"Antibarnevern"-grupper på facebook del 3

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Maskopi skrev:

https://imgur.com/a/d20jhai

Noen bemerker seg mer enn andre der inne 🙈

Rett og slett vær nordmann... jaggu. Det er typisk norsk å bråke i rettsaler? 

Anonymkode: c2a45...d88

[Gjest ISeeYouCreep]

Maskopi skrev (På 18.6.2018 den 22.43):

https://imgur.com/a/d20jhai

Noen bemerker seg mer enn andre der inne 🙈

 

Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

«Jaja enda en anmeldelse på meg for trusler mot bv i Mandal. 😂😂hm lurer på og mange jeg kan få på 1 år av de idiotene❤❤❤»

 

👏

Anonymkode: e3613...258

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Jaja enda en anmeldelse på meg for trusler mot bv i Mandal. 😂😂hm lurer på og mange jeg kan få på 1 år av de idiotene❤❤❤»

 

👏

Anonymkode: e3613...258

Aiaiai den må jeg se, bor der selv 😜

Anonymkode: 37205...6e0

[Cyndaquil]

En av de mest drøye i den gruppen har en blogg der hun blandt annet har publisert og kritisert dommen sin:

sitat fra dommen:  Hun har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi gutten har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Xxxx sin  tenkning

denne beskrivelsen virker å gjelde mange i gruppen. Sykt paranoia og mangel på selvinnsikt og ufin oppførsel

[Duff]

6 minutter siden, Cyndaquil skrev:

En av de mest drøye i den gruppen har en blogg der hun blandt annet har publisert og kritisert dommen sin:

sitat fra dommen:  Hun har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi gutten har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Xxxx sin  tenkning

denne beskrivelsen virker å gjelde mange i gruppen. Sykt paranoia og mangel på selvinnsikt og ufin oppførsel

Sorry ass, DNA test  

Det er det sykeste jeg har lest noen gang

Endret 18. juni 2018 av Duff

[Ardwinna]

På 16.6.2018 den 15.44, AnonymBruker skrev:

Gratulerer Honey Dew, Golden Lioness Mjauritz, Jabx, Arkana, Emmelise og Ardwinna for at dere kom på gruppen sin "KG brukere hall of fame" 😂

Anonymkode: 291d0...820

Med tanke på hvor lite jeg faktisk har diskutert i barnevernstråder må jeg si jeg nesten føler meg beæret over at denne fyren  har bitt seg så merke i meg og innleggene mine! Han påstår til og med at jeg ble sint, bare fordi jeg ikke gadd å diskutere mer med ham og gi ham "saklig begrunnelse - på forhånd takk" for alt mulig jeg aldri hadde påstått. Han nevner selvsagt ikke at grunnen til at jeg ble lei var at han hele tiden prøvde å tillegge meg meninger jeg aldri har ytret. I hans hode ble jeg sint fordi han kom med så gode argumenter og dokumentasjon! Han har i hvertfall høye tanker om seg selv og meningene sine, det skal han ha! 

 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Cyndaquil skrev:

En av de mest drøye i den gruppen har en blogg der hun blandt annet har publisert og kritisert dommen sin:

sitat fra dommen:  Hun har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi gutten har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Xxxx sin  tenkning

denne beskrivelsen virker å gjelde mange i gruppen. Sykt paranoia og mangel på selvinnsikt og ufin oppførsel

Hva da dna test? Tror hun at barnevernet utgir et annet barn for å være hennes?🤦🏻‍♀️ vær så snill link til denne dommen eller noe,  nå er jeg nyskjerrig!

Anonymkode: d4888...cfd

[AnonymBruker]

8 timer siden, Cyndaquil skrev:

En av de mest drøye i den gruppen har en blogg der hun blandt annet har publisert og kritisert dommen sin:

sitat fra dommen:  Hun har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi gutten har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Xxxx sin  tenkning

denne beskrivelsen virker å gjelde mange i gruppen. Sykt paranoia og mangel på selvinnsikt og ufin oppførsel

Akkurat det jeg har merket tenkte jeg litt på i går. Jeg så at ei hadde fått ungene sine tvangsadoptert, og begynte derfor å lese om lovens vilkår for tvangsadopsjon. Det er jo et massivt inngrep, og som jeg trodde var det strenge vilkår. Sen ene vurderingen for å kunne stenge for tvangsadopsjon var om barnet fikk noe positivt ut av fortsatt samvær. 

Flere i gruppen legger ut bilder og videoer av gråtende barn på samvær, for å dokumentere at de har det fælt hos fosterforeldrene, men det de egentlig gjør er å skape en situasjon som definitivt ikke er positiv for barnet. Hvorfor ser de ikke dette selv? Hvorfor prøver de ikke å skape en god situasjon? 

Anonymkode: 8abde...ff3

[SesameStreet]

Jeg må si at jeg forstår at mange syns det er vanskelig og har problemer med å skape en god situasjon ut av ting. Jeg har fått barnet mitt tilbake, men selv mange år etter så sliter jeg med seperasjonsangst og selvfølgelig, mitt barn sliter med det samme. Det påvirker deg jo å bli splittet fra omsorgspersonen din i en sårbar alder. 

Det er vanskelig å holde seg positiv over tid fordi at du savner jo barnet ditt så det svir langt nedi sjelen. 

Selv så ble jeg tilbudt samvær noen timer hver uke, men valgt å ha mindre fordi at vi begge ble påvirket så negativt av å være sammen. Vi var jo vant til å være sammen hver dag og det var så sårende å se barnet mitt sitte og gråte helt hysterisk i flere timer. En blid, glad unge gikk plutselig helt i kjelleren den dagen mamma kom og du føler deg så hjelpeløs når du ikke kan gjøre noen verdens ting for å gjøre det bedre. Du vet at du må gå, andre vet at du må gå, barnet vet at du må gå.

Jeg kan på en måte forstå at det er vanskelig å handle rasjonelt i en sånn situasjon og at noen ikke reagerer på den beste måten som man burde gjøre. 

Jeg fikk ingen oppfølgning mens dette foregikk og kanskje det ikke var nødvendig for meg, men de burde definitivt komme med et tilbud for å støtte opp og hjelpe familier gjennom den sorgen som de opplever.  

[AnonymBruker]

19 minutter siden, SesameStreet skrev:

Jeg må si at jeg forstår at mange syns det er vanskelig og har problemer med å skape en god situasjon ut av ting. Jeg har fått barnet mitt tilbake, men selv mange år etter så sliter jeg med seperasjonsangst og selvfølgelig, mitt barn sliter med det samme. Det påvirker deg jo å bli splittet fra omsorgspersonen din i en sårbar alder. 

Det er vanskelig å holde seg positiv over tid fordi at du savner jo barnet ditt så det svir langt nedi sjelen. 

Selv så ble jeg tilbudt samvær noen timer hver uke, men valgt å ha mindre fordi at vi begge ble påvirket så negativt av å være sammen. Vi var jo vant til å være sammen hver dag og det var så sårende å se barnet mitt sitte og gråte helt hysterisk i flere timer. En blid, glad unge gikk plutselig helt i kjelleren den dagen mamma kom og du føler deg så hjelpeløs når du ikke kan gjøre noen verdens ting for å gjøre det bedre. Du vet at du må gå, andre vet at du må gå, barnet vet at du må gå.

Jeg kan på en måte forstå at det er vanskelig å handle rasjonelt i en sånn situasjon og at noen ikke reagerer på den beste måten som man burde gjøre. 

Jeg fikk ingen oppfølgning mens dette foregikk og kanskje det ikke var nødvendig for meg, men de burde definitivt komme med et tilbud for å støtte opp og hjelpe familier gjennom den sorgen som de opplever.  

Dette høres virkelig grusomt ut. Det er selvfølgelig vondt for menneskene som står midt oppi det her når det skjer, og det er stort av deg å se barnets beste selv når det involverer mye savn og smerte. 

Det er store mangler ved støttetilbudet, og det ser man jo definitivt når slike grupper dukker opp på Facebook. Det er mennesker som helt åpenbart trenger hjelp til å takle den situasjonen de er satt i. Men samtidig er det også mange som ikke tar imot hjelpen de blir tilbudt. Det er som du sier nok veldig vanskelig å tenke rasjonelt i en slik situasjon, det skjønner jeg. Likevel har jeg lest litt sakspapirer som er lagt ut i gruppen hvor det fremkommer at mor har nektet å ta imot hjelp gjennom beredskapshjem, nektet å møte opp på helsestasjon, nektet for at hun i det hele tatt trenger hjelp. Da stiller jeg meg også litt tvilsom til om hjelp til å takle situasjonen når barnet er satt i en fosterfamilie også. Hvor mye penger skal man spytte inn når vedkommende ikke vil ha hjelp?

Det snakkes også høyt om at man må bruke mer penger for å hjelpe barna i familien sin. Det er jeg helt enig i. Det er som regel best for barna å bli hos sin biologiske familie, og heller sette inn ekstra støttetiltak. Men dette er også noe som flere nekter å ta imot, for de trenger jo ikke hjelp. 

Jeg synes situasjonen er vond og vanskelig. Det er lett å se at disse foreldrene virkelig ikke har det noe godt, og det gjør vondt å se at de gang på gang uttaler ting som skader saken deres. Men det er vanskelig å hjelpe når dette ofte er mennesker som gang på gang nekter å ta imot råd eller hjelp. Det finnes eksempler i gruppen hvor vedkommende har fått beskjed av advokaten sin om å ikke skrive noe om barnevernet på nett før saken kommer opp, som skriver et innlegg om at det er full krig og skal skrive masse om dem. 

Anonymkode: 8abde...ff3

[Gjest Metteheltmatt]

Det er igrunn litt skremmende at gruppen FB har såkalte voksne mennesker som oppfordrer ungdommer til å rømme og høyst sannsynlig gjøre livet enda vanskeligere.. 🤔

[SesameStreet]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Dette høres virkelig grusomt ut. Det er selvfølgelig vondt for menneskene som står midt oppi det her når det skjer, og det er stort av deg å se barnets beste selv når det involverer mye savn og smerte. 

Det er store mangler ved støttetilbudet, og det ser man jo definitivt når slike grupper dukker opp på Facebook. Det er mennesker som helt åpenbart trenger hjelp til å takle den situasjonen de er satt i. Men samtidig er det også mange som ikke tar imot hjelpen de blir tilbudt. Det er som du sier nok veldig vanskelig å tenke rasjonelt i en slik situasjon, det skjønner jeg. Likevel har jeg lest litt sakspapirer som er lagt ut i gruppen hvor det fremkommer at mor har nektet å ta imot hjelp gjennom beredskapshjem, nektet å møte opp på helsestasjon, nektet for at hun i det hele tatt trenger hjelp. Da stiller jeg meg også litt tvilsom til om hjelp til å takle situasjonen når barnet er satt i en fosterfamilie også. Hvor mye penger skal man spytte inn når vedkommende ikke vil ha hjelp?

Det snakkes også høyt om at man må bruke mer penger for å hjelpe barna i familien sin. Det er jeg helt enig i. Det er som regel best for barna å bli hos sin biologiske familie, og heller sette inn ekstra støttetiltak. Men dette er også noe som flere nekter å ta imot, for de trenger jo ikke hjelp. 

Jeg synes situasjonen er vond og vanskelig. Det er lett å se at disse foreldrene virkelig ikke har det noe godt, og det gjør vondt å se at de gang på gang uttaler ting som skader saken deres. Men det er vanskelig å hjelpe når dette ofte er mennesker som gang på gang nekter å ta imot råd eller hjelp. Det finnes eksempler i gruppen hvor vedkommende har fått beskjed av advokaten sin om å ikke skrive noe om barnevernet på nett før saken kommer opp, som skriver et innlegg om at det er full krig og skal skrive masse om dem. 

Anonymkode: 8abde...ff3

Ja, det var helt grusomt, hjerteskjærende grusomt og det var snakk om en periode på litt under et år. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det vil være å leve med det år etter år, sårene som blir dypere og dypere, savnet som blir verre og verre. Barna som blir større og større, mens du går glipp av alle mulige ting. Du savner alt, til og med å tørke spy klokken tre på natten mens du er så trøtt for så å trøste en fortvilet unge. Klissete gulv og matsøl, trassanfallene. Alt, alt, alt. Det bare spiser deg opp innvendig.

Det er alltid noen som vil takke nei til et tilbud, men det er mange mennesker som kunne trenge det og ha behov for noen å snakke med. Et lavterskeltilbud gjennom barnevernet. Køene på dps øker og øker. Du får ikke noen å snakke med mindre du er alvorlig, alvorlig depressiv og da har det gått for langt. Skal du sitte og drukne i sorgen alene? Dytte bort venner og familie fordi at du er en energityv? 

Selv så har jeg alltid møtt opp på ting, stått på, men når jeg sørget og hadde det så vondt så var jeg helt alene og hadde ingen å snakke med. Alle jeg prøvde å snakke med sa rett ut at de syntes jeg var svak, dum og patetisk som ikke kjempet mot saken og som reduserte samværet frivillig.

Det kan være en trygghet for mange å vite at det finnes et støtteapparat hvis du trenger det som er der hvis du trenger det. Ja, det er barnevernet det heter og jobben deres er å beskytte barna, men samtidig så er foreldrene en del av familien.

Det vil alltid være noen som ikke reagerer rasjonelt, som ikke følger opp og har noen dårlige reaksjoner. Det er noe vi ikke vil komme utenom. 

Selv er jeg ikke så begeistret for sosiale medier og har aldri skrevet på den gruppen,  fordi at det er mye der som jeg føler at jeg ikke kjenner meg igjen i som person og fordi at jeg føler at vi trenger noen som beskytter barna. Husk at det sitter mennesker rundt der i landet som ikke skriver der, som likevel har det vondt og føler seg alene og kunne trenge et støtteapparat. 

Det er gjerne mennesker i sårbare situasjoner som ender opp med å miste omsorgen og mange av dem har ikke et godt nettverk eller har ikke et nettverk rundt seg i de hele tatt. 

Vi reagerer forskjellig på ting. Jeg kommer fra et hjem der jeg ble utsatt for omsorgssvikt, og var i perioder i rusmiljøet. Jeg kom meg ut av det uten jeg ruset meg og kuttet kontaktet til alle når jeg begynte min første fulltidsjobb, men det er nok ikke alle som ville gjort det samme som meg.

[Gjest Bøff Eløff]

2 minutter siden, SesameStreet skrev:

Ja, det var helt grusomt, hjerteskjærende grusomt og det var snakk om en periode på litt under et år. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det vil være å leve med det år etter år, sårene som blir dypere og dypere, savnet som blir verre og verre. Barna som blir større og større, mens du går glipp av alle mulige ting. Du savner alt, til og med å tørke spy klokken tre på natten mens du er så trøtt for så å trøste en fortvilet unge. Klissete gulv og matsøl, trassanfallene. Alt, alt, alt. Det bare spiser deg opp innvendig.

Det er alltid noen som vil takke nei til et tilbud, men det er mange mennesker som kunne trenge det og ha behov for noen å snakke med. Et lavterskeltilbud gjennom barnevernet. Køene på dps øker og øker. Du får ikke noen å snakke med mindre du er alvorlig, alvorlig depressiv og da har det gått for langt. Skal du sitte og drukne i sorgen alene? Dytte bort venner og familie fordi at du er en energityv? 

Selv så har jeg alltid møtt opp på ting, stått på, men når jeg sørget og hadde det så vondt så var jeg helt alene og hadde ingen å snakke med. Alle jeg prøvde å snakke med sa rett ut at de syntes jeg var svak, dum og patetisk som ikke kjempet mot saken og som reduserte samværet frivillig.

Det kan være en trygghet for mange å vite at det finnes et støtteapparat hvis du trenger det som er der hvis du trenger det. Ja, det er barnevernet det heter og jobben deres er å beskytte barna, men samtidig så er foreldrene en del av familien.

Det vil alltid være noen som ikke reagerer rasjonelt, som ikke følger opp og har noen dårlige reaksjoner. Det er noe vi ikke vil komme utenom. 

Selv er jeg ikke så begeistret for sosiale medier og har aldri skrevet på den gruppen,  fordi at det er mye der som jeg føler at jeg ikke kjenner meg igjen i som person og fordi at jeg føler at vi trenger noen som beskytter barna. Husk at det sitter mennesker rundt der i landet som ikke skriver der, som likevel har det vondt og føler seg alene og kunne trenge et støtteapparat. 

Det er gjerne mennesker i sårbare situasjoner som ender opp med å miste omsorgen og mange av dem har ikke et godt nettverk eller har ikke et nettverk rundt seg i de hele tatt. 

Vi reagerer forskjellig på ting. Jeg kommer fra et hjem der jeg ble utsatt for omsorgssvikt, og var i perioder i rusmiljøet. Jeg kom meg ut av det uten jeg ruset meg og kuttet kontaktet til alle når jeg begynte min første fulltidsjobb, men det er nok ikke alle som ville gjort det samme som meg.

Du skriver mye klokt. Og nettopp på grunn av opplevelser som din tenker jeg at den gruppen er skremmende. Tenk om du, oppegående kloke mennesket, kom inn der og ble møtt av den gjengen, tenkt om de hadde dratt deg ned, fått deg til å starte krig? Tenk om det støtteapparatet du trengte ble dem? Det ville ødelagt så innmari masse, både for deg og barnet.

Jeg er så glad det gikk fint for deg. Og jeg håper virkelig at det en dag blir støttegrupper med kloke mennesker med kloke råd. Noen som forstår og som kan dra folk opp. Ikke ned, inn i gjørma, som denne FB gjengen gjør. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SesameStreet skrev:

Ja, det var helt grusomt, hjerteskjærende grusomt og det var snakk om en periode på litt under et år. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det vil være å leve med det år etter år, sårene som blir dypere og dypere, savnet som blir verre og verre. Barna som blir større og større, mens du går glipp av alle mulige ting. Du savner alt, til og med å tørke spy klokken tre på natten mens du er så trøtt for så å trøste en fortvilet unge. Klissete gulv og matsøl, trassanfallene. Alt, alt, alt. Det bare spiser deg opp innvendig.

Det er alltid noen som vil takke nei til et tilbud, men det er mange mennesker som kunne trenge det og ha behov for noen å snakke med. Et lavterskeltilbud gjennom barnevernet. Køene på dps øker og øker. Du får ikke noen å snakke med mindre du er alvorlig, alvorlig depressiv og da har det gått for langt. Skal du sitte og drukne i sorgen alene? Dytte bort venner og familie fordi at du er en energityv? 

Selv så har jeg alltid møtt opp på ting, stått på, men når jeg sørget og hadde det så vondt så var jeg helt alene og hadde ingen å snakke med. Alle jeg prøvde å snakke med sa rett ut at de syntes jeg var svak, dum og patetisk som ikke kjempet mot saken og som reduserte samværet frivillig.

Det kan være en trygghet for mange å vite at det finnes et støtteapparat hvis du trenger det som er der hvis du trenger det. Ja, det er barnevernet det heter og jobben deres er å beskytte barna, men samtidig så er foreldrene en del av familien.

Det vil alltid være noen som ikke reagerer rasjonelt, som ikke følger opp og har noen dårlige reaksjoner. Det er noe vi ikke vil komme utenom. 

Selv er jeg ikke så begeistret for sosiale medier og har aldri skrevet på den gruppen,  fordi at det er mye der som jeg føler at jeg ikke kjenner meg igjen i som person og fordi at jeg føler at vi trenger noen som beskytter barna. Husk at det sitter mennesker rundt der i landet som ikke skriver der, som likevel har det vondt og føler seg alene og kunne trenge et støtteapparat. 

Det er gjerne mennesker i sårbare situasjoner som ender opp med å miste omsorgen og mange av dem har ikke et godt nettverk eller har ikke et nettverk rundt seg i de hele tatt. 

Vi reagerer forskjellig på ting. Jeg kommer fra et hjem der jeg ble utsatt for omsorgssvikt, og var i perioder i rusmiljøet. Jeg kom meg ut av det uten jeg ruset meg og kuttet kontaktet til alle når jeg begynte min første fulltidsjobb, men det er nok ikke alle som ville gjort det samme som meg.

Jeg er veldig enig med deg. Foreldre som mister barna sine bør få hjelp. Noe annet er umoralsk. Men du vet, sparing, sparing. 

Veldig trist å høre hvor vondt du har hatt det. Men også veldig godt å høre at du har kommet deg igjennom det og har fått barnet ditt tilbake. 

Anonymkode: 67f3f...cd5

[SesameStreet]

1 minutt siden, Bøff Eløff skrev:

Du skriver mye klokt. Og nettopp på grunn av opplevelser som din tenker jeg at den gruppen er skremmende. Tenk om du, oppegående kloke mennesket, kom inn der og ble møtt av den gjengen, tenkt om de hadde dratt deg ned, fått deg til å starte krig? Tenk om det støtteapparatet du trengte ble dem? Det ville ødelagt så innmari masse, både for deg og barnet.

Jeg er så glad det gikk fint for deg. Og jeg håper virkelig at det en dag blir støttegrupper med kloke mennesker med kloke råd. Noen som forstår og som kan dra folk opp. Ikke ned, inn i gjørma, som denne FB gjengen gjør. 

Nå begynte jeg å le litt fordi at jeg begynte nettopp å skrive akkurat om det som du skriver her, men ja, det er en av grunnene til at jeg ikke er så begeistret for sosiale medier. Det er mennesker som er veldig sårbare og har det veldig vondt, står helt alene i sorgen, som har problemer med å takle den også finner man grupper som dette som vil påvirke. Vi trenger at det kommer et støtteapparat som kan bidra og hjelpe til, komme med positiv innflytelse og oppmuntrende ord. Noen ganger så er det bare godt å vite at man ikke er alene, eller at man har noen rundt seg. 

Jeg er også veldig glad for at det gikk bra for oss, og at det endte sånn som det gjorde.  Jeg er så glad i den ungen, men det er også vanskelig å gi slipp på paranoiaen for at det kan skje igjen og seperasjonsangsten. Du får en panikkfølelse om at du må nyte hver dag, sammen, bare dere fordi at kanskje så blir dere skilt igjen. Høres helt sykt ut, men sånn er det. Det er også noe du må takle alene. DPS har milelang kø, private med avtale har milelang kø og de uten har du ikke råd til. Du konkurrerer med alvorlig syke mennesker. 

[SesameStreet]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig enig med deg. Foreldre som mister barna sine bør få hjelp. Noe annet er umoralsk. Men du vet, sparing, sparing. 

Veldig trist å høre hvor vondt du har hatt det. Men også veldig godt å høre at du har kommet deg igjennom det og har fått barnet ditt tilbake. 

Anonymkode: 67f3f...cd5

Jeg vet ikke om det handler om sparing. Det er jo barnevernet for barna. Du skal ikke se borti i fra at de ikke tenker så mye over det. Jeg har lest masse om barna sine rettigheter i avisen, men ser aldri noe om foreldrene eller fokus på hva som skjer etter man mister omsorgen. 

Nå var det ikke jeg som bestemte at det skulle bli en tilbakeføring, bare så det er sagt, det var saksbehandleren min som fortalte hva de hadde bestemt seg for og hvilken dag som dette kom til å skje. 

[Gjest Metteheltmatt]

Så fint og klokt du skriver.. og så bra det ordnet seg.. tenk om de på FB hadde hatt samme innsikten.. sukk..

[AnonymBruker]

7 minutter siden, SesameStreet skrev:

Jeg vet ikke om det handler om sparing. Det er jo barnevernet for barna. Du skal ikke se borti i fra at de ikke tenker så mye over det. Jeg har lest masse om barna sine rettigheter i avisen, men ser aldri noe om foreldrene eller fokus på hva som skjer etter man mister omsorgen. 

Nå var det ikke jeg som bestemte at det skulle bli en tilbakeføring, bare så det er sagt, det var saksbehandleren min som fortalte hva de hadde bestemt seg for og hvilken dag som dette kom til å skje. 

Det behøver ikke å være barnevernet som tar seg av det psykiske hos foreldrene, men en eller annen etat burde det. Alle kommunale etater sliter økonomisk. Så det må nok tas høyere opp i systemet om det skal bli noe. 

Anonymkode: 67f3f...cd5

[SesameStreet]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det behøver ikke å være barnevernet som tar seg av det psykiske hos foreldrene, men en eller annen etat burde det. 

Anonymkode: 67f3f...cd5

Det er jeg enig med deg i.