Elefanten i rommet... Når og hvordan fortelle?

[AnonymBruker]

Jeg er blitt kjent med en veldig hyggelig mann, vi har møttes noen ganger nå. Praten går lett, vi har god kjemi, mye å snakke om og mange felles interesser og meninger. Vi tenker mye på hverandre når vi ikke er sammen, og alt er slik sett en god start! Men; jeg har en historie jeg lurer på hvordan og når jeg skal fortelle. Jeg kom meg for halvannet år siden ut fra et 15 år langt og meget destruktivt ekteskap preget av psykisk vold (aldri vært fysisk vold). Jeg er stolt av at jeg har klart å komme meg vekk. Men, som en følge av dette ekteskapet har jeg i perioder problemer med angst og depresjon. Det er håndterbart for meg og jeg har lært å leve med det, men det føles allikevel som den elefanten i rommet som jeg må fortelle om. Hvordan i all verden skal jeg klare det? Tenk om han går? Allikevel føles det som for viktig til at jeg kan la være å si noe. Noen som har råd? Og; hvis det er noen menn som leser dette, hvordan hadde du reagert?

Anonymkode: cc797...079

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er blitt kjent med en veldig hyggelig mann, vi har møttes noen ganger nå. Praten går lett, vi har god kjemi, mye å snakke om og mange felles interesser og meninger. Vi tenker mye på hverandre når vi ikke er sammen, og alt er slik sett en god start! Men; jeg har en historie jeg lurer på hvordan og når jeg skal fortelle. Jeg kom meg for halvannet år siden ut fra et 15 år langt og meget destruktivt ekteskap preget av psykisk vold (aldri vært fysisk vold). Jeg er stolt av at jeg har klart å komme meg vekk. Men, som en følge av dette ekteskapet har jeg i perioder problemer med angst og depresjon. Det er håndterbart for meg og jeg har lært å leve med det, men det føles allikevel som den elefanten i rommet som jeg må fortelle om. Hvordan i all verden skal jeg klare det? Tenk om han går? Allikevel føles det som for viktig til at jeg kan la være å si noe. Noen som har råd? Og; hvis det er noen menn som leser dette, hvordan hadde du reagert?

Anonymkode: cc797...079

Det er ikke noe jeg ville fortalt om på første date. 

Jeg fortalte om overgrepshistorikk etter omtrent halvannen mnd. Det gikk helt fint. 

Anonymkode: 6dc1a...099

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe jeg ville fortalt om på første date. 

Jeg fortalte om overgrepshistorikk etter omtrent halvannen mnd. Det gikk helt fint. 

Anonymkode: 6dc1a...099

TS her. Fortelle på første date - nei, langt ifra! Men vi har jo datet noen ganger nå, og magefølelsen min sier at dette kan bli noe av... Og da er det noe helt annet....

Anonymkode: cc797...079

[Vinnerloddet]

Jeg hadde ikke reagert negativt på det. Heller satt pris på åpenheten din. Når du forteller det må være opp til deg. Fortell det når du føler deg klar for det og når det føles naturlig. Tror ikke du skal bekymre deg for at han går. Dette er jo som du sier noe du håndterer og er klar over, og noe du klarer å leve med. Han har sikkert noen spørsmål når du forteller det , så er vintig at du svarer åpent og ærlig på de når han spør. Dette er noe de færreste menn ville forlatt deg for hvis de virkelig likte deg. 

[Gjest chisandra]

Aller først, så innmari bra at du kom deg unna det vonde forholdet.

Jeg tenker at hvis du synes det begynner å bli på tide å si det, så er det på tide. Skulle han gå på grunn av historien din der du har hatt styrken til å komme deg unna - ja, så er han virkelig ikke en mann du vil ha. Men han høres ut som en som du ikke trenger å bekymre deg for om skal takle det eller ikke

[Høna79]

Kanskje du kan fortelle det litt «mykt» i starten og se hvordan han reagerer og når det blir naturlig å gi mer detaljer?

F eks hvis det kommer opp noe om dere to så kan det være naturlig å si noe som at du «liker ham veldig godt, men at du ønsker å ta det litt sakte, for det er ikke så lenge siden du kom ut av et destruktivt ekteskap». Så kan du gi ham et lite drypp først, og ta det derfra. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Høna79 skrev:

Kanskje du kan fortelle det litt «mykt» i starten og se hvordan han reagerer og når det blir naturlig å gi mer detaljer?

F eks hvis det kommer opp noe om dere to så kan det være naturlig å si noe som at du «liker ham veldig godt, men at du ønsker å ta det litt sakte, for det er ikke så lenge siden du kom ut av et destruktivt ekteskap». Så kan du gi ham et lite drypp først, og ta det derfra. 

Dette er en veldig dårlig idé synes jeg, all den tid TS ikke gir uttrykk for at dette er noe som i kraftig og negativ grad påvirker det gryende forholdet hun er i nå. Altså, jeg skjønner jo at det påvirker på godt og vondt, det gjør enhver forhistorie og særlig en slik smertefull en, men det er dette med at hun skal trekke inn det forrige forholdet i det nåværende som en årsak til at dette forholdet må holde et visst tempo, som jeg synes er en formidabelt dårlig plan ... TS gir tross alt bare uttrykk for at dette er noe hun bør fortelle, ikke at dette er noe hun bør fortelle fordi hun plages av tvil og nøling ...

Anonymkode: 5dd7d...572

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en veldig dårlig idé synes jeg, all den tid TS ikke gir uttrykk for at dette er noe som i kraftig og negativ grad påvirker det gryende forholdet hun er i nå. Altså, jeg skjønner jo at det påvirker på godt og vondt, det gjør enhver forhistorie og særlig en slik smertefull en, men det er dette med at hun skal trekke inn det forrige forholdet i det nåværende som en årsak til at dette forholdet må holde et visst tempo, som jeg synes er en formidabelt dårlig plan ... TS gir tross alt bare uttrykk for at dette er noe hun bør fortelle, ikke at dette er noe hun bør fortelle fordi hun plages av tvil og nøling ...

Anonymkode: 5dd7d...572

Helt enig!!! 

Anonymkode: a18c5...805

[duplexx]

Siden du er på en plass hvor du føler du kan håndtere det og det ikke lenger eier hverdagen din er det egentlig ingen elefant i rommet! Det er en del av historien, vi har alle historier i ryggsekken. Det vil jo dukke opp på et naturlig tidspunkt, om det er neste date eller om et halvt år - kanskje den dagen han spør om ditt verste, eller forrige forhold. Du vil også kjenne på om du kun skal svare «det var veldig vanskelig og sårt, men jeg er heldigvis ikke plaget med det nå». Eller noe. Ikke legg en plan - det vil skje naturlig 🙂

Jeg var laaangt inne i et forhold før eksen spurte om familien min. Jeg måtte innrømme null kontakt med pappa. Hvorfor spurte han? Jeg hadde ikke noe godt svar - han spurte «overgrep?», jeg svarte ja, og vi fortsatte kvelden. Fordi det ikke spiser hverdagen min. Det er håndterbart for meg, dermed for forholdet og han. Og derfor ikke nødvendig å opplyse om på forhånd for å forsikre en partner om noe som egentlig ikke trenger å forsikres 🙂 

[Gjest Minesveiper]

Jeg ville jo undret litt på hvorfor man er sammen med en som utøver psykisk vold i over 15 år? Ellers tror jeg dette er en større sak for deg enn hva det vil være for han. Jeg har opplevd at damer åpner seg om ting hvor de er redde for å bli dømt eller at jeg skal like de mindre etterpå. Jeg har ikke opplevd å like en dame mindre etter at hun har åpnet seg om noe som er tungt for henne, og hvor hun har vært redd for at det skal påvirke relasjonen.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er blitt kjent med en veldig hyggelig mann, vi har møttes noen ganger nå. Praten går lett, vi har god kjemi, mye å snakke om og mange felles interesser og meninger. Vi tenker mye på hverandre når vi ikke er sammen, og alt er slik sett en god start! Men; jeg har en historie jeg lurer på hvordan og når jeg skal fortelle. Jeg kom meg for halvannet år siden ut fra et 15 år langt og meget destruktivt ekteskap preget av psykisk vold (aldri vært fysisk vold). Jeg er stolt av at jeg har klart å komme meg vekk. Men, som en følge av dette ekteskapet har jeg i perioder problemer med angst og depresjon. Det er håndterbart for meg og jeg har lært å leve med det, men det føles allikevel som den elefanten i rommet som jeg må fortelle om. Hvordan i all verden skal jeg klare det? Tenk om han går? Allikevel føles det som for viktig til at jeg kan la være å si noe. Noen som har råd? Og; hvis det er noen menn som leser dette, hvordan hadde du reagert?

Anonymkode: cc797...079

 

Det høres ganske stort ut for deg, når du omtaler det som elefanten i rommet som du "må" fortelle om. Hvorfor det egentlig? Jeg sier ikke at man ikke nevner ting og tang med tiden, men hvorfor er dette en elefant i rommet i din relasjon til denne nye mannen? Hva venter du å oppnå ved å fortelle det? Du høres langt fra ferdig med det ut. 

Anonymkode: 364c9...2ce

[AnonymBruker]

1 time siden, Minesveiper skrev:

Jeg ville jo undret litt på hvorfor man er sammen med en som utøver psykisk vold i over 15 år? 

Da bør du lese deg opp på hvordan det er å bli skrudd sakte men sikkert ned av en med narsissistiske og psykopatiske trekk, uten at man merker det selv engang. Til slutt er man et menneske nesten uten egne mål, verdier eller meninger. Da er det ikke lett å komme seg unna. Håper TS er stolt av hva hun har klart!

Anonymkode: cc797...079

[AnonymBruker]

Ville ikke fortalt on det før vi evn hadde vært kjærester en god lang stund. 

Anonymkode: ab670...70f