Drakan Skrevet 25. mai 2018 #1 Skrevet 25. mai 2018 Jeg kritiserer ofte familien. Økonomisk og lignende, søskene mine også. Ikke at jeg nevner dette for dem. Er det naturlig å kritisere slikt når man har hatt en tøff oppvekst og familie situasjon? Til tider vurderer jeg om jeg er for hard, men det er jo sannheter. Familien min består av grådige mennesker, og jeg kan ikke si noe annet. Er jeg for ærlig? Er jeg bitter? Er det mulig jeg klandrer familien og lar det gå ut over alle?
Gjest ISeeYouCreep Skrevet 25. mai 2018 #2 Skrevet 25. mai 2018 (endret) w Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2018 #3 Skrevet 25. mai 2018 Det kommer jo helt an på. Jeg har hatt det vanskelig, og kunne kritisere de litt tidligere og følte meg bitter, men føler meg ikke bitter lenger og har sluttet med det. Anonymkode: 4ea91...156
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #4 Skrevet 25. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det kommer jo helt an på. Jeg har hatt det vanskelig, og kunne kritisere de litt tidligere og følte meg bitter, men føler meg ikke bitter lenger og har sluttet med det. Anonymkode: 4ea91...156 Jeg kritiserer de ikke offentlig, bare på forum generelt. 1 minutt siden, Nasse Nøff ❤ skrev: Du vet nok selv om du er bitter eller ikke.. Ærlighet er en ting, unødvendig ærlighet for å skape dårlig stemning er noe annet. Til tider vurderer jeg om jeg er for ærlig, ikke at jeg har gått ut å sagt noe, foruten når jeg har sett noe jeg finner feil, og da bare til en person. F.eks bryllup hvor noen giftet seg og skilte seg kun for gaver og penger. Jeg kritiserer ikke åpenlyst og holder vanligvis kjeft, men... Jeg tror jeg muligens er bitter eller fremstår bitter når jeg ofte kritiserer dette på kg, og tror det kan misoppfattes. 😕 Det er litt vanskelig å forstå følelsen min i forhold til familien min.
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #6 Skrevet 25. mai 2018 1 minutt siden, Nemo<33 skrev: Det er det bare du som vet Mulig det, men jeg anser meg ikke som bitter. Derimot, det er fult mulig at jeg er det selv om jeg ikke innser dette. Kanskje fokuset på økonomi er usunt? En ting jeg plukket opp hos familien. All baksnakkingen av familie de bedriver og alt sånn. Har jeg blitt påvirket negativt og blitt mer negativ grunnen dette? Jeg ønsker ikke å være bitter. Familie eller ikke, det er en usunn holdning å dra med seg. Kanskje jeg blir bitter over andre om jeg er bitter over familie? 😱
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2018 #7 Skrevet 25. mai 2018 4 minutter siden, Drakan skrev: Jeg kritiserer de ikke offentlig, bare på forum generelt. Syns ikke det trenger å bety at du er bitter. Men du vet kanskje best inni deg? Anonymkode: 4ea91...156
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #8 Skrevet 25. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Syns ikke det trenger å bety at du er bitter. Men du vet kanskje best inni deg? Anonymkode: 4ea91...156 Er usikker egentlig. Av å til føler jeg at jeg har lyst å svare langt hardere en hva man som voksen burde gjøre. Og da slår det meg at jeg kan være bitter. Men i familien min overses meninger om man ikke er tydelig, så kanskje jeg ikke er det? Har vurdert å svare sarkastisk om min økonomi i relasjon til invitasjon i dåp og lignende hvor de flasher med gavelister og penge spørsmål, og ting jeg åpenbart ikke har råd til som reiser. Og familien står der og forventer en de aldri snakker med skal komme og gi gaver i store summer og i tillegg kaste bort penger på alt fjaset man ikke har økonomi til... Er litt grunnen at jeg føler at jeg er bitter.
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #9 Skrevet 25. mai 2018 Familien min er over 1000 mennesker i Norge. Og det er vanlig å invitere alle, i gedigne selskap. Og jeg føler meg ekstremt frustrert når jeg blir spurt og folk vet jeg ikke har penger. Jeg kjenner de jo ikke heler.
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2018 #10 Skrevet 25. mai 2018 19 minutter siden, Drakan skrev: Er usikker egentlig. Av å til føler jeg at jeg har lyst å svare langt hardere en hva man som voksen burde gjøre. Og da slår det meg at jeg kan være bitter. Men i familien min overses meninger om man ikke er tydelig, så kanskje jeg ikke er det? Har vurdert å svare sarkastisk om min økonomi i relasjon til invitasjon i dåp og lignende hvor de flasher med gavelister og penge spørsmål, og ting jeg åpenbart ikke har råd til som reiser. Og familien står der og forventer en de aldri snakker med skal komme og gi gaver i store summer og i tillegg kaste bort penger på alt fjaset man ikke har økonomi til... Er litt grunnen at jeg føler at jeg er bitter. Hm. Føler du deg oppspist av egne følelser? Bitterhet har jo en tendens til å bli veldig selvdestruktivt. Det er ok å være sint/lei seg, men man må lære seg å leve med det/evt. bryte ut av det negative på et tidspunkt. Føler du selv at du er i kontroll, eller styrer følelsene deg? Anonymkode: 4ea91...156
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #11 Skrevet 25. mai 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hm. Føler du deg oppspist av egne følelser? Bitterhet har jo en tendens til å bli veldig selvdestruktivt. Det er ok å være sint/lei seg, men man må lære seg å leve med det/evt. bryte ut av det negative på et tidspunkt. Føler du selv at du er i kontroll, eller styrer følelsene deg? Anonymkode: 4ea91...156 Jeg vil si jeg har kontroll, men sliter med flere ting, så det kan hende jeg lar følelser styre meg til tider. Noen ganger tenker jeg over en situasjon i ettertid, men hovedsakelig sier jeg ikke noe negativt i selskap, jeg blir mer som den som sitter alene i hjørnet uten å si noe eller snakke med noen (jeg kjenner jo ingen i familien) 😱
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #12 Skrevet 25. mai 2018 Mulig på grunn av dette at jeg aldri snakker med noen, føler jeg for å være mer krass i svar. Jeg har ikke kontakt med familie, og selv når jeg prøver har de vært svært negative til meg. Man føler seg mer som pynt, eller en gavemaskin eller noe slikt og skjønner ikke hvorfor man er der når ingen vil ha deg der.
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2018 #13 Skrevet 25. mai 2018 53 minutter siden, Drakan skrev: Jeg vil si jeg har kontroll, men sliter med flere ting, så det kan hende jeg lar følelser styre meg til tider. Noen ganger tenker jeg over en situasjon i ettertid, men hovedsakelig sier jeg ikke noe negativt i selskap, jeg blir mer som den som sitter alene i hjørnet uten å si noe eller snakke med noen (jeg kjenner jo ingen i familien) 😱 Hm, er ikke så lett å si utifra et forum, men litt bitter virker du kanskje (?) Har du tenkt på om det er bedre for deg å ikke ha kontakt med familien? Anonymkode: 4ea91...156
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #14 Skrevet 25. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hm, er ikke så lett å si utifra et forum, men litt bitter virker du kanskje (?) Har du tenkt på om det er bedre for deg å ikke ha kontakt med familien? Anonymkode: 4ea91...156 Har vurdert å kutte familie helt, men er situasjoner hvor jeg ønsker å være der for enkelte 😓
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2018 #15 Skrevet 25. mai 2018 2 minutter siden, Drakan skrev: Har vurdert å kutte familie helt, men er situasjoner hvor jeg ønsker å være der for enkelte 😓 Hm. Da gjelder det å finne en konstruktiv måte å forholde seg til de på, er mitt beste tips. Legg de igjen der de hører hjemme også. Ikke gruble over ting eller "ta de med hjem" etter besøk f. eks. Anonymkode: 4ea91...156
Drakan Skrevet 25. mai 2018 Forfatter #16 Skrevet 25. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hm. Da gjelder det å finne en konstruktiv måte å forholde seg til de på, er mitt beste tips. Legg de igjen der de hører hjemme også. Ikke gruble over ting eller "ta de med hjem" etter besøk f. eks. Anonymkode: 4ea91...156 Er derfor jeg mistenker bitterhet. Noe man kan gjøre? Er det noe man kan gjøre for å oppføre seg mer voksent? Jeg tror ikke jeg klarer å være helt konstruktiv, og har dermed bare holdt kjeft til tider når jeg føler for å si noe som kan fremstå sint eller slemt. Men alle i familien pirker med arroganse og alt, det er uholdbart til tider. 😮 Jeg har ikke besøkt familie på et par år, utenom foreldre (kun høytid). Så på sett å vis ungår jeg jo familie fullstendig. F.eks har vist familie en bok jeg jobbet med og alle var nedlatende om arbeidet mitt og sa ditt og datt og så åpenbart ned på arbeide mitt med slibrige kommentarer. Selv om jeg ble svært fornærmet (og ikke følte meg velkommen), så holdt jeg i stede kjeft. Har fått positiv tilbakemelding fra forfattere og andre mennesker jeg ikke er i slekt med om dette arbeide jeg viste familien. Inkludert et forelag var positiv. 😮 Skulle fortelle meg at det og det var feil, og hvor dårlig fortellingen var. Var ikke jeg som oppsøkte dem, men de som spurte hva jeg gjorde kun for å rakke ned på det. … Siden den sosiale delen ikke funker med familie har jeg valgt å bruke tiden konstruktiv kan man vel si ved å få unna arbeid og utfolde meg kreativt, men føler meg angrepet da også, selv når jeg ungår situasjoner. Så, jeg tror jeg har forsøkt den konstruktive vei uten at det har gitt resultat.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå