finne roen selv

[Iskvinnen]

Min lille kjære sønn på tre måneder får ikke til å finne roen selv. I kveld har han skreket i tre timer, og det er grusomt. Han hater å bli lagt ned i sengen vi får ikke til å roe han selv om vi sitter ved siden av og holder han i hånden.

Hva kan jeg gjøre??

Når finner barn roen selv?

Noen tips og råd til en sliten mamma som føler hun har prøvd alt????

[Gjest Anonymous]

3 mnd gammel?

Ta det med ro og kos med babyen.

En baby på 3 mnd er kanskje ikke trett før litt senere.

Babyene mine har lagt seg rundt 23.00. på samme alder.

Da har de sovet til rundt 07.00.

Når de ble eldre la jeg dem tidligere og sov de lengre om morgenen.

[Gjest Anonymous]

Jeg har erfaring med det samme. Jeg kom på at når jeg tok han fra mitt varme fang så reagerte småtten på at hun ble lagt ned i kald seng med kald dyne, og skvatt selvfølgelig veldig. Hva med å prøve å varme opp dynen på en måte, kanskje ved å la småtten ligge på den en stund før leggetid?

[Gjest Anonymous]

Jeg ventet muligens litt lengre enn jeg hadde trengt, for jeg ville gjerne at datteren min skulle føle seg trygg når hun la seg for å sove, og at det skulle bli sterke bånd mellom oss. Jeg brukte å legge meg sammen med henne hver kveld fram til hun var 14-15 mnd gammel. De sa på helsestasjonen at det er vanskelig å 'oppdra' barn før de er 6 mnd. gamle - før det blir de heller ikke bortskjemt av at du er der til de sovner, og det er lettere når de er litt eldre å få dem til å forstå at de skal sove alene.

Det er slitsomt, men kansje du ihvertfall burde vente 3-4 mnd før du prøver å lære ham å sovne alene?

Hang in there, det blir bedre

[Rannva]

Jeg ventet til vesla var nesten 6 mnd før jeg la henne alene. Frem til det sovnet hun ved puppen.

Er enig med de andre, bare vent litt med å la han sovne selv.

[Iskvinnen]

Ja, jeg synes også selv at han er liten og er kanskje litt for stressa med å få han til å sovne alene.

Jeg må innrømme at han stort sett sovner på fanget eller på puppen i elleve tida på kvelden, og litt kos er det jo å. Det som egentlig plager meg er alle som mener at jeg skjemmer han bort, at jeg bærer han for mye og ikke legger han fra meg. ( også på dagtid)Jeg vet hvor fort denne tida går, og har vært opptatt av å ta vare på den.... men press fra bla sambo, svigers, mamma......blir bekymret om jeg virkelig gjør noe galt når min lille skatt sovner tett intil meg om kvelden, og ofte sover der hele natten gjennom.

Dessuten leser man jo både her og der at barn må lære seg å forbinde sengen med søvn, ikke puppen eller fanget

[suzie]

Lille gulljenta mi på 2 mnd finner heller ikke roen selv på kvelden enda, og vi legger oss sammen i 23-tida. Har prøvd noen ganger med jevne mellomrom å legge henne selv, men hun bare gråter. Har også fått spørsmål om jeg "vet" hva jeg gjør (underforstått skjemmer henne bort). Men jeg har kommet fram til at enn så lenge så vil jeg holde stressnivået på ett minimum, og at hun er for liten til en skikkelig hestekur.

Både på sykehus og på helsestasjonen sier de jo at men ikke kan skjemme bort spebarn. Gråt er jo den eneste måten de har å gi beskjed om at noe er ugreit, og jeg føler det blir å ta fra dem denne muligheten ved å la de skrike i timesvis.

Begynner med rutiner sånn litt etterhvert, og så ordner det seg nok

[Gjest Mindy]

Min lille gutt skrek ille når jeg skulle legge han for kvelden. Vi prøvde mye rart men det viste seg til slutt at han var overtrøtt. Vi la han 2000 istede for kl 2200 og nå ligger han å "prater" til han sovner

[Iskvinnen]

joda han blir sikkert overtrøtt etterhvert. Men vi har prvd å legge han til alle tider fra klokka 1900 til 2300. Han vil rett og slett ikke, det ser ut som om han får helt skrekken når han blir lagt ned. på dagtid sover han ca fem timer tilsammen, og det er vel heller ikke spesielt mye????

Andre erfaringer???

[Gjest marilyn]

ja det er veldig enkelt for "de Andre" å si at du skjemmer bort barnet ditt. Og gudene vet hva alle andre har med å si/synes det... i ettertid har jeg irritert meg grønn over disse bedreviterne som alltid vet så mye bedre enn dere som kjenner barnet best.

Mine erfaringer fra min lillemor, er at timing er alfa omega! Å prøve å presse igjennom regler og rutiner FØR barnet er modent for det gjør ALT så mye værre. Vi styra og stressa med det samme som deg fordi "alle" drev å masa om hvor viktig det var å være bestemt, skape rammer og rutiner og bla bla bla.

Etter masse prøving og måneder med feiling ser vi at ok, vi hadde nok et vanskelig barn (noen har jo små engler som spiser sover, leker alene og blabbedi blubb) mens vi andre dødelige får barn som ikke vil noe som helst.

Vel alt man kan gjøre er smøre seg med 10 tonn tålmodighet, og prøve å ta øøøørsmå skritt i riktig retning. Vår lillemor sovna ikke alene før hun nærma seg året. sukk.

personlig tror jeg det tok så lang tid fordi vi stressa henne med å periodevis prøve litt for mye på å legge henne alene. Hun ble utrygg og hysterisk. Og utryggheten spredde seg til veldig mye annet også.

Huff nei det skal ikke være enkelt.

Lykke til.