AnonymBruker Skrevet 23. mai 2018 #1 Skrevet 23. mai 2018 Jeg vet ikke helt hvor denne passer, så jeg tar den her. Men er det noen som har erfaring med selvoppfyllende profeti? Jeg føler nemlig at det samme gjentar seg og gjentar seg absolutt hele tiden! Jeg har alltid vært litt hun med drømmer men som aldri når opp til det jeg vil. Jeg har aldri vært glad i meg selv skikkelig, og er mye sint på meg selv fordi jeg ikke lykkes nok. Jeg kan ikke huske sist jeg var ordentlig glad for noe. De jeg kjenner litt som derimot får til mye, er gladere, tenker ikke på det negative og går aldri arb.ledige. Jeg føler at alt det negative jeg tenker om meg selv, det skjer. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal se fremover egentlig, for alt som skjer er kjedelig likevel. Jeg kommer aldri til og få drømmejobben, drømmemannen eller få til noe jeg har hatt lyst til. Og det er slik jeg føler at det er. Anonymkode: 1e068...66d
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2018 #2 Skrevet 23. mai 2018 Vel, om det er noe trøst er du ikke alene. Jeg har det akkurat på samme måte som deg. Akkurat likt! og det er helt jævlig. Men jeg tror vi begge vet hva som skal til, egentlig. Tror du ikke? Vi vet jo at vi må begynne å tenke positivt osv, tenke at "dette klarer jeg!".. men det er ikke så lett, jeg vet. Går du til psykolog eller lignende? Anonymkode: 52bb2...730
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2018 #3 Skrevet 23. mai 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vel, om det er noe trøst er du ikke alene. Jeg har det akkurat på samme måte som deg. Akkurat likt! og det er helt jævlig. Men jeg tror vi begge vet hva som skal til, egentlig. Tror du ikke? Vi vet jo at vi må begynne å tenke positivt osv, tenke at "dette klarer jeg!".. men det er ikke så lett, jeg vet. Går du til psykolog eller lignende? Anonymkode: 52bb2...730 Nei jeg gjør ikke det. Jeg har prøvd før, og det er som å snakke til en vegg. Jeg er i tillegg lei av å bytte på ting i livet, fordi jeg aldri slår meg til ro med hva jeg gjør. Jeg har en veldig dårlig dag i dag, på en måte. sola er fremme og slik sett er jeg glad, er ikke nedstemt, men bare veldig bekymret for fremtiden :/ Jeg har foreløpig ikke erfart at ting går veldig bra, og føler ofte at andre er bedre. Det kan være jeg undebevisst oppsøker situasjonerr der jeg vet jeg ikke vil kare meg så bra, fordi rollen som "bortvalgt" eller "taper" er kjent og trygg. Anonymkode: 1e068...66d
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2018 #4 Skrevet 23. mai 2018 Ja, tenkte sånn før jeg gikk til psykolog. Før brukte jeg mye tid på på snakke stygt til meg selv. At jeg ikke fikk til noe, var stygg osv. Og det var skikkelig vanskelig å slutte med, for av en eller annen grunn føltes det så bra. Og enig, det blir en selvoppfyllende profeti. Hvorfor ta sjansen når jeg vet det ikke lykkes? Men nå føles det bedre å gi meg selv ros. Jeg får ikke til absolutt alt jeg vil, men noe får jeg faktisk til. Og det er bra nok. Anonymkode: c42dc...dd8
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2018 #5 Skrevet 23. mai 2018 Er faktisk så "lett" at det kun er tankemøsnteret ditt du må forandre. Det tar så klart tid. Noe så banalt og lett som å se seg selv i øynene i speilet å si man er bra nok fungerer. Prøv hver dag i 6 mnd så skal du se du synes du er bra nok. Anonymkode: a7e14...a81
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2018 #6 Skrevet 23. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ja, tenkte sånn før jeg gikk til psykolog. Før brukte jeg mye tid på på snakke stygt til meg selv. At jeg ikke fikk til noe, var stygg osv. Og det var skikkelig vanskelig å slutte med, for av en eller annen grunn føltes det så bra. Og enig, det blir en selvoppfyllende profeti. Hvorfor ta sjansen når jeg vet det ikke lykkes? Men nå føles det bedre å gi meg selv ros. Jeg får ikke til absolutt alt jeg vil, men noe får jeg faktisk til. Og det er bra nok. Anonymkode: c42dc...dd8 Og hva err "noe" for deg? Det er dette jeg syns er så kjedelig. Du kan få til de små ting og lære deg og være fornøyd, men du får ikke til det du virkelig vil i livet. Når du da er vitne til at så mange andre klarer det, så tenker du at "du er selvfølgelig ikke en av de, bare det vanlige kjedelige hele tiden". Her er noen eksempler på hva andre får til som ikke jeg opplever - Bekjent kom rett inn på juss studie i Oslo etter videregående. Hun har alltid vært godt likt av alle, vært energisk og tenk å ha så gode karakterer i vgs alder at du kommer inn på studiet der. I tillegg bestod hun alle årene, så nå er hun utdannet, eier leilighet osv. Jeg slet på vgs, har prøvd å forbedre flere ganger, men innser at jeg taper mer penger på det enn jeg vil få tilbake for det, så jeg gav opp studie biten. Og det er helt greit , for jeg fikk meg jobb. - Fikk meg jobb, men ikke slike jobber jeg så en fremtid i. Andre klarer å få seg lederstillinger, erller jbber med mer ansvar. - Noen venner får seg kjærester i utlandet. Vi snkker om lange flyreiser unna her. Hadde eg truffet en i utlandet., så hadde bare de fleste sagt at avstandsforhold ikke hadde funket, at det ville blitt for store kulturelle forskjeller. Og jeg er oppvokst litt med dette "realistiske" livssynet og jeg syns det er så kjedelig! direkte dritt kjedelig! Jeg traff en fyr i utlandet for litt siden og, men jeeg handlet ikke fordi jeg så hinder foran muligheter. Og så er jeg så redd for å bli såret i tillegg. Men disse jeg snakker om har forhold enda. Det er mennesker som tør handle på følelsene sine og kan bevise at ting går bra. Men for meg kune dette umulig gå bra. Anonymkode: 1e068...66d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå