Bagasje, faen

[AnonymBruker]

Eneste som hjelper for meg er å være alene, men hvordan avviser man noen man er forelsket i. Hele kroppen min skriker etter han, når han ser på meg så glemmer jeg hva jeg prater om, han er så langt over min liga og han innser det ikke selv. Jeg burde spare han for dramaet mitt, jeg er ikke sterk nok til å stole på noen igjen, tror ikke jeg klarer å være en bra kjæreste, jeg er altfor skadeskutt.

Spørsmålet er vel egentlig om jeg bare burde si akkurat det og være ærlig med han, eller om det er bedre å si at jeg ikke er interessert mer, hvis jeg klarer å si det uten å gråte. Hva ville du foretrukket hvis du var mannen?

Anonymkode: 94282...2e0

[Ariadne#]

Du, ikke vær så hard mot deg selv. Når han syntes du er fin, er du ikke under hans liga. Prøv å legg dårlige erfaringer bak deg. Vet det er vanskelig, sliter med det samme selv.. 

Men ta en prat med han. Vær ærlig, fortell han hvordan du føler det. Hvor lenge har dere kjent hverandre? 

[AnonymBruker]

 

6 minutter siden, Ariadne# skrev:

Du, ikke vær så hard mot deg selv. Når han syntes du er fin, er du ikke under hans liga. Prøv å legg dårlige erfaringer bak deg. Vet det er vanskelig, sliter med det samme selv.. 

Men ta en prat med han. Vær ærlig, fortell han hvordan du føler det. Hvor lenge har dere kjent hverandre? 

Han synes sikkert jeg er søt, men han vet ikke hvordan det står til på innsiden. Vi har ikke vært på så mange dater heller, men har kjent hverandre i kanskje et halvår. Det er bare så intenst, både fysisk og psykisk så passer vi så bra. Men jeg bruker lang tid på å bli trygg, slik at jeg kan slappe av mer og være mer meg. Jeg er så lukket at jeg tror ikke han føler samme kontakt med meg, jeg gir ikke like mye av meg selv. Jeg skulle så gjerne forklart han hvorfor, men det blir for mye. Da blir jeg den jenta med all bagasjen, og jeg tror ikke jeg er verdt det. Han virker så trygg og stabil, han fortjener noen som ikke er gal. 

Anonymkode: 94282...2e0

[Ariadne#]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han synes sikkert jeg er søt, men han vet ikke hvordan det står til på innsiden. Vi har ikke vært på så mange dater heller, men har kjent hverandre i kanskje et halvår. Det er bare så intenst, både fysisk og psykisk så passer vi så bra. Men jeg bruker lang tid på å bli trygg, slik at jeg kan slappe av mer og være mer meg. Jeg er så lukket at jeg tror ikke han føler samme kontakt med meg, jeg gir ikke like mye av meg selv. Jeg skulle så gjerne forklart han hvorfor, men det blir for mye. Da blir jeg den jenta med all bagasjen, og jeg tror ikke jeg er verdt det. Han virker så trygg og stabil, han fortjener noen som ikke er gal. 

Anonymkode: 94282...2e0

Syntes ikke du høres gal ut. Du er brent av dårlig erfaringer. Tillat deg selv å være lykkelig. Du fortjener det! En trygg og stabil mann er jo akkurat det du trenger! 

[AnonymBruker]

Det blir bare for dumt, for det skal ingenting til. I går spurte han meg, mens vi hadde sex, om jeg kunne gjøre en bestemt greie annerledes, et helt enkelt "kan du ikke gjør mer sånn og sånn". Men jeg ble helt satt ut, jeg ble usikker og jeg ble redd. Alt kom tilbake på en gang og jeg følte at jeg ble kastet tilbake i tid. Jeg klarte å fullføre, selv om han merket at noe var galt, men etterpå gråt jeg på toalettet. Jeg gråt fordi jeg oppfattet det som at jeg ikke var bra nok, men det er så mye mer komplisert enn det. Jeg blir redd for tvang og sinne, jeg blir redd for at han plutselig skal le av meg, at alt skal forandre seg og at det skal være min feil fordi jeg har misforstått noe. 

7 minutter siden, Ariadne# skrev:

Syntes ikke du høres gal ut. Du er brent av dårlig erfaringer. Tillat deg selv å være lykkelig. Du fortjener det! En trygg og stabil mann er jo akkurat det du trenger! 

Takk for fine ord. Jeg trenger sikket stabilitet, men jeg kan ikke forvente at noen andre skal gi meg det.

Anonymkode: 94282...2e0

[Ariadne#]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir bare for dumt, for det skal ingenting til. I går spurte han meg, mens vi hadde sex, om jeg kunne gjøre en bestemt greie annerledes, et helt enkelt "kan du ikke gjør mer sånn og sånn". Men jeg ble helt satt ut, jeg ble usikker og jeg ble redd. Alt kom tilbake på en gang og jeg følte at jeg ble kastet tilbake i tid. Jeg klarte å fullføre, selv om han merket at noe var galt, men etterpå gråt jeg på toalettet. Jeg gråt fordi jeg oppfattet det som at jeg ikke var bra nok, men det er så mye mer komplisert enn det. Jeg blir redd for tvang og sinne, jeg blir redd for at han plutselig skal le av meg, at alt skal forandre seg og at det skal være min feil fordi jeg har misforstått noe. 

Takk for fine ord. Jeg trenger sikket stabilitet, men jeg kan ikke forvente at noen andre skal gi meg det.

Anonymkode: 94282...2e0

God kommunikasjon rundt sex er viktig, ta det som et kompliment at han er trygg nok på deg til å si fra hvordan han liker ting best. Tror helt serisøt at ting blir enklere om du snakker med han om hvor vanskelig du har det. Trenger jo ikke ta alt på en gang. Men litt etter litt gradevis 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er kommunikasjon viktig, det er nettopp derfor det blir et megaproblem når den ene parten (meg) er ute av stand til å kommunisere på hensiktsmessige måter. Kan ikke se for meg at det vil løse noe på  nåværende tidspunkt heller, det er for mye å forholde seg til, og det burde han slippe. Det letteste er nok å si at jeg ikke er interessert mer, så slipper iallefall han unna med forstanden i behold.

Anonymkode: 94282...2e0

[AnonymBruker]

1 time siden, Ariadne# skrev:

Syntes ikke du høres gal ut. Du er brent av dårlig erfaringer. Tillat deg selv å være lykkelig. Du fortjener det! En trygg og stabil mann er jo akkurat det du trenger! 

Dette! 

Og TS, vær ærlig. Fortell han. Fordi; du trenger en mann som kan stå i det. Da må de vite. Og skygger han unna, så er han ikke den du trenger. 

Det har tatt meg lang tid å komme hit selv. Så jeg skjønner deg godt. Men vet du hva min erfaring er? Vi gjør det til et større problem inni hodet vårt enn det faktisk er. Det finnes mye bra menn der ute. 

Anonymkode: 10a5b...2d9

[AnonymBruker]

Men hvordan skal jeg finne styrken til å være ærlig. Jeg sitter og gråter hysterisk akkurat nå, jeg fungerer ikke normalt. En del av meg trodde det kunne bli annerledes med han, alt føltes så riktig, og nå føles det bare vondt og angstfylt. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til å klare å treffe han igjen, og det er hodet mitt som krisemaksimerer og ødeleggger, men det et det eneste hodet jeg har. 

Anonymkode: 94282...2e0

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skal jeg finne styrken til å være ærlig. Jeg sitter og gråter hysterisk akkurat nå, jeg fungerer ikke normalt. En del av meg trodde det kunne bli annerledes med han, alt føltes så riktig, og nå føles det bare vondt og angstfylt. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til å klare å treffe han igjen, og det er hodet mitt som krisemaksimerer og ødeleggger, men det et det eneste hodet jeg har. 

Anonymkode: 94282...2e0

Jeg måtte begynne jobben innenfra. Min egenverd. Jeg måtte jobbe med å se at jeg var verd å elske. Først av alt måtte jeg bli glad i meg selv. Du er ikke bagasjen din. Det er erfaringer som preger deg. Du er så mye mer enn det. 

Og det å være ærlig krever øvelse. Det blir lettere etterhvert. Når man «skjuler» noe i en slik nær relasjon, som blir det som en svær usynlig elefant i rommet, men man føler den. Både du og den andre parten. 

I det å være ærlig ligger redselen for at den andre part skal miste interessen. Men jeg har kommet til at da er det best slik. Fordi det er hele deg. Og hele han. Uten det, er det ingenting. 

Når det er sagt, så trenger du ikke fortelle alt på en gang. Du trenger ikke utdype ting før du føler deg tryggere på han. Men kanskje si litt om at livet har gitt deg utfordringer som preger deg. Føl deg litt fram. 

Du er verdt å elske. Som den du er. Og du trenger en mann som ser det. Hele deg. Hele han. Hvis ikke, så har man det bedre uten. 

Anonymkode: 10a5b...2d9

[AnonymBruker]

Du har nok helt rett, og jeg prøver det du sier, det er gode tips. Kjenner bare at jeg egentlig har gitt opp litt, iallefall i dag. Har ikke bestemt meg for om jeg orker å åpne meg igjen, for hver gang jeg prøver å åpne meg for en mann så er det som om jeg bare blir verre etterpå, det blir ikke lettere, jeg får bare flere traumer . Kanskje jeg bare lurer meg selv denne gangen også, jeg klarer ikke å stole på følelsene mine. Men takk for at dere prøver å være oppmuntrende, jeg tror det er en tapt sak.

 

Anonymkode: 94282...2e0

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok helt rett, og jeg prøver det du sier, det er gode tips. Kjenner bare at jeg egentlig har gitt opp litt, iallefall i dag. Har ikke bestemt meg for om jeg orker å åpne meg igjen, for hver gang jeg prøver å åpne meg for en mann så er det som om jeg bare blir verre etterpå, det blir ikke lettere, jeg får bare flere traumer . Kanskje jeg bare lurer meg selv denne gangen også, jeg klarer ikke å stole på følelsene mine. Men takk for at dere prøver å være oppmuntrende, jeg tror det er en tapt sak.

 

Anonymkode: 94282...2e0

En psykolog for å bearbeide og for å håndtere, har du prøvd det? 

Anonymkode: 10a5b...2d9

[AnonymBruker]

Å ta vare på deg selv må jo stå først. Om du ikke har det burde du mulig få noe profesjonell hjelp ? Det er hjelp å få.. Jeg er også en dame med enormt mye bagasje og jeg er ikke klar for noe forhold nei. Men har ikke lyst på heller. Heldigvis 

Men du er jo i en dating situasjon ? Så du har mulig lyst på en kjæreste ? Du leter ? Hm. Vanskelig å gi råd for vanskelig å vite hvordan akkurat du har det. Folk er så forskjellige. Men.. Vil du angre tror du om du ikke tok sjansen ? Om du mister ham om du er åpen så er jo da utfallet det samme som om du ber han holde seg unna. Om du orker så høres jo denne mannen ut som en bra mann. Og det du har å tape da er jo det med å ev bli avvist. Ja og ikke bebreide deg du tok en sjanse... (det skal du iallefall ikke. Du er utrolig tøff om du tar sjansen. Det kan ingen ta fra deg uansett hvordan han reagerer. Det har du å vinne uansett utfall : du turte !)

Om det er vanskelig å få sagt ting, så er det mulig fint å skrive ned det du ev. ville si

Mannen fortjener vel igrunn også å få vite hvorfor du ev, avviser ham. Ja ikke all, grunn, men litt. Slik at han ev kan gå videre med hevet hode og ta med seg dette videre i livet.. Det at det ikke var noe galt han gjorde..

Jeg heier på de som sliter. Er jo en selv. Dette virker jo som en så fin mann. (utifra de veldig få tingene vi får vite her) Det virker som du har lyst på ham og han på deg. Jeg vet det er forferdelig å være så ustabil... Men.. mulig du kan teste han litt sånn smått ?

 

Kan greia være å ikke si alt men begynne med noe "enkelt" og si noe som ikke utleverer deg helt men gir ett hint og så se hvordan han reagerer. "du jeg må fortelle noe, Jeg slitet ganske mye med psyken egentlig. Du har kanskje merket noe ? Er usikker på om jeg jeg tenker det er riktig av meg å gå inne ett forhold for det vil jo bli slitsomt for deg. For jeg sliter faktisk ganske så mye og ofte. Prøvd at det ikke skal gå utover deg. Men jeg ser jo at det vil det om vi skal fortsette dette. Blir for tungt å skjule det. Kan du ikke tenker litt over om det er noe du orker. Ja det å være sammen en som sliter mye psykisk" (bare ett forslag...) Om du tester han slik og han trekker seg allerede da har du ikke utlevert deg helt og du kan krone det med seieren: du turte noe du var ekstremt redd for å gjøre og kan ta det med deg videre.

 

Jeg skjønner også om du lar det være. Jeg vet jo ikke hvor mye du sliter. For mange år siden trakk jeg meg selv i en forelskelse. Jeg var midt i altoppslukende bulimi da. (over det nå)Det tok all min tid. Jeg hadde ingen tid til ett annet menneske. Minnet er kjempevondt. Tenker også nå med gru på selv å skulle kaste alt mitt på en partner. Be en annen tåle dette når de kunne levd bedre liv uten alt mitt. Hvordan kan jeg tro at noen skal tåle hele meg når det finnes enklere valg

Men så tenker  jeg.. om jeg traff noen nå, som jeg virkelig likte.. at de mulig skal få velge selv.. Og at jeg ville angre så veldig, ja resten av livet, om jeg ikke tok sjansen..

uansett hva du velger: lykke lykke til.😘

Anonymkode: 59ad6...257

[AnonymBruker]

Du er i overkant dramatisk. Så ddramatisk er det ikke bare vær sammen med han og se hvordan det går. 

Anonymkode: faae1...c84