Hvor mye økonomisk hjelp gir dere barna og hva sparer dere til?

[AnonymBruker]

Jeg har fått ei lita jente, og er dessverre blitt alenemor. Barnefar bor i et fattig land og ønsker ikke kontakt. Jeg begynte å lese trådene om konfirmanter som får 50 000 i penger + bunad + selskap. Selv fikk jeg, for 20 år siden, 7000 kr og en sykkel fra Obs. Noen skrev at det bare er å begynne å spare nå, så kan man gi 50 000 selv. Jeg vil ikke at barnet mitt skal være fattigere enn andre bare fordi hun bare har meg, og min svært begrensede familie. Jeg har så lyst til å klare å spare opp til både en fantastisk konfirmasjon for henne, sertifikatet, og egenkapital for en liten førstegangsleilighet slik at hun slipper å bo i skitne og slitsomme kollektiver slik jeg gjorde. Enn så lenge har jeg spart barnetrygda for hver måned, og jeg har tatt meg f på at den er hennes og at den ikke skal røres, uansett hva som skjer. Men jeg tror at det ikke er nok å spare kun den i det lange løp.

Hvordan sparer dere til barna deres? Hva sparer dere til? 

Anonymkode: 10e2f...53a

[AnonymBruker]

Du høres ut som en herlig mamma! Husk at det beste du gir uansett er din kjærlighet, tid og støtte. Jeg er ikke mor, så kan bare snakke fra et "barns" perspektiv. Helt ærlig husker jeg ikke hva jeg fikk til konfirmasjonen min engang. Jeg er nå 22 år da. Får låne penger av foreldrene mine hvis jeg virkelig trenger det (skjedd to ganger), men har aldri fått mye. Selv om de har vært i god posisjon til å gi. Noe jeg er veldig glad for! Svarte ikke så veldig på spørsmålet,men ville bare si det:) 

Anonymkode: 855e6...bc2

[AnonymBruker]

Har selv relativt "rike" foreldre som begge har og har hatt gode lønninger/jobber fra vi var små, vi fikk nok ikke mer enn 10-15 tusen i gaver og penger(fra alle gjester) totalt i våres konfirmasjon. Er takknemlig for den friheten de ga oss og mulighetene vi har  fått som på den tiden føltes som en selvfølge, men som man som voksen nå ser tilbake på som dyre aktiviteter osv som var langt fra en selvfølge for mange familier å ha råd til. Helt enig med første svar du har fått, det viktigste man gjør er å være tilstede som forelder på alle måter og bidra på en måte man er komfortabel med å bidra på.

Gi ungene en oppdragelse som gjør at de kan klare seg selv og selvfølgelig setter de fleste pris på all støtte de kan få når de flytter hjemmefra, men alt handler ikke penger inn på konto hver måned osv. Penger er ikke alt her i verden og det er ikke så viktig å ha egen bolig når man er 20 eller 30 som alle skal ha det til selvom det selvfølgelig er en frihet som man ønsker seg.

På et generelt grunnlag blir jeg surrete i hue på andre sine vegne når man ser hvor mye tid og penger de bruker på totalt unyttige og overfladiske ting for å opprettholde en fasade osv. Om du har konfirmasjonen hjemme eller på slottet og ungen får gaver til 5 eller 50 tusen til konfirmasjon betyr ikke mye. Du virker som en fornuftig og bra mor som vil det beste for barnet ditt, gi deg selv litt albuerom og spar det du er komfortabel med å spare så vil nok hun være fornøyd med å ha en bra mor uavhengig om hun får 20 eller 500 tusen når hun flytter hjemmefra. 

Anonymkode: f73f0...306

[AnonymBruker]

Valgte å gi de en barndom med ferier og som alenemor gjorde det at sparing ikke var et alternativ. Hjalp så klart til med førerkort og den første bilen. Men mine barn jobbet selv fra de var 13. Og tar de med på gratis ferier den dag i dag slik de kan bruke egne penger på noe mer fornuftig. 

Anonymkode: 99e29...21e

[Gjest BearMama]

Det viktigste er hvordan du oppdrar barnet ditt. Hvordan du fremstår som et forbilde og hvilken verdier og moraler du viderefører til barnet ditt. Vis at man må gjøre en innsats og jobbe for å oppnå ting her i livet. Ingenting kommer gratis. 

Jeg kommer fra fattige kår og sto alltid på. Begynte å jobbe da jeg begynte på ungdomsskolen og jobbet hver sommer gjennom VGS. Jeg ble flink med økonomi og lærte meg at penger ikke vokser på trær og at overfladiske ting som dyre klær og møbler ikke betyr noe. 

I dag er jeg gift og vi har en god økonomi og jeg har tatt med meg den økonomiske fornuften i voksen alder. Jeg har et budsjett som jeg forholder meg til og vi sparer så mye som mulig hver måned. Da sønnen vår ble født satte jeg opp en sparekonto og et fond til han, samt en konto til fortløpende utgifter som klær etc. 

Det at du sparer barnetrygden betyr at barnet ditt har 216.000 kr når hun fyller 18 år. Det er mer enn de fleste har når de fyller 18. At noen foreldre har mulighet til å hjelpe mer økonomisk betyr ikke at de barna nødvendigvis vil klare seg så veldig mye bedre i livet generelt. Vi bor i Norge og datteren din har alle muligheter til å ta seg høyere utdanning og skape sin egen fremtid med en trygg og god økonomi. Ved å veilede henne ved å vise henne at det å jobbe hardt og verdsette kjærlighet, trygghet og gode grunnleggende verdier så vil hun har mer å vise til her i livet enn barn som får alt servert med sølvskje og ikke aner hvordan dem virklelige verden fungerer.

Vi viser sønnen vår at man ikke trenger masse dyre greier for å ha det godt her i livet. Vi handler en god blanding av kvalitet som sko og yttertøy, men kjøper mye billig og en god del brukt på via Finn og på Fretex. 

Han er ganske sikret i fremtiden grunnet arv fra besteforeldre, men vi kommer ikke til å gi han enorme summer verken til konfirmasjonen eller når han fyller 18. Han vil få en symbolsk sum begge anledningene, men de store summene skal gå til EK, serftikatet og viktigere ting han virkelig trenger når den tiden kommer.

Han skal verken ha mer eller mindre enn andre barn og det er det jeg tror er nøkkelen til å bli et fornuftig og hardtarbeidende voksent menneske som forhåpentligvis går igjennom voksenlivet med gode og sunne holdninger.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg sparer 500 på sparekonto (den skal gå til feks lappen eller egenkapitalhjelp, her havner også alle pengegaver hun får i bursdag osv nå når hun er liten enda), og minst 200 på en konto som skal hjelpe til med litt mer kortsiktige utgifter som barnehageklær, sykkel, konfirmasjon, bunad, andre store utgifter man vet kommer... Så ikke innhogget i økonomien blir så gigantisk når de kommer Begge summene skal økes etter hvert er planen, er ettopp blitt alenemor og må komme meg litt på beina igjen økonomisk. Pappaen matcher disse summene (ca halve barnebidraget). Vurderer også å spare ett par hundrelapper i indeksfond, begynner man nå kan man få litt fortjeneste av det. 

Kontoene står i mitt navn fordi jeg aner ikke hvordan hun blir med penger når hun vokser opp. Blir hun som meg hadde det ikke gjort noe å fått tilgang på konto som 18-åring. Blir hun som pappaen er de pengene borte på null komma svisj.

Anonymkode: 8339d...817

[AnonymBruker]

Folk er  forskjellig. Min er 7 år nå og jeg sparer kun til lappen og 25000 til en brukt bil. Dette er allere spart.

Resten av hennes oppvekst vil jeg lære henne å leve i nuet. Skal gi henne masse kjærlighet, gode minner og opplevelser. Ingenting skal spare! Vil ikke sitte der en dag og angre på at vi ikke gjorde ditten og datten bare fordi jeg skulle spare i 16-18år..

Nyter livet og hun er konstant happy  Det er det viktigste for meg 

Anonymkode: cb37e...294

[AnonymBruker]

Vi sparer barnetrygden og alle pengegavene han får. 

Vi sitter på en del formue og han er enebarn, så han kommer til å arve mye fra oss. Derfor er det viktig for oss at han lærer verdien av penger. Forhåpentligvis blir han ikke en bortskjemt drittunge og forstå at ikke alle er like heldig som han. 

Vi blir også fosterforeldre, og da kommer vi til å spare alt vi får av bidrag/lønn til sparing når fosterbarn blir myndig. Da selvsagt øremerket til bolig. 

Anonymkode: 97870...a6c

[Peter007]

Barnetrygden har vært omdiskutert politisk blant annet. Når en leser dette i tråden er det ikke behov for denne,  også blant såkalte aleneforeldre?  

Hvorfor dette? Hva er bakgrunnen for barnetrygden? Den har en historie. Har den forspilt sin historie I dag? Er det på tide å gå videre med behovsprøvd barnetrygd? 

Det kan virke slik når den blir spart og ikke strengt tatt er nødvendig I det daglige.

[AnonymBruker]

Finn en balansegang. Ingen er tjent med å få alt på sølvfat. 

Anonymkode: a7d33...3b4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Valgte å gi de en barndom med ferier og som alenemor gjorde det at sparing ikke var et alternativ. Hjalp så klart til med førerkort og den første bilen. Men mine barn jobbet selv fra de var 13. Og tar de med på gratis ferier den dag i dag slik de kan bruke egne penger på noe mer fornuftig. 

Anonymkode: 99e29...21e

Dette er et kjempeviktig poeng!

Å spare til barna er flott, men da må man også ha penger å spare av. Jeg hadde heller ikke det, var alenemor og student i mange år og valget var å spare eller dra på ferie, spare eller å la sønnen dra på fotballcup med reise og overnatting. Barndommen er kort, og jeg synes jeg gjorde det helt rette ved å blåse i sparingen og heller fokusere på å lage hyggelige minner for barna.

Det viktigste jeg gjorde for barna mine økonomisk, var å gjøre ferdig utdannelsen og få meg en jobb, og kjøpe en liten leilighet. Nå er den blitt til en større leilighet, som snart er nedbetalt. Når ungene flytter ut er det null problem for meg å sponse egenkapitalen likevel, selv om de ikke har en konto fra mor full av gamle barnetrygdkroner.

Hadde jeg hatt økonomisk spillerom ville jeg selvsagt gjort begge deler- spart til barna og samtidig hatt et romslig liv til vanlig. Men det hadde jeg altså ikke. Derimot har jeg oppfordret barna til å jobbe fra de var 15-16, og likevel fortsatt å gi lommepenger, så resultatet er at de har spart opp litt selv og lagt seg til en vane med å jobbe ved siden av skolen/studiene. Det er en fin ballast å ha, og de har selv tjent det som står der.

Konfirmasjon har de fått, med reisegave fra meg og penger fra slekta, men det var ikke noe kjempearrangement. De var fornøyde uansett og syntes det var en fin dag. Lappen sponser jeg ikke, vi bor midt i Oslo og jeg tok selv ikke lappen før jeg var 30. Derimot spanderer jeg månedskort ut studietiden.

Så mine får litt, men ikke alt, og ikke i kjempestore mengder (arv fra besteforeldre blir forhåpentligvis en god stund til!). Det viktigste er i grunnen egenkapitalen, siden de fleste unge ikke har sjans til å spare opp så mye helt på egenhånd, særlig ikke hvis de må gjennom et lengre studieløp.

Anonymkode: 9ce56...81e

[Ginny]

Det er ganske mye lærdom i å bo i skitne og slitsomme kollektiv og

Mine foreldre sparte barnetrygden til meg og mine søsken så vi kunne dra på ferie. Ferieminnene er verdt mer enn om de hadde gitt meg noen penger da jeg ble 18. Det er selvfølgelig lurt å spare slik at man har til uforutsette ting, men man må ikke glemme å leve mens man er i live. Og hvis du investerer i bolig så du feks kan stille som kausjonist den dagen barnet skal kjøpe noe selv, så bidrar du jo på den måten. 

Jeg har stort sett klart meg selv siden jeg flyttet ut for å gå på vgs da jeg var 15. Fikk jo stipend på hele 3500 hver måned, det holdt jo ikke egentlig, så da fikk jeg meg en vaskejobb og satt mye barnevakt. Hadde vaskejobb hjemme i flere år før jeg flytta hjemmefra, og gjennom hele studietiden. Man lærer å klare seg, selv om det har vært både skitne og slitsomme kollektiv, og mange perioder med havregrøt kokt på vann. Selvfølgelig ser det kjipt ut sammenlignet med dem som aldri har jobbet en dag i sitt liv og hvor foreldrene kjøpte leilighet til dem da skulle studere, men om trange tider skulle ramme oss begge så har hvertfall jeg forutsetningene til å klare meg

 

[SesameStreet]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått ei lita jente, og er dessverre blitt alenemor. Barnefar bor i et fattig land og ønsker ikke kontakt. Jeg begynte å lese trådene om konfirmanter som får 50 000 i penger + bunad + selskap. Selv fikk jeg, for 20 år siden, 7000 kr og en sykkel fra Obs. Noen skrev at det bare er å begynne å spare nå, så kan man gi 50 000 selv. Jeg vil ikke at barnet mitt skal være fattigere enn andre bare fordi hun bare har meg, og min svært begrensede familie. Jeg har så lyst til å klare å spare opp til både en fantastisk konfirmasjon for henne, sertifikatet, og egenkapital for en liten førstegangsleilighet slik at hun slipper å bo i skitne og slitsomme kollektiver slik jeg gjorde. Enn så lenge har jeg spart barnetrygda for hver måned, og jeg har tatt meg f på at den er hennes og at den ikke skal røres, uansett hva som skjer. Men jeg tror at det ikke er nok å spare kun den i det lange løp.

Hvordan sparer dere til barna deres? Hva sparer dere til? 

Anonymkode: 10e2f...53a

Jeg vokste opp i en familie med foreldre som kjøpte seg stort hus og som hadde godt betalte jobber. Jeg konfirmerte meg etter deg, og fikk hele 5.000 kroner av mine foreldre. Det var ikke noe som de anså som viktig og ønsket å prioritere, vi fikk fordi at alle andre fikk. Selv så er jeg alene med et barn og det som blir prioritert her er selvutvikling (sånn som dyre fritidsaktiviteter som mitt barnet elsker og forguder med alt som kommer med av stevner, cuper osv.) samt. litt kos og hygge i hverdagen. Jeg eier en egen leilighet og prioriterer å betale litt ekstra ned når jeg kan. Ferier er ikke eksisterende per dagens dato, men det er jo lov å håpe at det skjer en gang. 

[Vera]

50 000,- til konfirmasjonspresang?? 

Er dette totalt, eller kun fra foreldrene?

Endret 20. mai 2018 av Vera

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal spare barnetrygden - synes det er uting. Bruk pengene godt på en god og trygg oppvekst. Vokste selv opp med alenemor som mildt sagt ikke kunne spare barnetrygden. Det gikk fint det også.

Anonymkode: e9e2d...f41

[Gjest The ceiling lamp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du skal spare barnetrygden - synes det er uting. Bruk pengene godt på en god og trygg oppvekst. Vokste selv opp med alenemor som mildt sagt ikke kunne spare barnetrygden. Det gikk fint det også.

Anonymkode: e9e2d...f41

Helt enig i at barnetrygden ikke skal spares. Den er ment som et månedlig bidrag under oppveksten.

Vi sparte ikke noe til ungene fordi vi ikke hadde råd/prioriterte å bruke pengene på opplevelser eller ting ungene ønsket seg (vi studerte i mange år). Etter som barna vokste fikk vi bedre råd og har hjulpet til med f.eks førerkort, depositum for leilighet o.l. men det har aldri stått penger og ventet på dem - noe som har vært helt problemfritt. 

Jeg synes det er galskap at konfirmanter får over 50 000,- ! Og at mange får store summer av foreldrene som i tillegg holder selskapet og kanskje har kjøpt bunad i også. 

Man bør prate med barna om verdier og holdninger i livet. Penger er ikke det som gjør en lykkelig i livet, men det hjelper på veien og de barna som har måttet jobbe for pengene blir nok mer bevisst og lærer seg at det de selv kan gjøre store forskjeller i eget liv. Initiativrike barn/unge voksne får et bedre liv enn de som er vant til å spise av en sølvskje, det er min helt klare mening.