Man kan vel anta at de aller fleste foreldre er glade i sine barn

[AnonymBruker]

Men er barn like glade i sine foreldre, som det foreldre er i sine barn?

Anonymkode: ffd4a...82c

[AnonymBruker]

Ja, det er de! Barn elsker som regel sine foreldre, uansett hvor jævlige de er.. 

Anonymkode: 5e40d...8bc

[AnonymBruker]

Tror det kommer helt an på relasjonen foreldrene og barna har seg imellom. 

Anonymkode: af141...15a

[AnonymBruker]

Nei det tror jeg ikke, jeg tror foreldre er mest glad i barna sine. Mye av det som kan virke som kjærlighet til sine foreldre er lojalitet. Hvis du står overfor en situasjon hvor du kun kan redde en person, og valget er mellom en av foreldrene og barnet ditt...tror nok de fleste ville valgt barnet sitt.

Anonymkode: 4b226...45a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei det tror jeg ikke, jeg tror foreldre er mest glad i barna sine. Mye av det som kan virke som kjærlighet til sine foreldre er lojalitet. Hvis du står overfor en situasjon hvor du kun kan redde en person, og valget er mellom en av foreldrene og barnet ditt...tror nok de fleste ville valgt barnet sitt.

Anonymkode: 4b226...45a

Hvem man redder er ikke en målestokk på kjærlighet. Det kan like gjerne ha med rolle, dvs ansvar og forpliktelse å gjøre, samt at man som regel vil redde den mest hjelpeløse.

Men jeg tror mange (men dessverre ikke alle) foreldre følerbetingelsesløs kjærlighet overfor dine barn. Barn gjør også det lenge overfor sine foreldre, så lenge de er barn. Men når de blir ungdommer eller unge voksne kan nok den blinde kjærligheten vike dersom foreldrene har vært stygge. Så jeg tror ikke man kan ta det for gitt for alltid fra noen part. 

Anonymkode: 221ea...051

[AnonymBruker]

Moren min var ikke glad i meg, så jeg sluttet å være glad i henne.

Anonymkode: ceeb6...645

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er barn like glade i sine foreldre, som det foreldre er i sine barn?

Anonymkode: ffd4a...82c

Nei, barna blir like glad i sine barn som det foreldrene er i dem. Denne type kjærlighet går nedover i generasjonene, det er en kjærlighet kombinert med ekstrem beskyttertrang som er tilnærmet ubetinget. Jeg tror du skal lete lenge før du finner en voksen person som elsker sine foreldre på samme måte som de elsker sine barn. Det betyr ikke at de ikke er glad i foreldrene sine, men ikke på samme måte.

For øvrig er det jo ikke alltid at kjærlighet er nok. Det finnes foreldre som er ekstremt glad i barna sine, men ikke makter å være gode foreldre likevel.

Anonymkode: 173ab...839