordi du skal endre personlighet, men fordi det er krevende å være venn med noen, som kanskje har andre utfordringer, aom gjør vennskapet slitsomt. Snakk med henne, og ta ikke bare en gransking av henne, men også degselv. Resultatet er jo enten at hun legger hun seg «paddeflat» og tar selvkritikk, eller argumenterer imot. Så er det opp til deg om de argumentene er noe du mener er riktig eller ikke. Lykke til  

Anonymkode: 22fb1...4c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke behandlingen du får er grei. Om noen vier mye tid og energi på å hjelpe, så gir man tilbake. Enten i tjenester senere eller for eksempel middag som eksempelet ditt med grilling. Blir du aldri invitert på noe som ikke innebærer at du må gjøre noe? 

Anonymkode: 11388...cc0

Jo, jeg blir invitert av og til, på sånt hvor de ber mange, eller kaffe/lunsj i forbindelse med at barna leker, det er det som gjør det så vanskelig. Dette er ikke drittsekker som suger, de er hyggelige. Og jeg trenger selvfølgelig ikke å være med hele tiden, det ble bare så veldig tydelig i historien med bassenget at jeg ikke var bra nok, hadde jo heller ikke sett de andre to på lenge og følte at det hadde vært hyggelig å bli bedt med akkurat i den situasjonen. Hageselskapet vi alle skulle i var jo også noe jeg var bedt i igjennom disse vennene..  Men tusen takk for støtte alle sammen, det hjalp veldig, følte meg så dum i dag, urimelig, sjalu og bitter, er litt klønete sosialt og det ble jo ikke bedre av å komme svett og usminket og irritert, mens de satt der og var midtpunkt og vellykkede som vanlig..  

Tror nok desverre at jeg bare støter dem mer fra meg ved å si noe om det, annet enn det de nok fikk med seg i dag. 

Men veldig godt å høre at dere ikke syns jeg overreagerer.

Ts.

Anonymkode: 84a92...e13

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil gjerne være med, tilbyr seg ofte å hjelpe til ogsånn, og da er det ikke uvanlig at vi sier ja.

Da får dere heller si nei, eventuelt gi beskjed hvorfor. Det er ikke greit å bruke folk som hjelp når det passer når man utestenger de senere fordi man ikke liker dem. 

Anonymkode: 11388...cc0

[AnonymBruker]

Er de andre i par og du singel?

Anonymkode: 80210...0e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da får dere heller si nei, eventuelt gi beskjed hvorfor. Det er ikke greit å bruke folk som hjelp når det passer når man utestenger de senere fordi man ikke liker dem. 

Anonymkode: 11388...cc0

Vi har også hjulpet henne og inviterer henne til mange ting. De tingene hun har bidratt med har vært innenfor rimelighetens grenser og ordinære ting venner gjør for hverandre. Som sagt så har det gått begge veiene.

Det har også vært hun som har insistert. Men så har vi fått beskjed i ettertid at hun har følt seg brukt, og ikke inkludert. Etter dette orker vi jo knapt å ha noe med henne å gjøre. Hun var slitsom nok i utgangspunktet. Ja, det er stygt sagt men noen mennesker er det. De er energityver. Vi kan være utslitt etter noen timer sammen med henne. 

Å tilby seg hjelp på et moderat/normalt nivå betyr ikke at du har frikort til å være med på alt av sosiale aktiviteter venner gjør ellers, eller at de du tilbydde hjelpen til nå er i en ellerannen form for gjeld til deg. Vi kan godt gi hjelp tilbake, men aksepterer ikke å bli overkjørt, anklaget eller dårlig behandlet. 

Anonymkode: 22fb1...4c6

[Hengebuksvinet]

Ikke tenk at det er noe galt med deg. Noen har små klikker, og de kan det være vanskelig å komme inn i. Kanskje ser de mer på deg som en hyggelig bekjent, eller som en venn som ikke er helt inne i denne lille gruppen.

Jeg er en sosial person, som kommer godt ut av det med de fleste. Har en sånn klikk, som jeg er delvis inne i. Men det plager mer egentlig ikke i hverdagen. Kjekt å finne på ting av og til, men ikke være forpliktet til å stille på faste kvelder minst en dag i uka. 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg beholdt denne gjengen som bekjente. Og heller lagt inn energi på å få flere venner. Og sett litt bånd på deg selv. Ikke tilby flere tjenester enn du er bekvem med å gjennomføre. Da blir du gladere. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet går jeg lyst til å si «dette er drittfolk, dump»! 

En annen del av meg får lyst til å spørre om det kan være andre sider til historien ? Jeg har en venn som gir mye men også krever ekstremt mye. Da iform av oppmerksomhet. I sosiale lag er vedkommende ofte veldig energikrevende, skal snakke høyt og mye. Vedlommende ser ikke dette selv overhodet. Synes selv hun bare et søt og grei. Men fakta er at hun er utrolig slitsom, påståelig, kranglevoren, ofte negativ, snakker ustoppelig om segselv osv osv.

Vedsidenav dette er hun ofte negativ. Når andre har hatt en koselig stund er det ofte sånn ar hun mener Gunnar var ufin, Kari ignorerte henne, Truls var spydig osv. Som vertinne må jeg sitte å høre på alt som var galt/negativ i ettertid. 

Med andre ord er det endel drama, selv om hun selv absolutt ikke oppfatter det sånn. 

Det er kanskje den mest slitsomme delen. At det er meningsløst å forsøke å si noe fordi hun tar ikke til seg kritikken.

Hun vil gjerne være med, tilbyr seg ofte å hjelpe til ogsånn, og da er det ikke uvanlig at vi sier ja.

Jeg er ganske sikker på at hun kunne skrevet et innlegg likt ditt. 

Men faktum er at festene er enklere, mer positiv og hyggelig uten henne. Stygt å si men sant.

Jeg kjenner ikke deg,

men tenker blant annet: hvorfor var det så viktig for deg at bassenget til noen andre ble satt opp? Vertskapet har jo gitt blaffen, og prioritert andre ting. Likevel drar du opp tema og insisterer på å hjelpe. Men i ettertid er du sur, fordi du ikke rakk å være like fin som de andre. Du ble svett og fikk ikke sminket deg.

De andre hadde interne vitser de lo av, det irriterte deg. Selv om det kanskje var en bagatell.

Jeg mistenker at du kanskje er litt lik min venn. Du setter degselv i en martyrrolle, du tilbyr hjelp men er egentlig litt bitter etterpå fordi du kanskje ikke fikk den «payoff’en» du hadde sett for deg. Eller sluttspillet ble ikke slik du ville ha det til.

Kanskje tar jeg fullstendig feil.

Men uansett anbefaler jeg deg først å fremst å snakke rolig med vennen din uten å virke anklagende. Bare si at du føler du er god nok til å hjelpe til men ikke til å delta på festen. Gi eksempler på tilfeller hvor du har følt det ene og det andre. Lytt. Om vennen din sier: «men du trengte ikke hjelpe til med bassenget. Det var du selv som ville det». - så lytt til hva hun sier. Kanskje er det du da, som «byttehandler» hjelp med vennskap (slik du selv foreslår innledningsvis) - og da bør du kanskje tenke på hva annet du kan tilby for å være i et vennskap. Ikke fordi du skal endre personlighet, men fordi det er krevende å være venn med noen, som kanskje har andre utfordringer, aom gjør vennskapet slitsomt. Snakk med henne, og ta ikke bare en gransking av henne, men også degselv. Resultatet er jo enten at hun legger hun seg «paddeflat» og tar selvkritikk, eller argumenterer imot. Så er det opp til deg om de argumentene er noe du mener er riktig eller ikke. Lykke til  

Anonymkode: 22fb1...4c6

Det var viktig at bassenget ble satt opp fordi det var gaven fra oss, og barna skulle bade i hageselskapet.. Det var jo kjempevarmt, og det var en del av konseptet... 

Ellers er jeg enig i at det sikkert er noe med meg som gjør at de liker å omgås hverandre bedre. Og det er jo greit. Jeg er klønete sosialt, ikke så pen, og jeg forstår at det er ikke uten grunn at de andre har lykkes bedre enn meg i livet.. Forsøker å gå i meg selv og ikke la de negative følelsene synes, men det skinner kanskje igjennom når de snakker om turer jeg ikke ble bedt med på f.eks..Klager ikke, liker ikke drama og baksnakking, men sprudler nok sikkert ikke alltid heller. Er ganske stille, eller snakker rolig om gladsaker. 

Ts.

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 84a92...e13

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var viktig at bassenget ble satt opp fordi det var gaven fra oss, og barna skulle bade i hageselskapet.. Det var jo kjempevarmt, og det var en del av konseptet... 

Ellers er jeg enig i at det sikkert er noe med meg som gjør at de liker å omgås hverandre bedre. Og det er jo greit. Jeg er klønete sosialt, ikke så pen, og jeg forstår at det er ikke uten grunn at de andre har lykkes bedre enn meg i livet.. Forsøker å gå i meg selv og ikke la de negative følelsene synes, men det skinner kanskje igjennom når de snakker om turer jeg ikke ble bedt med på f.eks..Klager ikke, liker ikke drama og baksnakking, men sprudler nok sikkert ikke alltid heller. Er ganske stille, eller snakker rolig om gladsaker. 

Ts.

Anonymkode: 84a92...e13

Jeg synes du avslører deg her. Det er du som har kjøpt bassenget. Det er du som insisterer på at det skal være klart til festen (du ikke er vertinne for) det er du som er irritert i ettertid fordi du har gjort det du ville, og vrir det til at du blir brukt. Det er nøyaktig som min venninne. Det skal være på hennes premissser. Dette har neppe noe med om du er pen eller ikke å gjøre (igjen, du setter deg i offerrollen) men heller holdningene dine, at du først tar mye plass (skal bestemme premissene for en fest du ikke er vertinne for) er pågående (insisterer på at din vilje skal skje, du setter opp bassenget samma faen. Du har jo også best hennes gjester gjøre det kvelden før. Når de ikke tar imot din ordre, men attpåtil har kosa seg) - så «ofrer du deg» (martyrrolle) og setter opp bassenget (du ville ha satt opp) selv. Også en du irritert fordi du føler deg brukt. 

Dette er store røde varsellamper i min bok. 

Anonymkode: 22fb1...4c6