Min historie til dere som sliter med å bli en del av samfunnet.

[AnonymBruker]

Jeg bare skriver dette for å prøve å gi en motivasjon til dere. Fordi jeg var i samme situasjon selv for noen år siden.

 

Jeg var i en lang periode arbeidsledig. Fra 22 år til jeg fylte 30 år jobbet jeg bare som tilkallingsvikar i rykk og napp. Hadde en god venn (som også var utenfor) utover det veldig dårlig nettverk, hadde aldri hatt dame før jeg ble over 30, hadde ikke klint før jeg var 29 og bodde i ett lite rom hos min mor til jeg var 28-29 . Jeg ble ansett som en taper, noe jeg kunne få høre om jeg 1 gang i året ble med på en fest. Det var fryktelig stressende og jeg hatet meg selv hver morgen jeg stod opp. Jeg skjemtes og var livredd for å treffe på noen jeg gikk i klasse med på skolen.

 

Hadde ikke tiltakslyst til å gjøre noe om dagene. Gikk meg kanskje en trimtur om dagen eller ble med mor og hennes samboer på kafe 1 dag i uken. Utover det, satt jeg enten fremfor pcn eller fremfor en tv. Her lå også ett av hodeproblemene, jeg var spilleavhengig, altså ikke pengespill men dataspill. Jeg måtte spille. I perioder var jeg nokså nedenfor og deprimert, men så lenge jeg spilte data ble dette glemt.

 

Hadde i utgangspunktet ikke dårlig selvtillit på noe annet en det med damer, men selvtilliten generelt ble dårligere og dårligere ettersom tiden gikk. Var ikke feit eller stygg heller, jeg har alltid hatt utseende med meg. Hvis jeg bare hintet at en dame prøvde seg, frøs jeg eller så kom jeg på unnskyldninger på hvorfor jeg ikke kunne være med hit eller dit. Jeg turte ikke bli med en dame, i frykt for at hun skulle finne ut at jeg aldri hadde klinet eller hatt sex. Dette problemet hadde jeg hatt siden ungdomstiden og det vokste bare.

 

Ting forandret seg sakte og gradvis ettersom jeg begynte å følge med på podcaster. Da med folk som hadde motivasjon som utgangspunkt eller folk som diskuterte rare ting. En av disse var joe rogan. Han har lange samtaler med utrolig mange kloke folk med forskjellige perspektiver på livet. Han er en pågåer for legalisering av cannabis, noe jeg ble med på. Jeg hadde røyket før i ungdomstiden men fikk angst. Nå hadde jeg hørt at man skulle lære av denne angsten og at cannabis gav deg ett smell i trynet dersom du har ting i livet som ikke er fikset. Samtidig røyket jeg hasj som var ment som beroligende. Altså med mer cbd en thc. Jeg fikk nytte av cannabis og så på livet på nye måter. Røyker ikke den dag i dag, men for meg var cannabis ett pluss. Jeg brukte cannabis til å nyte musikk og tenke over ting. Det gav meg nye perspektiver, både positive og noen ganger negative.

 

Jeg oppfordrer ikke folk til å ta seg en blås. Her må man være forsiktig, spesielt med tanke på hvilken cannabis man bruker. Mange engstelige folk er enslige og slike folk kan bli mer engstelige dersom røyker en joint med mye thc. Som alene kan føre til psykoser. Samtidig er det mange som faller i gruven og bruker cannabis som en virkelighetsflukt. Sitter man hjemme og røyker og spiller spill hver dag. Kommer man ingen vei.

 

 

Jeg ble til slutt sparket ut døra av min mor. Motsatte meg ikke og ønsket det selv også, måtte ha "hjelp" for å komme meg ut. Fikk også litt hjelp av nav til å kjøpe ett lite hus på landet. I starten var det litt skummelt, men siden jeg hadde ett litt falleferdig hus og litt tomt var det mye å okkupere tiden med. Og med det fikk jeg nye interesser. Jeg bevist sluttet helt å spille og sa til meg selv at det ikke var lov å laste ned spill. Jeg brukte playstation som belønning nå og da.

 

En av disse nye interessene ble å bygge mur av stein. Denne har jeg enda. Nå er det mer eller mindre kunst. Kom uansett i kontakt med folk pg av dette, som ønsket å prate og noen ønsket å leie meg inn. Dette er bare en måte jeg kom i kontakt med nye folk på. Ble også kjent med folk igjennom å pusse opp huset, en av dem jeg leide var veldig interessert i jakt. Ganske allsidig person som nok prater med alt og alle. Men han inviterte meg med på harejakt og med det fikk jeg større nettverk. Og her ballet det på seg. Samtidig tok jeg utdannelse som også hjalp mye her.

 

Jeg begynte å lære om dette med dating litt før jeg flyttet ut fra min mor. At man måtte drite i å bli redd for å bli avvist og at man måtte kjøre på. At alt her i livet handler om å gjøre ting mange ganger for å bli god på noe. Dette gjelder også i det sosiale livet.

 

Jeg kjørte på med dating på nettet. Det gikk tregt i starten og det ble få dates. Med dem jeg fikk ble jeg desperat og skremte dem vekk. Men det ballet på seg etter hvert og ettersom jeg lærte hvordan ting fugerer. Fikk meg noen ligg og bedre selvtillit. Dersom jeg hadde masser av valg, ble det ikke lengre så nøye hva dama tenkte om meg. Til slutt fant jeg ei dame utenom nettet og vi ble sammen.

 

Nå lever jeg ganske så a4, med hus, barn og jobb. Jeg gjorde en liten tabbe med å flytte dit damen vokste opp uten å ha fått meg nettverk der selv. Og er derfor avhengig av hennes nettverk. Utenom det, kan jeg ikke klage.

 

På grunn av min dårlige selvtillit ble jeg altså godt voksen før jeg startet familie livet. I teorien kunne jeg vært bestefar nå men er i stedet småbarnsfar til 2, Det er alltid mulig å få til det man ønsker. Ting detter sjelden i fanget av seg selv, du må stå på og plutselig begynner brikkene å falle på plass. Går du inn for noe, kommer ting til å skje over tid.

 

Beklager lang tråd og at det blir mye skriving om jeg og meg. Men jeg vil bare vise at det er 100% mulig å komme seg ut av en dårlig livssituasjon. Det eneste er at, den løser seg ikke av seg selv på noen som helst måte. Dem det gjelder MÅ tvinge seg selv til å gjøre noe med problemet. Det finnes utrolig mange gode motivatører på nettet, vært å begynne der.

Anonymkode: b5055...c33