Så babyen ut som du hadde forestilt deg?

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsfødende og fantaserer stadig vekk om hvordan utseendet til min lille ser ut. Så da lurer jeg på, til dere som har født;

Hvordan var det å se den lille babyen første gang, lignet den lille på det bildet du hadde forestilt deg av h*n?

Føltes det som om du alltid "hadde kjent" barnet, eller var det bare rart å tenke på at det var barnet ditt?

Kom med erfaringer, er så spent og nysgjerrig :-) 

Anonymkode: 8a177...3ff

[AnonymBruker]

Første hadde jeg nok fantasert hvordan utseende var. Funnet navn og var stråelnde fornøyd. Barnet kom og lignet ikke. Navnet passet ikke så ble ny runde med å finne ut hva barnet skulle hete, som passet utseende og væremåte. Nr 2 hadde jeg lært at det ikke er vits å bestemme navn da babyen mest sannsynlig er helt anderledes enn jeg tror.

Anonymkode: c59cf...430

[AnonymBruker]

Tok litt tid før vi ble kjent. Men ja, kjærligheten som kom var overvelmende.

Anonymkode: c59cf...430

[AnonymBruker]

Babyen var så sammenklemt og "most" i ansiktet at det lignet hverken seg selv eller slik jeg hadde forestilt det. Tok et par dager før de ansiktstrekkene babyen skulle ha kom frem, og først da følte jeg gjenkjennelse (både fra ultralyd, og fra meg og far). 

Null kjærlighet, jeg tenkte bare at jeg synes babyen var stygg og kunne ikke skjønne hva som var galt med meg som tenkte slik. Følte ingen kjærlighet før det hadde gått noen måneder. 

Anonymkode: b7028...d05

[AnonymBruker]

Nek ikke helt. Jeg var forberedt på at den kom til å ligne på alle andre babyer, for objektivt sett er jo de fleste nyfødte helt prikk like. Alle sammen ser jo skviste og rynkete ut med merkelig hodefasong  Det kom litt brått på meg at MIN baby selvfølgelig var den vakreste, fineste, nydeligste, beste skapningen på jord  Jeg har aldri tidligere (eller etterpå) syntes at nyfødte er særlig hverken vakre eller søte - men min var det. Snakk om flaks  (eller hormoner). 

 

Anonymkode: 0588a...3c7

[Forever22]

dette lurer jeg også veldig på... jeg har vært  på 3d ultralyd, og fikk et ganske klart bilde. men syns alt så ganske most ut? er det slik hun kommer til å se ut? ser folk skriver at babyen lignet veldig på 3d bildene, men jeg syns virkelig at det ser ut som ansiktet hennes er ganske most? hun er selvsagt helt perfekt, også på bildene <3 

[AnonymBruker]

Var ikke i det hele tatt som jeg hadde sett for meg.

Anonymkode: 79cd4...7d2

[Gjest nicecar]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var ikke i det hele tatt som jeg hadde sett for meg.

Anonymkode: 79cd4...7d2

Fortell :-)

[AnonymBruker]

På ultralydene så vi mye hår, bollekinn, leppekonturene og en perfekt liten nese. Så litt forventninger hadde jeg om hvordan hun så ut. Var spent på hårfargen da vi har mye rødt hår i familien, men ingen gar blitt født med rødt hår. Kjærligheten var enorm med en gang! Det viktigste er at barnet er friskt<3 det var ikke mitt barn, men da er det viktigste at barnet er friskest mulig og at det får den hjelpen og oppfølgingen som trengs.

Anonymkode: 39907...b71

[AnonymBruker]

Jeg så for meg et typisk dukkeansikt egentlig med store øyne, liten munn og liten rund nese. Jeg håpet på pappans smilehull, min hårfarge og hans øyne.

Ut kom baby med min mørke hårfarge, så på 3d at han kom til å bli født med hår. Han lignet på en prikk på pappaen sin! Store blå øyne (alle Har når de blir til, men begge vi har blå.) 2 mnd gammel nå med lange mørke vipper! Fikk ikke smilehull, men fikk min lille munn. Fikk samboers lille runde nese, ørene fra meg. Så han ble vel som noe av det jeg så for meg og håpet på.

På 3d så vi rund nese, litt bollekinn og at underleppa gikk litt inn. Han hadde hendene for ansiktet nesten hele tiden og frem til nå så sover han med hendene for ansiktet ofte. Alt stemte overens med 3d også. 

Det jeg reagerte mest på var vel størrelsen! I magen så lå han litt under normalen veldig lenge, sjekket ikke mot slutten. Jeg gikk opp veldig lite i vekt men baby var likevel 3500 og over 51 lang likevel!

Begynner allerede å merke en personlighet på han også! 

Anonymkode: 3d439...1fb

[AnonymBruker]

Jeg er så spent på hvordan min baby vil se ut. Tør ikke ha noen forhåpninger eller forventninger 

Anonymkode: 71644...97c

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg forestilte meg noe som helst, egentlig, det er jo litt vanskelig. Det var veldig rart og veldig emosjonelt å få han på brystet første gang og se hvem som hadde ligger i magen min hele tiden. Var vel først da det ble virkelig at vi hadde en baby  Han lignet veldig på pappaen sin som baby og 1-åring, men så fikk han litt av mine trekk også. Spent på om det samme vil gjelde lillesøster. 

Anonymkode: 7906f...c92

[AnonymBruker]

Mitt første barn var helt nydelig  Fikk ikke så hard medfart som neste barn pga ks. Hadde ikke sett for meg at barnet så ut som hun gjorde i det hele tatt - hun lignet på min morfar og den siden der. Den så jeg ikke komme 😂 Men, jeg hadde egentlig alltid tenkt at nyfødte ikke var særlig «pene» (de vokser seg nydelige), men hun her, hun blåste meg av banen, og motbeviste alt jeg tidligere hadde tenkt om nyfødte. Barnepleierne og sykepleierne valfartet rommet for å se på henne «jeg måtte bare innom å se, for det går rykter på pauserommet om hvor nydelig hun er» 🤣 Jeg så ikke ut (svangerskapsforgiftning og 30 kg i vektoppgang, hvorav 2/3 var vann, jeg hadde til og med hovne ører, hovne øyner, og så rett og slett helt forferdelig ut), så det er meget godt mulig at de var overrasket over hvordan noe så pent kunne komme ut av meg 🤣

Anonymkode: 38f91...eec

[AnonymBruker]

13 hours ago, nicecar said:

Fortell :-)

Hva er det å fortelle? Han så ikke ut som mitt indre bilde. Enkelt og greit.

Anonymkode: 79cd4...7d2

[AnonymBruker]

Jenta her så ut som sin far.. Veldig lik som på 3d bildene. Ble overrasket over hvor lite preget hun var. Ikke sammenmost hode, som jeg hadde sett for seg. 

Det var faktisk det første jordmor så, når hun så ansiktet på et press, at her har vi en som er lik sin far  og far var selvfølgelig heeelt enig(han tok hu imot). 

Anonymkode: dd578...9a8

[Million]

Da han kom ut og ble lagt på magen, var det første jeg kjente en overveldende bølge av varm kjærlighet. La merke til at han hadde et ørlite hull i huden ved det ene øret. Så ut som noen hadde stukket en nål der. "Fint kjennetegn, så kan han ikke bli forvekslet med andre babyer" tenkte jeg. Jeg så på ham og tenkte at han så akkurat ut som den babyen jeg skulle ha :-) Han fikk navnet jeg/vi hadde tenkt ut på forhånd, for han passet til det. Vi hadde et guttenavn og et jentenavn klart, men jeg var hellig overbevist helt fra positiv graviditetstest om at det var en gutt jeg bar. Jeg var 8 uker på vei da jeg kom forbi en babybutikk som hadde stort salg, gikk inn og kjøpte to bæreposer med babytøy der 90% var lyseblått. Så sikker på at det var en gutt jeg bar, var jeg. Og heldigvis for meg var det en gutt da :-)

Egentlig en ganske pussig følelse å være så sikker i sin sak på noe. Men jeg nølte aldri. Visste hva han skulle hete og visste at det ble en gutt, innerst inne, hele tiden. Fordi andre sa at jeg burde det eller "måtte" det, så tenkte vi ut et jentenavn også i forkant. I tilfelle. Men jeg tenkte hele tiden at det ikke ville bli bruk for det uansett.

PS! Gutten har fremdeles det ørlille nålehullet ved øret nå, 18 år senere :-)

Endret 23. mai 2018 av Million

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Million skrev:

Da han kom ut og ble lagt på magen, var det første jeg kjente en overveldende bølge av varm kjærlighet. La merke til at han hadde et ørlite hull i huden ved det ene øret. Så ut som noen hadde stukket en nål der. "Fint kjennetegn, så kan han ikke bli forvekslet med andre babyer" tenkte jeg. Jeg så på ham og tenkte at han så akkurat ut som den babyen jeg skulle ha :-) Han fikk navnet jeg/vi hadde tenkt ut på forhånd, for han passet til det. Vi hadde et guttenavn og et jentenavn klart, men jeg var hellig overbevist helt fra positiv graviditetstest om at det var en gutt jeg bar. Jeg var 8 uker på vei da jeg kom forbi en babybutikk som hadde stort salg, gikk inn og kjøpte to bæreposer med babytøy der 90% var lyseblått. Så sikker på at det var en gutt jeg bar, var jeg. Og heldigvis for meg var det en gutt da :-)

Egentlig en ganske pussig følelse å være så sikker i sin sak på noe. Men jeg nølte aldri. Visste hva han skulle hete og visste at det ble en gutt, innerst inne, hele tiden.

PS! Gutten har fremdeles det ørlille nålehullet ved øret nå, 18 år senere :-)

Jeg har et sånt hull ved øret:) 

det er egentlig litt Nasty, for av og til kommer det en slags væske ut. Men hull er det hvertfall. Mange som spør om jeg har hatt piercing der 😅

Anonymkode: 71644...97c

[AnonymBruker]

Min første er HELT ulik det jeg hadde sett for meg. Hadde sett for meg langlemmet, slank med hvitt hår og krøller. Han er liten og kompakt med mørke farger. Veldig lik faren. 

Min andre hadde jeg sett for meg skulle ligne på førstemann. Men han er akkurat sånn jeg forestilte meg førstemann 😍😂

Anonymkode: 221ff...53d

[AnonymBruker]

Vi visste ikke kjønn så var vanskelig å se for seg barnet. Når han kom ut ved hjelp av vakuum så var hodet hans langt, smalt og blodig. Jeg var overbevist om at det var noe veldig galt med han. At han skulle bli den vakre gutten han er i dag kunne jeg aldri forestilt meg. 

Anonymkode: 11d59...3ce

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke tatt 3D ultralyd(samboer var alltid på jobbreise å ville så klart være med men då var jeg så langt på vei at det var umulig å få skikkelig bilde)

Alle trodde at faren sine gener skulle vises mest igjen i vårs sønn. Men neida min hårfarge,øyefarge,nese, hodefasong,ører var ein kopi av meg å er det fortsatt 1år etter😄 

Å få barne sitt på bryste for første gang var overveldende, du vet ikke helt hvor du skal gjøre av deg så mye kjærlighet å tanker som kommer på en gang. Hver gang jeg så på sønnen min så ble det mer å mer kjærlighet og beskyttelse instinkt. 

Anonymkode: dea9e...f7f