Dårlig følelse på/rett etter date, god følelse etter et par dager..

[AnonymBruker]

Ok, så tingen er.. jeg har truffet en mann fire ganger nå. Han er litt sjenert når vi treffes, men det er tydelig at han liker meg. Tok på forrige date initiativ til sex (hjemmedate) både en og to ganger - avviste ham først en gang og så en gang til. Jeg hadde rett og slett ikke lyst - og forklarte han at det var for tidlig (selv om jeg har da hatt sex med menn tidligere enn fjerde date, men det har da føltes veldig riktig).

Det som er at i mens jeg var hos han hadde jeg egentlig lyst til å avslutte det hele, og fikk en slags letta følelse da jeg gikk hjemover og tenkte at «jeg vil ikke se han igjen». 

Allikevel ventet jeg på mld fra han neste dag, ble glad da jeg hørte fra han, og har hatt en flørtende tone med ham siden jeg var der den dagen. Så hva er greia? Tenker litt for meg selv at jeg kanskje bare liker oppmerksomheten? Eller er det en sjanse for at jeg kan utvikle følelser med tiden?

Er vel et dårlig tegn at jeg ikke er hundre prosent tiltrukket av ham når vi er sammen.. det er mest når vi er fra hverandre.. noen som har lignende erfaringer? Eller kan gi meg råd? 

Anonymkode: 20a6f...bab

[AnonymBruker]

Interessant problemstilling. Jeg har det ofte likt med en jeg er litt interessert i. Det er ikke alltid like spennende å treffes, og på vei hjem tenker jeg ofte at dette var kjedelig, og han er ikke noe for meg. Så går det noen dager, og jeg føler meg forelsket. Kjenner på savn.     Har tenkt endel på dette. Går egentlig ut ifra at det må være følelsen jeg har der og da som er «rett». At det jeg føler etter noen dager bare er noen slags fantasier.

Anonymkode: 0dcc8...7ca

[AnonymBruker]

Det er det jeg også lurer på.. og antar egentlig det samme som du skriver. At det må vel være følelsen man har der og da - den jeg har når jeg er med ham - som er den riktige. Tror kanskje det er savnet etter å ha noen å være glad i, at jeg innbiller meg en slags forelskelse basert på meldinger og oppmerksomhet. Fader heller, har jo lyst å være forelska når vi er sammen og! Men kanskje den følelsen kan komme? Når vi blir bedre kjent? 

Uff.. tar meg i å bli irritert over ting han gjør/sier når vi tilbringer tid sammen. Og savne han (eller som sagt kun oppmerksomheten) hvis jeg ikke har hørt fra han på noen timer. Herregud!!!

Anonymkode: 20a6f...bab

[Almond]

Jeg er sikker på at dere tre over her hadde dumpet på sekundet dersom det hadde dukket opp en mann som var bittelitt bedre.   Dersom dere tror det så er det vel helt ærlig ikke liv laga? Å vente på og hoe man etterhvert skal bli forelsket er vel bortkastet tid for både dere og han? Følelsen og gleden man får dagen etter og frem til neste date bør dere jo ha MENS dere møter dem også. Ikke la dere bli blinde av den gode følelsen flørt er over meldinger etc, det er her-og-nå følelsene som bør bestemme når dere møter dem 

[AnonymBruker]

Det er vanlig å også bli hekta på dem man ikke liker. Stol på inntrykket ditt da du møtte han. Du måtte avvise han TO ganger? Ikke bra.

Anonymkode: a03bb...a50

[Marina234]

Jeg har møtt en mann fire ganger også. Måtte tenke over hva jeg føler etter å ha lest dette innlegget.

Jeg føler meg ganske tiltrukket. Vil hele tiden være nær han. Jeg tenker på han hele tiden. Og han får hjertet mitt til å banke fort. Savner han når han ikke er med meg, men synes det er sunt og bra for oss begge med tid for oss selv og. Han sier at han føler de samme følelsene for meg. En god følelse når det går begge veier. Vil ikke bytte han ut i noen som helst annen. 

Er man forelsket og interessert så kjenner man det over hele seg.

Endret 21. mai 2018 av Marina234

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig å også bli hekta på dem man ikke liker. Stol på inntrykket ditt da du møtte han. Du måtte avvise han TO ganger? Ikke bra.

Anonymkode: a03bb...a50

Hva mener du med det? Det er vel normalt at mannen av og til vil gå raskere fram enn dama?

Anonymkode: 20a6f...bab

[AnonymBruker]

Sånn har jeg hatt det med min date/FF  lenge, når jeg er der og drar hjem tenker jeg at det ikke hadde  gjort meg noe å ikke se han igjen. Så går det noen dager og jeg blir så glad for meldinger, savner han på en måte etc. Nå har jeg endelig greid å gjøre det "slutt" har innsett at det rett og slett er en hekt delux. 

Anonymkode: 5c296...1c7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har jeg hatt det med min date/FF  lenge, når jeg er der og drar hjem tenker jeg at det ikke hadde  gjort meg noe å ikke se han igjen. Så går det noen dager og jeg blir så glad for meldinger, savner han på en måte etc. Nå har jeg endelig greid å gjøre det "slutt" har innsett at det rett og slett er en hekt delux. 

Anonymkode: 5c296...1c7

Å nei.. jeg vil ikke at det skal være en «hekt».. Men noe sier meg at noe lignende vil skje med meg også.. liker veldig godt oppmerksomheten med meldinger og det å ha noen å savne og å snakke med. Akkurat nå savner jeg han og har lyst til å se han.. men samtidig vet jeg jo hvordan det føltes sist gang vi var sammen. Og det er vel dét jeg må konsentrere meg om; følelsene som (ikke) oppstår når vi er i lag.. 

Anonymkode: 20a6f...bab

[AnonymBruker]

Hva er egentlig forskjellen på en "hekt" og det å være forelska i selve forelskelsen (ikke personen)?

Anonymkode: d60ae...57a

[AnonymBruker]

Har det på samme måte!

Tror det betyr at jeg egentlig bare bør avslutte «forholdet». 

Anonymkode: b325c...9e9

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hva mener du med det? Det er vel normalt at mannen av og til vil gå raskere fram enn dama?

Anonymkode: 20a6f...bab

Er det normalt at han ikke skjønte at hun ikke ville ha sex første gangen han prøvde seg?

Anonymkode: a03bb...a50

[Gjest supernova_87]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er egentlig forskjellen på en "hekt" og det å være forelska i selve forelskelsen (ikke personen)?

Anonymkode: d60ae...57a

Jeg vil si det er to forskjellige ting. Sånn jeg tenker:

En forelskelse i forelskelsen, eller å like følelsen av å savne noen og drømme om noen da liker man seg mellom datene, mens når man møtes blir man konfrontert med luftslottet man lager mellom møtene. Man vil bare ha noen og ikke denne spesifikke personen. 

Et hekt tror man er ekte kjærlighet, det føles jo SÅ bra mens man er sammen, jammen er han flott. Men mellom møtene blir man usikker og tviler. Han er egentlig ikke nok, men så møtes man igjen og det er jo så fint "hva var det jeg tenkte på? Vi har det jo så fint sammen". Koblet med periodisk forsterking blir opphengtheten i den andre ikke noe som gir deg mer energi og overskudd ellers i livet men alt du tenker på er HAM og selv om det er på en "vil ha ham"-måte er det samtidig negativt.  Ulikt ekte forelsker. Følelser av å ikke strekke til kommer. Han er hot and cold og selv om du når du er alene ikke vil ha ham kommer han såvidt innom av og til og tenner alle håp på nytt. 

Jeg synes ikke dette høres ut som et hekt, men heller et ønske om NOEN. Å ha en å fantasere om, en å drømme om. TS liker ikke egentlig personligheten til fyren men har kanskje ikke helt spesifikke ting å utsette på ham. En ting er at følelser kan komme etter hvert, men om du ikke engang liker han noe særlig så kan man like godt droppe det. Så, TS, ville du oppsøkt et vennskap med denne mannen? 

Endret 21. mai 2018 av Rainstorm

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til følelsen, og da pleier jeg å avslutte. Nå er jeg oppriktig interessert og litt småforelsket, og tro meg, jeg vil være der han er, og når jeg er der savner jeg ingenting annet enn å ha han enda nærmere. 

Anonymkode: 95b7b...1c3

[AnonymBruker]

1 time siden, Rainstorm skrev:

Jeg vil si det er to forskjellige ting. Sånn jeg tenker:

En forelskelse i forelskelsen, eller å like følelsen av å savne noen og drømme om noen da liker man seg mellom datene, mens når man møtes blir man konfrontert med luftslottet man lager mellom møtene. Man vil bare ha noen og ikke denne spesifikke personen. 

Et hekt tror man er ekte kjærlighet, det føles jo SÅ bra mens man er sammen, jammen er han flott. Men mellom møtene blir man usikker og tviler. Han er egentlig ikke nok, men så møtes man igjen og det er jo så fint "hva var det jeg tenkte på? Vi har det jo så fint sammen". Koblet med periodisk forsterking blir opphengtheten i den andre ikke noe som gir deg mer energi og overskudd ellers i livet men alt du tenker på er HAM og selv om det er på en "vil ha ham"-måte er det samtidig negativt.  Ulikt ekte forelsker. Følelser av å ikke strekke til kommer. Han er hot and cold og selv om du når du er alene ikke vil ha ham kommer han såvidt innom av og til og tenner alle håp på nytt. 

Jeg synes ikke dette høres ut som et hekt, men heller et ønske om NOEN. Å ha en å fantasere om, en å drømme om. TS liker ikke egentlig personligheten til fyren men har kanskje ikke helt spesifikke ting å utsette på ham. En ting er at følelser kan komme etter hvert, men om du ikke engang liker han noe særlig så kan man like godt droppe det. Så, TS, ville du oppsøkt et vennskap med denne mannen? 

 

Ja jeg ville oppsøkt vennskap med ham. Han er morsom, snill og har egne meninger.  Så det er ikke det at jeg ikke LIKER ham, men kjenner ikke den rå lysten på han, den følelsen av tiltrekning, eller forelskelsen og betattheten.. tar meg selv i å tenke negative tanker om utseendet hans feks og jeg føler meg slem. 

Men når vi er fra hverandre, da kjenner jeg på en slags forelskelse/betatthet og savn. 

Men kanskje det er forelska i forelskelsen jeg er.. vil jo forelske meg i HAN!

Anonymkode: 20a6f...bab

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja jeg ville oppsøkt vennskap med ham. Han er morsom, snill og har egne meninger.  Så det er ikke det at jeg ikke LIKER ham, men kjenner ikke den rå lysten på han, den følelsen av tiltrekning, eller forelskelsen og betattheten.. tar meg selv i å tenke negative tanker om utseendet hans feks og jeg føler meg slem. 

Men når vi er fra hverandre, da kjenner jeg på en slags forelskelse/betatthet og savn. 

Men kanskje det er forelska i forelskelsen jeg er.. vil jo forelske meg i HAN!

Anonymkode: 20a6f...bab

Jeg har det akkurat på samme måte med en venn for tiden.

Anonymkode: 35200...0bd

[AnonymBruker]

På 21.5.2018 den 21.24, AnonymBruker skrev:

 

Ja jeg ville oppsøkt vennskap med ham. Han er morsom, snill og har egne meninger.  Så det er ikke det at jeg ikke LIKER ham, men kjenner ikke den rå lysten på han, den følelsen av tiltrekning, eller forelskelsen og betattheten.. tar meg selv i å tenke negative tanker om utseendet hans feks og jeg føler meg slem. 

Men når vi er fra hverandre, da kjenner jeg på en slags forelskelse/betatthet og savn. 

Men kanskje det er forelska i forelskelsen jeg er.. vil jo forelske meg i HAN!

Anonymkode: 20a6f...bab

Du er jo veldig opptatt av ham. Tror du skal la det gå litt mer tid, slik at du ikke tar en avgjørelse som du angrer på. Vær sikker på at det riktige er å bryte, før du bestemmer deg for å gjøre det.

Det skjer faktisk ofte at venner finner ut at de er blitt forelsket.

Anonymkode: fb165...955