Mistet min sosiale selvtillit

[AnonymBruker]

Fra barndommen av var jeg alltid stille og sjenert, helt frem til jeg ble 20 så snudde det. Jeg turte å snakke høyt, si hva jeg mente uten å bry meg om hva andre mente, jeg ble utadvendt. 

Så gikk jeg gjennom en veldig rar tid hvor jeg ble utestengt fysisk og psykisk av mannens venner. Det tok tid før jeg så at det de gjorde var med vilje. Det tok ennå lengre tid før mannen min så det samme som meg. 1.5 år i strekk så gikk jeg gjennom manipulering, mobbing, utfrysing og veldig mye stygt ble sagt direkte til meg. De brøyt ned del for del av min personlighet og diskuterte hvor fæl jeg var på veldig mange måter. 

Jeg fjernet meg fra de og tenkte at jeg fremdeles er sterk, de har ikke klart å bryte meg ned på noen måte. Jeg hadde egne venner i fleng som behandlet meg veldig bra. Jeg åpnet meg til de om det jeg hadde fått høre om meg selv, det meste ble helt avblåst. Mens noe så kommenterte mine at "det er jo ikke noe problem at du er slik, det er derfor vi liker deg." Så det er veldig smak og behag, men med null respekt så ble det vel slik da. 

Jeg skrev også innlegg her tidligere om mobbing fra svigermor og mannen hennes, som gjør meg fysisk syk. Alt dette samlet har knekt min trygghet sosialt! Jeg liker ikke lengre å mene noe så andre hører hører, jeg misliker å prate med andre enn mine faste. Hvis jeg opplever direkte spørsmål på diverse så klarer jeg nesten ikke svare, jeg sier feil og momler litt. Jeg har begynt å prate veldig lavt, jeg sier mindre og mindre når jeg er med andre. 

Jeg er trygg på meg selv som person, jeg er bare ikke trygg sosialt.

Noen hjelp til hva jeg kan gjøre for å løse dette?

Anonymkode: 8f4a2...f7c

[AnonymBruker]

Svarte deg i den andre tråden du hadde også, jeg har det også kjipt med svigers. Det samme har skjedd med meg. Føler jeg har "mistet" meg selv helt. Nå er jeg kun trygg med mannen og egne foreldre. Har prøvd å gå til psykolog, men har ikke blitt noe bedre egentlig :/ Følger med i tilfelle andre har tips!

Anonymkode: 95c4c...8bc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svarte deg i den andre tråden du hadde også, jeg har det også kjipt med svigers. Det samme har skjedd med meg. Føler jeg har "mistet" meg selv helt. Nå er jeg kun trygg med mannen og egne foreldre. Har prøvd å gå til psykolog, men har ikke blitt noe bedre egentlig :/ Følger med i tilfelle andre har tips!

Anonymkode: 95c4c...8bc

Det er ille å bli mobbet i voksen alder! Så lenge jeg kun er med mine så er jeg ganske trygg på meg selv. Ellers kan det lett komme ufrivillig rødming og det hjelper hvert fall ikke.

Anonymkode: 8f4a2...f7c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ille å bli mobbet i voksen alder! Så lenge jeg kun er med mine så er jeg ganske trygg på meg selv. Ellers kan det lett komme ufrivillig rødming og det hjelper hvert fall ikke.

Anonymkode: 8f4a2...f7c

Ja, det må jeg si... Jeg ble heldigvis aldri mobbet når jeg var yngre, men det kom jo noen ufine kommentarer her og der... Det gikk mest på sminke og klesstil og slikt, og det er jo trossalt noe man har valgt.

Jeg har alltid tenkt at jeg er en dame med bein i nesen som tåler mye, men å bli "trakkasert" av svigers for personligheten din gjennom mange år syns jeg er slitsomt. Jeg har vurdert å gå fra mannen i dårlige øyeblikk fordi jeg tenker at de har rett og at jeg er et helt jævlig menneske. Trist at de skal klare å nå så langt inn hos meg, men klarer ikke helt å slå det fra meg heller.  

Anonymkode: 95c4c...8bc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det må jeg si... Jeg ble heldigvis aldri mobbet når jeg var yngre, men det kom jo noen ufine kommentarer her og der... Det gikk mest på sminke og klesstil og slikt, og det er jo trossalt noe man har valgt.

Jeg har alltid tenkt at jeg er en dame med bein i nesen som tåler mye, men å bli "trakkasert" av svigers for personligheten din gjennom mange år syns jeg er slitsomt. Jeg har vurdert å gå fra mannen i dårlige øyeblikk fordi jeg tenker at de har rett og at jeg er et helt jævlig menneske. Trist at de skal klare å nå så langt inn hos meg, men klarer ikke helt å slå det fra meg heller.  

Anonymkode: 95c4c...8bc

Tok en prat med svigerfar jeg og fikk beskjed av han om at jeg ikke er den første som er utsatt for de to. At det eneste som hjelper er å holde seg unna de. Jeg må si det hjalp litt med den praten! 

Angående de vennene så har jeg konfrontert de og, på en veldig mild måte i det siste. Det førte til at samboer også ble utestengt, vi er begge valgt bort nå. Det er faktisk litt lettere da.. 

Men det gjør ikke at jeg er like sosialt trygg igjen 

Anonymkode: 8f4a2...f7c

[AnonymBruker]

Jeg tør faktisk ikke dra på barseltreff pga dette..

Anonymkode: 8f4a2...f7c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok en prat med svigerfar jeg og fikk beskjed av han om at jeg ikke er den første som er utsatt for de to. At det eneste som hjelper er å holde seg unna de. Jeg må si det hjalp litt med den praten! 

Angående de vennene så har jeg konfrontert de og, på en veldig mild måte i det siste. Det førte til at samboer også ble utestengt, vi er begge valgt bort nå. Det er faktisk litt lettere da.. 

Men det gjør ikke at jeg er like sosialt trygg igjen 

Anonymkode: 8f4a2...f7c

Det skjønner jeg godt! Her er dessverre svigermor, svigerfar og begge sønnene deres (utenom min mann) i unison enighet om at jeg er problemet  bra du fikk tatt en prat med han!

Huff, får håpe noen kommer med noen gode tips!
Regner med gode sosiale relasjoner vil hjelpe på, men det gjelder jo å finne disse da..  

Anonymkode: 95c4c...8bc