fam.

[Gjest Anonymous]

Vi er en normal fam,men opp igjennom årene har det vert "feider" om jeg skal kalle det slik.

Noen blir sur og kontakt brytes. Vi har begge søsken som vi ikke har kontakt med. Synd. Søsteren hans liker ikke meg, så hun har ikke vert her på 10 år.

Det er aldri store greiene,men det blir brudd uansett.

Vi har innsett at det får være slik. Det har vert enveiskjøring ang besøk ol i alltfor lang tid.

Vi besøkte,sente oppmerksomhet på dager ol. Hørte ingenting.

Er det mange der ute som har fam som de ikke har kontakt med?

[Gjest Mayamor]

Jeg er heldig og har kontakt med alle familiemedlemmer på min side.

Samboer derimot har ikke kontakt med sin mor.

Uten å gå inn på grunner:

Jeg skjønner min samboer og støtter ham i hans valg.

Det sies at venner de velger man.

Familie er noe en "får tildelt"...

Men sårt må det være å ikke ha kontakt med familiemedlemmer.

Men kontakt for enhver pris - nei takk.

Mayamor

[Gjest Embla s]

Nei, jeg har ingen i familien jeg ikke har kontakt med! Det vil si foreldre, søsken, svigerfamilie. Har også nær kontakt med noen av mine søskenbarn, noen av de er nære venner, andre mer perifere (men er veldig glad i alle sammen!)

Vi har også hatt episoder i familien (både i min og i svigerfamilien) men for meg er det viktig at ting ordnes opp og at det er et godt forhold! Kan strekke meg langt for dette.

"venner velger du, familie velger man ikke" - sant nok, men på den andre siden "venner kommer og går, familie består"!

[Gjest Mayamor]

"venner velger du' date=' familie velger man ikke" - sant nok, men på den andre siden "venner kommer og går, familie består"![/quote']

Ikke alltid det er mulig at en familie består.

Og i samboers tilfelle med mor - det er ikke alt en kan tilgi!

Svigerfar derimot har vi god kontakt med.

Mayamor

[Gjest Embla s]

[Gjest Mayamor]

Det har du rett i.

Jeg tenker også på barna som ikke får kontakt med sin farmor...

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Vi er en normal fam,men opp igjennom årene har det vert "feider" om jeg skal kalle det slik.

Noen blir sur og kontakt brytes. Vi har begge søsken som vi ikke har kontakt med. Synd. Søsteren hans liker ikke meg, så hun har ikke vert her på 10 år.

Det er aldri store greiene,men det blir brudd uansett.

Vi har innsett at det får være slik. Det har vert enveiskjøring ang besøk ol i alltfor lang tid.

Vi besøkte,sente oppmerksomhet på dager ol. Hørte ingenting.

Er det mange der ute som har fam som de ikke har kontakt med?

Vi er mange som har det sånn...er bare at det er så få som forteller om det, fordi de er redd for å bli stemplet som vanskelige.

Ta vare på hverandre...det er bare dere som vet hvorfor det har blitt sånn...og derfor er det ingen som har noen rett til å dømme dere.

Prøv å innfinne dere med at det er sånn..og gjør det beste ut av deres eget liv.

Lykke til fra en som vet veldig godt hva du snakker om.

Ps. Hos mange gjør familien seg absolutt best i glass og ramme.

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg har ingen i familien jeg ikke har kontakt med! Det vil si foreldre, søsken, svigerfamilie. Har også nær kontakt med noen av mine søskenbarn, noen av de er nære venner, andre mer perifere (men er veldig glad i alle sammen!)

Vi har også hatt episoder i familien (både i min og i svigerfamilien) men for meg er det viktig at ting ordnes opp og at det er et godt forhold! Kan strekke meg langt for dette.

"venner velger du, familie velger man ikke" - sant nok, men på den andre siden "venner kommer og går, familie består"!

det var vel ikke det trådstarter spurte om

[Gjest Embla s]

det var vel ikke det trådstarter spurte om

Ehm, ikke det? hun spør om det er mange der ute som ikke har kontat med medlemmer i familien sin. jeg svarer "nei" og sier litt rundt det. Eller hva er det du mener hun spør om? Kanskje jeg har missforstått helt?

[diddi]

Jeg har ikke kontakt med min far lenger. Det var hans valg og ikke mitt. Sårt, men jeg orker ikke lenger å kaste bort energi på å tenke på det.

Værre er det da med min farmor, som stadig ripper opp i dette. Hun "skjønner ikke at han kan ha sagt det" osv. (Hun tror at det er meg og min søsters skyld. Og har sagt det til andre familiemedlemmer, som heldigvis ikke tror et ord av hva hun sier.) Så jeg har vel egentlig brutt en del av kontakten med henne. (Ikke at den var så stor i utgangspunktet!) Så nå sees vi kun et par ganger i året. Liksågreit. Hun er rett og lett fæl. Snakker stygt om min mor og hvem vet hav hun sier om meg til andre! Rett og slett en sta dame som har sine egne negative tanker om andre og snakker stygt bak ryggen til folk. Hun har sagt og gjort så mye opp igjennom årene mot sine nærmeste, og hele tiden mener hun det er andre som skylder henne en unnskyldning.

Nei, hvorfor skal man ha kontakt med mennesker bare fordi de er familie???

[Gjest Anonymous]

Nei, hvorfor skal man ha kontakt med mennesker bare fordi de er familie???

Det skal man absolutt ikke.

Det er så mange mennesker i denne verden som har blitt ødelagt av egen familie at det nærmest burde vært påbudt med fareskilt på familiemedlemmer.

[Gjest Anonymous]

I min familie foregår det stadig vekk feider om ett eller annet, men skjelden slik at det blir varige brudd. Nå er det imidlertid nettopp oppstått en episode ang overtakelse av eiendom som nok blir til å skape varig brudd mellom to "deler" av familien. Ellers har jeg noen i familien som jeg føler ikke respekterer meg eller som jeg rett og slett ikke trives sammen med - de omgås jeg bare "kaldt og høflig". Det er synd at det skal være slik, men etter å ha gått mange runder med meg selv har jeg akseptert at slik er det bare, desverre.

[Gjest Dolphina]

Har kontakt med hele familien, og faktisk veldig bra forhold også til mesteparten.

Ei tante jeg ikke har så mye kontakt med, men det er fordi hun aldri stiller opp når familien møtes!!!!!

[Gjest Anonymous]

eg var redd for det i mange år, at det var bare vår fam. som var slik. Årene har vist at jeg tok feil. Blir ekstra ille når det er de nermeste.

Jeg informerer ikke alle venner om dette. ved bursdager, så må man finne på noe å si om noen spør når foreldre kommer.

verre er det med jul. Da sitter vi rundt byen og ikke har kontakt. Får spørsmål fra andre om vi skal dit eller dit i julen. Kommer dine foreldre?

Men det har blitt så vaanlig hos oss, så det tar ikke mye av min tid lengre...

[Gjest happyending]

Jeg har mer eller mindre kontakt med hele familien min.. Jeg har 4 foreldre da (stemor + stefar) og jeg har veldig godt forhold til alle sammen - besteforeldre. tanter, onkler, søskenbarn osv.. Men ene delen av familien min er i en ganske spesiell situasjon, noe som gjør at jeg ikke har kontakt med morfaren min.. Vi hadde et veldig godt forhold da jeg var mindre, men pga hans alkoholproblemer, mishandling av de han har vært sammen med, min mormor, min mor og hennes søsken og div andre ting han har gjort, så vil jeg ikke ha noe med han å gjøre.. Han er psykopat rett og slett...

Blod er tykkere enn vann, men ikke for enhver pris.. Koster meg ikke en kalori å bryte bånd når man har gitt sjanse på sjanse uten at ting bedrer seg.. Da mister jeg bare følelsene jeg har for den personen...

[Gjest Anonymous]

Blod er tykkere enn vann, men ikke for enhver pris.. Koster meg ikke en kalori å bryte bånd når man har gitt sjanse på sjanse uten at ting bedrer seg.. Da mister jeg bare følelsene jeg har for den personen...

Nemlig...og derfor bør folk være veldig forsiktige før de dømmer andre...eller...bør man i det hele tatt dømme andre (utenom som dommer i rettssaker)?

I de aller fleste tilfeller er det en veldig god grunn til at barn ikke har kontakt med sine foreldre. I de aller fleste tilfeller er det også en veldig god grunn til at enkelte gamle blir sittende alene i sin alderdom selv om de har familie.

Til de av dere som av forskjellige grunner ikke kan eller orker å ha kontakt med deres familie...så vil jeg si det er mange som har det sånn.

Ikke la det gå så langt at dere nærmest blir ødelagt (noe jeg nærmest har opplevd...og nå jobber som en gal med å få orden på).

Avslutningsvis vil jeg si tre ting:

Ikke døm andre.

Ikke døm andre.

Ikke døm andre.

En :dagensrose: til de som fortjener det...selv om det kanskje er de som ikke fortjener den som trenger den mest.

[Gjest Anonymous]

Jeg har valgt å bryte kontakten med svigermor. Dvs to dager i året går greit, når barnebarna har bursdag. Men selv da holder jeg meg fysisk langt unna hun.

Utrolig godt å endelig kunne sette sluttstrek ved mange forferdelige gjerninger og år.

Det er viktig at jeg som mor og kone har det godt, ellers går det ut over mine nærmeste. Nå bruker jeg ikke en kalori på å irritere meg, bekymre meg eller bli såret over hennes handlinger mere. Befriende.

At hennes sønn får lide er klart, men det er ikke mitt ansvar. Det er heller ikke mitt ansvar at hun nå ikke får den gode kontakten med barnebarna som hun kunne ha fått.

Dette er valg hun har tatt. Det eneste valget jeg har tatt er å nekte å leve med et slikt menneske i livet mitt.

Det mener jeg er en menneskerett. Sky folk som ikke vil deg vel.

[Gjest gjest ehh..9 eller 15]

Nå bruker jeg ikke en kalori på å irritere meg' date=' bekymre meg eller bli såret over hennes handlinger mere. Befriende..[/quote']

Hvordan klarer du dette? Vi har også måtte brutt med familien for flere år siden, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det. For å presisere så skyldes ikke dette at jeg har dårlig samvittighet...men at ejg ikke forstår at de har kunnet oppføre seg som de har gjort.

Jeg skulle så gjerne ha strøket dem ut av min hukommelse, og aldri latt det de har gjort såre meg mer...men jeg vet ikke hvordan jeg skal lære å tenke sånn.

Tenk om det hadde eksistert en oppskrift på sånt.

Har du noen stikkord så ,ville jeg blitt så glad..

Sky folk som ikke vil deg vel.

Dette er jeg iallefall helt enig i...for min del gjelder det nå å få fjernet de som allerede har gjort jævelskapen så vanskelig fra hodet mitt.

Vil gi deg en :dagensrose: for det du har klart.

[Gjest Anonymous]

Dette er jeg iallefall helt enig i...for min del gjelder det nå å få fjernet de som allerede har gjort jævelskapen så vanskelig fra hodet mitt.

Vil gi deg en :dagensrose: for det du har klart.

Vet ikke om det finnes noen oppskrift. Tiden jobber for meg har jeg funnet ut. Jeg klarer ikke å tilgi min svigermor, men jeg har en fantastisk mye bedre hverdag nå når jeg har tatt et standpunkt for livet vedrørende hun.

Jeg har min familie i fred. Jeg er vinneren og hun den store taperen. Jeg kan holde hodet høyt hevet når vi treffes, hun kan knapt se meg i øynene. Jeg VET at hun sliter, jeg VET at hun ikke har det godt, og jeg VET at hun prøver å gjøre det godt igjen. Men ikke fordi hun vil eller angrer. Hun må,-press fra familien.

Men jeg vet også at hadde det ikke vært for at jeg er mor til hennes barnebarn så hadde jeg ikke vært velkommen den dag i dag.

DET holder bare ikke.

Ingen ynkelige forsøk på forsoning blir godtatt. Fått nok for lenge siden.

Så, jeg er ikke over det hun har gjort, men jeg lever med det på en bedre måte enn før.

Fortiden klarte hun å ødelegge, men fremtiden er min!

[Gjest numrert gjest.]

Fortiden klarte hun å ødelegge' date=' men fremtiden er min![/quote']

Tusen takk for raskt svar.

Den setningen tror jeg at jeg skal male inn i et eller annet. Den var utrolig bra og vil kunne gjøre seg veldig bra i noe abstrakt "smøreri".

Tror kanskje jeg skal endre den til: "Om et menneske har ødelagt din fortid så er fremtiden din". *Må tenke litt på dette*.

Tror rett og slett jeg skal lage et domaleri.....så kan både jeg og andre nødne lese den i fred og ro. Nå blir det kunst på do gitt.

Takk og takk igjen.