Akseptere et liv uten egne barn som mann?

[AnonymBruker]

Burde dette være lettere å akseptere for en mann, da vi kanskje har et mindre instinkt på å formere oss?

Jeg er veldig annerledes; tror jeg har et større instinkt for å bli far enn mange kvinner har for å bli mødre.

Jeg aner ikke hvorvidt jeg kan få barn eller ei. Har aldri vært i et langt forhold nok til at det har vært aktuelt. Inntil noe annet er bevist antar jeg at jeg kan få barn.

Nå er jeg kommet i den situasjonen at jeg har blitt kjent med ei dame som har barn, men ikke kan få flere. Iallefall ikke naturlig. Vi er ikke kommet så langt at vi er i et forhold, og har heller ikke snakket om disse tingene i dybden. Men jeg føler et veldig behov for å få egne barn. Kanskje ikke pr. dags dato, men om noen år. Jeg har bikket 30, så begynner å bli en voksen mann, samtidig som jeg har mange år på meg.

At hun ikke kan få barn gjør meg også litt usikker på følelsene jeg har for henne. Jeg rives og slites i flere retninger. Vi er på et tidlig stadie enda, og jeg er ikke forelska foreløpig. Jeg tror hun har følelser for meg.

Er så usikker på hele greia, og jeg er av den engstelige typen som tenker og tolker ting alle veier.

Noen som har formeninger om hva jeg bør gjøre? Gi det mer tid, slik at vi får snakket om disse tingene? Jeg anser det som lite aktuelt å gå inn i et forhold hvor det er null sjans for å få barn.

Anonymkode: b8203...167

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvis du vet at hun ikke kan få barn og du gjerne vil ha bør du vel ikke investere mer i dette forholdet? For dere begges skyld.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anser det som lite aktuelt å gå inn i et forhold hvor det er null sjans for å få barn.

Anonymkode: b8203...167

Hva gjør du i det forholdet da?

Anonymkode: 25811...842

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er en ærlig sak, og at du må tenke på deg selv og dine ønsker her. Du vil ha egne barn, hun kan ikke gi deg det. Ev. kan du teste deg om du kan få barn, så du ikke går fra henne forgjeves. 

Det er såklart vondt for henne, men siden hun har egne barn skjønner hun nok tankene dine. 

Anonymkode: 0bd1c...611

[FactsOverFeelings]

Ikke vær en cuck, ikke fø på andres avkom.

Vil du ha barn, virkelig, så gjør du det du må for å få det til.
Det er ene og alene opp til deg.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, FactsOverFeelings skrev:

Ikke vær en cuck, ikke fø på andres avkom.

Vil du ha barn, virkelig, så gjør du det du må for å få det til.
Det er ene og alene opp til deg.

Dine, mine og våre barn er ikke uvanlig idag. Jeg ser ikke problemet, så lenge jeg også kan få egne barn.

Frykter jeg vil ende opp bitter hvis jeg er i et forhold uten at det blir barn. For meg er det meningen med å ha et forhold.

Problemet her er at jeg ikke er i noen posisjon til å velge vrake, og det er ikke usannsynlig at jeg likevel ender opp barnløs. Og singel.

Anonymkode: b8203...167

[FactsOverFeelings]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dine, mine og våre barn er ikke uvanlig idag. Jeg ser ikke problemet, så lenge jeg også kan få egne barn.

Frykter jeg vil ende opp bitter hvis jeg er i et forhold uten at det blir barn. For meg er det meningen med å ha et forhold.

Problemet her er at jeg ikke er i noen posisjon til å velge vrake, og det er ikke usannsynlig at jeg likevel ender opp barnløs. Og singel.

Anonymkode: b8203...167

 

Det er ingen andre enn deg selv som kan endre på dette, så sett i gang.

Jeg bryr meg lite om hva som er "vanlig idag", menn som før andres barn er veike cucks uten selvrespekt.

[AnonymBruker]

Du skriver ikke noe om det, men hvorfor kan hun ikke få egne barn? Er det noe som kan løses med å få hjelp, altså prøverør? Jeg synes du skal ta praten nå. Hun har barn, så hun vil nok skjønne ønsket om og betydningen av å få egne barn. Dersom forholdet ikke har en framtid pga denne problemstillingen er det bedre å få avklart det nå enn senere når følelsene (hos begge) har fått utviklet seg.

Anonymkode: 47626...614

[AnonymBruker]

Gå for det du drømmer om, å få barn  

Veldig få som kan velge og vrake mtp partnere. Bare jobb for det så skjer det.

Anonymkode: b3a82...3ce

[AnonymBruker]

På 19.5.2018 den 23.32, AnonymBruker skrev:

Burde dette være lettere å akseptere for en mann, da vi kanskje har et mindre instinkt på å formere oss?

Jeg er veldig annerledes; tror jeg har et større instinkt for å bli far enn mange kvinner har for å bli mødre.

Jeg aner ikke hvorvidt jeg kan få barn eller ei. Har aldri vært i et langt forhold nok til at det har vært aktuelt. Inntil noe annet er bevist antar jeg at jeg kan få barn.

Nå er jeg kommet i den situasjonen at jeg har blitt kjent med ei dame som har barn, men ikke kan få flere. Iallefall ikke naturlig. Vi er ikke kommet så langt at vi er i et forhold, og har heller ikke snakket om disse tingene i dybden. Men jeg føler et veldig behov for å få egne barn. Kanskje ikke pr. dags dato, men om noen år. Jeg har bikket 30, så begynner å bli en voksen mann, samtidig som jeg har mange år på meg.

At hun ikke kan få barn gjør meg også litt usikker på følelsene jeg har for henne. Jeg rives og slites i flere retninger. Vi er på et tidlig stadie enda, og jeg er ikke forelska foreløpig. Jeg tror hun har følelser for meg.

Er så usikker på hele greia, og jeg er av den engstelige typen som tenker og tolker ting alle veier.

Noen som har formeninger om hva jeg bør gjøre? Gi det mer tid, slik at vi får snakket om disse tingene? Jeg anser det som lite aktuelt å gå inn i et forhold hvor det er null sjans for å få barn.

Anonymkode: b8203...167

Hvis du vet hun ikke kan få barn, heller ikke med hjelp av prøverør, da hadde jeg ikke valgt å fortsette. Som kvinne ville jeg ikke vært med en mann hvis jeg da ble barnløs. Hun kommer helt sikkert til å forstå deg, så vær ærlig og snakk med henne. Hennes egne barn betyr også sikkert mest av alt for henne så de fleste som har barn vil forstå dette. Skjønner uroen med å kanskje risikere å ikke møte noen. Men det er kun hvis du selv har svært høye krav til hvordan din kjæreste skal se ut / være.  Det finnes plenty av kvinner som nok ikke er vakrest men som sterkt ønsker en mann som også ønsker barn. Mange kvinner idag sliter med å bli gravide fordi de er sammen med en mann som vil vente i det lengste, og da gjerne hodt opp i 30 årene når kvinnens biologiske klokke tikker ubønnhørlig.

Anonymkode: 388f4...47a

[AnonymBruker]

På 19.5.2018 den 23.32, AnonymBruker skrev:

Burde dette være lettere å akseptere for en mann, da vi kanskje har et mindre instinkt på å formere oss? 

Jeg er veldig annerledes; tror jeg har et større instinkt for å bli far enn mange kvinner har for å bli mødre. 

Anonymkode: b8203...167

Jeg tror dette er veldig individuelt. Jeg personlig har ikke et kjempebehov for å få barn, tror faktisk det er viktigere for samboeren min enn for meg. Så nei, jeg tror ikke det er lettere å akseptere for menn, det er nok veldig individuelt.

Du må selv velge hva som er viktigst. Barn eller denne dame. Hvis det er veldig viktig for deg å få barn, så må du avslutte med hun som ikke kan få flere. Hadde gitt (og har gitt) det samme rådet hvis det var en kvinne som ville ha barn, men mannen ville ikke/kunne ikke. Ingen vits i å "kaste bort tiden" i et forhold der du blir ulykkelig.

Anonymkode: ab7dd...be2

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har to barn fra tidligere forhold, og det er helt uaktuelt med flere. Mine begynner å bli store og jeg orker rett og slett ikke begynne på nytt igjen, nå har jeg lyst til å nyte livet som voksen hvor jeg kan tenke litt på meg selv også. For tre år siden møtte jeg en mann som ikke har egne barn, men ønsker seg barn inderlig. Jeg måtte derfor ta en ny runde rundt dette med barn, men enda så glad jeg var/er i han var det bare ikke noe jeg kunne gjennomføre. Jeg sa til han da, og mente det helhjertet, at jeg hadde all mulig forståelse for at han heller ville gå videre og se om han møtte noen andre, for å få de barna han ønsket seg. Jeg gikk nesten så langt at jeg oppmuntret til det, for det er akkurat som du sier: Jeg er redd for at han om noen år skal bli bitter på grunn av dette, og at det vil ødelegge både for han og for oss som par.

Han sier han har tatt sitt valg og hvis det å være sammen med meg betyr at han ikke får egne barn, så får det være slik. Jeg har ikke fasitsvaret på hva du bør gjøre, men mitt syn på saken er at om du ikke føler at dette er en kvinne du virkelig ønsker, nærmest må ha i livet ditt de neste årene, så kanskje du burde vurdere å se om du kan møte noen andre. Tro meg på at hun vil ha all forståelse for hvor viktig det er å få egne barn. 

Jeg forstår det på deg som om du er redd for å ende opp alene dersom du ikke går videre med dette forholdet. Det er selvfølgelig alltid en risiko for alle, men om du allerede nå er bekymret for at dette er noe som kommer til å gnage på deg resten av livet så har du kanskje svaret der?

Anonymkode: 36339...645

[Commander]

Ser at du har et problem der.

Hvor glad er du egentlig i denne damen?  Hadde en kamerat som giftet seg med ei fordi han trudde ikke han ville finne noen bedre. Mente selv at han ikke var spesielt populær og det var bedre men ei dame en ingen dame. Det forholdet holdt en liten stund. Men han fikk jo unger ut av det....

Virker for meg som du har panikk for to ting. Ikke bli far og ende opp alene. Ved å inngå et forhold er du 50% i mål uten sjangs for nå 100% måloppnåelse.

Hvis dette er det beste du kan oppnå så får du heller gå for det, men jeg er skeptisk til motivasjonen og hva du potensielt går glipp av.

Jeg er far selv og hadde nok ikke sagt fra meg muligheten for egen familie. Men det er meg....