Gå til innhold

Flere som føler seg helt alene?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei

 

Et lite hjertesukk.. Jeg er en 27 år kvinne. Jeg er plutselig den eneste single i venneflokken. Absolutt alle har en partner.. Mens jeg er ikke på datern en gang, og har vært singel de siste 4 åra. Det er ikke partnerene til vennene mine som er problemet, men problemet er nå handler alt kun om denne nye kjærligheten.. Før pleide jeg ha noen å være med i helgene og på ukedagene, men nå er det bare sånn her:

  • De gjør "par-aktiviteter", og jeg blir ikke spurt engang. Denne sårer meg mest av alt og gjør direkte fysisk vondt :( Sist gang nå i helga.. Må jeg få meg partner for å være en del av gruppa? Hva skjedde med vennskapet vårt? Er jeg ikke verdt noe mer siden jeg ikke kan tilføre gruppen et mannfolk? At jeg blir i veien? (det er sånn det føles). Jeg klarer nesten ikke sette ord på hvor lei meg jeg er av akkurat dette her.. Det skjer stadig at de nevner (for-snakker seg?) om "par-middagen" de hadde i helga. De vet alle sammen at jeg 100 % singel og er mye alene.. Likevel lar de meg sitte alene i helga. 
  • Hver gang jeg spør om vi skal legge noen planer så er det enten 1) nei skal være med typen eller 2) ja, men kan typen være med? eller 3) de sier ja, også kommer de med typene sine i tillegg.

Jeg er rett og slett jævlig lei meg om dagen.. Jeg er sint. Skuffet. Forbanna. Deppa. Jeg har lyst til å slutte på jobben og drite i alt. For jeg føler alt er meningsløst. 

 De siste 6 månedene har jeg bare blitt mindre og mindre inkludert. Jeg føler meg ensom på en helt ny måte enn jeg noen gang har gjort før :( Jeg har begynt å hate meg selv for at jeg ikke klarer å få meg type og jeg har begynt å hate vennene mine for at de bare gir faen i meg. Jeg får rett og slett ikke lyst til å ha de som venner mer.  Jeg kjenner på et rotløsthet jeg aldri har følt før.. At jeg ikke hører hjemme noe sted, og at jeg er uønsket på denne kloden..

Jeg har full forståelse for at ting endrer seg og at man får mindre tid til venner, men jeg syns dette er ute av balanse. 

Jeg føler meg rett og slett sviktet, lurt og ført bak lyset. Jeg har nesten ikke lyst til å ha de i livet mitt mer, og så kan de seile sin egen sjø. Har jeg rett så er jeg sikkert bra nok når de blir single igjen og trenger noen å trøste seg på og dra på fylla med.

Har noen følt det sånn her som meg? Hva gjorde du med det?

Hilsen forbanna bitter kjerring på 27. 

Anonymkode: 4939c...341

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Hei Hei. :alice:(Flørte flørte)

Men sånn seriøst. Når man blir opp mot 30 er det ganske vanlig å ha kjæreste/barn/hund og hele pakken. Det er også naturlig at det ikke blir så mye tid som før til venner. Det handler ikke om at du ikke er god nok, det er bare skape relasjon til en man skal skape et liv med. Og at det ofte blir litt akward hvis det er trippeldate og deg alene. Ødelegger dynamikken litt med mindre du klarer å skape et godt forhold til den nye delen av gjengen.  Har du fortalt at du føler deg litt alene til venninene? Kanskje dere kan avtale et par faste venninne only kvelder i måneden. 

Og ekte venner er de som er der når man blir dumpet. Alle kan bli litt blinde av kjærlighet, men venner er der alltid når det virkelig trengs <3 

Har selv vært igjennom det samme som deg mange ganger. Og vært på den andre siden. 

Endret av Mann3030
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, Mann3030 said:

Hei Hei. :alice:(Flørte flørte)

Men sånn seriøst. Når man blir opp mot 30 er det ganske vanlig å ha kjæreste/barn/hund og hele pakken. Det er også naturlig at det ikke blir så mye tid som før til venner. Det handler ikke om at du ikke er god nok, det er bare skape relasjon til en man skal skape et liv med. Og at det ofte blir litt akward hvis det er trippeldate og deg alene. Ødelegger dynamikken litt med mindre du klarer å skape et godt forhold til den nye delen av gjengen.  Har du fortalt at du føler deg litt alene til venninene? Kanskje dere kan avtale et par faste venninne only kvelder i måneden. 

Og ekte venner er de som er der når man blir dumpet. Alle kan bli litt blinde av kjærlighet, men venner er der alltid når det virkelig trengs <3 

Har selv vært igjennom det samme som deg mange ganger. Og vært på den andre siden. 

Så vi som ikke har denne voksen-pakken. Hva skal vi gjøre? Bare være alene?

Å ha faste venninne-kvelder var ingen dårlig idé, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å forslå det.. For jeg føler meg så til bry og at de ikke har tid til meg, og at de da skal påtvinges "singel-kvelder". 

Jeg er enig i at ekte venner er der når man blir dumpa, men samtidig: hva med den single personen? Tenker ikke folk i forhold på venninna si og at hun trenger en ekte venn også? 

er så lei meg for det her :( 

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i din situasjon ts. Føler meg veldig alene når jeg ikke har den pakken som de fleste andre har. 

Anonymkode: 8b1bd...001

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Så vi som ikke har denne voksen-pakken. Hva skal vi gjøre? Bare være alene?

Å ha faste venninne-kvelder var ingen dårlig idé, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å forslå det.. For jeg føler meg så til bry og at de ikke har tid til meg, og at de da skal påtvinges "singel-kvelder". 

Jeg er enig i at ekte venner er der når man blir dumpa, men samtidig: hva med den single personen? Tenker ikke folk i forhold på venninna si og at hun trenger en ekte venn også? 

er så lei meg for det her :( 

Anonymkode: 4939c...341

Nei, det skal jo absolutt ikke være slik at du skal være utelatt fra gruppen. Men det er derfor jeg sier du burde prøve å snakke med venninnene dine om det. Og at du har skikkelig lyst til å bli kjent med kjærestene demmers. Si at du vil inviterer de til en spillkveld hos deg elns. Så sjarmerer du guttene skikkelig! :)

Så blir du etterhvert ikke kvitt dem vettu :)

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du venter et par år kommer du til å bli super-populær til venninnene-på-byen-mens-mann-er-hjemme-med-barn-kvelder. Tidligere hadde jeg flest guttevenner. Fikk kjæreste nokså tidlig, giftet oss og fikk barn nokså tidlig. Plutselig vil vennene mine ha med mannen på «gutte-kveld/fest/hyttetur» og jeg føler meg litt glemt. Ikke så kult det heller. :(

Har ikke noen gode råd. Finn deg noen flere (single) venner, prøv å få igang vin-kvelder eller skaff deg en ny hobby...

Anonymkode: fec03...972

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er i din situasjon ts. Føler meg veldig alene når jeg ikke har den pakken som de fleste andre har. 

Anonymkode: 8b1bd...001

<3 

Finnes det noe for slik som oss? Et tilbud for oss uten "pakken"? 

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, Mann3030 said:

Nei, det skal jo absolutt ikke være slik at du skal være utelatt fra gruppen. Men det er derfor jeg sier du burde prøve å snakke med venninnene dine om det. Og at du har skikkelig lyst til å bli kjent med kjærestene demmers. Si at du vil inviterer de til en spillkveld hos deg elns. Så sjarmerer du guttene skikkelig! :)

Så blir du etterhvert ikke kvitt dem vettu :)

Jeg har møtt de mange ganger, og fått tilbakemelding om at de liker meg. Det virker rett og slett som om det er jentene som bare vil bare vil være med typene sine i fred eller i selskap med andre som har type. 

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, Mann3030 skrev:

Nei, det skal jo absolutt ikke være slik at du skal være utelatt fra gruppen. Men det er derfor jeg sier du burde prøve å snakke med venninnene dine om det. Og at du har skikkelig lyst til å bli kjent med kjærestene demmers. Si at du vil inviterer de til en spillkveld hos deg elns. Så sjarmerer du guttene skikkelig! :)

Så blir du etterhvert ikke kvitt dem vettu :)

Haha hvis du tror det er så lett, hilsen ei som får masse menn etter seg, men aldri kjæreste. Hvor finner man en seriøs og ordentlig fyr ? Som vil stifte og ikke leke ?

Anonymkode: dca79...0e1

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du venter et par år kommer du til å bli super-populær til venninnene-på-byen-mens-mann-er-hjemme-med-barn-kvelder. Tidligere hadde jeg flest guttevenner. Fikk kjæreste nokså tidlig, giftet oss og fikk barn nokså tidlig. Plutselig vil vennene mine ha med mannen på «gutte-kveld/fest/hyttetur» og jeg føler meg litt glemt. Ikke så kult det heller. :(

Har ikke noen gode råd. Finn deg noen flere (single) venner, prøv å få igang vin-kvelder eller skaff deg en ny hobby...

Anonymkode: fec03...972

Den er skikkelig kjip :( Jeg opplever nesten det samme: det er venner som jeg har introdusert med mine venner, også har disse blitt gode venner (noe jeg ville at vi alle skulle være), men nå gjør de altså ting uten meg.. Og det er jo min "skyld" at de er venner.. Ikke kult.

Jeg tror det å skaffe seg ny hobby er det beste tiltaket. For nå bor jeg i et kollektiv uten mulighet til å be over noen.. 

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

<3 

Finnes det noe for slik som oss? Et tilbud for oss uten "pakken"? 

Anonymkode: 4939c...341

Kanskje vi kan starte en gjeng, uten pakke gjengen ? 😂❤️

Anonymkode: dca79...0e1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

I'm in! :)

Anonymkode: 8b1bd...001

AnonymBruker
Skrevet

Har det helt likt, men er 39. Tatt meg av barn i mange år og er nå alene. Mannen flyttet ut. Jeg mistet både venner og svigerfamilie. Har vært alene hele pinsen med mine barn. Eksen er ute og dater nye allerede. Jeg klarer ikke. Sitter hjemme helg etter helg. Vennene mine er gifte og i forhold. Bare meg igjen alene. Sukk. Vet hvordan det er.

Anonymkode: 6eada...1d5

Skrevet

Tøff nøtt det der ass. Teit råd, men vær åpen for alt. Går det for lang tid på den måten det gjør nå, gir man totalt f til slutt, og da er veien tilbake nesten håpløs.

Skrevet (endret)
12 minutter siden, AnonymBruker said:

. For nå bor jeg i et kollektiv uten mulighet til å be over noen.. 

Anonymkode: 4939c...341

Har du ikke mulighet til å finne på noe med de du bor med?

Endret av Snillingen
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
46 minutter siden, AnonymBruker said:

I'm in! :)

Anonymkode: 8b1bd...001

Haha ja! Er med på den. Hvordan gjør vi det?

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker said:

Har det helt likt, men er 39. Tatt meg av barn i mange år og er nå alene. Mannen flyttet ut. Jeg mistet både venner og svigerfamilie. Har vært alene hele pinsen med mine barn. Eksen er ute og dater nye allerede. Jeg klarer ikke. Sitter hjemme helg etter helg. Vennene mine er gifte og i forhold. Bare meg igjen alene. Sukk. Vet hvordan det er.

Anonymkode: 6eada...1d5

Uff :( Høres ikke godt ut for deg heller.. Alder har ingen betydning vil jeg tro.. Ensomhet vil aldri føles godt vil jeg tro uansett hvor mye tiden går.

Du har jo barna dine da. Har barna dine noen hobbyer som du kan engasjere deg mer i? Husker da jeg drev med hobbyer, så var det noen mødre som nesten "bodde" på treningene og var ekstremt engasjert. De fikk selvfølgelig et navn etterhvert og ble en viktig del av klubben + var en del av et stort nettverk. Husker jeg bemerket meg det og tenkte "det skal jeg huske på om jeg havner i en alene-mor situasjon". 

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet
39 minutter siden, Snillingen said:

Har du ikke mulighet til å finne på noe med de du bor med?

Dessverre ikke.. Alle har ulik timeplan og ulike liv. Bor med 5 andre og merker nesten ikke noe til de (sier litt)

Anonymkode: 4939c...341

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, den eneste som er singel av vennene mine. Men heldigvis er jeg litt med de uten at kjærestene er med. Likevel er det ganske ensomt, de lever i «babybobler» og snakker da selfølgelig mye om det.

Anonymkode: 1555a...d52

AnonymBruker
Skrevet
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

 

Et lite hjertesukk.. Jeg er en 27 år kvinne. Jeg er plutselig den eneste single i venneflokken. Absolutt alle har en partner.. Mens jeg er ikke på datern en gang, og har vært singel de siste 4 åra. Det er ikke partnerene til vennene mine som er problemet, men problemet er nå handler alt kun om denne nye kjærligheten.. Før pleide jeg ha noen å være med i helgene og på ukedagene, men nå er det bare sånn her:

  • De gjør "par-aktiviteter", og jeg blir ikke spurt engang. Denne sårer meg mest av alt og gjør direkte fysisk vondt :( Sist gang nå i helga.. Må jeg få meg partner for å være en del av gruppa? Hva skjedde med vennskapet vårt? Er jeg ikke verdt noe mer siden jeg ikke kan tilføre gruppen et mannfolk? At jeg blir i veien? (det er sånn det føles). Jeg klarer nesten ikke sette ord på hvor lei meg jeg er av akkurat dette her.. Det skjer stadig at de nevner (for-snakker seg?) om "par-middagen" de hadde i helga. De vet alle sammen at jeg 100 % singel og er mye alene.. Likevel lar de meg sitte alene i helga. 
  • Hver gang jeg spør om vi skal legge noen planer så er det enten 1) nei skal være med typen eller 2) ja, men kan typen være med? eller 3) de sier ja, også kommer de med typene sine i tillegg.

Jeg er rett og slett jævlig lei meg om dagen.. Jeg er sint. Skuffet. Forbanna. Deppa. Jeg har lyst til å slutte på jobben og drite i alt. For jeg føler alt er meningsløst. 

 De siste 6 månedene har jeg bare blitt mindre og mindre inkludert. Jeg føler meg ensom på en helt ny måte enn jeg noen gang har gjort før :( Jeg har begynt å hate meg selv for at jeg ikke klarer å få meg type og jeg har begynt å hate vennene mine for at de bare gir faen i meg. Jeg får rett og slett ikke lyst til å ha de som venner mer.  Jeg kjenner på et rotløsthet jeg aldri har følt før.. At jeg ikke hører hjemme noe sted, og at jeg er uønsket på denne kloden..

Jeg har full forståelse for at ting endrer seg og at man får mindre tid til venner, men jeg syns dette er ute av balanse. 

Jeg føler meg rett og slett sviktet, lurt og ført bak lyset. Jeg har nesten ikke lyst til å ha de i livet mitt mer, og så kan de seile sin egen sjø. Har jeg rett så er jeg sikkert bra nok når de blir single igjen og trenger noen å trøste seg på og dra på fylla med.

Har noen følt det sånn her som meg? Hva gjorde du med det?

Hilsen forbanna bitter kjerring på 27. 

Anonymkode: 4939c...341

Jeg er litt i samme situasjon som deg. De aller, aller fleste av vennene mine har nå kjæreste og selvom vi fortsatt gjør ting sammen føler jeg meg til tider veldig alene. Jeg tenker at om jeg får meg kjæreste vil alt bli så mye bedre, samtidig som jeg tror det er viktig å trives alene for og få til ett godt forhold. Jeg liker å trene så bruker en del tid på det, samtidig som jeg forsøker å date slik at jeg også kan finne meg en kjæreste etterhvert. I perioder er det veldig sårt, men jeg tror også man kan gjøre mye med sin egen tankegang. Vær åpen for nye bekjentskaper, både gutter og jenter. Vet det ikke alltid er enkelt å finne nye venner i voksen alder, men det blir enda vanskeligere om man kun fokuserer på at man er alene og at ingen bryr seg om en. 

Anonymkode: 13ba8...907

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...