Jeg savner han sånn!

[Padre]

Hei!

Ja, nå er det etterhvert halvannen måned siden han dumpet meg til fordel for en annen. Har vært på ferie, vært masse sammen med venner, og trodde det gikk fint. Snakket ikke med x'en på en måned, sendte bare merkelige e-poster og noen sms'er. Men jeg orket ikke det der halvsure styret mer, så jeg ringte og snakket med han. Han er så merkelig for tiden! Det er jo klart at mannen er forelsket i den nye dama si, men han behøver da vitterlig ikke å være merkelig ovenfor meg for det? Ble skikkelig irritert, han har begynt å dikte opp usanne historier om hvor dårlig vårt forhold var, at jeg brukte masse penger, han ikke fikk gjøre det han ville osv. Det er slett ikke sant, føler jeg, og jeg blir så lei meg når han begynner sånn. Det er ok at han ikke elsker meg mer, man kan jo ikke tvinge folk til det, men det er da ingen grunn til å gjøre det værre enn det var!? Det virker som han prøver å rettferdiggjøre ovenfor seg selv og andre at han gikk fra meg på en meget ufin måte. Jeg kjenner ikke mannen jeg elsker lengre, det gjør så utrolig vondt!! For at jeg elsker ham, er det ingen tvil om. Trodde jeg var over det værste, men nå kommer alle følelsene tilbake for fullt. :cry:

Jeg har bestemt meg for ikke å ha kontakt med ham, for han gjør meg bare trist og lei. Men det er så vanskelig å vite at jeg er som luft for han, vi var et og alt i sju år, og jeg trodde det var mannen jeg skulle dele resten av mitt liv med. Men sånn skulle det åpenbart ikke gå...

Jeg kan ikke la være med å tenke på ham og den nye kjæresten, jeg blir GAL!!

Huff! Også er jeg så lei av alle som sier at det er andre fisker i havet. Jeg vil ikke ha noen annen fisk, jeg vil ha ham jeg ikke kan få.

Dette ble litt langt, men jeg har behov for å få luftet ut litt i dag..

Kommentarer og erfaringer mottas med takk!

[wondergirl]

Det ER vanskelig å slippe taket, særlig når du veit at han har ei ny dame, og du har ingen... Jeg har vært der, men fant ut at jeg bare måtte kutte all kontakt med ham. Vi var kjærester i 5 år, og så fant han seg ei ny jente. Det er tungt en stund, men du må bare bestemme deg for at du skal videre. Etter hvert blir ting litt lettere.

Jeg synes det vanskeligste med å bli singel igjen var å bare være én, når det alltid hadde vært to før. Men etter hvert fant jeg ut at det var ganske moro å være singel, så når jeg møtte han som nå er kjæresten min, var jeg usikker på om jeg ville være to igjen!

Nei, det beste er nok å kutte tvert. Da får du tid til å "lege alle sår" og bygge deg opp igjen. Det er i hvertfall min erfaring. Et tips til, er å aktivisere seg litt ekstra. Begynn å trene, gå på kurs, inviter venner til middag, hva som helst som gjør at du slipper å sitte alene og tenke.

Håper du snart får det bedre!

[wondergirl]

Ja, det var jo ikke meninga å svare så mange ganger, da! Fikk beskjed om "Failed email", så da sendte jeg det igjen. Og igjen. Og igjen...!Sorry!

[Venus]

Hei Padre.

Jeg har ingen problemer med å forstå at du er inne i en vanskelig periode nå !!! 1 - 2 måneder er jo kort tid.

Men tro meg: Det kommer bedre dager. Uansett hva du tror. Bare vent og se... Verden står ikke og faller med han !!! Der finnes andre muligheter. Gi det litt mere tid, så skal du se at verden kommer til å se annerledes ut for deg om en stund.

Det beste er faktisk å BRYTE ALL KONTAKT med han. Bare DA kan du klare å få han på avstand. Og prøv å skyve tankene BORT fra han, og over på noe annet.

Det du gjør nå, - er å forsøke å holde liv i noe som egentlig er dødt - fra hans side. Og det "utsetter" samtidig din sorgprosess !!! Er det det du vil, ha det vondt lengst mulig ? Selvfølgelig er det ikke det.

Finn på andre ting i livet ditt. Du har fått fine forslag ovenfor her så jeg. Hva med kurs, ny bolig, ny jobb, nye venner, kom deg ut av huset, eller invitér mennesker hjem, gå på en vill shoppingrunde, få deg en elsker, deng løs på alt som er mykt i leiligheten din, reis bort for en helg, mere utdannelse, se på morsomme videofilmer, hva som helst, bare det får deg til å føle deg BEDRE !!! Samt får tankene dine bort fra det som gjør deg trist...

Han er IKKE verdt det, husk det. Det var så altfor lett for han å gå, ikke sant.

Dere to har delt over 7 år sammen, ok, det er lenge. MEN NÅ ER DET OVER, og på tide å komme deg videre. Og det har du jo klart også !!!

Nå er det bare resten igjen. Klart det tar tid. Det gjør det alltid. Men du vil klare det, det er jeg sikker på.

Jeg ønsker deg som alltid lykke til !!! Kom deg ut i helgen og slå deg løs. Ha det gøy !!!

Oppmuntrende hilsen fra Venus. :kgsmil:

[Gjest Padre, ikke innlogget]

Takk for svar!

Jeg har kuttet all kontakt med ham, uten det aller nødvendigste mht praktiske ting. Det er jo heller ikke sånn at jeg sitter inne og sturer, det gjør jeg slett ikke! Har aldri hatt så masse å gjøre! Leser til eksamen nå da, så det blir ikke så sosialt, men hele høsten er fylt opp med ting. Det er jo kjempebra, gleder meg masse til å starte mitt nye supersosiale liv!!

Har meldt meg inn i et treningsstudio sammen med en venninne, også, og vi skal melde oss på et sminke kurs! Nå skal vi skikkelig ut å erobre verden!! På fredag var jeg i IKEA og kjøpte masse nye møbler, så nå skal jeg virkelig shine opp leiligheten. Den blir kjempefin!!

Men det er de stundene jeg er alene som er værst. Så begynner jeg å spekulere da, på det ene og det andre! Det sårer meg virkelig at han forteller historier som ikke er sanne. Når han nå har tatt den beslutningen han har, synes jeg det er uberskrivelig barnslig og umodent å begynne å oppføre seg på den måten! Latterilg, spør du meg!! Det må da i det minste gå ann å såt for sine beslutninger!? Idiot!! Nå er jeg vel egetnlig mest skuffet, og litt sint på ham for at han ikke klarer å oppføre seg ordentlig. MEn det er jo hans problem, han kommer til å ramle ned fra de rosa skyene med et stort brak, på et eller annet tidspunkt! Og da er det for sent! Men nå gidder jeg ikke mer, så jeg har kuttet kontakten helt. Har ikke snakket med ham siden den søndagen da han begynte på de historiene sine, og før det var det over en måned siden vi snakket sammen. Som en av mine beste venninner sa; det er hans tap, ikke ditt!! Og det er jo fullstendig riktig!

Jeg kommer til å få en gigantisk telefonregning, for jeg har snakket med venninner i telefonen nesten hver dag. Men det er helt sikkert verdt det

Det man ikke dør av, vokser man på!

En ikke fult så trist hilsen fra PADRE!

Som snart skal til eksamen, og etterpå skal ut å male byen RØD

[Tullerusk]

Så fint at det går bedre da.

Når dere var sammen så lenge, så kjente du ham jo ut og inn, det er iallefall det du trodde ikke sant?

Men nå ser du jo, at du tydligvis ikke gjorde det da, når han oppfører seg sånn. Jeg tror du skal vere glad jeg, så kan han bare sitte der å angre... :blunke:

Nyt singellivet du, så lenge det varer! :D

[Venus]

Hei.

Stilig !!! Kjempebra alt du gjør av det som er nytt og positivt.

Nye møbler, så morsomt !!! Bruk penger så lenge du har dem, sier JEG bare. Det er helt sikkert verdt hver eneste krone... :blunke:

Jeg forstår at det virkelig begynner å gå fremover nå, og det gleder meg.

Fortsett slik.

Klart det vil komme flere down-perioder, men du vil oppdage at de blir sjeldnere og sjeldnere,,, dessuten vil de ikke vare så lenge av gangen.

Så herfra går det bare OPPOVER !!! Og det fortjener du.

Jeg tror også at man KUN blir sterkere av det man ikke dør av...

Ha det gøy. Og fortsatt lykke til !!!

Venus. :kgsmil:

[Gjest Constance]

Hei

Leste innlegget ditt og kjenner meg veldig godt igjen i dine tanker og følelser overfore eksen din. Har som sikkert 'alle andre' opplevd lignende ting, å slite med å ikke komme over en som ikke vil ha deg lenger... Det beste rådet jeg fikk var av min far som sa at 'aktiviteter er svaret på det du tenker for mye på'.... Det blir for mye grubling og analyseringer, samt mørke profetier på framtiden, ihvertfall for meg, og det virker som om du har det litt på samme måten??..

Jeg innså at jeg ikke skulle ha kontakt med ham, hver gang jeg hadde det ble alt det jeg hadde bygget meg opp revet ned på få strakser... Jeg ble derimot veldig sosial i en periode uten at nye gutter ble blandet inn... Støttet meg 100 % til venner og familie og planla turer, midddager og spillekvelder. Selv om det til tider kan bli litt krampeaktig, hjelper det. For hver dag du tenker etpar minutter mindre på det som har skjedd, hjelper det.

Plutselig går tiden mye fortere og du ser tilbake på det dere hadde med gode følelser, nye ting skjer og sorgen letter... Det jeg vet med sikkerhet er at du ikke kan gjøre noe med det som har skjedd, se på det som en slags befrielse, et valg du ikke tok som du må leve med... Det må være verre å være grunnen til at et forhold ryker, og da angre og oppleve sorgen... Jeg vet hvordan det er, har vel vært på begge sider..

Ville bare si at du ikke er alene, og at fiskene flommer over når du får øynene opp for dem, vennene dine som mine har helt rett :D