Sliter med å tro på kjærligheten når ord og handling ikke henger sammen.

[AnonymBruker]

Folk går fra hverandre bare hverdagen bikker litt imot, folk skriver på Facebook hvor mye de elsker kjæresten sin over alt på jord og de skal være sammen til evig tid, og to uker etter er det slutt. Ingen kjemper lenger, føles der ut som i allefall. Det gjør meg redd for kjærligheten, ingen hverdag er rosenrød, og når folk enten er utro etter en krangel eller går når forholdet byr på en utfordring da mister en troen på at ekte kjærlighet finnes. Styres vi bare av begjær? Hvor ble av det å stå sammen i tykt og tynn?

Er det andre her som også tenker på dette? 

Anonymkode: ad3a9...bd1

[Gjest Newroz]

Ja, jeg har tenkt på det samme. Tror det er litt tiden vi lever i. Vi higer etter det perfekte, og har en forestilling om at kjærligheten skal være slik og slik, og følelsene skal være på den måten, og hverdagen skal være sånn.

Mange jeg kjenner leiter etter en forelskelse som slår de i bakken, og vil ikke gå inn i et forhold hvis de ikke har den følelsen de leter etter - men aldri har opplevd. Har forsøkt å si til dem at det er ikke sikkert at den følelsen du leter etter i det hele tatt finnes, og får du den følelsen med en person er det langt fra sikkert at det er den personen som vil gjøre deg mest lykkelig i livet, og heller ikke i hverdagene, som så klart kommer til å komme. 

Når forholdet ikke er "riktig" lenger, ut fra den forestillingen de har om hvordan det skal være, er det ut å finne en ny. 

Tror vi har blitt et bruk og kast samfunn, også når det gjelder kjærligheten. Og det er bare trist